I disse covid-19-tider..

Det er nærmest fascinerende hvor brått alt bare kan snu. Og hvem skulle tro at noe som angivelig er “made in china” skulle få så store konsekvenser for ikke bare en hel generasjon, men flere? Noe lignende har faktisk ikke skjedd siden Pokémon Go satte en hel verden inn i spill i 2016, og Pokémon kommer ikke fra Kina engang, men Japan.

Nå har vi i stede det nye korona-viruset som ikke har satt verden inn i spill, men ut av spill. Og i stede for å lokke folk ut av hjemmene sine har denne nye verdensomspennende feberen tvunget de aller fleste av oss INN i hus. Og hytte.. 🤔

Og hvordan går det så med meg, tenker dere kanskje? Jeg har ikke akkurat vært sånn veldig aktiv her i bloggiverset på en stund nå.

Jo, takk som spør. 😄 Med meg går det greit. Faktisk vil jeg påstå og si at jeg har det bedre enn jeg strengt talt muligens “burde”. For faktum er at jeg har begynt å virkelig nyte denne tiden. For mens jeg i januar slet med kampen om holde gående en normal døgnrytme slik at det blant annet ville være enklere å få møtt folk, snakket med folk – ja så har jeg det nå temmelig flott fordi jeg har begynt å gi BENG i denne døgnrytmen. Jeg legger meg når jeg vil, står opp når jeg gidder, og jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet over dette på mest sannsynlig flere måneder, fordi vi helst ikke skal ut av hus og treffe hverandre noe særlig nå uansett.

Så lenge jeg bare får chattet eller ringt litt med noen i løpet av “dagen” så er jeg fin, ja faktisk dritfin. Og om det er like før jeg legger meg, eller rett etter at jeg har tatt oppvasken, barbert meg, dusjet og pusset tennene (altså mitt kjære og kanskje mindre kjente morgenritual), ja se det gjør ikke noe. Eller alt der i mellom for den saks skyld.

Sannsynligheten for at jeg vil finne NOEN som har tid til å f.eks preke litt med meg over Skype nå anser jeg som større i dag enn før Erna & Co så og si stengte hele landet. 😝 Jeg har enda ikke prøvd ut denne teorien, men jeg har stort sett rett i mine antagelser, så jeg antar at jeg har rett også i dette tilfellet.

Så med andre ord.. Jeg har det altså ganske så bra for tiden. Faktisk har denne uken muligens vært den beste uka for mitt tilfelle i hele 2020 så langt. Burde jeg skrive dette offentlig? Nja.. 😅 Mener jeg noe vondt med det? På ingen måte. 🧐 For det kan også sies: Jeg tar denne krisen alvorlig. Jeg vasker hendene grundig når jeg først er i butikken, holder avstand, hamstrer ikke, har ingen hytte å rømme til og hadde jeg hatt det hadde jeg uansett holdt meg hjemme fordi jeg ikke er en komplett idiot, også videre. Og det bekymrer meg hva fremtiden kan bringe når det kommer til andre menneskers helse og økonomi. Det gjør det virkelig. Og jeg bekymrer meg også litt for hva dette kan ha å si for min økonomi fremover..

Men på en annen side er det lite jeg kan gjøre med disse tingene uansett. Så derfor velger jeg nå heller å kose ræva av meg med å gi litt f i døgnets rytme nå, game “litt” mer enn hva jeg ville gjort om det ikke var for corona, og rett og slett bare gjøre det jeg kan for at denne tiden skal gå over så fort som mulig. For når alt kommer til alt – jeg VIL jo ut i verden å treffe folk igjen! Men så lenge det ikke er aktuelt her og nå, ja så gir jeg rett og slett litt f på min egne særegne solidariske måte.

Stay goregeous! 😷

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Vant nettopp 2000 kroner!! – I need no x in my box!

For en VIDUNDERLIG morgen denne tirsdags morgenen er. Måtte resten av dagen, og kvelden, bli MINST like überstrålende!! 😊

I går kveld falt jeg for fristelsen om å bestille meg en all digital Xbox One S til 1666 kroner hos cdon.com. Det å kjøpe denne konsollen har vært et tema som jeg har drøftet en hel del frem og tilbake i noen uker nå, og i går så landet jeg omsider på at jeg skulle ha den.

Meenn… Så raskt jeg hadde landet så innså jeg at jeg hadde gått av på feil stasjon, så et par timer senere sendte jeg en melding til kundeservice om at hvis det ikke var for sent, ja så ville jeg gjerne avbestille.

For når alt kommer til stykket er en Xbox noe av det minst “nødvendige” noen som allerede har en PS4 (i tillegg til PS3 og Nintendo Switch) kan skaffe seg. Ikke har den spesielt mange eksklusive spill som ikke allerede finnes på den BESTE konsollen av dem alle, altså playstation. Og alle med en viss selvrespekt vet jo at de beste eksklusive spillene er det uansett playstation som har.

Når det er sagt – det kunne vært litt gøy å hatt en fordi om. For det er jo NOEN spill til Xbox jeg har ønsket å prøve i noen år nå, og som jeg fortsatt tenker litt på nå og da. Men igjen: jeg har nok. Man kan ikke få alt man ønsker seg – jeg VIL IKKE ha alt jeg ønsker meg!!!! For noe av det beste med å være til er nettopp det å ha noe å drømme om, lengte etter, men kanskje likevel helt “nå”.

Til syvende og sist ville en Xbox One først og fremst bare blitt enda en ny ting i leiligheten jeg måtte tørket støv av nå og da. Enda en ting å pakke når jeg en dag skal flytte til et nytt (og forhåpentligvis bedre) sted. Enda en ting som har trukket meg for penger jeg godt kunne ha brukt på noe helt annet, som jeg med stor sannsynlighet ville fått mer ut av på sikt.

Ja så når det omsider tikket inn en mail her nå om at bestillingen min har blitt annullert, ja så føltes det ikke bare som om jeg vant 2000 kroner. For det var nettopp det jeg gjorde! 🤑🤑 Så igjen – for en VIDUNDERLIG morgen dette er, og bedre skal den bli også! 😃

Har dere vunnet noe den siste tiden??

Aylar Von Kuklinski

FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook:
aylarvonkaos

Instagram: fullstendig_kaos

OSLO BABY, OSLOOO!!!!!

Da var Oslo-turen min omsider over for denne gang – og for et nifst, men samtidig GØYALT eventyr det har vært!! Jeg har møtt så sinnsykt mange flotte mennesker hvor noen av de er venner jeg har hatt på Facebook i flere år, men aldri fått møtt in persona tidligere. Noen kjendistreff har heller ikke vært til å unngå. Og ja, så har jeg blitt litt kjent med en rekke flotte mennesker fra helt andre land som ikke kan et eneste ord norsk, men som jeg har vært nødt til å kommunisere ihvertfall noe med nå og da sånn fordi.. Vi har sovet på samme rom feks.

Det har seg nemlig sånn at når jeg på nyåret først tenkte at 2019 skulle bli det litt skumlere, store året hvor jeg VIRKELIG skal bevege meg en hel del ekstra utenfor komfortsonen min på en rekke forskjellige vis, ja så la jeg meg selv rett og slett inn på et lite, men VELDIG hyggelig vandringshjem når jeg først var så godt i gang.

Men ja, nå har jeg forsåvidt allerede laget en 20 minutter lang vlog til dere. Så hvis dere skulle være litt sånn nysgjerrig på å både se og høre mer, ja så er det igrunn bare å ta en titt på den, hvor blant annet den mine to gode venner og Youtube-“kollegaer” Håkon Rekvik og Ole Johannes Ferkingstad også dukker opp!! 😀

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

PIKA-PIKA!! :-D

Det sies at den som venter på noe godt, forgjeves ventes ikke. Og etter et lite flaksfunn nå i kveld gjennom Pokémon Go, ja så ser det jammen ut til at jeg gledelig kan tilføre enda en lykke-hendelse på listen over ting som tilsier at det faktisk ER noe i nettopp det! ^^

Men!! Selv om jeg nå endelig har greid å både finne og FANGE (liker ikke egentlig det ordet, men la gå..) Pikachu, ja så er jakten på langt nær over – har fremdeles et par hundre unike pokémons til å fange, før jeg kan kalle meg den beste pokèmon-treneren som noen sinne var.

Mon tro om jeg er den eneste bloggeren I VERDEN som fortsatt spiller Pokémon Go!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin! <3

Forelska i tannlegen?

Ja stemmer det, DET holdt jeg faktisk nesten på å glemme – jeg skulle jo gi dere en aldri så liten oppdatering etter at jeg hadde vært hos tannlegen.. Vel, i går hadde jeg omsider time, og i motsetning til den drømmen jeg hadde natten før så var jeg IKKE et ekorn som hadde haiket meg på baksiden av en motorsykkel temmelig stresset fordi jeg hadde forsovet meg. For i virkeligheten klarte jeg å stå opp i 05-tiden og timen min var ikke før 10.30 så akkurat det var ikke noe stress i hele tatt. Eller, 10.30 på papiret, men klokken ble vel nærmere 10.50 da jeg først fikk komme inn grunnet litt forsinkelser, men enyway;

Da det OMSIDER ble min tur var det første jeg gjorde å hilse på den nye tannlegen min. En VELDIG hyggelig og allright dame med sort, langt hår i hestehale, et veldig vakkert ansikt og i hele tatt som jeg mistenker er ca på min egen alder. Hun kan ihvertfall ikke være særlig mye eldre. Isåfall holder hun seg satans godt. Jeg tenkte først at vi skulle håndhilse, men i og med at hun hadde på sånne gummi-hansker ble det heller til at vi avstands-håndhilset “på liksom”. Etterpå spurte hun om jeg trodde at jeg hadde hull, sånn med tanke på de få opplysningene jeg hadde skrevet inn på mail da JEG SELV ba om å få time forrige søndag. Jeg forklarte henne hvordan ting har vært den siste uken – at det har gjort litt vondt på den ene siden av tannkjøttet når jeg har pusset der, men at det var blitt betydelig bedre igjen nå (typisk nok), + at jeg ihvertfall TRODDE jeg hadde sett noe som jeg fryktet kunne være hull.

Deretter ble det tatt noen røntgenbilder, før hun så senket stolen jeg satt i så langt ned som under hodet mulig. Hun gransket munnen min med sine egne øyne veldig grundig og kunne ikke se noe som hun mente er grunn til bekymring. Og etter at hun hadde sett ferdig lurte hun på om jeg ville ta en sånn vanlig rutine-sjekk-og-rens mens jeg først var der. Det følte jeg absolutt ikke at jeg hadde noen grunn (eller lyst) til å si nei til, så jeg sa med andre ord JESS til det. Så la hun en sånn vannslange-faen ned i munnen på meg, og begynte deretter å skrape bort litt tannstein, og sånne andre ting som er vanlig at tannleger gjør under vanlig rutine-sjekk. Mot slutten klarte jeg med min nokså så sensitive sensitivitet å brekke meg av den hersens slangen som nærmest lå begavd ned i halsen på meg. Hun unnskyldte seg for at hun nesten “kvalte” meg, og spurte om jeg ville at hun skulle ta ut slangen igjen, og tja..

Så var omsider røntgenbildene klare for titt og se, og jeg som nå hadde ligget der og følt meg ihvertfall sånn noen lunde trygg og avslappet (womans touch skal man ikke undervurdere!!) kjente nå at paranoiaen svakt var på vei til å stikke frem igjen. Har jeg kreft? Har jeg hull? Må jeg tilbake igjen neste uke? Kommer jeg til å dø innen sommerferien? “Det ser veldig fint ut her altså. Null hull”. Og i det DE ordene ble sagt (sånn OMTRENT slik som jeg nå har prøvd å gjengi de) så følte jeg på en ikke helt ubetydelig lettelse, og jeg skjønte at jeg godt kunne tilføye dette på den etterhvert så nokså lange listen over bekymringer jeg har hatt i livet som jeg nok har latt få tappe unødvendig mye av tiden og energien min. Men når DET er sagt – jeg er likevel veldig glad for at jeg tok denne timen – for det er bedre å gå hos en tannlege (eller “vanlig” lege for den saks skyld) et par ganger for ofte, enn litt for sjelden.

Stolen ble så heiset opp igjen, og jeg ble spurt om når jeg ønsket at neste time kunne være. “Hmm. Om et år kanskje? Eller, hva er det egentlig som er mest vanlig for folk på min alder?”. “Vet du, jeg har egentlig mest lyst til å ta deg inn igjen om to år, jeg. Du har noen veldig fine, gode og friske tenner, så jeg tviler på at det vil være nødvendig å ta deg inn igjen før om sånn 22 måneder”. Med andre ord – sånn som det alltid har vært. Den forrige tannlegen min har nemlig også skrytt veldig av tennene mine når jeg har vært hos han. Noe av det siste den “gamle” tannlegen min sa sist jeg var hos han høsten 2017 var at jeg har noen tenner som er av sjeldent god og stabil kvalitet for folk på min alder. Og sånn apropos det, jeg nevnte denne historikken min for hun nye i går også, og hun så bort på meg, smilte litt og sa: “Man skulle nesten tro at foreldrene dine er tannleger!”, ja også mener jeg å huske at hun blunket til meg etter det igjen.

Altså. Jeg skal ikke si at jeg digger hun nye tannlegen min enda, men de inntrykkene jeg fikk mens jeg var hos henne i går er utelukkende veldig positive. Hun viste flere ganger at hun absolutt har humor, det skjønte jeg allerede da hun “liksom-håndhilste” på meg i det jeg akkurat hadde satt meg i stolen. Og hun var attpåtil så utrolig vennlig, tålmodig, rolig og snill at.. Ja, jeg skulle igrunn ønske at det var behov for å gå til tannlegen litt oftere faktisk! xD Og bare så det er sagt, jeg likte også den forrige tannlegen min godt, bare så ingen misforstår og tror at han var teit eller noe sånt, for det var han absolutt ikke. Sånn bortsett fra han regulerings-tannlegen min så har jeg vært VELDIG heldig med de to andre tannlegene jeg har hatt til nå. Og jeg håper så inderlig at det er hun samme jeg var hos i går som jeg også skal se på meg NESTE GANG. For hun var en sann melkedrøm uten like.

Ah, ja… Så var det betalingen min da. Jeg ble spurt om jeg ville ta det med kort. Det ville jeg selvfølgelig, MEN.. For ja, det er et men her. For da jeg hadde satt inn kortet i terminalen og var klar for å betale, ja så poppet det opp en aldri så liten feilmelding etter at jeg hadde tastet inn pinkoden. Jeg prøvde en gang til, men etter at andre forsøk resulterte i NØYAKTIG samme resultat innså jeg at jeg faktisk hadde klart å GLEMME hva pinkoden min var. Jeg prøvde en tredje gang og kjente nå at dette begynte å bli noe kleint og pittelitt ubehagelig – samme feilmelding. Jeg prøvde en fjerde gang, og takk GUD – DET VIRKET!! Det viste seg at jeg nesten hadde tastet riktig hver gang, men at det kun var det ET SIFFER jeg husket litt feil sånn der og da. Heldigvis skjønte hun at jeg fremdeles var litt nervøs og sånn, og vi mennesker har jo lett for å bli litt tåkete i hodet av stress og “grue seg til”, så hun tok det ihvertfall heldigvis bare med et pent smil.

Men jeg syntes det var litt pinlig likevel da. For det er ikke sånn at jeg nettopp har fått meg ny kode heller. Jeg har faktisk hatt den samme pinkoden i.. 11 år nå? Og i løpet av de siste 11 årene har jeg vel i snitt tastet inn denne koden på diverse butikk-terminaler 2 ganger i uken. Så ja. Det er simpelthen helt utrolig hvor surrete hukommelse og rasjonalitet kan bli når vi først har latt oss distrahere av litt angst, stress og paranoia. Men til syvende og sist en veldig hyggelig og flott tannlege-time, uten tvil. Og jeg kan jo si at dette er første gangen i mitt 27 år korte liv så langt hvor jeg NESTEN har greid å forelske meg i tannlegen min.

Forresten dere – jeg trekker tilbake det jeg skrev skrev litt lengre opp. Jeg DIGGER visst henne likevel, jeg!! xD

Er DU fornøyd med din tannlege?
Når var DU hos tannlegen sist?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Sol i både hjerte og fisering

Vet dere hva? Livet mitt, det er faktisk fremdeles ikke så alt for verst. Det KAN selvfølgelig ha litt med å gjøre at jeg nå akkurat har fått penger på konto igjen, at jeg akkurat har betalt de få regningene jeg har (husleie + strrrrrrøm), samt overført litt penger til de forskjellige sparekontoene mine og funnet ut at jeg fremdeles har litt jeg kan kose meg med de neste ukene fremover. Men sånn utenom det også: livet mitt er faktisk ikke så alt for verst.

Jeg har sikkert skrevet det før, og jeg vil så gjerne skrive det igjen. 2019 tror jeg til syvende og sist vil ende opp som et av de virkelig bedre årene av mitt liv, so far (butt also your mom). Bare disse tre første månedene har jeg gjort og opplevd nesten mer av positive stuffs enn jeg føler jeg gjorde gjennom hele 2018 til sammen. Og dere: Paradise Hotel er ENDELIG tilbake i tittekassa, og det er faderullan meg ikke lenge til det samme blir et faktum igjen med Game of fucking Thrones også!! Nei, jeg bare sier det jeg. Livet. Er. Kuli. Livet. Er.. IKKE KJEFT!!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Svarte penger, SMÅ impulser

La oss snakke sånn kjempekort om impuls-kontroll, og for å si det sånn: HVIS jeg hadde vært toller i den avdelingen der, ja så hadde jeg trolig fått både sparken og slaget rett i fleisen rimelig kvikt. Fordi i går ikke sant, så hadde jeg fremdeles ikke fått nye penger fra NAV. Jeg hadde sånn ca. 100 kroner igjen på brukskontoen, sant, og hva tror dere egentlig skjedde når jeg så oppdaget at Play Station Store har tjuvstartet Black Friday?? Jeg overfører selvfølgelig 2000 kroner (pluss-minus) fra en av sparekontoene, og RETT INN på brukskontoen – og vipps så hadde jeg plutselig kjøpt meg både Assassin′s Creed Odyssey, Marvel′s Spider-Man, Detroit: Become Human, Shadow of the Tomb Raider, The Crew 2, Vampyr, og sist, men deff inne minst: Read Dead Redemption 2. Så, ja.. Nå har jeg selvfølgelig et håp om at dette ikke skjer, men HVIS jeg blir litt inaktiv her inne de neste dagene.. Do NOT call my mom!

Stay goregeous!

Black Friday-ønskeliste 2018

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Det jeg skal fortelle dere nå tror jeg ikke er så mange som vet, men samtidig anser jeg det ikke som noe som vil overraske særlig mange. Jeg har to dager i året hvert år (Paradise Hotel 2019, here I come!!) som jeg årlig ser frem til (Ex on the Beach Norge, HERE I COME!!). Og for å si det sånn.. Nei, jeg snakker IKKE om bursdagen min, og NEI, jeg snakker ei heller om julaften. For i mitt hode finnes det nemlig to dager i året som er MYE kulere enn som så. Først ut har vi selvfølgelig Halloween. Jeg vet, sjokkerende. Og som nummer to har vi.. *trommevirvel’ BLACK FRIDAY!!

Jeg kan ikke få sagt det nok hvor mye jeg elsker disse to dagene. Okei jo, de har begge utvilsomt noen hakekors som burde ha vært rettet litt på da de begge, ihvertfall FOR NOEN, først og fremst vil være assosiert med hærverk, brukne ribbein og “herregud, hvor ble det av tennene mine??”. Men jeg personlig har ikke et eneste vondt minne i kroppen for noen av de, og jeg kan altså ikke få sagt det nok: JEG ELSKER HALLOWEEN OG BLACK FRIDAY!! Så.. Nå som Halloween allerede har vært, og Black Friday er like rundt hjørnet.. Ja så tenkte jeg å sette opp en, det vil si, TO ønskelister for hva jeg HÅPER å finne av gode deals som jeg kan slå til på når den svarte natten straks senker seg på både skjerm og i butikk.

Fem spill jeg ønsker meg til Black Friday 2018:
1. Red Dead Redemption II
2. Spider-Man
3. Assassin′s Creed Odyssey
4. Shadow of the Tomb Raider
5. Detroit: Become Human

Fem diverse annet jeg ønsker meg til Black Friday 2018:
1. Taklampe til å ha i stua
2. Nye gardiner
3. Microbølgeovn
4. Et par hansker/ votter
5. Årsabonnement på Tv2 Sumo

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Akkurat som i fjor, dere vet, da jeg ikke tenkte på å sette opp en offisiell ønskeliste, så kommer jeg neppe til å få råd til alt jeg måtte ønske meg dette året heller. Men for meg er ikke ønskelister først og fremst laget for å.. Okei, nå holdt jeg på å servere meg selv og dere en aldri så liten løyn, og det kan vi godt ha oss frabedt.. Men, ja, jo.. Nå vet dere altså hva JEG kommer til å se etter neste fredag når butikkene omsider har fått slått av lyset! ^^

Hva ønsker DERE dere til Black Friday?

IKKE BLOGG!?

Blogge.. Ikke blogge.. Blogge.. Ikke blogge.. Okey.. Blogge!.. Jeg har ikke så fryktelig mye å fôre dere med nå, men jeg antar at det ikke er så viktig. Vel, i sittende stund sitter jeg igrunnen bare og venter på at jeg skal gidde å gå utafor huset, forså å handle litt, så blir det vel å steke meg et par veggis-burgere etter det mens jeg hører på et av mine nye favoritt-podcaster “Dustene“. Og så blir det vel ikke SÅ ufattelig lenge før jeg omfatter mørket og stillheten igjen etter det. Det vil si, hvis nabolaget tillater det. Okidoki, det var alt jeg hadde for denne gang, på gjensyn!

Dine planer for dagen?

I det kryptiske hjørnet

Okei greit, nå skal jeg prøve å anstrenge meg litt her for å ikke få det til å fremstå som jeg har det fælere enn hva som er realiteten.. *presser nyrene skånsomt innover – ut igjen!* GURI MALLA JALLAH SOM JEG KJEDER MEG!!.. Jeg vet man ikke skal klage på sånt da det finnes så mye verre ting å bli utsatt for her i verden som facerape (er det fortsatt en ting?) og Ole Ivars (igjen – er det fortsatt en ting?), samt at det gjerne er i kjedsomhetens hjørne man plukker opp nye, kreative ideer som man så kan ta med seg hjem og melke morsmelka ut av, BUTT STILL!! Det føles som jeg er blitt 38 år liksom – og jeg er bare 26 xD – eventuelt 27 om dette innlegget leses i morgen eller noe..

Jeg vurderte å kaste noen ned ei trapp litt tidligere i dag, dere vet, sånn bare for moro skyld, men innså at det kanskje er litt i slemmeste laget så DERFOR ble det ikke noe av det.. Var også innom tanken på å besøke noen, men så kom jeg på at jeg neppe har noen venner i nærheten som har fri eller som ikke ligger i komma akkurat nå, eller som har satt sitt endelige punktum. Så da sitter jeg her da og stiller spørsmålstegn på spørsmålstegn, etterfulgt av en rekke utropstegn, og lurer på hva i Helsinki er det jeg egentlig gjør med dette såkalte livet mitt????!!!!!!!!! Ikke greit..

Har du hatt en kjedelig formiddag?