5 positive ting den siste måneden

Som allerede nevnt har ikke starten på 2020 vært altfor bra for min del. Jeg har ligget mye våken med negativ energi og et tankesurr uten like. Har sovet veldig få timer nesten hver natt de siste 29 dagene. Og attpåtil har det vært en rekke ubehagelige ting som dødsfall innen nærmeste familie, jeg har blitt kjent med at ei jeg trodde var min venn har baksnakket meg på Jodel, de nærmeste naboene har ved flere anledninger kjørt opp musikken sin en god del hakk mer enn angsten og psyken min strengt talt takler, og ja.. Det har rett og slett vært en måned med mye dårlig energi, frustrasjon og sinne, samt følelsen av hjelpeløshet og angst.

Likevel.. Det har vært et og annet positivt også. Og det er disse tingene jeg tenker å liste opp for dere nå. Eller, mest for meg selv.. Men som med alt annet jeg legger ut her inne så er dere SELVFØLGELIG hjertens velkommen til å “ta del” i det med meg! 🖤

I. 22.11.63Et av målene jeg har satt for 2020 er å lese intet mer enn TO Stephen King-bøker. Et mål jeg kjenner at jeg angrer litt på nå og da siden det er en sabla utfordring å finne bøker fra denne mannen som ikke er på rundt 1000 sider – særlig på norsk – og “22.11.63” er IKKE blant unntakene her da den ligger på neeeesten 900 sider. Så for en med mine konsentrasjonsvansker, mangel på tålmodighet og selvdisiplin så har jeg nå begynt å lure på om jeg kommer til å klare å lese noe særlig annet dette året da jeg som dere skjønner ikke er blant de aller flinkeste leseløvene der ute. Men når det igjen er sagt så er det håp.

Jeg begynte med denne boka 11. januar. Har kommet meg forbi 216 sider, og selv om det har vært litt frustrerende å “tvinge meg selv” til å lese så og så mye helst hver dag for at jeg skal bli ferdig før sommerferien + at jeg begynner å få litt vel mange navn og skikkelser å holde styr på!!… 😱 Ja så har jeg jo kost meg en del i løpet av “eventyret” så langt også – la bare det være sagt.

Og ja.. Nå er jeg klar over at mesteparten av dette punktet har jeg brukt på å nok en gang ramse opp ting som ikke nødvendigvis virker så bra. Men igjen, jeg har virkelig kost meg med denne boken (så langt) også. Og bare jeg på en eller annen måte klarer å bryte med den nokså slitsomme og depressive modusen jeg har vært i den siste måneden, ja så er jeg ikke i tvil om at de resterende 700+/- sidene vil gå ganske greit unna.

II. “Dvalen”

Den 5. januar var det omsider på tide begynne på igjen med blogg og youtube etter at jeg hadde unnet meg en juleferie som ble nesten 2 uker lang. Og i år så ble det til at jeg åpnet opp med en litt “mystifistisk” video som jeg hadde planlagt en god del oppi hodet mitt så og si fra den dagen jeg offisielt sett hadde tatt “ferie”. En video som ikke er så veldig lang, men som jeg likevel har lagt en del arbeid i, og som etter min mening ble ganske så bra. Og jeg håper på å komme med flere slike videoer i løpet av de neste par månedene.

BTW! – noen som vil gjette hva jeg prøver å formidle med “Dvalen”? 🤔

III. Kvalitetssikret k a o s
Sånn bortsett fra kun et innlegg denne måneden er jeg sånn rimelig fornøyd med mer eller mindre alt annet jeg har publisert siden nyttår, enten vi snakker blogg, Instagram, eller de to videoene jeg har lagt ut på Youtube.

Jeg har blitt litt flinkere til å ikke rushe ut ting. I stede for å legge ut ting sånn noen lunde halvferdig har jeg heller tatt meg en dag ekstra i noen tilfeller, og jobbet med contentet til jeg faktisk har blitt fornøyd.

En forandring jeg forøvrig håper at dere også har merket og setter pris på, selv om det nå har ført til at jeg ikke har fått publisert like mye, like ofte som jeg f.eks gjorde rett før jul.

IV. Days Gone
Et spill jeg har hatt litt lyst til menge løs på en stund, men som jeg ikke fikk kommet i gang med før for noen uker tilbake er den lille store apokalypse-sandkassen i “Days Gone”.

Verden har mer eller mindre gått til Hell etter at et virus har føkket opp menneskeheten, gjort mesteparten av folk, dyr og kråker om til zombier, og ja.. Dere skjønner.

Og jeg har jo spilt en god del zombie-spill opp gjennom, noe som gjorde at det tok litt tid før jeg begynte å like dette spillet mer enn bare sånn middels. Men etter en stund hadde “Days Gone” greid å vokse på meg mer og mer, og selv om det fremdeles ikke er blant mine topp 10 favoritter (uansett sjanger) all the time, ja så er det likevel et godt spill jeg godt kan anbefale. Spesielt hvis man setter pris på troverdige karakterer man kan like og bli glad i da Days Gone nok er det beste spillet innenfor denne typen spill på akkurat det feltet siden The Last Of Us.

V. Det sosiale
Dessverre har jeg ikke vært så veldig flink til å være sånn supersosial denne måneden. Har kun møtt noen tre ganger til sammen (1 gang pappa og 2 ganger min bror) hvis vi ikke regner med alle de tilfeldige jeg har gått forbi, og småsnakket med når jeg har vært ute og gått tur, handlet etc.

Men de tre sosiale “greiene” jeg har hatt når det først har blitt noe har i det minste vært ganske hyggelige. Og hmm.. Jeg burde muligens trappe opp det sosiale enda litt mer igjen nå til februar, så kan det fort hende at psyken og humøret kommer seg litt mer på rett kjør igjen! 😶

Hvilke positive ting har dere opplevd/gjort i det siste?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

På kanten av meg selv

I går var planen at jeg bare skulle lage et lite, simpelt “shopping-innlegg” og thats it. Men på slutten av innlegget ble det så jeg valgte å skrive noen små “notater” om hvordan jeg har det mer generelt for tiden. At jeg har problemer med å orke noe særlig på dagtid fordi jeg føler meg stadig trett og tappet for energi, og når jeg først skal sove så blir jeg gjerne liggende våken en god stund før jeg endelig sovner inn.

Helt siden nyttårsskiftet har jeg stort sett lagt meg mellom 22. og 01.30-tiden, for så å våkne igjen, og lese ca. en times tid på senga fra klokken 09. eller 11, før jeg deretter står opp “sånn på ordentlig”. I dag ble det til at jeg brøt med dette mønsteret da jeg i natt slo av lyset på soverommet bare få minutter før 03, og slo det på igjen og for så å sto opp først i 14-tiden.

For tanken har jo vært at kanskje det vil hjelpe om jeg blir liggende under dyna litt lengre igjen, men så er det jo noe med at blir man liggende for lenge er jo det heller så bra. Så for å si det sånn, når dette innlegget skrives føler jeg meg ikke akkurat mer våken og til stede enn jeg f.eks følte i går.

Også er det en annen ting.. Særlig nå om vinteren er ikke akkurat luften her i leiligheten den aller beste. Spesielt nå som det stort sett har vært sånn omtrent 5 “VARMEGRADER” ute, og jeg samtidig har på den ene ovnen i stua (fordi 5 “varmegrader” er jo ikke SÅ varmt heller liksom), og jeg ikke har noe særlig til ventilasjonssystem etter at varmepumpa døde av “alderdom” for flere år siden (våren 2013), og huseier ikke har giddet å kjøpe ny fordi h*n mener at det er MIN SKYLD da jeg valgte å slå den av om sommeren (noe som skal gå helt fint for pumpa sin del ifølge bruksanvisningen..), og jeg har vært for sta til å kjøpe ny selv fordi da føler jeg vedkommende “vinner”.. Og selvfølgelig så har jeg tenkt på å flytte (i flere år nå), men liksom ikke orket det heller for da kommer denne saken helt garantert opp igjen, og jeg er som kjent altfor konfliktsky når det kommer til sånne ting. Takler mildt sagt ganske dårlig slike ting, og har for lett for å bare gi etter, og gi opp selv om jeg vet innerst inne at jeg har rett, og at jeg har ganske mange folk på min side, noe jeg ihvertfall har fått bekreftet gang på gang av både familie, venner og bekjente i denne idiotiske pumpe-saken.

Ja, som dere skjønner.. I tillegg til utfordringer med søvn for tiden og mangelen på energi, så er det også et og annet som for lengst burde vært ryddet opp i og avsluttet, men som fremdeles flere år etter ligger og ulmer og fremkaller både angst, tristhet, sinne, bekymringer og det som er..

Hmm.. Jeg ser at dette innlegget begynner å bli litt langt nå, men EN ting til før jeg avslutter.. I tillegg til at jeg har prøvd nokså hardt å ha en sunn og akseptabel døgnrytme i ukesvis nå, har jeg også forsøkt å bli enda flinkere til å spise mer variert igjen, og samtidig flinkere til å LAGE maten selv i større grad enn før. Og tja.. Det heller føler jeg ikke har vært sånn super vellykket nå.

Forsøkte meg på å koke noen egg som jeg skulle ha i salat i ettermiddag (altså like etter at jeg hadde stått opp). Hadde tatt ut noen egg fra kjøleskapet før jeg la meg “i går”, og hadde troa på at jeg skulle få det til i dag, at eggene ikke skulle bli “ødelagte” når jeg skulle dele de opp.. Men selvfølgelig så måtte deler av plomma i hvert egg vise seg å være våt og ekkel. Ja så var det bare å tilføye enda et punkt på listen over ting som har fått meg til å føle meg mislykka og ganske så hjelpeløs så langt i 2020. 😩

MEN som jeg også nevnte i går. Jeg har ikke gitt opp. Ting er helt ærlig ganske dritt for øyeblikket – og det er flere negative ting som har foregått den siste tiden som jeg av diverse grunner velger å IKKE dele her og nå – men når det igjen er sagt så tror jeg helt sikkert at ting vil bli bedre igjen før eller siden. For når alt kommer til alt så er jeg i bunn og grunn en optimist, hva annet kan man være liksom? 😅

Så.. Jeg får bare fortsette å bite tennene sammen, og være tålmodig en liten stund til.

Hvordan har dere det for tiden??

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

PH-merch, Stephen King, og dårlig energi..

I romjula ble det til at jeg tydde til litt nettshopping igjen for noen av de ekstra pengene jeg fikk i det skattefrie desember. Bestilte meg to handlenett, samt en sånn dings som gjør at det skal være enklere å holde mobilen. Alt sammen med Paradise Hotel-motiv.

Den lille mobil-dingsen har dog ikke kommet enda, men handlenettene derimot kom i dag.

Noen som vil gjette hvor mange prosent fornøyd jeg er, eller tenker dere å bare la være?.. 😄

Å ja, så kan jeg forresten også nevne at jeg var på Ark og hentet en bok i går som ble bestilt på lørdag. For jeg har jo lagt meg et mål om å lese intet mer enn hele TO Stephen King-bøker dette året, og siden jeg inntil i går bare hadde én bok som jeg enda ikke har lest (ferdig), ja så gikk jeg altså og bestilte “De sovende” i helgen:

Og apropos “de sovende”.. Jeg har hatt SÅ dårlig med energi de siste ukene. Går rundt og er trett og sløv nesten hele døgnet. Og når det endelig er tid for å legge seg.. Ja så blir jeg liggende våken en stund før jeg får sove, og våkner også gjerne opp flere ganger før jeg så får sovet litt igjen..

Faktisk har det ikke vært så ille som det er nå på denne kanten på flere år. For stort sett har jeg jo gjerne vært “våken” i noen flere timer enn “folk flest”. Før kunne jeg gjerne stå opp tre-fem timer senere enn sist dag flere uker i strekk, noe jeg prøver så godt det lar seg gjøre å slutte med nå.

Men nå som jeg har lagt meg og stått opp til en noen lunde fast tid, og ikke lengre er oppe i sånn 20 timer++ om gangen.. Eh, ja det er kanskje bare en vanesak.. Pluss at jeg burde bli flinkere til å være litt mer fysisk aktiv igjen, og liksom ikke sitte halve døgnet foran en skjerm..

Men okei, greit. Det var alt jeg hadde på hjertet i kveld!! 😅

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

5 ting jenter aldri vil forstå med gutter

Kom igjen, bare innrøm det. Du har tenkt tanken du også, til og med sagt det. “Herregud disse kvinnfolka altså.” Eller.. “Faen ta de jævla mannfolka!!”.

Siden tidenes morgen har det vært sagt i de tusen hjem at mann og kvinne neppe kan komme fra samme planet. For herre min UFO så forskjellige vi er!

Ja, jo. Vi ER forskjellige. Men er vi?

I kveld tenkte jeg nemlig vi skal snakke litt om det. Dvs. det er vel stort sett jeg som skal stå for snakkinga som vanlig i kveldens lille video som tar for seg FEM+(++) ting som kvinner “ALDRI” vil forstå med menn, og igjen – ER vi egentlig så forskjellige som først antatt?

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

“Dr. Oct-Oct” AKA. min drømme franchise

Livet er fullt av tilfeldigheter. F.eks i går (dette innlegget er skrevet 16. januar) så fikk jeg en ny følger inne på Instagram ved det urovekkende navnet @dodtid. Det er ikke alltid jeg sjekker hvem mine nye følgere er, men i går så gjorde jeg det. Og det første jeg la merke til er at med meg i bingen har denne kontoen nå 666 på sin “stalking-liste”. Og det andre jeg la merke til er at denne kontoen tilhører en podcast ved kinda samme navn, altså “Dødtid”.

Og siden siste episode av “Morgenshowet – NRJ Norge” som vanligvis er det jeg hører på når jeg skal ta oppvasken på “morgenkvisten” ikke var publisert enda der og da, ja så ble det heller til at jeg fikk sjekket ut om det var noe liv i denne “nye” podden som akkurat har begynt å Insta-stalke meg.

Og BAM! – kjærleik ved første lytt!! Jeg trengte ikke å høre gjennom et minutt en gang før jeg skjønte at dette mest sannsynlig er en pod jeg vil komme til å binge litt de neste par ukene. Men nok om det, for denne gang. For det er nemlig ikke Dødtid-podden det skal handle om nå, men et litt gøyalt konsept de har som kort og godt går ut på at de skal finne på sin egen drømme-franchise innen horror-sjangeren.

I skrivende stund har jeg KUN hørt første episode, samt cirkus halvparten av episode 2, og det er i skrivende stund blitt lagt ut 44 episoder(!!) – så det er en VISS sjanse for at mitt drømme-franchise alt er “tatt”. Men samtidig tenker jeg at det skal NOE til for at de har klart å komme opp med noe som er helt identisk med det jeg nå har tenkt å presentere for dere, så here it cums!

DR. OCT-OCT!

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Handling/plot:
Se for dere følgende.. En liten baby-blekksprut blir reddet av en gjeng med miljøaktivister fra å dø en grusom skjebne i et mildt sagt forurenset hav hvor mesteparten av alt liv har ebbet ut for en god stund siden.

I løpet av de tre første kvarterene i film 1. skal relasjonen til publikum ovenfor denne sjarmerende blekkspruten, og dens nye “familie” bygges opp til det maksimale. Blekkspruten får ved en liten tilfeldighet kjælenavnet Oct-Oct og skal være den skjønneste blekkspruten folk noen gang har sett (Blekkulf kan bare svømme avgårde og legge seg)!! Og menneskene han nå bor hos skal IKKE være irriterende miljøaktivist-stereotyper som den jevne filmtitter bare vil irritere seg grønn over, og håpe på å snart få se bli slaktet og drept. NIKS – miljøaktivistene i DENNE filmen skal være folk man lett kan bli glad i, kjenne seg igjen i, og i løpet av 45 minutter: knytte et tett bånd til!

Men så tar atmosfæren i filmen en dramatisk u-sving. For under det som bygges opp, og som starter som en en hyggelig og idyllisk scene hvor hele vennegjengen er samlet og bare har det kos så SMELLER dørene opp, og inn kommer den ene ekstreme klimafornekteren etter den andre. Og herfra må publikum lide seg gjennom en 3 minutter lang sekvens som får “the red wedding” fra Game of Thrones til å størkne i sitt eget blod. Kort fortalt: inntrengerne plager og torturere disse fantastiske medmenneskene, de blir grovt seksuelt trakassert, kastet syre på, dyppet i olje, slått, sparket og spyttet på, og til slutt BRENT levende med lille, forsvarsløse og livredde “Oct-Oct” som eneste vitne.

Og ganske riktig. Denne filmen kan komme til å minne litt om rape and revenge-filmer som “I spit on your grave”, bare at i dette tilfelle blir aldri hevneren – i dette tilfelle Oct-Oct – plaget fysisk på samme måte. Fordi det er jo en kjent sak at mennesker kan man gjøre basically hva man vil med i fiksjonens verdenen, og komme greit unna med det. Men fucker man med dyra, ja så fucker man med alt.

Tittel-bonanza
Denne franchisen skal ha til sammen seks filmer før blekkpatronene er fullstendig tomme, og filmene skal hete: “Dr. Oct-Oct volum one”, “Dr. Oct-Oct sink the president” (med undertittel: AKA… makes America wet again!), “Dr. Oct-Oct seas black again” (med følgende undertittel: OIL-OIL!! – high over the sea), “Dr. Oct-Oct 4 – your eyes only”, “Dr. Oct-Oct – red, blue, ink”, og “Dr. Oct-Oct sea no evil no more”.

Ikoniske drapscener
Og i likhet med de fleste andre filmserier av lignende sorti skal selvfølgelig også denne by på en rekke ikoniske scener som vil få de mest ivrige gladvold-tilhengerne til å drukne av begeistring. F.eks skal folk på et tidspunkt bli presentert for en scene hvor en gjeng med rånere blir klistret fast til hver sin bil før Oct-Oct så starter motoren på en av bilene, kjører en av tentaklene sine inn i eksospotta, mens de andre går rett i munnen på disse rånerne, som så blir kvalt av all eksosen som går tvers gjennom Oct-Oct, og rett ned i lungene deres.

Bildet er tatt fra: pixabay.com

En annen scene som heller neppe vil tørkes vekk fra folks hukommelse med det første en sluttscenen i film 1 hvor Oct-Oct til slutt har greid å oppsøke de to siste drittsekkene fra sin Kill Bill/Arya Stark-lignende svarteliste (skrevet og signert med eget blekk forøvrig), som dessuten er de to i flokken som utvilsomt er mest glad i å spise dyr, og derfor også har mest kjøtt “å gi”, og som rett og slett blir kuttet opp med det Oct-Oct klarer å få “grab om” der og da av skarpt og sløvt. Den ene kroppsdelen etter den andre blir kuttet av og servert til hundene, samt et lite, søtt beltedyr, mens Beatles-låta “Here comes the sun” står på for musikk.

Musikk
Helt, helt avslutningsvis kan jeg også legge til, sånn apropos musikk, at i likhet med Bond-filmene så skal også “Dr. Oct-Oct”-filmene ha hvert sitt åpningspor hvor første film er det gode, gamle Aqua som står for det musikalske, og i de neste fem filmene er det Lady Gaga & Elton John, Alice Cooper, Arch Enemy, Ava Max & TIX, og Paul McCartney som har fått den store ære. Disse artistene skal forøvrig ikke “bare” stå for åpningslåta, men de skal i tillegg være med å prege resten av soundtracket til “sin film” rimelig greit. Bare at sånn bortsett fra “introen” så er det meste annet de mer sånn “vanlig” film-soundtrack uten vokal.

Ehm, ja.. Så sier det jo seg selv at ikke alle filmene vil bli like gode. Film 1 vil i gjennomsnitt få 9/10 blant de aller fleste kritikerne der ute. Men derfra og ut vil kritikerrosen synke mer og mer. Film 2-4 vil komme til å bli helt greie, film 5 vil komme til å ligge helt på bunnen av akvariet, mens film 6 klarer så vidt å svømme opp igjen til 4/10 i gjennomsnitt – men da først og fremst på grunn av at den spiller (alt for) mye på nostalgifølelsen til de som virkelig ELSKET film 1, og fordi ved markedsføringen har undertegnende ved en rekke anledninger lovet at denne filmen vil være absolutt siste sprut.

PS: Jeg innser at siden jeg nå har nappet av løken til Dødtid-jentene, ja så er det bare på sin plass at jeg nå tar og linker dere til de på Spotify også, slik at de av dere som måtte ønske å sjekke ut podden deres kan gjøre det umiddelbart, så HER har dere altså en direktelink til Dødtid på Spotify ;-D

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

BEHOLD de som gjør deg ubekvem!

I løpet av et levd liv er det så og si helt uunngåelig at man vil miste en og annen på veien. Folk man kanskje har vokst litt ifra, folk man ikke helt kunne stole på, folk man har en eller annen misforståelse med som aldri helt er blitt oppklart, folk som bare tok kontakt når de trengte noe selv uten å helt gidde å gi noe tilbake hvis bordet først ble snudd.. Og selvfølgelig – folk man bare ikke føler man har nok til felles med.

Ikke bare er endringer i venneflokken nærmest helt umulig å unngå, for ikke å snakke om naturlig, de er også helt, helt nødvendige SÅ FREMT du tilhører en knøttliten del av befolkningen som fikk utdelt alle de “riktige menneskene” fra fødselen av.

Og du tenker nå kanskje at dette innlegget fra nå av vil handle om hvilke mennesker jeg tenker man ikke trenger? Kanskje en liten liste over signaler på at de og de menneskene ikke er bra for deg? Vel, jeg har vært inne på tanken om å skrive et slik innlegg en dag også, men akkurat nå tenker jeg heller å ta for meg hvorfor man bør vurdere å BEHOLDE diverse i “gjengen”, selv om matchen ikke alltid er “sånn der”.

Først kan jeg ta og starte med det jeg anser som den mest selvfølgelige grunnen: Holder vi oss først og fremst kun til folk som stort sett er enige i “alt” vi sier og gjør, ja så ender man gjerne opp med å få et ganske så innskrumpet syn på ting sånn generelt. Mennesker trenger mennesker med andre verdier enn seg selv for å vokse og utvikle seg videre. For et liv uten mangfold og multisosialisme tenker jeg ikke bare er usunt i det lengre løp, men også direkte FARLIG.

For er det EN ting historien har vist oss gang på gang, så er det at mennesket er redd for det ukjente. Og det trenger ikke handle om folk fra andre land og kulturer en gang. Ta bare en titt i kommentarfeltet til f.eks VG når det har blitt skrevet en artikkel om noen som er både født og oppvokst i Norge, som har både foreldre og besteforeldre som er herfra, men som dessverre ikke har blitt utdelt de beste kortene i livet når det kommer til en og annen usynlig sykdom som har gjort de uføre.

Og så har vi den andre årsaken til at man ihvertfall bør vurdere å beholde samtlige i flokken selv om man kanskje ikke alltid helt blir klok på de, selv om kan irritere seg litt over enkelte ting, også videre. Og jeg innser nå at det jeg straks skal gå nærmere innpå forsåvidt lett kan gjelde hvem som helst man måtte ha rundt seg, enegget tvilling eller ei, men jeg mener like fult at det fremdeles er et nokså vesentlig punkt å tenke litt over.

Fordi.. Jeg vet ikke med dere, men jeg har i hvert fall lettere kunne tatt tak i enkelte mindre heldige sider ved meg selv fordi jeg først har gått rundt og irritert meg over NOEN ANDRE som har gjort eller sagt DE EKSAKT SAMME TINGENE. For eksempel har jeg noen venner som jeg en dag i dag anser som noe i overkant konservativ når det kommer til å prøve ut nye ting, og som nærmest bruker enhver unnskyldning i hele verden til å ikke en gang han, hun, hen eller det en skikkelig sjanse.

Slik var jeg selv også en gang i tiden. Og det er ikke bare at jeg på et tidspunkt begynte å irritere meg over andre som hadde den samme usunne tankegangen som gjorde at jeg etterhvert begynte å utfordre meg selv mer og mer til å faktisk sjekke ut nye, “ukjente” ting som jeg tidligere nærmest hadde bestemt meg for på forhånd at ikke var noe for meg – men det har så absolutt vært en ikke helt uvesentlig faktor det også.

For det er jo ingen hemmelighet. Vi mennesker har skrekkelig lett til å se andres “feil og mangler” lenge før vi eventuelt snur speilet og ser oss selv. Og dessverre kan det virke som det er noen der ute som ikke er i stand til å se seg selv i hele tatt noen sinne, om så de ble stengt inne i et rom hvor det ikke fantes noe annet enn bilder av dem selv.. Men jeg velger å tro at disse er av en såpass mikroskopisk del av befolkningen at de ikke er vesentlig å skrive mer om akkurat nå.

Ja, så har vi omsider kommet til sluttkonklusjonen. Ikke alle kan være venner og bekjente bestandig. Noen folk man bare kutte ut for å ikke – i verste fall – risikere å bli dratt ned i en eller annen mørk undergrunn. Samtidig som det også er så viktig å beholde noen vesener som kan by på en og annen ubehagelighet, rett og slett fordi er det en ting vi alle har godt av en gang i blant – så er det folk som har evnen til å trekke oss utenfor vår kjære komfortsone.

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Er blogg blitt forbeholdt gamlinger og reklame-dukker?

Vet dere hva jeg merker at jeg savner litt for tiden? Et hakket mer ungdommelig blogg.no! For per dags syns jeg rett og slett at forsiden til blogg.no er litt i overkant.. Vel, ikke nødvendigvis trist, men det er likevel med et viss vemod jeg scroller gjennom den nå. Og i stede for å ramse opp det jeg syns det er blitt “for mye av” skal jeg heller være litt mer spesifikk på hva det er jeg SAVNER SÅ SÅRT!!

Noe som er rimelig fort gjort..: jeg savner flere bloggere av den mer “anarkistiske” typen. Jeg savner et litt mindre seriøst og et hakket mer overfladisk blogg.no, enn det blogg.no har endt opp med å bli i dag. Jeg savner OGSÅ innlegg som føles noe mer “kontroversielle”, innlegg som kan skape litt debatt. Innlegg som ikke nødvendigvis handler om noe særlig viktig på noen som helst måte, men som ihvertfall har en viss underholdningsverdi både når det kommer til innlegget i seg selv, men også.. Kommentarfeltet. For i skrivende stund er det litt for mye tørt brød, og ALT FOR LITE sirkus.

Det er forsåvidt ikke sånn at slike type bloggere ikke eksisterer mer at all. JEG er jo her fremdeles, og med fare for å virke høy på meg selv igjen nå så syns jeg at jeg uten tvil har et av de friskeste og KULESTE bloggene i hele Norge per dags. Og i mine øyne er ikke det mye å skryte av, fordi – konkurransen er ikke i NÆRHETEN av å være det den en gang var. Ja, også har vi forsåvidt enda Aurora Gude her inne, og Stina Bakken. Disse to kan ihvertfall klimtre til med den slags innlegg JEG sitter og etterlyser her nå, en gang i blant. 😊 Hadde et liiiiite håp da “Blodprinsen” “sjekket inn” her før jul også forsåvidt, men han syns jeg prøver litt for hardt, sånn at det egentlig bare blir kleint og trashy 😅

Men ja, nei.. Sånn ellers syns jeg rett og slett at blogg.no bare har blitt mer og mer som en kjip blanding av “Dagbladet”, “Hjemmet”, samt så og si hver bidige reklameplakat verden over.. Er det ikke spons, ja så er det gjerne noen oppi femtiåra som viser frem noe man akkurat har strikket eller bakt, og er det ikke det, ja så er det gjerne en eller annen “nyhetsblogg”, og jeg bare – hva FAEN?? – er det ikke nok nyheter “alle andre steder”? Og da mener jeg IKKE de som velger å blogge ned egne meninger om noe de nylig har sett eller hørt i nyhetene, men blogger som gjerne ikke er stort annet enn “klipp og lim” fra en og annen nyhetnettside, og jeg bare – HVA FAEN??

Okei, EN siste tanke før jeg nå gir meg.. I mange år har trender kommet og gått kanskje særlig i moteveien. KAN DET være at det samme vil skje en dag med blogging også? At blogging faktisk blir litt “kult” igjen. Eller er blogging først og fremst blitt forbeholdt vi som begynner å komme litt opp i åra og som mest sannsynlig ligger døde i hver vår askehaug om en 10-20 år?

Jeg bare spør. 🧐

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Skal jeg kjøpe sex?? – mine mål for 2020!

Hva er vel livet verdt å leve om man ikke hadde hatt noe å streeeeeekke seg til lengre? Hva hadde du egentlig gjort om du plutselig hadde alt du noen sinne har ønsket deg i livet, og mer til? Hva hadde du gjort hvis det ikke lengre var noe du lurte på, ønsket å oppnå – ikke lengre noe spennende å se frem til?

Jeg skal ikke påstå at jeg sitter med fasiten, men jeg frykter at jeg fort hadde endt opp med å se etter nærmeste dør markert “exit”, og spasert rolig ut av den.

Og siden jeg i skrivende stund ikke føler at jeg har noe særlig å strekke meg etter, ja så tenker jeg rett og slett å sette meg noen nye mål for dette nye året NÅ!! 😃

  1. Nå 300 abonnenter på Youtube
  2. Nå 300 følgere på min “private” Instagram
  3. Delta i et Paradise Hotel-event
  4. Reise til Trondheim
  5. Stikke innom ei erotikk-sjappe
  6. Bli en bedre tur-planlegger
  7. Lese minst to Stephen King-bøker
  8. Involvere minst tre venninner i mine videoer
  9. Slutt å sløse penger på strømme-tjenester jeg ikke bruker

Se der ja.. Jeg fikk til en ikke så altfor ille liste også denne gangen. Ikke like mange mål her (foreløpig) som jeg endte opp med å sette i fjor, men det tenker jeg er like greit da det som kjent er bedre med solid kvalitet ovenfor litt skjelven kvantitet, så blir det “for mye” så har det gjerne lett for å føles litt i overkant overveldende, og daaaa..

Hvilke mål har DERE for 2020? 😊

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

10 år med fullstendig kaos!!

Hurra for meg som fyller mitt år ja for i dag jeg denne blogg vil gratulere!! 😄

Tenk det dere. I dag er det på dagen 10 år siden jeg postet mitt aller første innlegg her inne. og for å si det sånn – da jeg først opprettet den hadde jeg ingen planer, eller tro på at jeg skulle komme til å holde på SÅ lenge på et og samme sted.

Men det har jeg altså gjort, selv om jeg ved noen anledninger har vurdert å skifte plattform, men også å “bare” slutte å blogge fullstendig.

Og jeg må bare si det.. For en MAGISK reise det har vært. Godt over halvparten av de jeg har ukentlig kontakt med en dag i dag, har jeg blitt venner med takket være fullstendigkaos og blogg.no.

Jeg har så sykt mange innlegg her inne nå som jeg mildt sagt er jævlig stolt av. Og gud bedre for noen herlige, artige, snedige og støttende kommentarer dere har kommet med, særlig de aller første årene. Dere har vært her med meg gjennom tykt og tynt. Dere har heiet på meg når jeg har vært deprimert. Dere har skrytt av meg når jeg har laget innlegg dere har syntes vært bra. Dere har kommet med konstruktiv kritikk de gangene dere har sett noe jeg kunne gjort bedre. Dere har rett og slett vært til en VELDIG god støtte så SYKT mange ganger, og for det skal dere vite at jeg er VELDIG TAKKNEMLIG <3

Ja.. Så har det selvfølgelig også vært de som ikke har vært så altfor støttende også. Folk som har ikke bare ikke har vært noe uenig med meg, men som har funnet det for godt å komme med både trusler og personangrep. Men gang på gang har jeg stått hatet, ikke alltid like rakrygget, men likevel: hatet har ALDRI stoppet meg i å fortsette å legge ut nettopp de tingene JEG har hatt lyst til å legge ut.

Hmmm.. Ja, når jeg nå kinda er litt inne på det skal det også sies at denne bloggen faktisk har gjenoppstått fra de døde etter at de som var ansvarlige for blogg.no den gang slettet bloggen min etter at de hadde sett seg noe lei på at jeg stadig skulle tøye strikken for hva som var greit å legge ut offentlig. Men jeg fikk den tilbake, mot at jeg fjernet et viss spesifikt innlegg de hadde sett seg nødt til å reagere litt ekstra på der og da. Et innlegg jeg fremdeles ikke er helt enig i var så “ille” som de som tok denne avgjørelsen skulle ha det til, men, men.. Det er bare ikke alle kamper man kan vinne.

Som dere skjønner. Jeg føler virkelig at fullstendigkaos har levd og dødd, og stått opp igjen til sitt navn verdig. Og la oss nå krysse både fingre og bein, og HÅPE at de ti neste årene blir minst like spennende og kaotiske som de ti første!!

Og for de som måtte lure om jeg har tenkt å feire det hele på noe spesielt vis.. Svaret er nei. Men når det igjen er sagt tok jeg meg akkurat en øl som smakte sånn helt på treet. Med andre ord -akkurat som denne bloggen 😉

Lenge leve fullstendigkaos!? 😀

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Class before trash!

Da jeg tirsdag kveld 17. desember akkurat hadde postet det aller siste innlegget for 2019 hadde jeg allerede sittet og kjent noen minutter på følelsen av at jeg muligens hadde annonsert “avslutningen” litt for tidlig, og at det som da brått var blitt tiårets siste innlegg godt kunne vært bedre på flere vis.

Men så forsøkte jeg å legge fra meg disse tankene, og tenkte at det kunne være at grunnen til at jeg følte på dette der og da skyldtes mest det faktum at jeg i en lengre tid var blitt litt vandt til å ikke være helt fornøyd med egen innsats, grunnet at jeg ved flere anledninger har blogget på feil grunnlag, og at samtlige av de siste innleggene var blitt publisert litt for tidlig.

For det var ihvertfall derfor jeg valgte å ta ferie “allerede” den 17. Jeg var lei, og mye av dette var ene og alene min egen feil. Jeg hadde blogget eks antall ganger over en viss tidsperiode fordi jeg følte jeg “måtte”, og ikke fordi jeg hadde så veldig lyst, eller fordi jeg syntes det var gøy i samme grad som før.

Og før jeg nå skriver noe mer vil jeg bare berolige dere som måtte sitte og tenke at jeg med dette har kommet frem til at også jeg har kommet frem til det punktet at jeg vil legge opp blogglivet. For å si det sånn: selv om jeg har vært litt lei igjen i høst så har jeg faktisk aldri vært inne på denne tanken. For jeg kjenner meg selv så godt at jeg VET at dersom jeg “slutter” nå, ja så vil det ikke ta lange tiden før angeren melder seg, og jeg igjen sitter her og antaster tastaturet.

Det eneste jeg har tenkt å gjøre er å redigere litt på tankesettet mitt igjen. Jeg har jo tross alt vært her før, ved flere anledninger, og jeg har ALLTID klart å finne tilbake til blogglysten igjen. Og det er i hovedsak TO ting jeg tenker å bli flinkere til igjen for at den nødvendige trylleformelen nok en gang skal oppstå: 1. Bli flinkere til gi meg selv en litt mer variert hverdag. 2. Ikke lag ting til internett hvis jeg virkelig ikke har lyst, for tross alt – blogg og Youtube SKAL være gøy, og de dagene, eventuelt ukene det ikke er det. Gjør noe annet davell!!

Med andre ord, igjen: det KAN være at jeg ikke blir like aktiv de neste ukene som jeg har pleid å være før jul. Men til gjengjeld så skal jeg ihvertfall gjøre mitt for at de gangene jeg faktisk blir å legge ut ting, ja så skal det være av en kvalitet både jeg, og tja, ihvertfall godt over halvparten av dere kan stå inne for.

Og det vil jeg også råde DERE til å gjøre enten det gjelder ting dere legger ut og gjør i sosiale media, eller noe helt annet. Kvalitet og variasjon – GULL!!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos