NY BLOGGHEADER!!!!!!

Hei!!!! Hvordan har dere hatt det i dag? 😄 Jeg håper dere har hatt det bra, og at natta som snart kommer sigende inn også blir en av de bedre.

Oh, sånn apropos det – bloggheaderen dere har stirret på et par ganger+ nå har visst forsvunnet!! Og ser man det, en ny og litt mørkere har tatt dens plass. Jeg må si jeg liker det. Ikke bare litt, men en hel del kjempemasse. Nok en gang er det min gode venninne Albertine (trykk på navnet for å komme til hennes yrkes-side på Facebook) som har hjulpet meg med å få den absolutte perfeksjon. Og jeg må bare gjenta meg selv enda en gang: DENNE JENTA HAR EVNER AV GULL ALTSÅ!

Gammel header:

Ny header:Milliarder tusen takk og takk nok en gang Albertine for hjelpen – jeg er mildt sagt veldig, veldig heldig som har en så talentfull og flink venn som deg!!!

Stay goregeous! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Når Youtube BLØR..

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Dere vet hvordan livet innimellom kan være når det kommer til ting man har sett en del frem til over lengre tid?

Noen ganger går du i mål uten særlig skrubbsår, eller i hele tatt. Andre ganger kan noe(n) finne på å spenne ben på deg ved målstreken. Du havner også i dette tilfellet like fullt i mål, men med noe mer frustrasjon, og litt flere arr, enn om livet bare hadde latt deg være.

For i går var det endelig klart for å at jeg skulle få publisere et video-prosjekt som har tatt meg nesten tre uker å dra i land. En video hvor planen var at jeg skulle få med meg fire herlige medskapninger til å fremføre hver sin setning i et dikt jeg ganske nylig hadde skrevet. Nå er det dog ikke sånn at alle er like gira på å dukke opp på andres Youtube-kanaler sånn “helt uten videre”, og det er heller ikke slik at alle har like god tid, så med andre ord tok det litt flere uker å få ferdig denne videoen, i forhold til hva jeg først hadde tenkt.

Men til slutt klarte jeg å lande det hele. Og da “Anti korona-diktet” omsider var ferdig lastet opp på Youtube i går kveld så tenkte jeg: “YES! – endelig ferdig. Nå kan jeg bare lene meg tilbake, og nyyyyte en liten stund”.

Men SÅ gjorde jeg en oppdagelse som har irritert meg en del siden. Det viser seg nemlig at av de fem oppløsnings-alternativene som er tilgjengelig så er det kun to av de som funker ordentlig – 1080p og 360p. Hvis man prøver å se den i 720p, eller noen av de andre alternativene så vil videoen stoppe opp ca. halvveis. 😶

Så ja.. Hvis noen har prøvd å sett min nyeste video siden i går og ikke fått sett den ferdig – se den i enten 1080 eller 360.

Aner ikke hva som har skjedd, hvorfor dette nå har blitt et problem. Håper virkelig ikke dette vil vedvare ved samtlige av mine fremtidige opplastinger, men akkurat i dette tilfellet er det som nevnt, inntil videre, bare to oppløsninger som fungerer 100%.

Og forresten: hva syns dere om denne videoen da? Dette er et prosjekt som skiller seg litt ut fra alt det andre jeg har gjort til nå på ihvertfall tre forskjellige måter. ^^ Hadde vært gøy å høre hva dere mener!! 🖤

Edit: har nå lagt ut ENDA en versjon av denne videoen, denne gangen med et eget soundtrack til, og hvor alle oppløsninger skal funke helmaks. Link!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Frustrerte hjernefluer

Det er ikke alt for ofte jeg tar dere med “behind the scenes” når det kommer til prosjekter for blogg- og/eller Youtube-innlegg jeg ikke engang har fått begynt ordentlig på en gang, men noen ganger må man simpelthen krydre tilværelsen med et og annet unntak, og en av de gangene er visst nå.

For noen uker siden – eller når jeg tenker meg om skjedde dette før et viss virus kom til Norge, så vi snakker ihvertfall en måned+ nå – så spurte jeg ei god venninne av meg om hun ikke har noen forslag til et tema jeg kan kjøre i ny “ting som irriterer meg”-video.

Og for å si det sånn, utfordringene som siden skulle pepre opp står på ingen måte og henger på at hun ikke har innfridd enda. For hun hadde en ide hun som hun delte med meg rimelig brennkjapt. Jeg likte ideen umiddelbart, tok noen screenshots av samtalen for at jeg ikke skulle glemme det bort, og ja.. 😅 Altså har jeg fremdeles ikke glemt det da jeg sitter og skriver om det nå, men det er likevel et MEN her.

For når sant skal sies så sliter jeg med å komme på noe som helst til denne videoen. Det er ikke det at det ikke har “poppet opp” noen forslag i tankene mine, men skal denne videoen være noen lunde ærlig så kan jeg likevel ikke trekke frem de eksemplene som har blafret foran hjernehinna mi til nå – ene og alene fordi jeg ikke irriterer meg over disse tingene. De bare oppfyller alle andre kriteriene som er blitt satt, så.. Ja.

Likevel har jeg på ingen måte gitt opp. Denne videoen SKAL bli laget en dag, og den skal bli publisert og delt alle mulige steder slik at dere skal få se og høre på. Jeg er helt sikker på at hvis jeg bare lar dette kverne litt til så kommer jeg sikkert på ihvertfall tre eller fem ting(!!) som vil funke, tre eller fem ting som jeg faktisk kan finne irriterende nå og da. Så det er bare å vente i spenning først som sist. 😌

Helt til slutt vil jeg bare få ære min venninne som har klart å gi meg en såpass solid utfordring. Man skulle kanskje ikke tro at jeg ville slite nevneverdig med å komme på ting som irriterer meg med noe som helst. Men denne gangen har jeg rett og slett fått en nøtt som er noe vrien for meg å knekke. Så Jeanette – jeg tar munnbindet av for deg. Inntil videre er du nå min overkvinne. (Men bare inntil videre)

Stay goregeous! 😈

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Tilbake på Bloglovin!

Som jeg var litt inne på i høst så har Bloglovin (et sted hvor du mer eller mindre kan følge alle slags blogger, så fremt bloggeren selv har registrert bloggen sin der inne) vært ganske trøblete for særlig en rekke blogg.no-bloggere siden i fjor sommer.

Når det kommer til denne bloggen har folk som har valgt å følge meg via dette nettstedet/appen rett og slett ikke fått opp en eneste oppdatering siden 9. juni, men nå.. NÅ ser det E N D E L I G ut til at de månedslange problemene er blitt fikset opp i.

Og ikke en dag for tidlig. Jeg kan simpelthen verken fatte eller begripe hvorfor dette har tatt så sykehus lang tid, men greit. Jeg får ihvertfall være fornøyd med at det ser ut til å være i orden igjen nå.

Så med andre ord – er du en av de som foretrekker å følge blogger inne på Bloglovin, ja så kan nå nok en gang få oppdateringer fra blant annet min blogg ved å trykke her!

Og hvis dere heller foretrekker Facebook eller Instagram så kan dere følge bloggen min her og/eller her!

Ja, så er det vel egentlig bare å gratulere Bloglovin med at de omsider har klart å dra fingrene sine ut av den stadig så ettertraktede ræva.. 😅

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Er blogg blitt forbeholdt gamlinger og reklame-dukker?

Vet dere hva jeg merker at jeg savner litt for tiden? Et hakket mer ungdommelig blogg.no! For per dags syns jeg rett og slett at forsiden til blogg.no er litt i overkant.. Vel, ikke nødvendigvis trist, men det er likevel med et viss vemod jeg scroller gjennom den nå. Og i stede for å ramse opp det jeg syns det er blitt “for mye av” skal jeg heller være litt mer spesifikk på hva det er jeg SAVNER SÅ SÅRT!!

Noe som er rimelig fort gjort..: jeg savner flere bloggere av den mer “anarkistiske” typen. Jeg savner et litt mindre seriøst og et hakket mer overfladisk blogg.no, enn det blogg.no har endt opp med å bli i dag. Jeg savner OGSÅ innlegg som føles noe mer “kontroversielle”, innlegg som kan skape litt debatt. Innlegg som ikke nødvendigvis handler om noe særlig viktig på noen som helst måte, men som ihvertfall har en viss underholdningsverdi både når det kommer til innlegget i seg selv, men også.. Kommentarfeltet. For i skrivende stund er det litt for mye tørt brød, og ALT FOR LITE sirkus.

Det er forsåvidt ikke sånn at slike type bloggere ikke eksisterer mer at all. JEG er jo her fremdeles, og med fare for å virke høy på meg selv igjen nå så syns jeg at jeg uten tvil har et av de friskeste og KULESTE bloggene i hele Norge per dags. Og i mine øyne er ikke det mye å skryte av, fordi – konkurransen er ikke i NÆRHETEN av å være det den en gang var. Ja, også har vi forsåvidt enda Aurora Gude her inne, og Stina Bakken. Disse to kan ihvertfall klimtre til med den slags innlegg JEG sitter og etterlyser her nå, en gang i blant. 😊 Hadde et liiiiite håp da “Blodprinsen” “sjekket inn” her før jul også forsåvidt, men han syns jeg prøver litt for hardt, sånn at det egentlig bare blir kleint og trashy 😅

Men ja, nei.. Sånn ellers syns jeg rett og slett at blogg.no bare har blitt mer og mer som en kjip blanding av “Dagbladet”, “Hjemmet”, samt så og si hver bidige reklameplakat verden over.. Er det ikke spons, ja så er det gjerne noen oppi femtiåra som viser frem noe man akkurat har strikket eller bakt, og er det ikke det, ja så er det gjerne en eller annen “nyhetsblogg”, og jeg bare – hva FAEN?? – er det ikke nok nyheter “alle andre steder”? Og da mener jeg IKKE de som velger å blogge ned egne meninger om noe de nylig har sett eller hørt i nyhetene, men blogger som gjerne ikke er stort annet enn “klipp og lim” fra en og annen nyhetnettside, og jeg bare – HVA FAEN??

Okei, EN siste tanke før jeg nå gir meg.. I mange år har trender kommet og gått kanskje særlig i moteveien. KAN DET være at det samme vil skje en dag med blogging også? At blogging faktisk blir litt “kult” igjen. Eller er blogging først og fremst blitt forbeholdt vi som begynner å komme litt opp i åra og som mest sannsynlig ligger døde i hver vår askehaug om en 10-20 år?

Jeg bare spør. 🧐

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

10 år med fullstendig kaos!!

Hurra for meg som fyller mitt år ja for i dag jeg denne blogg vil gratulere!! 😄

Tenk det dere. I dag er det på dagen 10 år siden jeg postet mitt aller første innlegg her inne. og for å si det sånn – da jeg først opprettet den hadde jeg ingen planer, eller tro på at jeg skulle komme til å holde på SÅ lenge på et og samme sted.

Men det har jeg altså gjort, selv om jeg ved noen anledninger har vurdert å skifte plattform, men også å “bare” slutte å blogge fullstendig.

Og jeg må bare si det.. For en MAGISK reise det har vært. Godt over halvparten av de jeg har ukentlig kontakt med en dag i dag, har jeg blitt venner med takket være fullstendigkaos og blogg.no.

Jeg har så sykt mange innlegg her inne nå som jeg mildt sagt er jævlig stolt av. Og gud bedre for noen herlige, artige, snedige og støttende kommentarer dere har kommet med, særlig de aller første årene. Dere har vært her med meg gjennom tykt og tynt. Dere har heiet på meg når jeg har vært deprimert. Dere har skrytt av meg når jeg har laget innlegg dere har syntes vært bra. Dere har kommet med konstruktiv kritikk de gangene dere har sett noe jeg kunne gjort bedre. Dere har rett og slett vært til en VELDIG god støtte så SYKT mange ganger, og for det skal dere vite at jeg er VELDIG TAKKNEMLIG <3

Ja.. Så har det selvfølgelig også vært de som ikke har vært så altfor støttende også. Folk som har ikke bare ikke har vært noe uenig med meg, men som har funnet det for godt å komme med både trusler og personangrep. Men gang på gang har jeg stått hatet, ikke alltid like rakrygget, men likevel: hatet har ALDRI stoppet meg i å fortsette å legge ut nettopp de tingene JEG har hatt lyst til å legge ut.

Hmmm.. Ja, når jeg nå kinda er litt inne på det skal det også sies at denne bloggen faktisk har gjenoppstått fra de døde etter at de som var ansvarlige for blogg.no den gang slettet bloggen min etter at de hadde sett seg noe lei på at jeg stadig skulle tøye strikken for hva som var greit å legge ut offentlig. Men jeg fikk den tilbake, mot at jeg fjernet et viss spesifikt innlegg de hadde sett seg nødt til å reagere litt ekstra på der og da. Et innlegg jeg fremdeles ikke er helt enig i var så “ille” som de som tok denne avgjørelsen skulle ha det til, men, men.. Det er bare ikke alle kamper man kan vinne.

Som dere skjønner. Jeg føler virkelig at fullstendigkaos har levd og dødd, og stått opp igjen til sitt navn verdig. Og la oss nå krysse både fingre og bein, og HÅPE at de ti neste årene blir minst like spennende og kaotiske som de ti første!!

Og for de som måtte lure om jeg har tenkt å feire det hele på noe spesielt vis.. Svaret er nei. Men når det igjen er sagt tok jeg meg akkurat en øl som smakte sånn helt på treet. Med andre ord -akkurat som denne bloggen 😉

Lenge leve fullstendigkaos!? 😀

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Class before trash!

Da jeg tirsdag kveld 17. desember akkurat hadde postet det aller siste innlegget for 2019 hadde jeg allerede sittet og kjent noen minutter på følelsen av at jeg muligens hadde annonsert “avslutningen” litt for tidlig, og at det som da brått var blitt tiårets siste innlegg godt kunne vært bedre på flere vis.

Men så forsøkte jeg å legge fra meg disse tankene, og tenkte at det kunne være at grunnen til at jeg følte på dette der og da skyldtes mest det faktum at jeg i en lengre tid var blitt litt vandt til å ikke være helt fornøyd med egen innsats, grunnet at jeg ved flere anledninger har blogget på feil grunnlag, og at samtlige av de siste innleggene var blitt publisert litt for tidlig.

For det var ihvertfall derfor jeg valgte å ta ferie “allerede” den 17. Jeg var lei, og mye av dette var ene og alene min egen feil. Jeg hadde blogget eks antall ganger over en viss tidsperiode fordi jeg følte jeg “måtte”, og ikke fordi jeg hadde så veldig lyst, eller fordi jeg syntes det var gøy i samme grad som før.

Og før jeg nå skriver noe mer vil jeg bare berolige dere som måtte sitte og tenke at jeg med dette har kommet frem til at også jeg har kommet frem til det punktet at jeg vil legge opp blogglivet. For å si det sånn: selv om jeg har vært litt lei igjen i høst så har jeg faktisk aldri vært inne på denne tanken. For jeg kjenner meg selv så godt at jeg VET at dersom jeg “slutter” nå, ja så vil det ikke ta lange tiden før angeren melder seg, og jeg igjen sitter her og antaster tastaturet.

Det eneste jeg har tenkt å gjøre er å redigere litt på tankesettet mitt igjen. Jeg har jo tross alt vært her før, ved flere anledninger, og jeg har ALLTID klart å finne tilbake til blogglysten igjen. Og det er i hovedsak TO ting jeg tenker å bli flinkere til igjen for at den nødvendige trylleformelen nok en gang skal oppstå: 1. Bli flinkere til gi meg selv en litt mer variert hverdag. 2. Ikke lag ting til internett hvis jeg virkelig ikke har lyst, for tross alt – blogg og Youtube SKAL være gøy, og de dagene, eventuelt ukene det ikke er det. Gjør noe annet davell!!

Med andre ord, igjen: det KAN være at jeg ikke blir like aktiv de neste ukene som jeg har pleid å være før jul. Men til gjengjeld så skal jeg ihvertfall gjøre mitt for at de gangene jeg faktisk blir å legge ut ting, ja så skal det være av en kvalitet både jeg, og tja, ihvertfall godt over halvparten av dere kan stå inne for.

Og det vil jeg også råde DERE til å gjøre enten det gjelder ting dere legger ut og gjør i sosiale media, eller noe helt annet. Kvalitet og variasjon – GULL!!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

2019 ÷ 365 = ?? – the last math!

Da 2019 akkurat var begynt var jeg RIMELIG rask i avtrekkeren med å ikke bare sette meg et “par mål” for resten av året, men hele 13 ting å bli bedre på, få til, og oppnå.

Noen ting har jeg nå snart 365 dager senere greid med glans og VEL SÅ DET, noe har jeg klart sånn helt greit, og jada kjære dere haters der ute som ikke liker å se når jeg får til ting, men heller ønsker å fråtse i alt jeg “gjør feil” – jeg har lagt igjen noe til dere i år også, snill som jeg er! 🖤

Så ja. Da er det igrunn bare å se tilbake på hvilke mål jeg hadde satt meg for 2019, og hvordan jeg nå har endt opp med å løse det hele..

“Bli flinkere til å starte dagen RIKTIG!”
Jeg skulle så gjerne ha likt å kunne avslutte med å fortelle dere at jeg har blitt bedre på dette her, men sannheten er at dessverre så har jeg vært cirkus like elendig på dette feltet i hele 2019, som jeg var i 2018. Jeg har blitt litt flinkere til å ikke utsette frokosten alt for mange timer etter at jeg har kommet meg opp fra senga de siste dagene, men det føler jeg ikke er så representativt for 2019 i sin store helhet.

“Komme meg til Trondheim!”
Jeg har dessverre ikke dratt til Trondheim i år, og jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det før nyttår. MEN jeg skal likevel ha et gigantisk klapp på begge skuldrene nå, for greit, det ble ikke noen Trondheims-tur på meg nå heller, men jeg kom meg ENDE-FØKKING-(AYLAR)-LI(E) til Oslo!! Og for meg, som har hatt såpass noia for at Oslo S skulle være det verste stedet å finne ut av med tanke på hvor det og det toget, og den og den bussen står plassert..

Jeg mener Oslo S ER jo Norges største stasjon.. Og med dette klart i mente, pluss at Oslo by nok er den “skumleste” byen i hele Norge sånn med tanke på SAMTLIGE av de som holder til der, kontra f.eks de som reker rundt og gjør Trondheim “utrygg” – ja, så gjør det absolutt ingenting at jeg ikke har kommet meg til bartebyen i år altså!

“Slutt å google sykdommer og sånt!”
Kan ikke huske at jeg har googlet noe sånt siden i vår en gang. Så hvis hukommelsen min på dette stemmer, ja så er det ihvertfall et halvt år siden jeg drev med slik selvplaging sist. Så med andre ord kan vi godt si jeg har lyktes her. Og ikke har jeg falt for “fristelsen” til å klikke meg inn og lese de skumle og depressive hypokonder-fremkallende innleggene til Dabladet, tante Goth, og msn.no heller på en gooood stund.

“Bli flinkere til å ta med meg kamera!”
Det var en periode i sommer spesielt hvor jeg ble litt dårlig på å rett og slett huske å putte speilrefleks og videokamera i sekken før jeg gikk ut av huset. Men stort sett har jeg vært veldig flink til dette i 2019 – spesielt hvis vi igjen skal sammenligne med i fjor hvor jeg kanskje bare gjorde det 2-3 ganger, maks.

“Bowling med Sara!”
Jeg og Sara har dessverre ikke fått truffet hverandre at all i år, så dessverre – bowlingen får vente til senere.

“Bli flinkere til å si “hei” til folk!”
Akkurat som tidligere er det nok en del folk som har sett meg, men som jeg ikke har registrert har vært i nærheten “i retur”. MEN av de menneskene jeg faktisk HAR kjent igjen før det har vært “for sent” så har jeg med unntak av kanskje to-tre stykker jeg virkelig ikke kan fordra i hele tatt lengre, sagt hei ja når vi omsider har “trefftes”.

“Intervjue en Paradise Hotel-deltager!”
Hehe, denne her!! I vår, og litt i sommer var dette noe jeg tenkte en hel masse på. Blant annet sendte jeg en forespørsel til en av fjorårets deltagere på vårparten, men den forespørselen ble aldri besvart. I tillegg så har jeg ikke hatt lyst til å intervjue “hvem som helst” fra dette “universet”, men helst noen jeg liker og husker og som jeg føler jeg ihvertfall har et viss “forhold” til. Hmm, ja også har jeg tenkt at det kunne være en ide å fokusere på noen som ikke har 10 billioner følgere på hver eneste app som finnes i sosiale media.

Så med alt dette i bevisstheten så ble det litt begrenset til slutt, og da høsten kom ga jeg egentlig litt opp og tenkte at jeg fikk heller bare glemme dette “oppdraget”, og fokusere på andre ting jeg ønsket å gjøre i stede. MEN!!: Plutselig en dag tikket det inn en kommentar her inne fra selveste Aurora Gude, dere vet, hun som slapp kula og vant Paradise Hotel i 2014. En kvinne som absolutt “matcher” alle de forskjellige kriteriene jeg har hatt, og som ikke har like mange følgere “overalt” som enkelte andre. Og spesielt siden det var hun som med den ene kommentaren skrev til meg først så føltes det brått litt mindre skummelt å ta kontakt og spørre enn hva det kanskje ellers ville gjort. Så jeg gjorde nettopp det, altså tok kontakt, og jeg fikk svar nokså fort.

Og ja, resten som dere vet er nå historie. Det ble intervju til slutt. Først var det litt snakk om at vi kunne treffes under den andre Oslo-turen min i november, men det ble ikke noe av, så da tok vi og gjorde det skriftlig i stede. Et intervju jeg er enormt stolt av, ikke bare fordi hun er en Paradise/reality-“kjendis” – for igjen, jeg har ikke behov for å intervjue noen “bare” fordi de er kjent eller noe sånn, men rett og slett fordi det ble et forbanna herlig og flott intervju. Og for dere som kanskje ikke har sett og lest dette intervjuet enda så kan dere gjøre det ved å trykke her!

PS: enda litt tidligere i høst så hadde jeg et videointervju med gutta i Attack of the Killer Kast, hvor jeg sånn ca midt i ble gjort oppmerksom på at Chris-Erik har vært ansvarlig for klippingen av samtlige av de de første sesongene. Så kinda kan man si at jeg nå har intervjuet to PH-folk i 2019, selv om Chris aldri har vært deltager i så måte da.

“Lage flere “skjetsjer” til Youtube!”
Kan ikke si jeg har vært så altfor flink til å lage rene humor-videoer og den slags i 2019, ass⇓. Har for det meste gått i “Aylars videodagbok!”, og en hel HAUG med liste-videoer. Dog har jeg forsøkt å gjøre de aller fleste av disse videoene så morsomme som mulig, og der føler jeg også jeg har gjort en god jobb forsåvidt, men.. Ja, nei, jeg har ikke akkurat vært så flink til å lage DEN SLAGS type videoer som jeg ønsket da jeg satte meg akkurat dette målet.

“Slutt å snakke ned ting jeg liker!”
Hehe, her føler jeg selv at jeg har tatt en ganske grei u-sving. Det er mulig jeg har sagt et og annet en sjeldnere gang som jeg ikke helt har kunnet stå for i mine indre tenke-tanker etterpå. Men stort sett har vel de fleste fått med seg at jeg DIGGER ting som Paradise Hotel og Ex on the Beach nå, at kjærligheten til disse seriene er helt uironisk. Og når enkelte som jeg kanskje kunne jatte litt med i fjor når de valgte å være “litt” kritisk, ja så har jeg virkelig stått opp for meg og FORSVART disse seriene jeg elsker så høyt nå, i stede for å bare jatte med, og mer eller mindre kaste ut igjen driten som “alle andre” går rundt og sprer rundt seg.

“Ikke la andre bestemme hva jeg skal gjøre på i det de kommer innom!”
Dette målet føler jeg ihvertfall noen av dere kan misforstå litt uten å ha lest den noe bredere forklaringen jeg skrev i januar, så HER har dere litt klipp og lim fra den gang da:

“Det er spesielt en person som jeg pleier å invitere på besøk nå og da som generelt kan være veldig negativ, for ikke å snakke om konservativ. Gjennom årene har det ikke akkurat vært mangel på episoder hvor jeg har holdt på med noe, og så har vedkommende bare sukket og sagt “jaja..” “herregud..”, eller gjerne noe enda litt verre sånn for å signalisere at h*n syns det jeg har sett på/ hørt på/ spilt/ gjort der og da egentlig bare er noe tull. Dette har igjen ført til at jeg har sluttet å se på diverse tv-serier, spille forskjellige spill også videre mens jeg har ventet på at vedkommende omsider skal komme innom. Og DETTE ønsker jeg å få en stopp på nå i år, så får heller den/ disse dette gjelder heller bare si hva de vil.”

Og igjen kan det være at det har vært noen enkelttilfeller jeg ikke husker nå, men sammenlignet med tidligere år har jeg virkelig blitt bedre på å bare gi pent faen, og faktisk gjøre det jeg vil gjøre på mens jeg venter et besøk eller lignende.

“Bli flinkere til å variere kostholdet!”
Her har det VARIERT litt.. Jeg har hatt flere gode perioder i 2019 hvor jeg føler at jeg har vært nokså flink. MEN det har også vært stunder hvor jeg har falt litt “utpå” igjen, blant annet har det vært noen uker i høst hvor det har blitt litt mer pasta enn jeg strengt talt “burde” spise. Og særlig like etter at jeg var kommet hjem fra samtlige av de tre byturene jeg har tatt i år så har jeg vært litt på ekstra godterikjøret en liten stund. Men STORT sett så har jeg vært veldig flink til å spise sunt og variert i kostholds-veien.

Se mindre på mobilen mens jeg gjør andre ting!
Nei… Jeg har dessverre ikke mer jeg vil si om det.. Jeg er fortsatt en slave når det kommer til mobilen.. Dessverre.

Ikke vent med diverse tff andre ting som KANSKJE kan skje!
Igjen et punkt jeg ikke nødvendigvis tenker sier seg selv så før vi går løs på hvor vidt jeg har lyktes eller ikke, HER har dere et “flashback”⇓ fra det jeg skrev da jeg satte meg dette målet i januar:

“Dessverre så er dette en “synd” jeg har begått ovenfor meg selv alt for mange ganger de siste årene. Jeg har alt for mange ganger latt være å kontakte noen og spørre om de vil være med på å finne på noe fordi jeg der og da har tenkt at det kan være at noen andre tar kontakt og spør om å få komme på besøk eller lignende rundt den samme tidsperioden. Også har det i veldig mange situasjoner endt med at det ikke har blitt noe av noe som helst. Noen ganger er det selvfølgelig vel og bra å ha ting litt åpent, spørsmålet er vel mer hvor lenge man skal holde den åpne timeplanen såpass åpen som jeg til tider har en egen evne til å gjøre!..”

HELDIGVIS og litt dessverre så har jeg blitt LANGT flinkere her enn hva jeg kanskje har vært noen gang, og jeg håper så sykt og inderlig at det bare fortsetter sånn fremover. Og ja, jeg trenger kanskje ikke forklare hva jeg mente med heldigvis her nå, men mulig noen stusser litt med hva jeg legger i dessverre. Og med det så mener jeg først og fremst at jeg særlig noen ganger i år har vært litt i overkant impulsiv, noe som f.eks har ført til at spesielt den andre og siste Oslo-turen ble “litt” mer ensom enn den hadde trengt å være da jeg nærmest dro dagen etter at turen var booket og bestilt slik at det med varsel og sånn kom litt i seneste laget for de aller fleste jeg kjenner der nede. PLUSS at hvis jeg hadde droppet akkurat denne ene turen, ja så tror jeg kanskje at det hadde funket at jeg og Sara kunne møtes i Berrrrrgen helga etter eller noe sånn, og DA hadde vi trolig fått det til med den bowlingen også.

Men igjen. LANGT bedre enn tidligere hvor jeg har kastet bort SÅ mye tid på å ikke våge å kaste meg ut i noe særlig av reiser og diverse sosiale “risikos” i hele tatt.

Ja YES.. Da har vi omsider nådd bunnen for denne gang. Noe som igrunn er litt ironisk siden dette året på så mange måter har vært helt topp. Ja spesielt med tanke på at dette er det aller siste året i dette tiåret så er det igrunn litt “gøy” å tenke på. For hvis jeg skal rangere dette tiåret så tror jeg ganske utvilsomt at 2019 topper toppen av toppen, og det i seg selv er bare helt topp!

Dette året har vært så ufattelig bra. Jeg har virkelig tredd ut av komfortsonen, og risikert både det ene og det andre gang på gang på gang. Og hver ENESTE gang så har jeg bare vunnet på det. Jeg har heller aldri vært så mye sosial face2face med folk jeg stort sett liker i 2019 kontra hva jeg har vært tidligere dette tiåret. I SÅ store deler av spesielt begynnelsen av tiåret 2010 har jeg følt meg som en gigantisk taper. Jeg har brukt SÅ mye tid på å fokusere på alt jeg ikke kan, alt jeg ikke tør, folk som til syvende og sist bare har dratt meg ned, og i hele tatt.

Men DETTE året har jeg virkelig snudd fjøla med leverpostei. Jeg har fått til og opplevd ting som mildt sagt har vært helt fantastiske. Jeg har virkelig tatt sats, og jeg har kommet ut av det som verdens mest bloggepiske vinner. På mange måter er jeg en helt annen person nå enn da jeg opprettet Fullstendigkaos 8. januar 2010. En forhåpentligvis langt mer likandes person, om ikke til tider litt for cocky og høy på meg selv, men DET får dere fåkkin hell bare leve med.

Og med de ordene tar jeg nå og sier adjø og farvel for denne gang. Takk for et rimelig udiktert og goregeous år, og ikke minst – takk for et MILDT SAGT fullstendig kaotisk ti-år.

🍌 Vi reblogges i jubileumsåret!! ☕️

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS I SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Mine ti BESTE videoer fra 2010-tallet! (vol. 2)

PSTT!! Ikke lest “Mine ti BESTE videoer fra 2010-tallet (vol. 1)” enda, veeeeel – klikk her da vel!

2015NÅ eller ALDRI!?

Så var vi nok en gang kommet til et år hvor jeg igjen ikke var så veldig aktiv verken her inne, eller på Youtube for den saks skyld. Men denne gang skyldtes ikke dette at jeg var deprimert slik som i 2013, men først og fremst at jeg heller hadde valgt å fokusere mer på andre ting. Husker jeg ikke helt feil ble det mye gaming på meg i 2015, og jeg fokuserte igrunn generelt mer på ting andre hadde laget enn å faktisk lage noe selv. Dessuten så tror jeg at jeg også hadde lagt veldig mange regler på hva jeg kunne gjøre, og ikke gjøre dette året, kontra hvordan jeg hadde tenkt i gullåret 2011, og ja, kontra hva jeg har gjort i 2019 også for den saks skyld. 😊

Men enywayzZZZzzzz.. Helt øde var det likevel ikke. Jeg skrev noen innlegg nå og da, og det hendte også at jeg fremdeles klinket til med en og annen video – så vidt det var. I april slo jeg meg blant annet sammen med en felles medtrønder og venn, Maren. Vi hadde snakket litt på forhånd om hvor gøy ville det ikke vært om vi møttes og filmet en video hvor vi byttet klær. Og hmm.. Helt ærlig er dette kanskje den videoen (som heter for “Mamma! IKKE SE!!”!) hvor jeg har vært mest spent på forhånd. Desto mer hæppi er jeg nå for at videoen faktisk ble ganske så festlig. Men likevel.. Det er en annen video fra dette året som etter MIN mening skinner enda litt klarere på den store YT-himmelen..

Og videoen jeg sikter til er den legendariske “NÅ eller ALDRI!?” som veldig kort fortalt handler om en selger som bare vil selge noen produkter, MEN som så brått blir borte før kjøperen har klart å bestemme seg for hva han skal ha. Hmm, ja.. Og mer vil jeg igrunn ikke si i tilfelle det er noen som ikke har sett den enda, og det er det jo klart at det er? 😉

2016Just face it!

Fremdeles så kan det se ut som at jeg har litt trøbbel når det kommer til motivasjon for blogg og Youtube. For igjen har vi nå med å gjøre et år hvor jeg ikke la ut like mye like ofte som jeg en gang hadde gjort. Men igjen, noe ble altså det likevel. Og yes da – også på Youtube-fronten. En ting jeg forsøkte å få til dette året var en oppfølger til “Ti ting man aldri trodde jeg skulle si” som jeg valgte å publisere 7. desember 2012. I “Ti ting man aldri trodde jeg skulle si – Part II” som ble sluppet 15. april (2016) så var konseptet eksakt det samme som sist; ti helt forskjellige venner av meg skulle gi meg en setning hver som jeg skulle si så troverdig som mulig mens jeg satt i dusjen og filmet meg selv. Og akkurat som i originalen var det også min gode venn, TV3-stemmen Jan Dalchow som skulle få åpne det hele med sin dype røst. En video jeg likte veldig godt der og da, og kanskje enda bedre nå som jeg har fått den enda litt mer “på avstand”.

Mhmmm, ja også skal det også sies at jeg på høsten bestemte meg for å trolle dere lesere/ seere ganske så greit (kanskje!) for aller første gang noen sinne (hvis man ser bort ifra “Det var et gang et menneske..”). For i oktober-måneden dette året bestemte jeg meg for å skape en helt særegen, fiktiv historie utkledd som “vanlige” hverdagsinnlegg. En serie med “fake” blogginnlegg hvor jeg skulle poste et nytt innlegg hver mandag (fordi Halloween dette året var på en mandag). Nå var riktignok ikke videoen “Sannhetens time” en av de innleggene jeg laget for denne “serien” (som btw handlet om en FIKTIV venninne av meg kalt Sabina), men den ble likevel en DEL av den likevel, ja, dere som har fulgt med i timen, deeeere veet. 😅 Men uansett.. Folk gikk fem(ten) på både med denne ene videoen, og stort sett også i de fleste innleggene om Sabina som skulle bli en mystisk gjenganger tre år på rad før jeg omsider bestemte meg for å avslutte det hele. RIP.

Og hvis vi vifter bort alt som har med video å gjøre så er det godt mulig at det er fødselen til Sabina jeg er desidert mest fornøyd med fra 2016. Men nå var det altså VIDEOENE det skulle handle om for denne gang, og i den forbindelse må jeg gi den endelige seieren til “Just face it!”, en beskjeden sketsj som nok en gang har meg og Rune i hovedrollene. En video som ja, er veldig enkel og i hele tatt, men samtidig også ganske genial – om jeg får være så frank. Det er mulig at muligheten for en jobb som kirurg bare ble enda hakket mer innskrenket etter denne her, men det får isåfall bare være.

2017Kjære leverpostei-boks II

Haha!! Nå som vi har kommet oss til 2017 kom jeg faktisk på hva en av de største faktorene til at jeg tidligere hadde vært så lite aktiv faktisk var. For våren 2012 bestemte blogg.no for å ta vekk bloggen min fra forsiden sin. Det vil si – bloggen var for kontroversiell til at jeg lengre hadde lov til å ligge på noen som helst av deres topplister, jeg kunne ikke lengre bloggshoute, og det kom heller ikke opp reklame for meg når jeg hadde lagt ut noe nytt. MEEEEN på vårparten 2017 så skjedde det noe magisk. Engelen Lillian dalte ned fra himmelen, holdt meg stramt i hånden mens hun så fikk overtalt meg til sende blogg.no en mail hvor jeg skulle forklare om situasjonen den gang, kontra situasjonen nå. Jeg var jo tross alt ikke i nærheten av like drøyt mer som da bloggen min plutselig ble “gjemt bort” og dermed også litt “glemt” blant mange. Og ganske riktig, blogg.no var enig med engelen Lillian, og VIPPS så var jeg tilbake på topplistene, “Siste innlegg”, og hele gamet – og med dette kom også motivasjonen for å blogge tett og oftere igjen gradvis mer og mer tilbake.

Så jeg vil herved utrede en STOR takk til engelen Lillian. Uten deg hadde neppe denne bloggen eksistert nå med tanke på at blogg.no i fjor slettet en rekke bloggere som ikke hadde vært så altfor aktive det siste året når de litt større, og mer populære bloggerne (som da HELDIGVIS blant annet var meg igjen) var blitt overført fra gamle blogsoft (r.i.p) til WordPress. Så kjære, fantastiske, herlige, snille, morsomme, rettferdige, elskverdige, crazye, barske og stramme Lillian – TUSEN TAKK for at du i 2017 utredet det som et halvannet år senere skulle vise seg å være helt avgjørende for at denne bloggen fremdeles har livets rett!!! <3 Sånn – nå skal jeg slutte å suge Lillian sin kuk.

Hmmm.. Jeg må seriøst bli flinkere til å korte litt ned assa, og ikke la ting spore sånn av. Eller nei, akkurat i dette tilfellet kan jeg faktisk stå for at jeg hittil ikke har skrevet noe som helst om video-året 2017, før NÅ: Dette året startet jeg med å lage det som skulle bli en oppfølger av “Leverposteidiktet” som ble til høsten 2011. I “Kjære leverpostei-boks II” (litt forvirrende at de ikke helt heter det samme, ai nau) så følgte jeg mer eller mindre den samme formelen som sist. Jeg ville lage noe litt “vemodig”, men samtidig noe litt småhumoristisk. En helt grei oppfølger, så absolutt, holder kanskje til en sølv-medalje, men GULLET derimot vil jeg derimot gi til.. Neida, bare kødda. Siden jeg først og fremst valgte å prioritere BLOGGEN igjen dette året så ble det ikke til at jeg investerte så mye sjel i Youtube i 2017 heller, så den kjente og kjære leverpostei-boks får faktisk gull-medaljen nok en gang!

2018JA TIL DYREMISHANDLING? – 6 ONDE TING JEG GJORDE SOM BARN!

Neimen, se det. TAMPEN brrreeeeeeeenner, for nå har vi omsider kommet oss til i fjor. Og med det så vil jeg (for denne gang) herved si at tiden som inaktiv og “stille” er forbi. For i 2018 hadde jeg VIRKELIG gjort comeback igjen som produktiv youtuber. Og tanken jeg i flere år hadde gått rundt med at det er bedre med ingen innlegg en periode fremfor at jeg stort sett bare lager “det samme” “hele tiden”, ja den ideologien er det fint lite som minner om når jeg ser hva jeg hadde filmet og sånn da, for gud beeeeeeedre så mange liste-videoer jeg plutselig skulle lage.

7 yrker jeg (helt oppriktig) drømte om som barn!“, “PARADISE-SEX?? – 7 ting jeg vil oppleve før jeg dør!” og “JEG LIKER SYLVI LISTHAUG! – 5 ting folk flest HATER, men som jeg liker!” er ikke en brøkdel en gang av liste-videoer jeg hadde samlet meg til å pøse ut i retning DERES ÆREFULL KREMFJES i året som kom og gikk i fjor. Og siden det var såpass mange av nettopp denne typen content jeg valgte å produsere, så er jeg LITT usikker nå på hvilken av de jeg egentlig liker best (og nei, jeg har ikke giddet å se opp igjen alle sammen heller!). Men når det igjen er sagt så føler jeg at jeg i det minste kan stå for å ha utpekt “JA TIL DYREMISHANDLING? – 6 ONDE TING JEG GJORDE SOM BARN!” som den endelige vinneren. Ikke bare hadde jeg seks ganske finurlige historier å fortelle som ble fortalt på en skremmende akseptabel måte, men jeg hadde også valgt å åpne denne videoen med en rimelig heftig intro som kunne fått selv Satan i gatan til å skjelve i hornene!!

2019My secrets – 8 år senere

Ai, jai, jai.. Så FORT som tiden går. Jeg syns ikke det er lenge siden jeg satt her og skrev om at jeg ikke hadde noen videoer i 2010 å kåre fordi jeg faktisk ikke la ut en eneste video i 2010 jeg, og nå har vi altså klart å komme oss tilbake til 2019. For et liv. Og NÅ gjelder det å holde tunga på plass der den måtte høre hjemme. For jeg har jo tenkt å lage et helt eget innlegg litt senere som rangerer mine topp 5 eller 10 favoritter fra Youtube-året 2019, og da hadde det vært kleint om den jeg kårer nå plutselig havner på tredjeplass på denne listen, MED MINDRE jeg faktisk lager to videoer før nyttår som faktisk ER bedre enn den jeg skal kaste glans, glitter og glamour på nå.

Men ja.. Også i år har jeg uten tvil laget en god del liste-stuffs. Men jeg har også gjort mitt aller første video-intervju på veldig lenge når jeg i høst fikk et 20 minutter langt møte med “Attack of the Killer Kast“. Ja, også fikk jeg jo testet min kjære bror i hvordan det ville sett ut om han plutselig måtte ta over kanalen min på ubestemt tid i “Meget interessant “intervju” – jeg vet da faen, jeg..“. Også skal vi HELLER ikke glemme den første Oslo-vloggen hvor jeg blant annet hadde en ganske lollete og fin samtale med Ole Johannes Ferkingstad, hvor mesteparten av samtalen (av hva DERE har fått se) handlet om tre ting han likte med meg, og tre ting han ikke nødvendigvis anså som like positivt. For ikke å snakke om “OPPDAL MØTER SOLA! (DET STORE DIALEKTBYTTET)” hvor jeg og min gode venn Håkon “byttet dialekt” under årets andre (og siste) Oslo-visitt.

Ja, 2019 har med andre ord vært et år hvor jeg har blitt veldig flink til å involvere litt flere enn “bare” Rune hele tiden i ting jeg lager (og mye tyder på at dere skal få hilse på enda flere “pornstars” i 2020!!!!!! :-D). Men til tross for hvor mye jeg har sett opp igjen alle de flotte videoene jeg har laget i samarbeid med andre dette året, ja så er likevel det jeg nå skal kåre som årets video en video jeg laget helt på egenhånd. For i oktober valgte jeg å lage en react-video til “My secrets” som jeg filmet høsten 2011. Med “My secrets – 8 år senere” så hadde jeg EN visjon, og det var å minne folk om hvordan livet mitt var på sitt verste DEN gangen, hvor utrolig mye bedre jeg har det i dag, og ikke minst HVORDAN jeg har kommet dit jeg er nå. En video som jeg har laget for å si at når JEG nå har klart det, ja så kan faen hakke meg DERE klare det også!! 💜🖤 Det er ikke den videoen som er mest gøy å se fra min “karriere”, men det er så uten tvil blant de viktigste videoene jeg noen gang har gjort. Og noen gang triumferer faktisk “viktig” det som er gøy.

Se det. Det var Youtube-tiåret 2010, det. Det har vært en æresfryd å gjøre disse to innleggene, se tilbake, mimre, sukke, smile, og i hele tatt.. KOSE MEG i den gamle glansen av mitt eget skjermbilde, meg selv. Og man skal ikke se helt vekk ifra at det kan komme flere lignende innlegg før (eller etter) nyttår også. Som sagt så vurderer jeg å lage et helt eget innlegg hvor jeg kårer mine topp 5 eller 10 videofavoritter fra året som snaaaaart er på vei ut døra, men jeg vil ikke love noe 110%. For i likhet med dette tiåret så er jeg til tider veldig opp og ned, jeg er MANNEN bak fullstendig kaos, jeg er uforutsigbarheten selv, jeg er han du kanskje ikke ante at du ville ha som bestevenn, men som du kommer til å ELSKE over nesten alt på jord hvis du først har vært så heldig å med å trykke på de riktige knappene.

Men EN ting er likevel like sikkert som at godt over halvparten av dere som følger med på meg nå er IRRITERENDE stille i dørene når dere først har klikket dere inn. Og det er det faktum at jeg ALLTID kommer tilbake. ALLTID!! Og selv om dere ikke er så flink til å minne meg på det lengre, ja så VET jeg at dere faen hakke DIGGER meg herfra og til Enhjørningens Paradis!! Og bare så det er sagt.. Ditto din gamle dritto 💜

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos