Er noe jeg har lurt på i mange, mange år. Har en slags fobi som har preget meg sterkt i årevis, jeg har søkt på google og finner ikke lignende fobier på hele nettet, så begynner å tro at jeg er alene om dette i verden….
Saken er at jeg har en slags frisørfobi. Altså ikke en fobi mot frisører, men mot ting som har med hårpleie å gjøre.
Jeg er ikke redd for sakser eller barbermaskiner, men bare noen snakker om ting knyttet til hårfarving, gele, striping og lignende blir jeg svimmel, hører en lys ubehagelig lyd i hode, og jeg ser som regel ikke noe en stund, i verste fall kan jeg svime av, forså å kanskje kaste opp før eller etter.
Jeg fyller 20 år i juni, og jeg har ikke vært til en ekte frisør siden tidlig på barneskolen. I flere år er det min mor som har tatt håret mitt, med barbermaskin på badet.
Husker godt 10 årsdagen min for snart 10 år siden, jeg satt i en frisørsalong, satt og så på en eller annen barne-film mens jeg fikk klippet håret, jeg husker at jeg tidlig den dagen ble noe svimmel og varm i topplokket, men prøvde å holde meg hard og late som ikke noe. Til slutt svimte jeg av i salongen. Og da jeg våknet klarte jeg til min store forskrekkelse å fylle nesten hele gulvet med spy…
Jeg aner ikke hva som gjør at jeg sliter sånn med dette, jeg har ikke en gang hatt noen traumatiske opplevelser av det jeg kan huske med frisører. Likevel ble det til at jeg hadde kastet opp flere ganger hos frisøren de gangene jeg fortsatt gikk dit…
Dette er noe som preger meg enda selv om jeg ikke går til frisør lenger…
Da jeg gikk enten første eller andre året på videregående og skulle ha samfunnsfag så slet samfunnsfaglæreren med å finne et ledig klasserom, så det ble til at vi skulle ha samfunnsfag time inne på klasserommet til frisørklassen. Han visst ikke om min fobi…
Det gikk cirka 10 minutter før jeg skjønte at jeg måtte ut, alle hårmaskinene, flaskene, parykkene og lignende hadde gjort meg svimmel og temmelig og varm i trøya, så etter at jeg noen minutter hadde prøvd å holde meg hard turte jeg omsider å rekke opp hånden og spørre læreren om han kunne bli med meg en tur utenfor fordi jeg skulle fortelle han noe. Heldigvis var denne læreren en meget grei fyr, så han ble med ut og fikk høre hva jeg hadde å si, han så vel også at jeg var noe blek så skjønte nok at det var noe. Da vi gikk ut så ble han selvfølgelig noe forbauset av å høre om mine vansker, og lovet å finne et annet klasserom enn frisørrommet neste gang, resten av timen ble jeg sittende i kantinen på videregående for å komme meg til hektene igjen mens de 5-7 andre (var i en liten gruppe bare som hadde engelsk) fortsatte timen…
Sist jeg merket denne fobien på kroppen var ikke lenger siden enn i sommer, da jeg satt i andre etasjen på Rema 1000 i Oppdal (eller Aunasenteret som det egentlig kalles nå), og ventet på ei god venninne av meg som jeg tilfeldig så var inne hos frisøren. Dette er en veldig god venninne av meg, som jeg tenkte å sitte å vente på til hun kom ut, for å gi henne en klem og høre hvordan hun har det også videre, så jeg satt meg noen meter unna frisørsalongen og ventet på at hun kunne komme ut… Siden jeg hadde en mobiltelefon å fikle med, og i tillegg kunne velge å se ut mot Rema-butikken i stede for i retning mot frisøsalongen så gikk det noe greit en stund, men klarte likevel ikke å ignorere den helt. Så etter å ha sittet der ca en halv time måtte jeg forflytte meg utenfor butikken, kunne jo valgt å ikke vente på henne i hele tatt siden hun ikke visste at jeg venta på henne i hele tatt, men…
Så nå lurer jeg på om det er noen som kjenner seg noe igjen i dette, eller kjenner noen som har lignende vansker? Har ikke store vansker med sakser eller lignende, elsker Saw-filmene og slike filmer. Men ting som gjør meg svimmel er bare det å se noen ta på slike plastgreier eller noe på hode mens man tørker håret eller hva mann gjør, å høre eller se noen farge håret, kort sagt nesten ALT med hårpleie gjør meg svimmel og jeg kjenner også at jeg nå ikke bør tenke for mye på tingene jeg plages ved å bare tenke på for å nevne flere eksempler, fordi det gjør meg noe ukonfertabel.
Kort sagt, det er ikke klippingen som jeg sliter mest med, går kjempebra å ta håret hos mamma, men tanken på nesten alt annet innen frisør, farging, striping, gele, også videre gjør meg kvalm, varm og svimmel…
Har tenkt en stund på om min diagnose asperger syndrom (en form for autisme), kan ha en finger med dette å gjøre, har lest og hørt at folk med min diagnose sliter med en god del ting folk flest tar som en selvfølge, og har null problemer med…
Ønsker alle sammen en god dag. Vi blogges!
Dette har jeg aldri hørt om. Det hørtes virkelig ikke greit ut. Folk kan jo ha fobier mot hva som helst, men er veldig trist om man er den eneste som har en type fobi. Hadde nok vært ålreit å hatt noen å snakke med og dele erfaringer og lignende.
har ikke det gitt.
Hei jeg fant denne artikkelen for deg,god bedring.
Hair Phobia Risk Factors & Causes
Hair Phobia is usually caused by an intense negative experience from your past. But your mind can also create that fear seemingly without basis. The key is digging down to the source and replacing negative associations with positive ones. Those at greatest risk include:
? People with a general tendency towards fear and anxiety
? People characterized as ?high strung?
? People suffering from adrenal insufficiency
Aldri hørt om!:) Men har aldri vært hos en frisør da:p
Det kan virke som om du en eller annen gang har fått innpodet et skrekkscenario om en frisørsalong, eller sakene de bruker der, som du ikke senere har klart å bearbeide, og det selv om du selv ikke har opplevd noe oppsiktsvekkende fælt i en frisørsalong i virkeligheten.
Det du beskriver er dessuten ikke noe uvanlig fenomen, for generelt sett så kommer jo dette fenomenet i bås med sprøyteskrekk, tannlegeskrekk, legeskrekk med mer.
Så jeg tror du kan finne løsningen på hva denne skrekken din opprinnelig kommer av ved å resonnere dypt om hva det er du føler ubehagelig ved frisørsalonger. For så lenge skrekken din fremdeles sitter i, så er det jo også logisk at du ett eller annet sted, langt bak i hjernen, husker hva det skrekkscenarioet var.
Og da har du også løsningen for å kunne bli kvitt den skrekken, gjennom at du da kan snakke med mennesker du stoler på om din opplevelse den gangen du ble innpodet dette.
Hilsen Den røde løperen fra http://villhumor.blogg.no
SV; høhhø, greia med viftinga er at limet på øvevippene må tørke, og at diplineren må tørke : ]
Har ikke hørt om det. Men jeg mener og huske og ha lest at selv om man har fobi for noe, så er det ikke nødvendigvis tingen man har fobi mot som er årsaken. At det da heller er noe vondt du har opplevd en gang i livet, og ut av det så lager kroppen din et fobi mot noe, der den på en måte legger all frykta og vonde følelser og sånn inn i det fobiet.
jeg tenkte automatisk på asberger siden. selv om jeg ikke har slike reaksjoner som deg har jeg noen reaksjoner på frisører.
når jeg var liten fryktet jeg frisørene, ingen viste hvorfor meg jeg kunne gråte i timesvis før og etter jeg skulle klippe håret. det ble ett lite tema.
etter som jeg ble eldre fikk jeg mer kontroll over redselen og gikk ca 2. hvert år å klippet meg. hver gang kunne det gå dager før jeg kunne se meg selv i speilet uten å bli kvalm.
men helt den store koblingen tok jeg ikke før jeg var 24 år. jeg møtte kjæresten min i byen og i det sekundet jeg så han ble jeg kvalm og svimmel. vi gikk i noen butikker før han grep tak i meg og var bekymret siden jeg var så dårlig, jeg hadde litt problemer med å holde balansen. skamfullt fortalte jeg han hva som hadde skjedd og etter litt tenking forsto han det. han hadde klippet håret og ikke sagt i fra til meg.
forandringen var ikke veldig stor, ikke slik at jeg la klart merke til det. men allikevel var det en forandring der som jeg ikke tålte. etter denne episoden sa han alltid i fra når han klippet seg og jeg kunne begynne å gå til frisøren igjen.
jeg er fortsatt full av angst, men jeg vet nå at det er forandringen jeg frykter og å vite om det hjelper veldig.
min ide er at det kan være vissheten om at disse tingene blir brukt til å skape forandringer som plager deg.
Hmmm,dette var jo meget interresant da,det virker mer sammensatt en noen fobier jeg vet er registrert (ca 600)..på en måte fler fobier satt sammen,men jeg tenkte oxo kanskje diagnosen er med på forsterkningen av inntrykket med ‘frisør-situasjonen’..#uten at jeg noe fagkompetanse,men har selv et barn med asberger #
Fordi om denne redselen eller følelsen du får når du er hosved frsr,å den er hemmenede i dine gjøremål,som feks å skulle gå å få proff klipp,er dette en del av en diagnose som er ‘skreddersydd’ for akkurat deg,det kalles ofta generalisert angst å da i nevnte tema..