Trenger tre utfordringer! Jeg skal i løpet av neste uke lage en video, hvor jeg fullfører 3 utfordringer som DERE finner på.
Hva vil dere se meg prøve? Er villig til å gjøre mye rart, selvfølgelig innenfor visse regler og grenser. (Bare et veldig, random, random bilde av meg selv tatt av ei venninne, i høst. Vil bare legge ut dette her fordi jeg hater meg selv så inntenst og elsker å drite meg lodrett og vannrett ut samtidlig….)
Så kom med forslag, ikke spar på fantasien! Psyk hjernen deres tom for det verste dere har!
Det er med et tungt hjerte jeg i dag leste at mannen bak blant annet kjenningsmelodien til James Bond-filmene, John Barry gikk bort i går den 30. januar 2011, av hjertestans.
Utenom James Bond-filmene laget han også musikken for “Dansen med ulver” samt en rekke flere verdenskjente låter/melodier.
Dette er med andre ord en nokså lei dag for mange musikk og filmelskere verden over, blant annet meg selv.
Er også en mulig jeg oppdaterer bloggen alerede igjen i dag med et videointervju med en veldig søt og kul venninne av meg, men det kan jeg ikke garangtere her og nå.
Da var enda en søndag i mitt liv snart historie. Og mange nordmenn har enten lagt seg eller er på vei til å gjøre det i frykt for å forsove seg til skolen eller jobben, forså å bli skutt huden full av kjeft av læreren/sjefen (eventuelt rektor :P).
Jeg er ikke så redd for det, men legger meg likevel. Skal bli med en kontaktperson som hjelper meg med å få jobb, til posten i morgen, hvor jeg var utplasser hver fredag i 2 år for 2 år siden på Videregående. Nå ser det ut til at jeg skal jobbe i posten på Oppdal hver onsdag og torsdag. Har vært uten jobb og skole i ca 3 måneder, blant annet på grunn av veldig alvorlige og tunge deprisjoner som nesten har tatt livet av meg i høst, gikk så langt at jeg var i ferd med å skrive avskjedsbrev til venner og familie… Men det er heldigvis tilbakelagt nå, jeg har det noe bedre og er klar for nye utfordringer i hverdagen. Greit da at jeg starter med to dager i uken, da jeg fort har en tenndens til å bli noe fortere utslitt, tom, og i dårlig humør enn folk flest…
(Fant en fin god natt-video jeg vil dele med mine lesere og gode venner)
Har tenkt å kåre fire blogger, i hver sin kategori.
– Den kuleste – Den smarteste – Den mest originale – Og den mest bimboe
Vil du være med, og risikere å bli kåret til en av disse kategoriene? Alt du trenger å gjøre er å kommentere dette innlegget, ved å linke til din egen blogg!
I tillegg vil jeg komme til å skrive litt om andre blogger som ikke nådde helt opp til noen av kategoriene, skrive litt hva jeg likte og eventuelt ikke!
Er noe jeg har lurt på i mange, mange år. Har en slags fobi som har preget meg sterkt i årevis, jeg har søkt på google og finner ikke lignende fobier på hele nettet, så begynner å tro at jeg er alene om dette i verden….
Saken er at jeg har en slags frisørfobi. Altså ikke en fobi mot frisører, men mot ting som har med hårpleie å gjøre. Jeg er ikke redd for sakser eller barbermaskiner, men bare noen snakker om ting knyttet til hårfarving, gele, striping og lignende blir jeg svimmel, hører en lys ubehagelig lyd i hode, og jeg ser som regel ikke noe en stund, i verste fall kan jeg svime av, forså å kanskje kaste opp før eller etter.
Jeg fyller 20 år i juni, og jeg har ikke vært til en ekte frisør siden tidlig på barneskolen. I flere år er det min mor som har tatt håret mitt, med barbermaskin på badet.
Husker godt 10 årsdagen min for snart 10 år siden, jeg satt i en frisørsalong, satt og så på en eller annen barne-film mens jeg fikk klippet håret, jeg husker at jeg tidlig den dagen ble noe svimmel og varm i topplokket, men prøvde å holde meg hard og late som ikke noe. Til slutt svimte jeg av i salongen. Og da jeg våknet klarte jeg til min store forskrekkelse å fylle nesten hele gulvet med spy…
Jeg aner ikke hva som gjør at jeg sliter sånn med dette, jeg har ikke en gang hatt noen traumatiske opplevelser av det jeg kan huske med frisører. Likevel ble det til at jeg hadde kastet opp flere ganger hos frisøren de gangene jeg fortsatt gikk dit…
Dette er noe som preger meg enda selv om jeg ikke går til frisør lenger… Da jeg gikk enten første eller andre året på videregående og skulle ha samfunnsfag så slet samfunnsfaglæreren med å finne et ledig klasserom, så det ble til at vi skulle ha samfunnsfag time inne på klasserommet til frisørklassen. Han visst ikke om min fobi…
Det gikk cirka 10 minutter før jeg skjønte at jeg måtte ut, alle hårmaskinene, flaskene, parykkene og lignende hadde gjort meg svimmel og temmelig og varm i trøya, så etter at jeg noen minutter hadde prøvd å holde meg hard turte jeg omsider å rekke opp hånden og spørre læreren om han kunne bli med meg en tur utenfor fordi jeg skulle fortelle han noe. Heldigvis var denne læreren en meget grei fyr, så han ble med ut og fikk høre hva jeg hadde å si, han så vel også at jeg var noe blek så skjønte nok at det var noe. Da vi gikk ut så ble han selvfølgelig noe forbauset av å høre om mine vansker, og lovet å finne et annet klasserom enn frisørrommet neste gang, resten av timen ble jeg sittende i kantinen på videregående for å komme meg til hektene igjen mens de 5-7 andre (var i en liten gruppe bare som hadde engelsk) fortsatte timen…
Sist jeg merket denne fobien på kroppen var ikke lenger siden enn i sommer, da jeg satt i andre etasjen på Rema 1000 i Oppdal (eller Aunasenteret som det egentlig kalles nå), og ventet på ei god venninne av meg som jeg tilfeldig så var inne hos frisøren. Dette er en veldig god venninne av meg, som jeg tenkte å sitte å vente på til hun kom ut, for å gi henne en klem og høre hvordan hun har det også videre, så jeg satt meg noen meter unna frisørsalongen og ventet på at hun kunne komme ut… Siden jeg hadde en mobiltelefon å fikle med, og i tillegg kunne velge å se ut mot Rema-butikken i stede for i retning mot frisøsalongen så gikk det noe greit en stund, men klarte likevel ikke å ignorere den helt. Så etter å ha sittet der ca en halv time måtte jeg forflytte meg utenfor butikken, kunne jo valgt å ikke vente på henne i hele tatt siden hun ikke visste at jeg venta på henne i hele tatt, men…
Så nå lurer jeg på om det er noen som kjenner seg noe igjen i dette, eller kjenner noen som har lignende vansker? Har ikke store vansker med sakser eller lignende, elsker Saw-filmene og slike filmer. Men ting som gjør meg svimmel er bare det å se noen ta på slike plastgreier eller noe på hode mens man tørker håret eller hva mann gjør, å høre eller se noen farge håret, kort sagt nesten ALT med hårpleie gjør meg svimmel og jeg kjenner også at jeg nå ikke bør tenke for mye på tingene jeg plages ved å bare tenke på for å nevne flere eksempler, fordi det gjør meg noe ukonfertabel.
Kort sagt, det er ikke klippingen som jeg sliter mest med, går kjempebra å ta håret hos mamma, men tanken på nesten alt annet innen frisør, farging, striping, gele, også videre gjør meg kvalm, varm og svimmel…
Har tenkt en stund på om min diagnose asperger syndrom (en form for autisme), kan ha en finger med dette å gjøre, har lest og hørt at folk med min diagnose sliter med en god del ting folk flest tar som en selvfølge, og har null problemer med…
For noen dager siden kunne jeg melde at jeg skal svare på spørsmål fra dere som dere sender inn den 15. februar. Trodde da at jeg kom til å få svært lite spørsmål fra folk så derfor jeg satte datoen så langt frem i tid. Men så har bare spørsmålene haglet inn, noe jeg setter sykt stor pris på.
Det har nylig dukket opp enda en form for virus på facebook. Får du en melding på facebookchatten fra en eller annen venn/bekjent hvor det foreksempel kan stå” Hahaha, foto” etterfulgt av en link til et “bilde”, IKKE TRYKK PÅ LINKEN.
Denne meldingen er mest sannsynlig IKKE noe vedkommende i fb-chatten har skrevet selv, siden det er snakk om virus. Så hver oppmerksom på dette!
Våknet nettopp, laget meg en kopp grønn te, og to brødskiver med leverpostei, skrudde på pcen til pappa, logget meg på blogg.no for jeg tenkte å dele en annen blogg med dere da jeg oppdaget at jeg jammen meg har steget på topplisten over bloggere i Oppdalsområdet! :-O
Vil bare si tusen takk til alle som gidder å ta seg bryet med å følge med, lese og glo! 🙂
Så var det til det jeg egentlig tenkte å dele med dere. Noen har sikkert fått med seg “Vanessa Nymans” videoblogg på youtube, samt den offisielle facebook-siden til tv-såpen Hotel Cæsar. Nå har rollefiguren som enda ikke har kommet inn i serien, kun i vignetten, fått seg blogg også. Merk at det er karakteren, og ikke skuespilleren som har det. Dette er ikke første gang Hotel Cæsar kjører på med den slags pr stunt, for en stund siden hadde også Pelle Krogstad-karakteren (spilt av Nikis Theophilakis) også egen bloggside med stadig oppdatert videoblogg.
Her har dere linken til “Vanessas” blogg(skriver Vanesse i hermetegn siden det strengt talt er en rollefigur i en tvserie): http://www.vanessanaked.com/
Hva jeg syns om dette? Jeg syns det bare er morsomt påfunn fra tv2 sin side! 🙂 Søt er jo jenta også. Her kan dere forresten se Vanessa Nyman (eller Marte Sæteren som skuespilleren heter) i den nye Cæsar-vignetten:
For snart fire år siden var DDE og spilte i Oppdal under en liten gratiskonsert på Statoil. Den dagen var jeg så heldig å få intervjue Bjarne Brøndbo (vokalisten), og det intervjuet vil jeg gjerne dele med dere også:
Ønsker alle sammen en kjempedigg helg! Vi blogges! 🙂
Har nettopp blitt utfordret av Maria Lee, skriventen til marieleeweb.blogg.no om å lage en liste over 10 ting jeg er takknemlig for. Og det skal jeg med glede gjøre 🙂
– Jeg er først og fremst, mest takknemlig for mine beste venner i livet. Elsker dem alle sammen, vil ikke miste noen av dem. – Jeg er takknemlig for at jeg er i live, og at jeg ble født. For ja, jeg har opplevd mye trist, deprimerende og vondt. Men også en del gode ting. – Jeg er takknemlig for at jeg bor i en såpass trivelig og fortsatt trygg bygd som Oppdal er, selv om Oppdal er utrolig stygg når det kommer til fordommer/baksnakking så er likevel folk flest veldig trivelig. For ikke å snakke om fjellene og skogene i bygda. Allmannberget <3 – Jeg er takknemlig for at jeg er frisk, og ikke har noen farlige eller alvorlige sykdommer. – Jeg er takknemlig for filmsamlingen min og ipoden min, hehe. – Jeg er takknemlig for at facebook og msn finnes så jeg kan holde kontakten med venner og bekjente utenfor Oppdal, blant annet en av mine beste venner som bor såpass langt unna som i Kristiansand. – Jeg er takknemlig for gothisk klær, sminke og musikk er oppfunnet! 🙂 Akkurat som de 11 elskverdige bestevennene mine, samt familie og andre venner så er gothisk/rocka klær, sminke og musikk noe jeg ikke vil leve en dag uten. – Jeg er takknemlig for at Norge fremdeles er et land uten krig og terrorisme. – Jeg er takknemlig for at jeg er bifil, da jeg får flere å velge mellom. – Jeg er takknemlig for mine evner innenfor tegning og film.
Vil utfordre alle sammen til å gjøre det samme som meg og Maria Lee, skriv en liste over 10 ting du er takknemlig for! 🙂
