Klar til FEST?

Leif er rar. Life is strange.

Om ikke så alt for langt frem i tid skal jeg delta i noe som en 10 år yngre meg aldri hadde gått med på! I helgen fikk jeg nemlig en invitasjon til en fest i hovedstaden – som jeg var rimelig kvikk til å takke ja til! 😁

Jeg har deltatt i én fest i hele mitt liv (hvis vi ser bort ifra “ufrivillige” skolefester), og det var en hjemme alene-fest med fire personer (inkludert meg) sommeren 2010 – altså 12 år siden!! 😳 Etter det har jeg ikke vært interessert i noe annet. Og jeg har ikke alltid vært særlig fan av alkohol heller, for å si det mildt.

Men nå har jeg booket en Oslo-tur ene og alene pga en fest. Og det kan tenkes det kommer “litt” flere folk enn tre-fire stykk denne gangen. Sannsynligvis snakker vi minst hundre pers. Og alkoholen kommer definitivt til å boble i lokalene.

Jeg er selvfølgelig spent. Har ligget og tenkt litt de siste nettene. Jeg kommer til å befinne meg utenfor komfortsonen på flere felt, det er det ingen tvil om. Men når det igjen er sagt så er jeg optimistisk, og jeg tror dessuten at dette vil bli et av de topp 5 beste kveldene… i hele mitt liv.

Okey, nå skal jeg være litt forsiktig med å verken ta for mange sorger eller gleder på forskudd. Prrrrrrøve å fokusere mest mulig på nuet (og bla, bla bla), og heller ta alt som kommer når det kommer. Men jeg er ganske enkelt noe spent, samtidig som jeg gleder meg veldig og tror at dette attpåtil vil åpne visse dører for meg i fremtiden. 🥳

Stay goregeous! 🦋

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Suss og drøss i Oslo omregn!!

DERSOM jeg skal beskrive forrige uke med bare ett ord; kaotisk (presterte å lese LESBISK ved gjennomlesing her nå xD), ekstremt hyggelig, rar, morsom, utfordrende, stressende, vemodig, energisk, kjærlig!! Okei, det var ikke ett ord. hmm……… EVENTYRLIG!!

Onsdag 11. mai:

Onsdag formiddag satte jeg meg på toget fra Oppdal til Oslo og var mildt sagt klar for et svært så ettertraktet eventyr i Tigerstaden. 😊 Det er over to år siden sist. Jeg kunne sikkert tatt turen tidligere, men så har frykten for å havne på karantene-hotell (aka. kjedsomhetens stønn!!), samt å bli alvorlig syk, eller smitte noen jeg vet har vært i faresonen gjort at jeg har latt være.

Men nå var dagen omsider kommet. Og jeg gledet meg! Allerede to timer etter ankomst skulle jeg møte to gode venner av meg, Jeanette og Jim. Og mens jeg satt på toget vekslet jeg litt meldinger med Jeanette om hvor vidt vi bare skulle booke plass på den restauranten jeg litt tidligere hadde foreslått å spise på, Stortorvets Gjæstgiveri. Jeg hadde nylig sett en video på Youtube-kanalen til Victoria Skau om at dette skulle være typ norges mest hjemsøkte restaurant – og det var i grunn mer enn nok til å trigge min nysgjerrighet. 😱

Dessverre, eller heldigvis, så endte vi ikke opp der da maten på menyene ikke appellerte så veldig, SAMT at vi syntes prisene var litt i overkant høye på seg selv. Så etter å ha saumfart nettet og vekslet enda litt flere tanker og synspunkter foreslo Jeanette at vi heller kunne dra og spise på Villa Paradiso – og som skrevet så gjort!

Vi møttes som avtalt like rundt kl. 17, og derfra og ut flakset timene forbi oss slik at det er et sant under at vi ikke ramlet over ende. Jeg klarte selvfølgelig ikke å bestemme meg for hva jeg skulle spise, så til slutt la jeg gaffelen på menyen, spinnet den rundt og lot skjebnen bestemme!! 🍕🍕 Husker ikke hva pizzaen jeg “landet på” heter, men jeg likte den og er ikke fremmed for å spise den igjen. SELV OM jeg liker veldig godt å teste mest mulig nytt når jeg har sjansen, så jeg kommer trolig til å prøve noe annet hvis vi drar tilbake ved senere anledning.

Etter at vi alle tre var ferdig med å spise spurte jeg om de ikke hadde tid og lyst til å bli med innom Outland, hvilket de hadde. Ble ikke til at jeg kjøpte så veldig mye denne gangen da jeg allerede hadde betalt en del for hotellrom og togbilletter (samt en PS5, fem gulvtepper og div noen uker før det igjen!!), men jeg unnet meg likevel en Darth Vader-kopp, og en unicorn-jokebook. 🦄

Da viseren lå rundt 20.30 var det på tide å skilles. Vi tok noen bilder sammen, takket for denne gang, og gikk vært til vårt. Men for å si det sånn; jeg håper og tror at det ikke vil drøye sånn superlenge til vi sees igjen!!

(spol nu frem til søndag morgen: jeg ligger i sengen og blar gjennom Instagram. Får brått en aldri så liten suprise-suprise(!!) da det viser seg at Jeanette er blant årets deltagere til nye «Paradise Hotel». Så selv om den nye sesongen ikke har premiere før 30. mai vet jeg allerede svært godt hvem JEG heier på i år for å si det sånn!!! 🦋💜)

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Paradise Norge (@paradisenorge_)

 


Like etter at jeg var tilbake til hotellrommet fikk jeg en melding fra en kompis som veldig gjerne ville ha meg til å treffe han og hans nye flørt på Rock In. Jeg var der og da litt usikker hva jeg skulle svare. Ikke fordi vi ikke er gode venner eller noe sånt, men fordi dette kom litt brått på, samt at jeg allerede ganske tidlig neste morgen hadde en annen avtale. Men så endte jeg opp med å gå likevel, og det er ikke noe jeg har angret et mikropenis-sekund på siden.

Jeg fikk TIDENENS velkomst av kompisen min da jeg “listet” meg bak han i det han satt i baren og ante fred og lite fare. Han hoppet nærmest over meg, og omfavnet meg med verdens mest energiske og vennlige klem!! Dette møtet er dog ikke blitt foreviget i form av bilde(r) eller video siden det var noe mørkt der, og han var allerede fra da jeg ankom ikke heeeeeelt edru. 🤣😅 Så jeg tenkte å spare han for akkurat den biten, DENNE GANGEN! Men akkurat som da jeg møtte Jeanette og Jim litt tidligere så skulle også dette bli et utrolig hyggelig møte som jeg krysser mine sabler for å kunne gjenta i en ikke alt for fjern fremtid.

Torsdag 12. mai:

Natt til torsdag begynte litt sånn småkjipt. Jeg slet med å sove. Hotellrommet føltes noe mer varmt og innestengt enn jeg liker å ha det (innså ikke før ca. to døgn senere at man lett kan åpne vinduene..), og jeg hadde også en del adrenalin og energi i kroppen som på ingen måte hadde planer om å forlate meg på en god stund. Og jeg kunne heller ikke bare stenge ute all støyen utenfor. Så der lå jeg: passe frustrert over at jeg stadig ikke fikk sove. Stadig mer urolig for hvordan dette skulle påvirke særlig den første avtalen denne dagen – som jeg hadde sett så grenseløst frem til!

Og noe særlig til søvn ble det heller ikke. Likevel.. det å karre meg opp fra sengen og komme meg opp og ut på morgenskvisten gikk etter forholdene ganske greit. Jeg kjente ikke på den trettheten og utmattelsen som jeg var redd for at jeg ville gjøre. Dvs. jeg kjente ganske fort på en viss utmattelse på vei til Oslo S denne morgenen, men den kom først og fremst av at jeg presterte i å gå ut i en litt for mørk og varm jakke som mildt sagt føltes som et drivhus der sola sto på sin klare, blå himmel og skinte.

Rett før jeg var på stasjonen og skulle til å sjekke hvilken plattform jeg skulle gå til for å straaaaaks møte ei venninne på Frogner så jeg at jeg hadde eks antall varsler og anrop. Hun hadde forsøkt å både ringe og sendt meg melding. Noe hadde dukket opp som gjorde at vi måtte utsette å treffes til neste dag. 😳😞 Der og da følte jeg på at dette var en nedtur, for å si det forsiktig. Jeg hadde gledet meg så sykt masse til å møte henne i veldig lang tid, men samtidig hadde jeg såpass stor forståelse for at det bare måtte bli sånn det (ikke) ble den dagen, at jeg heller endte med å tvinge meg til å fokusere på det i stede – samt å krysse fingrene hardest mulig for at dette ikke kom i veien for at vi i stede kunne treffes neste dag.. 🤞

Vipps hadde jeg en del timer til gode. Hva skulle jeg gjøre nå som jeg plutselig ikke hadde noen planer på en stund? Hmm, jo.. jeg kunne alltids stikke innom Reptilparken.. For er det ett sted jeg hadde savnet å henge siden sist så var det nettopp der. Ikke så mye mer å gruble over egentlig (før litt senere – kommer straks tilbake til det!).

Fikk så et veldig hyggelig “comeback” i parken. Fikk nok en gang holdt en slange, og sett masse søte og interessante dyr man ikke akkurat ser over alt til vanlig. Men mulig at jeg ikke kommer til å ta turen innom igjen i fremtiden. For selv om det var hyggelig å henge der der og da så kom jeg litt i etterkant på noe Jeanette hadde sagt dagen før om at hun hadde hørt at dyrene der ikke nødvendigvis har det så bra.

Og greit, nå kan man si det samme om mye annet jeg støtter ved å kjøpe visse kjøtt og meieri-produkter, men mat er likevel noe litt annet enn en reptilpark. I en reptilpark så er dyr basically på utstilling. Så ja – det er mulig dette ble andre og siste gang for min del. Jeg har ikke helt bestemt meg per nå, men jeg lener stadig mer og mer mot at dette var siste gangen.

Fredag 13. mai

Natt til fredag skulle jeg nok en gang kjempe en kamp mot “retten til å få sove”. Og på morgenkvisten var det enda litt vanskeligere enn dagen før å reise meg opp fra sengen. Jeg hadde stadig ikke fått noe melding fra hun jeg egentlig skulle ha møtt dagen før om at hun hadde funnet en løsning som gjorde det mulig å treffes denne dagen heller. Og jeg visste at det var mellom kl 10 til 13 som var eneste mulighet – hvis ikke måtte vi nok ha ventet noen måneder på neste sjanse.. 😒

Jeg var på et tidspunkt farlig nær med å gi opp håpet. Men SÅ klokken 07.59 tikket en meget etterlengtet melding inn: «Tror kanskje jeg klarer klokken 11.00 på Skøyen. Funker det for deg?».

Om det funket for meg? ÅÅÅÅÅH, JAAAAA!!!! 😀😀😀😀 Jeg ble altså så utrolig glad og lettet da denne meldingen plumpet ned i inboxen at jeg like gjerne kunne ha grått. En liten stemme hvisket i en og annen kanal at det fortsatt kunne skje noe kunne legge inn et nytt hinder på veien. Men heldigvis var jeg så fylt opp av eufori og overlykke at denne lille stemmen knapt hørtes!!

Klokken 10.56 var øyeblikket endelig kommet. Jeg skulle endelig få møtt sjelesøstra mi!!! Og det ble et veldig koselig, gøyalt og tvers gjennom fantastisk møte. Jeg fikk omsider sett Frogner-parken i egen drakt. Og jeg fikk endelig bli bedre kjent med det som har vært en av mine desidert beste internett-venninner de siste to årene!! Nå i levende live, og full HD!!!

Foto: K. Bortolotti
Foto: K. Bortolotti
Foto: K. Bortolotti

Timene gikk og før vi helt ante verken ord, mellomrom eller komma så kom punktumet. Hun måtte dra videre, og det samme gjaldt for så vidt også meg. Men selv om det ikke ble like mye tid som først håpet på, og den tiden vi fikk løp fra oss i en helt ekstrem fart, ja så ble dette for min del to utrolig fine timer jeg sent kommer til å glemme. Kristin, I love you herfra og til månetoppen!! 💘

Hvor går veien videre?

Og det var ikke “bare” på Frogner at tiden løp løpsk. Dette er i grunn en vekkende god beskrivelse på hele dette Oslo-eventyret. For det var det det hele endte som; et eventyr med noen troll som på veien truet med både det ene og det andre, men da vi var kommet til siste kapittel så hadde alt endt så vakkert og godt at det nesten ikke er til å tro, verken over eller under den bro.

Jeg har fått flere nye minner som vil vare livet ut. Jeg har fått møtt og blitt bedre kjent med flere mennesker jeg virkelig forguder. Ikke alle sammenkomstene jeg har dokumentasjon på, og er i tillegg noen møter jeg heller ikke har skrevet om (som at jeg hadde en hyggelig visitt innom Tørris (min faktiske bror) som nylig har flyttet fra Oppdal til Tønsberg), bl.a for hvis jeg skulle ha skrevet om “alt” så hadde dette innlegget aldri blitt ferdig da det har vært så mye som har skjedd å de alt for få dagene, at jeg simpelthen ikke kan ta med absolutt hele fortellingen denne gangen.

Men jeg har altså hatt en enorm fin opplevelse. Og da jeg var hjemme igjen lørdag kveld… jeg kjente at jeg var litt lei meg.. samtidig som jeg var enormt takknemlig og glad. Takknemlig og glad for alt jeg har vært så heldig å oppleve. Lei meg fordi disse ingrediensene ikke akkurat forekommer for ofte, og jeg vet per nå ikke helt når jeg får reist ned igjen neste gang.

Kan forresten legge til at det er blitt tatt enda flere bilder fra turen som jeg ikke velger å legge ut her, men som er blitt publisert inne på Instagrammen min. Ble noen kjendis-selfies mens jeg gikk rundt om kring, og et og annet bilde av diverse bygninger og ting langs Karl Johan. Men de får dere hele se der inne om det skulle være interesse for det da jeg først og fremst har valgt å fokusere på (noen av) venne-treffene jeg fikk i dette innlegget. 🥰

Stay goregeous!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

– I dag –

Det er flere ting som tyder på at dette innlegget ikke kommer til å være et spesielt spennende ett. Og alt kan kokes ned til et faktikum: JEG HAR DET GANSKE BRA!

Fremover er det en rekke spennende ting som (forhåpentligvis..) skjer. Ikke så lenge igjen nå til jeg reiser til Oslo!!!! 🤯😀 Og så er det attpå til en rekke gledesegtil-er innenfor mine kulturelle interessefelt (og de er det jo en del av).

Likevel har jeg ikke tenkt mye på alt dette i det siste kontra hva jeg ville gjort for noen år siden. For i stede for å se meg nevneverdig tilbake, eller fokusere så og så mye på det som angivelig kommer, så er jeg akkurat her og nå mest opptatt med å hygge meg med det jeg har.. akkurat nå!

For akkurat her og nå er livet ganske herlig! Jeg storkoser meg med de spillene jeg har tilgjengelig på mine konsoller, ute er klimaet verken for på den ene eller andre siden av skalaen. Og i hele tatt. 😊 I dag er en veldig fin dag å være onkel Kuklinski på. Dagen i dag er jeg takknemlig for å leve.

Og som allerede skrevet er dette ikke akkurat det mest spennende innlegget jeg har tastet ned. Kanskje er jeg blitt noe kjedeligere med årene, men vet dere hva? – akkurat i dag føles det helt greit!! 😁

Hvordan er din dag, akkurat i dag?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Blant de tusen små gleder livet har å ofre!

Av en eller annen grunn har jeg relativt ofte på en søndag tenkt at jeg kan utsette å handle til tidligst i morgen. Hvorfor det?? Jeg finnes ikke religiøs. Jeg ble delvis “forsøkt hjernevasket” noen ganger da spesielt mormor gjorde det tydelig at hun aller helst ville jeg skulle konfirmeres kristelig (jeg var for øvrig den eneste i søskenflokken som var sta nok til å holde ut, og krangle meg til den borgerlige varianten).. men ingen har per nå lykkes – og for det er jeg meg selv evig takknemlig. Jeg har ikke noe i mot at folk er troende selv – flere av mine beste venner er kristen – men for meg er ikke “et liv med gud” et liv jeg ønsker å leve. Nuvell, kanskje ikke helt sant, for til syvende og sist er vi alle vår egen gud. Jeg foretrekker å leve mest mulig etter slik jeg selv vil (lenge leve synden!!), er også en grunn til at jeg stadig velger å holde meg singel, for å si det sånn. 🥴

Men nå var det i grunn ikke noe av dette her jeg tenkte å skrive om i utgangspunktet, men det faktum at jeg har vært og unnet meg en søndagshandel. Kanskje den aller beste varianten eller? 😊 Jeg syns i alle fall det er så herlig befriende å kunne gå ut når det knapt er en annen sjel å syne. Når sjansen for at jeg støter på noen jeg kjenner, eller som vet hvem jeg er, er såpass minimal at jeg mest sannsynlig får gå og vandre i fred og ikke la meg distrahere på den ene eller andre måten. Når jeg kan gå utendørs og samtidig anstrenge meg minst mulig om å spille med på et eller annet sosialt skuespill, og simpelthen bare sveve i min egen deilige såpeboble.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

“FULLVAKSINERT” og tilfreds til 1000!!!!

Jaaa, hva nå?..

Jeg husker det som det var i går. Koronaen hadde ganske nylig ankommet landet og jeg satt på badegulvet i sokkelen mens jeg leste en artikkel om fremtidens vaksine(r). Ikke en spesielt lang artikkel, men likevel. Jeg slet med å gjennomføre. For før jeg var kommet halvveis var det som om Kaptein Sabeltann hadde tatt over kroppen min. Der lå jeg, rett ut. Temmelig svimmel, og jeg ba i stillhet om at når vaksinene en dag kommer – at de da blir forbeholdt folk opp i en viss alder, samt de som befinner seg i faresonen av andre årsaker. Utropstegn! Utropstegn! Punktum.

Dog skjønte jeg veldig raskt at dette ikke ville bli tilfelle. Og jeg innså også temmelig tidlig hvorfor. Og til tross for hvor ubekvemt mitt forhold til vaksiner, blodprøver osv. er.. jeg SKULLE ta de vaksinene som ville bli anbefalt når den tid måtte komme.

Og NÅ er dette forhåpentligvis et tilbakelagt kapittel. For seks uker siden fikk jeg min første dose, pfizer. I går fikk jeg min deilige nr. 2, moderna. Sivilstatus: “fullvaksinert”.

“Den verste frykten man kan ha er frykten selv”. Hvis det eksisterer en sang som dreier seg rundt dette vil jeg gjerne kjøpe rettighetene til den som mitt personlige kjennings-theme!! For greit.. akkurat som sist så merket jeg at jeg fikk en ørliten psykisk Sabeltann-reaksjon etter at nåla omsider var ute av armen og jeg ble fortalt at jeg var ferdig. Men utover det.. 😁

Jeg har ikke hatt noe trøbbel med å sove i natt, og enn så lenge kjenner jeg heller ikke på noen feberlignende symptomer. Litt støl i armen jeg ble stukket i, men ikke i en sånn grad at det virker hemmende eller særlig plagsomt på noe vis. Når sant skal sies føler jeg meg veldig fin. Ikke like fin som i går ettermiddag doh. For Kaptein Sabeltann vil alltid være hakket mer sexy enn meg selv. Man er ikke Kongen på havet uten grunn.

Mulig det kommer noe litt senere i dag, men jeg tillater meg å tvile. Pappa ble fullvaksinert forrige uke, og han kjente heller ikke på disse febersymptomene. Bare så vidt litt støl arm, akkurat som jeg kjenner på nå.

Har i de siste månedene hengt meg litt opp i skriverier som tilsier at “dersom man får visse bivirkninger under en kort periode så betyr det at vaksinene virkelig har gjort jobben sin!”. Og dette konfronterte jeg nåledama mi med i går. Jeg var nemlig litt “redd” for at jeg ikke skulle føle meg nedpå i dag, og at det igjen kunne bety at jeg kanskje burde vurdere minst én dose til om noen uker. Heldigvis er visst ikke det tilfelle.

Så nå er jeg offisielt ferdig med absolutt alt som har plaget meg de siste par årene. Mistrivsel i sokkel, usikkerheter rundt diverse elementer vedrørende flytting, koronatesting, vaksine nr. 1, vaksine nr. 2. Jeg er ferdig med ALT!! 😀 Eller kinda.. jeg kommer til å teste meg igjen hvis jeg skulle føle meg litt off. Men i og med at testingen tidligere i år gikk så barnemat unna så er det null stress i pappas konfirmasjons-dress å ta disse testene på nytt i fremtiden.

Livet er simpelthen veldig utrolig deilig for tiden. Jeg VET jeg har skrevet dette i samtlige innlegg allerede nå, men med tanke på hvor mye de forskjellige utfordringene har hemmet og plaget meg så syns jeg virkelig at jeg er ved min fulle rett til å minne meg selv (og dere) om hvor fornøyd og STOLT jeg er over meg selv nå, i det minste for sånn… 2-10 innlegg til 😅

Jeg er en survivor, en vinner – og pøkk janteloven(!!) – for jeg har ingen problemer med å verken tenke, eller si dette høyt så ALLE måtte få det med seg!!!!!!! 😃 LIVET SMILER OG FREMTIDEN VIRKER LYSERE ENN PÅ MANGE ÅR!! 🥰

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

På plass, men ikke helt på plass

Fredag skjedde omsider det som jeg har gått og ventet på så, SÅ lenge nå. DEN STORE FLYTTEDAGEN!! Ca. kl 08.30 kom flyttebilen. Jeg hadde til da pakket ned ganske mye, men jeg hadde likevel igjen noe også…😅 – som ALLE klærne mine (blant annet), og så ville jeg ikke plassere tven på disse lassene – så pappa kom og bisto med noen runder senere på dagen. Og mamma og tante fikk også hjulpet til med noen runder. Så det manglet ikke på hjelp, for å si det sånn! 😊

Da det var blitt kveld var jeg endelig ferdig med å hente og frakte det som var å hente og frakte fra sokkelen.

I skrivende stund har jeg sovet tre netter i min nye leilighet, og jeg trives veldig, veldig godt. Det vil si.. Det er fortsatt igjen noen kasser og sekker som jeg enda ikke har pakket ut, men det aller mest nødvendige som jeg bruker mest og har mest bruk for er i det minste på plass. Også blir tankene mine nå og da litt forstyrret av det faktum at jeg fortsatt “offisielt” ikke er helt ferdig med boforholdet i den gamle sokkelen. 🤪 Har en kompis som skal vaske ut enten i morgen, eller senest onsdag. Så er det gjennomtitt med huseier en eller annen gang etter det. Og dessverre så ser det ut som jeg må fortsette å betale der ut juli og august da han allerede har funnet en ny leieboer, men av hva jeg har skjønt så starter ikke den kontrakten før 1. september… 😝

Kommer muligens en leilighetsguide på Youtube etter hvert, samt en drøss med andre type videoer og blogginnlegg med bilder fra mitt nye krypinn. Men enn så lenge får dere eventuelt nøye dere med den (nesten) tomme guide-videoen jeg postet på Instagram for noen dager siden, samt et aldri så lite bilde av min aller første bestilling hos Pizzabakeren (pizzaen!) lørdag ettermiddag 😊

Stay goregeous!! 😃

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

FÅTT MEG “NY” LEILIGHET!!!!!!!!!!

HJELP så vanskelig det skulle være å starte dette innlegget her da!!!

Okei, jeg får bare kaste meg rett uti det – JEG HAR FÅTT MEG LEILIGHET!!!!! 😃😃😃😃 ENDELIG!!! Dette har jeg ventet så urokkelig lenge på, og nå har alle tankene og drømmene omsider blitt omgjort til en oppfylt realitet!!!

Fra DENNE stua har 99% av alt jeg har publisert på denne bloggen de siste 9 årene blitt skrevet og redigert!!!

I rundt to måneder har jeg vært nokså aktiv inne hos Finn og Facebook. Jeg har overvåket nettet i en slik grad at det av og til ikke har vært helt sunt. Har vært dager jeg ikke har ville gått meg en liten tur en gang fordi jeg har vært redd for at et tilbud skulle poppe opp, og forsvinne igjen før jeg i hele tatt har rukket å kommet meg hjem igjen.

Og frem til forrige uke har jeg aldri kommet lengre enn å veksle noen ytterst få meldinger med en og annen utleier, hvor de fleste har endt i “beklager, men leiligheten er allerede utleid!”, ja også var det en som kunne fortelle at han snart skulle ha noe ledig, men at mine Facebook-bilder ikke akkurat innbydde, men kanskje jeg hadde preferanse? Jo ja, jeg hadde for så vidt det, men NEI TAKK!… 🤪

Men forrige uke dukket det ikke opp bare én, men hele to veldig aktuelle leiligheter. På onsdag var jeg på visning i en sokkel som bokstavelig talt ligger på andre siden av veien for der jeg bor nå. En sokkel som leies ut av (blant annet) en av mine aller beste klassekamerater gjennom 7 år på barneskolen. En veldig moderne og nyoppusset sokkel som jeg hadde utrolig lyst til å ta over for å si det mildt. Og utleierne… AH!! – for noen flotte, hyggelige og njuuuuudelige medmennesker!! 💖💖

Blir litt rart å ikke lengre lage flere liste-videoer og vlogs med dette kjøkkenet i bakgrunnen… 😮

Og hadde det ikke vært for at jeg så og si samme dag som denne visningen tok sted ble kontaktet av en fyr som også straks ville få noe ledig, som han lurte på om kunne være av interesse, ja så tror jeg at jeg hadde endt opp i denne sokkelen fra forrige onsdag nå.

Men slik ble det altså ikke. For på fredag gikk jeg altså på en visning til. Denne gangen snakker vi verken hybel eller sokkel, men en faktisk leilighet med egen over- og under-etasje. Et sted som ser litt eldre og litt mer brukt ut, men som samtidig er noe større, enda nærmere sentrum (vi snakker faktisk bare 3 minutter gange), og UTEN noen naboer som holder til verken under, eller over.

Så.. Etter fredagsvisitten ble det noen runder på meg i tenkeboksen. Jeg var sant og si veldig usikker på hvilke av disse to leilighetene jeg hadde mest lyst til å flytte inn i. Begge har mildt sagt mye bra med seg som appellerer VELDIG til meg, men jeg måtte ta et valg, og jeg kunne ikke gå og dvele ved dette alt for lenge. Så etter et veldig close race, etter noe om og men, litt frem og tilbake – ja så endte jeg med å takke ja til den med to etasjer som jeg var og så på fredag.

Søndag skrev jeg under leiekontrakt og betalte depositum, samtidig som jeg fikk skrevet ut, skrevet under og levert en oppsigelse på leiligheten jeg sitter og skriver i nå – som jeg har bodd i i snart 9 år!! 😯😯

Her ble jomfrua mi tatt kverken på for noen år tilbake… RIP <3

Om jeg nå ser frem til å flytte? Både litt ja og nei. Altså, jeg ser veldig, VELDIG frem til å komme meg inn i et nytt og roligere hjem. Men jeg er litt stresset med tanke på enkelte detaljer ved selve flytteprosessen. Det som stresser meg mest akkurat nå at jeg ikke vet helt sikkert når hun som enda bor der skal ha flyttet ut og vasket ferdig. Hun skulle egentlig vært ute til 1. juni, altså i går. Men grunnet litt diverse så sitter jeg i dag og venter på at hun forhåpentligvis skal være ute til den 15. juni i stede. Min nye leiekontrakt trer i kraft 1. juli, men lar det seg gjøre kan jeg få flytte inn før det.

Skulle helst hatt avtale med både flyttebil og vaskehjelp nå, men i og med at jeg ikke vet det jeg ikke vet, så vet jeg altså ikke når jeg kan… Ja, DERE vet.

Så lurer jeg også litt på hva jeg skal gjøre med den nokså flate og skjøre 55 tommeren. Jeg håper vi finner en smart og trygg måte å flytte den på som ikke skader tv-skjermen. 😢 Forhåpentligvis går det nok bra, men inntil det faktisk er gjort.. Ja så kommer denne bekymringen til å henge ved meg som en plagsom flue jeg ikke får bragt til stillhet….

Og her har…….

Det aner meg at dere svært gjerne skulle hatt noen bilder å se på nå som viser hvordan det nye stedet ser ut. Dessverre må også det vente litt. Det er nemlig ikke blitt lagt ut noen annonse på nett, eller andre steder. Han som eier stedet eier ganske mange leiligheter rundt om i Oppdal sammen med sin far, som jeg ofte har sett poppe opp her og der i div “kjøp, leie og salg”-grupper det siste året.

Og for en måned siden tok jeg kontakt med han og forklarte min situasjon. At jeg var på jakt etter et sted som er sånn og sånn og sånn, fordi derfor, slik og på grunn av det og det. Men forhåpentligvis er det ikke fryktelig lenge til jeg får flyttet inn der, og daaaaaa!! 😊😊

Stay goregeous!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Hun fikk meg til å gråte!

Da jeg flyttet inn i sokk(el)en min høsten 2012 kjøpte jeg samtidig et lite bord fra søskenbarnet mitt som jeg da nettopp hadde tatt over hjemmet til. 😁

For det meste har dette bordet fått stå temmelig stille.. Jeg har fra tid til annen dunket innom tanken om at jeg EN dag skal stikke bort på Byggmix og skaffe noe maling, slik at jeg får tilført en hakke mer personlig (og feminin) touch – men frem til denne helgen har det bare blitt med tanken.

Før jeg begynte å male:

… og ETTERPÅ:

Ser jeg har glemt å fikse de få centimeterne som malerkosten IKKE hadde berørt da jeg redigerte dette siste bildet. For ordens skyld: den lille umalte flekken til høyre er blitt malt over etter at dette bildet ble tatt – kors på halsen og ti patroner i sideflesket! <3

Syns helt ærlig det ikke ble så aller verst. Ikke i hele tatt.

Eneste jeg lurer litt på er om jeg hadde tilfredsstilt meg selv enda litt mer om jeg ikke hadde gått for en så lys kontur. Men det får jeg heller ta etter at det har gått 9 nye år, eventuelt!

Vil forresten legge til at vloggen over ikke bare er jeg som maler. Det blir også skravlet temmelig løst og fast om diverse ting som har foregått oppi hodet mitt den siste tiden, men også litt i den virkelige verden. SOM f.eks da en av mine “venninner” fikk meg til å gråte nå i helgen.. 😢

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

POSITIVE ting som har skjedd i februar!

For lenge, lenge siden kunne jeg støtt og stadig slå på pcen i håp om at jeg straks skulle sette i gang med et eller annet blogg-innlegg, eller noe Youtube-greier, selv om jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hva jeg skulle skrive.. eller filme.. om jeg kom til å produsere noe i hele tatt!

I det siste har dette falt mer og mer til sjeldenhetene, men av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg skulle gjøre det igjen . You know, for old times sakes skyld.

Så satt jeg her igjen da og tenkte… vel, fint lite i grunn. 😅 Men SÅ slo det meg at det er jo den aller siste februar-dagen i dag. Ergo er det på tide å vende blikket litt tilbake på NOE av det som har vært positivt de siste 28 dagene.

• Da jeg vant 150 kroner!
Siden i fjor vinter har jeg begynt å kjøpe digitale flax-lodd gjennom norsk-tipping.no. Men i og med at jeg blir så fort “hektet” på ting så ramlet jeg brått inn på tanken “hva hvis jeg ender opp som spillavhengig???” – så jeg satte en budsjettbegrensing på maks 150 kroner hver måned, maks 50 kroner dagen. Dvs. 50 kroner av de pengene jeg har fra før av. Vinner jeg litt ekstra, er det selvfølgelig greit om jeg spiller litt ekstra også.

For det har jo skjedd at jeg har vunnet 100 kroner på en dag. Da har jeg vanligvis bare fortsettet å kjøpe lodd helt til saldoen inne på Norsk Tipping har vært nedskrapt. Men den 4. februar vant jeg plutselig 150 kroner som jeg valgte å IKKE(!!) bruke opp på enda flere lodd, men heller overføre rett inn til bankkonto. 😊

• Three Shades of Leap!

Mitt siste profilbilde på Facebook

Den siste måneden er det nok flere som har merket at særlig instagramen min har blitt spritet opp med innhold litt utenom mitt vanlige. Jeg har ganske enkelt blitt mer kreativ og variert på bildefronten, og det er mye takket være appene “Motionleap”, “Artleap” og “Lightleap”.

Alle tre kommer fra samme studio, men byr på forskjellige muligheter. Alle tre koster ca. 600 kroner stykket hvis man vil eie de for “evig og alltid”. Man kan også betale mindre summer for å abonnere på de så og så lenge, men tatt i betrakting hvor gull jeg syns disse appene er, samt hvor ofte jeg faktisk legger ut ting her eller der, ja så var det i grunn ikke noe annet alternativ for meg personlig enn å permanent kjøpe alle tre. Har ikke angret et sekund siden!

• Koronatesten
Som nevnt i tidligere innlegg kan jeg være nokså pysete når det kommer til ting som skal stikkes inn i kroppen på den ene eller den andre måten. Så da jeg for noen uker siden begynte å kjenne meg litt “off”, ja så vurderte jeg å bare isolere meg helt, få familie og bekjente til å handle for meg, og plett gi BenteBent i å ta noen som helst test. Men SÅ kom samvittigheten, og fornuften sakte, men sikkert frem. Og til slutt sto jeg der i kulda mens en hyggelig dame forkledd som birøkter poket meg litt i munnhulen, og deretter penetrerte det ene neseboret mitt.

Da jeg så var ferdig og på vei hjem igjen så kunne jeg ikke annet enn å bryte ut i latter. “Var dette alt”? 🤣 Ja, det var visst det. Jeg hadde grudd meg så heftig, særlig dagen før. Og som “alltid” var heller ikke dette noe å grue seg til – ikke egentlig.

Jeg skulle kinda ønske jeg hadde tatt denne testen noen måneder tidligere, selv om jeg ikke har følt meg noe syk i hele tatt. Men, men. NÅ VET JEG!! ^^

• Hostel Cæsar

Bildet tilhører: Hostel Cæsar-podden

En annen ting som neppe er noe stor hemmelighet er at jeg lenge har vært en nokså stor Hotel Cæsar-fan. Og derfor har jeg nå gått rundt en stund og ønsket meg en helt egen Cæsar-pod. Håpet om at dette faktisk skulle skje har vel og merke mørknet en del etter at serien ble avsluttet for litt over tre år siden, men SÅ gjorde plutselig covid19 sin entre! 🤪 Og mens noen det siste året har lært seg å bake, eller å hoppe over så mange doruller som mulig med katter og kjempehamster, har andre begynt å se filmer og serier de ellers neppe ville ha sett.. Forså å podde om det etterpå.

Per dags dato byr ikke “Hostel Cæsar” (for oss som helst vil bo på hotellet, men bare har råd til hostellet) på så heftig mange episoder. I skrivende stund er det kun 9 stykker ute, som dekker de første 26(?) episodene fra sesong 1. Men av det som har blitt lagt ut så langt har vært bidige minutt vært gull, gull, GULL!!

Dog litt “stressa” over at ferskeste episode ble lagt ut i november, men jeg håååper og tror at de to skjønne jentene som har denne podden sammen vil komme ut med mer – så fort det har roet seg litt med tanke på studie og korona.

• Ny Youtube-logo!
Helt siden 16. august 2012 har man kunnet se en logo i høyre hjørne på mine videoer som den gang da gjenspeilet nokså godt hvem jeg var, for ikke å snakke om – hvem jeg helst prøvde å være. En mørk og hard mann som satte fyr på alt og alle som kom i veien. En fyr som ikke vegret seg nevneverdig for å gjøre, eller si “litt” drøye ting for oppmerksomhetens skyld. Og som ofte tenkte at den beste måten å bli sett på var hvis jeg kunne være mest mulig kontroversiell.

Og det er ikke det at jeg ikke liker oppmerksomhet eller en og annen kontrovers lengre i dag. Men jeg har ikke lengre samme behovet for å gjøre ting for oppmerksomhetens skyld, og jeg gjør stadig sjeldnere “kontroversielle” ting fordi jeg vet de er “kontroversielle”. Ikke er jeg så mørk til sinns lengre heller, så jeg har ganske enkelt ikke følt at den gamle logoen har vært den beste representanten av hvem jeg er lengre, på en god stund.

Derfor har jeg denne uken laget en helt ny logo, som jeg helt ærlig syns er litt uvandt å se oppe i det høyre hjørnet her og nå. Men som jeg likevel liker bedre, og som jeg syns viser bedre hvem jeg har utviklet meg til i dag, kontra det den forrige altså har gjort de senere årene.

Hva syns så dere om dette nye logo-byttet? Liker dere den nye logoen, eller skulle dere helst sett at jeg hadde tviholdt på den forrige?

Stay positive!! 😄

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

POSITIVE ting som har skjedd i januar!

• Nesevis på Instagram!
Mot slutten av 2020 fikk jeg en melding i insta-inboxen som jeg brått bare kunnet funnet på å ha ignorert. Men akkurat der og da så valgte jeg etter litt om og men å svare på følgende forespørsel:

“Hey, Aylar! I was wondering, would you be cool with me sharing your photo on my insta? My approach is always positive, and my goal is to show that you can have a large nose and still be a super good looking guy. 🙂

Jeg valgte å svare… følgende:
“Sure! But I would appreciate if you could tag me in those photos 👃

Og resten er historie-ish. 1. januar fikk jeg æren av å være første “mann” ute, for 2021, til å “flotte meg” inne på instagram-kontoen bigmanlynoseappreciation – fordi, hvorfor ikke liksom?

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Kaye Bee (@bigmanlynoseappreciation)

• Hot like ved!
I litt for mange år har jeg vært alt for sparsommelig med veden. Har ikke tall på hvor mange dager jeg har sittet og fryst, mens jeg lett kunne fyrt opp i ovnen og fått det klamt og varmt, men at jeg likevel har latt være fordi det ikke har vært “kaldt nok”, dvs – 20.

“Hva om jeg bruker opp all veden til Sibir-kulda kommer?”. Etc, etc.

Ja, jeg er som dere vet en tragikker på å tenke i sånne baner leeeeeenge. Men nå har jeg tatt meg sammen. De siste 31 dagene har jeg vært virkelig flink og brukt vedovnen når jeg har kjent på kulda, SELV OM vi ikke har hatt noe særlig med – 20, enda.

• Heeerrrrlig vinter!
Denne vinteren syns jeg virkelig vi har vært heldig i Oppdal. Myyyye snasen snø. Mange herlige dager med – 8 til -14 grader. Bygda har rett og slett vært utrolig hvit og vakker den siste måneden, og jeg håper dette holder seg en god stund til, ja gjerne til jul for min del!!

For så lenge det bare ikke blir kaldere, eller vi går rundt og tråkker i grå, ekkel slush… Ja så syns jeg vinteren er helt amesesnowballs!! 😍

• Beroligende blogg.no-svar!
Jeg har lenge uroet meg for fremtiden til bloggen. For hva skjer egentlig hvis blogg.no går nedenunder en dag? Det er jo ikke akkurat sånn at blogging er like in som det f.eks var for 10 år siden, og etter at blogg.no gjorde noen forandringer i 2018 har flere og flere valgt Nouw som foretrukken bloggplattform.

Så.. Hvis blogg.no en dag må legges ned.. Ja hva da med denne bloggen? “Her om dagen” sendte jeg de en mail hvor jeg luftet mine bekymringer, og alt dagen etter fikk jeg et svar som har gjort meg noe mer avslappet siden:

• “Fått meg” Octopus Tripod!
Og sist, men FAKTISK ikke minst vil jeg trekke frem mitt nye “leketøy” Octopus Tripod. Et lite stativ som holder både min Iphone SE og mitt speilreflekskamera (sett at jeg ikke skrur på noen ekstra linser, for daaaa bøyer det seg fort). Føttene er bøyelige slik at man f.eks kan knytte stativet fast til en lyktestolpe.. eller en tynn grein for den saks skyld.

Med denne fantastiske skapelsen har det brått åpnet seg helt nye muligheter for meg både når jeg skal ta bilder og filme fremover, og jeg gleder meg til å se hva denne vidunderheten kan hjelpe meg med å skape i tiden fremover! 😃

Stay positive!! 😁

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos