Jeg kan høre vannet fosse ned fra taket. Det er en sen, sen julinatt, og jeg er den eneste våkne i hele Oppdal. Utenom regnet utenfor vinduet hvor jeg sitter så er det helt muse stille i den lille bygda. ☁️🌛
De siste timene har jeg brukt på en rekke ritualer. Og for det merker jeg at sjelen kjenner på en viss… forfriskelse. 😊 Nå kan jeg i større grad fokusere på ting jeg virkelig liker enn jeg kunne da jeg sto opp for en noen timer siden. Derfor sitter jeg nå og unner meg denne lille bloggøkta, klokken ti over tre på natta.
Jeg titter ut av vinduet og merker nok en gang hvor enormt takknemlig jeg er for å være nettopp der jeg er nå. Og det kaoset jeg måtte ha rundt meg er av den mer givende typen. 🥰 Kan livet egentlig bli mer perfekt? Antagelig. Men “trenger jeg” det? Nei, jeg er fornøyd nå. Jeg takker selvfølgelig ikke nei til mer. Men jeg tar det mer som en fornøyelig bonus fremfor noe jeg skal legge krav på. Her og nå er livet ganske enkelt njuuuudelig.
Ingen ting kjennes uoppnåelig lengre. Det jeg har oppnådd i dag virket helt fjernt for ti år siden. Ja, du kan godt si UMULIG. I dag vet jeg at “umulig” først og fremst er en illusjon usikre mennesker skaper ovenfor seg selv, ofte med god hjelp fra andre. Ofte uten at man har bedt om denne “hjelpen” selv. Alt handler om hvilke tanker man har om seg selv. Og tankenes kraft er en makt det slettes ikke er bare-bare å gjennomføre “korrekt” i praksis. Men når man først begynner å mestre det, og få kontroll på det.. 😈 Satan så deilig.
Hva jeg utretter i fremtiden kommer helt an på hvilke begrensinger jeg måtte legge på meg selv. De jantete stemmene kommer og går fremdeles. Jeg kan fortsatt slite med sosial angst. Og jeg kan fortsatt fortelle meg selv at jeg ikke vil få til ting, at det ikke er noe vits. Men forskjellen på den gang da og hver gang når er at de i dag kommer sjeldnere og mildnere.
🚦 Hvordan har DU det akkurat nå? 🚦
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski