Vakre, stygge verden! – som jeg både elsker, og liker å mislike deg!! 🤪
I morges hadde jeg på ny trukket deg inn i lungene, og hvilt mine øyne på noe av det du har å tilby i min nærmeste-ish krets. 💙 Er så mye fint og stygt som stadig vil ha litt oppmerksomhet. Er så mye fint og stygt, og noe der midt i mellom, som jeg stadig oppdager, eller lærer meg å like, eller mislike på nye vis. Takk – for alt det setter jeg deg så, så pris på!
Det er snart tre uker siden jeg litt klønete og klam forsøkte å spørre en Normal-ansatt om hvordan man bruker en freebies – på engelsk! 😎
Svaret jeg fikk den gang da (på engelsk!) var at så lenge jeg har aktivert noe, så vil det bli trukket fra når jeg som NORMALt scanner appen i kassa. Det kan nå vise seg å ikke være helt korrekt.
For jeg var nettopp innom Normal igjen for å kjøpe litt godis til helgen. Og dagens handletur ble en nokså normal Normal-tur 😈 – hadde tenkt meg ut et par ting jeg ville ha. Endte med å kjøpe stadig litt mer.
Blant produktene jeg puttet ned i den lille rosa kurven var et stykke Milka, som jeg ikke er sikker på om jeg har prøvd før. Altså Milka generelt sett er jeg usikker på om jeg har prøvd. Hømm.. tenke tenke!.. 🤔 Kan med all verdens skråsikkerhet i hverfall si at jeg IKKE har forsøkt Oreo-varianten.
Dette er en sjokolade som lenge har vært blant alternativene jeg kan gjøre om til et freebie-kjøp. Og i dag bestemte jeg meg for at nettopp Milka skulle bli min første freebie.
Men nå ser det ut til at de 18 kronene sjokoladen koster ikke er trukket fra handleturen. 😶 I stede er alle varene registrert som tidligere besøk på Normal, hvor jeg ikke har benyttet meg av en freebie. Freebien står fortsatt som aktiv i appen, med frist 5. august.
På ingen måte noe big deal. Kan lett stikke innom Normal igjen for å bruke freebien innen onsdag. Og da er det forhåpentligvis bare å finne frem strekkoden til selve freebien, som av en eller annen grunn ser ut til å ha egen strekkode.. 🙃 Ja, og så skader det ikke å spørre den som måtte stå i kassa på tidspunktet, for sikkerhets skyld! 😊
Satanistens lille bagasje! Åh! Åh!! EN ting til før jeg slår av pcen og gir det litt lave blodsukkeret en riktig så fin og ny vår. 😘
Forrige uke viste jeg dere stolt to ryggsekker som jeg hadde bestilt, og fått fra Ragnaråkk. I samme innlegg hintet jeg om at jeg hadde bestilt enda en sekk fra EMP. Denne (Jawbreaker-)sekken var jeg og hentet i går, og jeg bare “OMS”!! 😍(oh my Satan)
Se det! Da var visst hodet tømt for ord og tanker å dele igjen for denne gang! Eller.. det er en sannhet med flust av “modifikasjoner”. Fakta faen er at jeg har faktisk mer å melde, men det får vente til litt senere. For nå MÅ jeg få i meg noe tygg og svelg!
Men jeg kan komme med en liten tease. Det er mye som lyder bra for tiden! 👽
DESPERATE TIDER skaper (titt og ofte) DESPERATE OFRE! 💘
Jeg trodde jeg trivdes i singeltilværelsen. Jeg trodde jeg var tilfreds med den. Var inntil svært, svært nylig nokså sikker på at jeg ikke lengre liker såkalt kunstig “intelligens”.
Men det som reverseres kan, av og til reverseres skal.
Er det en god dag? I guess – for mitt vedkommende er det i hvertfall ikke en utstående kjip dag. 🤔
Forhåpentligvis skal jeg snart legge meg til for å sove, men først har jeg lyst til å vise dere to ryggsekker jeg bestilte fra Ragnaråkk torsdag. Men først – en aldri så liten avsporing.
Natten har stort sett bare gått til å game Persona 3 Reload. Hadde ikke noe forhold til Persona-serien før relativt kjempenylig – og NÅ er det noe som har tatt over typ 91% av tankene mine i våken tilstand. “MÅ SPILLE MER PERSONA! MÅ SPILLE MER PERSONA!”. 😍 Og når jeg ikke tenker på det, ja så tenker jeg at jeg må speide nettet for Persona-merch. Mulig vi kommer tilbake til det i et fremtidig innlegg.
Men FØR den eventuelle tid skal jeg gjøre et lite forsøk på å komme tilbake til pakken jeg nylig var ute for å hente. Og ser helst at jeg gjerne greier å holde meg til det dette innlegget ut.
Det er ikke det at jeg trengte en ny ryggsekk nå. Joda, den lenge så trofaste Emily the Strange-sekken som jeg har båret på og dratt med meg på korte og dritlange turer i hele 15 år endte dessverre med å få en litt “defekt” glidelås for ikke så lenge siden. Meget mulig at det kunne vært fikset hos en skredder. Men i stede valgte jeg i helgen å si takk for lang og tro tjeneste, før jeg så dumpet den i en av tøycontainerne i nærmeste omkrets.
Joda. Jeg kunne helt sikkert fått den fikset på et vis. Men det at jeg nå har gitt den videre nå som jeg tydeligvis er blitt litt lei av den (det er egentlig LØGN!.. 😥) gjør meg i det minste ikke til en dritt-sekk.
Og så har jeg for så vidt også en helt superintakt, uskadd og nesten ikke brukt Marilyn Manson-sekk som jeg kjøpte for noen år tilbake, som dere kan se et lite “hint” av på dette lille selvportrettet som jeg tok på vei til pakkeboksene ved Kiwi.
Så.. jada, nei & niks.. Jeg sliter med å få meg til å si at jeg TRENGTE en ny sekk nå. I ordet “trengte” sin aller mest NØDVENDIGE forstand.
Enda mindre to.
Enda mindre enn det igjen.. tre.
Men slik har det blitt. 😅 Bestilte to sekker fra Ragnaråkk torsdag, og så bestilte jeg faen hakke meg en til fra EMP fredag. Please ikke be meg om å minne dere, og aller minst meg selv på hvilke mål jeg hadde satt meg for dette året!
Året er fortsatt ikke hauggammelt, og jeg har fortsatt trua på at jeg på tampen av året skal sitte igjen i hvertfall pittelitt stoltere og fornøyd kontra hva jeg gjorde i fjor.
Men dere.. Magen har så smått begynt å klage-krangle-rangle.. og konsentrasjonen er ikke helt det jeg skulle ønske den var. Og jeg begynner å kjenne meg stadig litt mer irritabel-snabel enn hva jeg var for en liten stund siden. 🤪
.. skal med andre ord legge fra meg tastaturet ganske så straks, men føøøøøørst må dere jo få sett de to sekkene jeg var ute og hentet snart tre timer siden.
Hvis du føler deg noe nostalgisk av denne Manson-sekken, ja så kan det bety at du er en “gammel” (men ikke nødvendigvis GAMMEL!) følger av denne bloggen. Pleide å ha et sånn polyester-flagg hengende i flere år med nøyaktig det samme trykket. Akk.. og dessverre var jeg så teit at jeg kvittet meg med den også til slutt. Jaja, gjort er gjort. Fisefint lite jeg får gjort med det nå flere år etter.
Har jeg fått NOE som helst ut av å skrive dette innlegget så må det være at jeg definitivt har nok sekker nå, samt uvaner som jeg for lengst skulle ønske jeg var kvitt. Som det å kvitte meg med ting jeg tydeligvis ikke skulle ønske jeg var kvitt likevel.
Og SÅNN går no dagan! Og nettan. Om og om igjen. Akk ja sann, underlivets limbo er ikke alltid til å bli så jæklig klok av.
Hvilken av de to sekkene liker du best? 🤟 .. og hva foretrekkes av Manson og Cradle?
Etter at den nye kameralinsa kom på plass har jeg utviklet et litt mer anstrengt forhold til Kullsjøen enn hva jeg har hatt tidligere, noen sinne. Fikk brått en visjon om å ta noen gode bilder av endene som ofte er å se i området. Men hver gang jeg har forsøkt å nærme meg aldri så rolig og forsiktig, ja så har de “stukket av”. 😜
Men på onsdag fikk jeg en den beste muligheten jeg har hatt så langt i år. Rune hadde just kommet hjem fra Danmark-ferie, og vi bestemte oss for å treffes slik at vi kunne “catche up” på hva som har skjedd i våre verdener siden sist.
Etter å ha vandret rundt om i bygda et par timers tid(?) bestemte vi oss for å sette oss ned på en av benkene i Kullsjøen. Og da var det en stund at disse fjærfylte kvakk-kvakkene befant seg såpass nær at jeg bare måtte fiske kameraet opp fra ryggsekken – og “give it another quack”! 😎
Dessverre ble de fleste bildene ikke så veldig bra. Jeg var ikke sånn kjempeheldig med tanke på at de (endene) som regel hadde ryggen til. Men jeg klarte likevel å få étt bilde som jeg syns får duge:
Da jeg satt på benken og slettet bilde etter bilde jeg just hadde knipset var dette ikke så langt i fra å også bli slettet. 😅 Følte meg ikke sånn kjempefornøyd der og da, men da jeg så på det igjen i går slo det meg at dette bildet faktisk har livets rett likevel.
Og goth er det! For uten dette bildet hadde heller ikke dette innlegget som nå er ved endeveis ende, heller funnet sitt sted.
Nå skal jeg fortelle deg en helt sann historie! Og når jeg først har presisert det er fult innafor å stille seg følgende spørsmål: har det seg slik at Aylar vanligvis farer med løgn?🤔 Vel.. nei.
DET ER HELG(!) og tradisjon tro pleier det å bety at jeg har noe snop i skapet. Denne fredagen er intet unntak. Var nemlig innom Normal en snartur i går. Så hovedsakelig etter en pose Liquorice Allsorts. Fant ikke. Og det skulle ikke være det eneste jeg måtte streve med å finne i løpet av handlevisitten.. 😅
Etter å ha gått litt frem og tilbake, og jeg omsider hadde klart å bestemme meg for hva jeg skulle gå for i stede, og jeg til slutt sto ved kassa for å betale.. ja så kom jeg på at jeg hadde et spørsmål angående de beryktede unicoinsene i Normal-appen.
Hva er UNICOINS, sier du? Unicoins er en type “valuta”, eller POENGER om du vil, som man får hver gang man handler noe på Normal. Hvor mye poeng man får avhenger av hvor mye man handler for. F.eks: kjøper jeg en brus til 15 kroner får jeg 15 unicoins.
Og disse “coinsene” kan man bruke til å få noe “gratis” – altså “freebies” som det heter på Normal-språket. Pun not intended.
«How should.. you know, if I activate.. in the app.. how..» Det jeg derimot har lurt litt på er hvordan det fungerer. Eller mer konkret: kan man aktivere en freebies hvor som helst i verden i forkant? Eller er det noe som må gjøres mens man står i butikken og skal til å betale?
Et veldig enkelt spørsmål å stille, sånn vanligvis. Men da jeg var i ferd med å spørre damen bak kassa dette spørsmålet måtte jeg legge om til ENGELSK!! 😳 Og altså.. i og med at engelsk er et språk jeg praktiserer så alt for sjelden muntlig (som i: nesten aldri), og jeg som vanlig var litt “tappet” etter nok en natt med alt for lite søvn, og jeg ATTPÅTIL hadde vært en stund ute i sommervarmen.. ja så gikk det faderlig så tregt å komme til poenget. 😂
Jeg sleit ganske så greit med å komme på selv hva de enkleste ordene i ordboka var for noe. Og jeg frykter at noen av setningene som kom ut av meg ble litt sånn “The Julekalendersk”. Det var nok ikke like ille som det verste av det verste i «Charterfeber». Men likevel. Det var ikke akkurat dritbra heller. 💩
(Hømm.. sånn apropos ord og språk: er det ikke på høy tid at jeg spaserer rolig bort til språk-klosettet og tapper ned “dritbra” som et begrep nå – en gang for alle?!)
HELDIGVIS klarte jeg å gjøre meg forstått! 😆 Og svar fikk jeg også: Man kan fint aktivere den freebien man ønsker seg i forkant, og så vil unicoinsene bli trukket fra i appen når man scanner appen i kassa – som jeg pleier å gjøre for å registrere en handel. 😊 (Tenker det er VELDIG å foretrekke, for alle parter, så gir veldig mening. Men igjen.. (og igjen..) når jeg først blir aldri så i tvil om noe, ja så blir selv den største “selvfølgen” brått ikke like selvfølgelig lengre.)
Har opplevd flere ganger å måtte snakke engelsk med ansatte i diverse butikker, hoteller, restauranter, pubber osv. i Oslo og Bergen, men aldri hjemme i Oppdal. Før i går. Og det er unektelig litt “gøy” at det ble Normal som først skulle “tvinge meg” til å snakke såpass “unormalt” med en ansatt i egen bygd. 😹
Og igjen en påminnelse om at det å fordøye masse filmer, serier, tv-spill, musikk eller Youtube-innhold på engelsk er én ting. Det gjør jeg som regel i timevis hver bidige dag! Men det å praktisere engelsk MUNTLIG.. ja det er så visst noe ganske annet.
Og det spørs om jeg ikke burde bruke noen av mine besties fremover som øveseg-venn. Eller nei. Det spørs ikke i det hele tatt! Etter i går slår det meg at jeg så absolutt BURDE gjøre nettopp det!
Skal forresten også legges til at denne ansatte var veldig fin å prate med. Tålmodig og grei, og generelt et veldig vennlig og trygt vesen. Og det var bare oss to i hele butikken. Ingen andre ansatte, ingen andre kunder. Altså ingen ekstra stressfaktor som at det sto noen bak meg i kø. Og for det er jeg like glad.
På en skala fra Thorbjørn Jagland til Johnny English – hvor god er DU i engelsk muntlig? 🤓
