UTFORDRER SKJEBNEN – 10 år etter!!

For nøyaktig ti år siden i dag så skjedde det noe ganske trist og nedrig i mitt liv.

Jeg hadde døgnet. Hadde vært oppe hele natta. Ut på ettermiddagen var jeg og besøkte ei venninne for å holde meg våken noen timer til. Jeg husker vi satt i vær vår stol – eller hun satt vel strengt talt i en sofa – vi så «Snakes on a Plane» – dvs. hun gjorde det, mens jeg sleit seriøst med å holde øynene oppe. 😳

Etter som timene hadde gått stadig lengre i sitt løp var det også på tide at jeg tuslet hjem. Sånn like før slaget 17 kunne jeg melde her inne på bloggen at jeg snart skulle kose meg med lasagne før jeg siden skulle ta avskjed med nok en laaaaang og dels slitsom dag.

Lite visste jeg der og da at det var lasagnet jeg skulle si adjøs til først.. En halvtime etter dette innlegget hørte datidens blogglesere (som jeg lurer fælt på om jeg fremdeles har noen igjen av?) fra meg på nytt. Lasagnen jeg der og da skulle ha spist hadde gått rett i gulvet.. og det samme gjaldt også tallerkenen – vi må aldri glemme 🖤

I dag er det altså 10 år siden denne hendelsen, og i nå sitter jeg her på ny og utfordrer skjebnen.

La oss bare krysse fingrene for at jeg ikke sitter her og blogger igjen om et kvarters tid, men at jeg i stede sitter og hygger meg i fred og fortrolighet!

Og ja, forresten. Litt mer tilfeldig har jeg også tenkt at jeg også i dag skal se en gammel filmklassiker som jeg enda ikke har “fått” sett.

Blir dog litt mindre slanger denne gangen, for om snart er det nemlig «Scarface»-jomfruhunna mi som skal ryke. Ehm.. Jeg håper ikke dette skjebnesflørtende ordvalget knuser kvelden min fullstendig nå!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Starten på TIDENES FEST?

Blitt mye mas om Tik Tok fra meg nå, og det vil jeg bare beklage ovenfor de av dere som nå måtte være litt lei. 😌 Skal prøve å roe ned det maset her inne fremover, meeeen;

I dag har jeg en liten nyhet jeg vil dele med dere, samt en oppfordring å komme med før jeg roer ned Tik Tok-praten her inne litt..

Jeg trenger deres hjelp til å nå et mål som ikke bare vil hjelpe meg med å nå visse mål inne på Tik Tok, men som jeg tror OGSÅ vil lønne seg for de som liker å følge med på både denne bloggen, samt Youtube-kanalen.

Link til min Tik Tok-profil!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Tegnet Lenalykke!

For noen uker siden slengte jeg meg på den vågale utfordringen det er å tegne hele blogg-Norges Frodith. Det hele ble gjort i Paint, og alle syntes at resultatet bare ble helt nydelig. Særlig Bunny Thrash var helt over seg i ekstase og misunnelse for mine gudommelige skils, og til slutt så spurte han meg om jeg ikke kunne printe ut en diger plakat som han kunne henge over sofaen i stua. 💜🖤 Da svarte jeg at verken jeg eller mine kunstverk ikke er til salgs, men takk som byr.

Og det tok ikke lenge før jeg også fikk en forespørsel fra selvfeste Lenalykke. Jeg sa i hovedårsak klart og bestemt nei da hun lurte på om jeg ikke ville tegne henne også. Svarte sant som det var at jeg var sliten etter alle de harde og konsentrerte timene jeg hadde brukt på å portrettere Frodithen, men etter å fått fylt opp inboxen på både Instagram, Tik Tok, Facebook og Vipps over flere uker nå med den ene på gråten trygle-videoen etter den andre, ja så hadde jeg ikke samvittighet til å si nei lengre.

Lenas originalbilde:

Foto: lenalykke.blogg.no

Mitt paintbilde:
Ikke helt sikkert det er nødvendig å poengtere hva som er hva, men siden jeg vet at mine ferdigheter er så faretruende god så tenker jeg det er best å være på den sikre siden – hvis noen ikke skulle makte å se forskjell.

Stay goregeous!! 🙂

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Ringslukets fortapelse

Jeg liker meg best når jeg har et mål å strekke meg etter. Og akkurat som Egon Olsen er det stort sett ikke pengene som betyr noe, men planleggingen og kuppet i forveien. Samt å av og til bevise hva jeg virkelig duger til, og får til.

Nå har jeg lenge gått og følt på en meningsløshet som har sluket til seg det ene etter det andre. Og jeg har blitt sittende og bare sett på mens dagene har blitt til måneder, og månedene har passert.

Foto: pixabay.com

For noen dager siden så jeg noe som kunne minne om håp. Ta den ring-restriksjonene ble dynket ned i sitt eget sorte hull. Først var jeg litt skeptisk, kjente på en ikke helt uvesentlig følelse av déjà vu. Men så tillot jeg meg å endelig glede meg over det hele. Til jeg så gikk tilbake til sluket som nå virker bare mer og mer evigvarende.

For til tross for at påbud om munnbind og avstand nå er “tilbakelagt” så er smittetallene ganske høye. Enkelte steder. De fleste jeg kjenner som har “fått den ring” for så å latt den vandre, har kjent på milde forkjølelsessymptomer. De fleste. Ikke alle.

De siste dagene har jeg nemlig observert flere beskrive sin opplevelse med “ringen” som mildt sagt helt jævlig. Vil igjen minne om at dette er ikke de fleste av de jeg kjenner til. Men samtidig er disse menneskene nå blitt mange nok til at jeg på ny sitter og lurer på om livet mitt og min verden aldri skal gå videre fra der ting er nå.

Én stemme i hodet sier at jeg bare bør dra nå dit jeg aller helst vil. Jeg tenker at hvem som reagerer hardest på “ringen” har en viss sammenheng med hvem som også har reagert verst på nåla. Jeg har hilst på nåla tre ganger, og har knapt følt på noe som helst av “ringvirkninger”, sammenlignet med andre. Og jeg tror dette også vil være tilfelle om jeg en dag skulle bli smittet.

Samtidig er det en annen del av hodet som får meg til å tenke.. hva vil de som har advart mot å reise føle hvis jeg nå trosser deres råd? Eller hva vil jeg selv tenke dersom jeg reiser, blir syk, og siden skulle bli temmelig syk til tross for at jeg er relativt ung med relativt god helse per nå?

Foto: pixabay.com

Men så var det det med å ta sjanser igjen. Det har jeg generelt blitt for dårlig på de siste par årene. Er det én ting jeg vet for sikkert så er det hvor kort og skjørt livet er. Jeg vet at de fleste som jeg kjenner har blitt syke har vært veldig heldige. Jeg vet at påbudene og reglene akkurat nå er ganske “chill”, og jeg tviler på at det er “uten grunn”. Og sist, men ikke minst: jeg vet at det stort sett er bedre å angre på gjort, enn ikke gjort.

Kort oppsummert er spørsmålene jeg igjen nå sitter med..

Vil en potensiell reise i veldig nær fremtid bli et av de ytterst få unntakene?
Og om ja – av hvilke unntak?

Hvis jeg fortsetter å “bli hjemme” – hvorfor har jeg så egentlig å valgt å bli?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

20 KJAPPE FAKTA (om meg..)

20 lynraske fakta fordelt på ca. 1 minutt!! 😲 – hvor mye kjenner du til fra før? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Bye, bye restriksjoner, men når kommer dere tilbake?

Hipp hipp!! – de fleste hjerter gleder seg for nå har munnbind og meter-krav nok en gang forfalt. Jeg er en av de aller fleste som har sett frem til dette. Men nå som det (igjen) er blitt et faktum så kjenner jeg at antiklimaksens røst har begynt å gaule – igjen! 

Da jeg befant meg i tidlig 20-årene hadde jeg mildt sagt en utfordring med å stole på folk. «Vi kommer til å være venner livet ut. Selv om du sikkert har hørt andre si nøyaktig det som jeg sier til deg nå før, så lover jeg at jeg alltid kommer til å være der». Dette var et løfte som til slutt ble som en episode av «Keeping Up With The Kardashians» – de ble masseprodusert nokså non-stopp av en rekke individer, og for hver episode jeg fikk servert desto større ble overbevisningen om at det hele var at saga komplott.

Nu vel. Hvis du stiller deg foran speilet hver dag og sier at du er stygg og ekkel, at ingen liker deg, og at du har en inngrodd eselhale på venstre kne typ 80 dager på rad, så er sannsynligheten der for at du til slutt tror på dette. Uavhengig av hvor usannsynlig det måtte være at noen som helst måtte anse deg som stygg og ekkel, eller at ingen liker deg.

Det jeg forsøker å si er at mine innstillinger definitivt hadde noe å gjøre med at ting stadig ikke funket mellom meg og andre den gang da. Men greit. Jeg tror dere nå ser hvor jeg vil så jeg kan i grunnen vende tilbake til der vi startet. Korona-restriksjoner.

Denne gangen er det jo noen vesentlige forskjeller.. Samme hvor mye eller lite jeg måtte tro på at de nye fritakene måtte vare så påvirker ikke det det faktiske utfallet i nærheten av like stor grad. Så stort ego har jeg faktisk ikke lengre. Men poenget er like fult: Per dags har jeg ikke fått meg til å glede meg noe som helst. Jeg håper selvfølgelig at NÅ ER VI DER!! Men det var just det jeg TRODDE sist. Ikke 100%, litt skeptisk er man alltids. Men troa var adskillig mer til stede da Bent Høie sa de magiske, kontra når Gahr Støre holdt tale nå til helgen. Og det har ikke noe om hvem jeg støtter, liker eller tror mest på politisk..

“Takk og lov for at jeg har et ekstra munnbind nedentil!”

Jeg er klar over at det finnes noen forskjeller som burde gjøre det mer realistisk denne gangen. Men igjen.. enn så lenge sitter jeg her som jeg gjorde for 10 år siden. Jeg tør ikke trekke på smilebåndet eller legge noe særlig planer fordi jeg er redd for at livet snart vil falle tilbake til sånn det har pleid å være de siste 2 årene.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Ting som irriterer med Tik Tok!

Først var jeg litt motstander av Tik Tok. Eller nei, motstander er ikke helt ordet.. Men jeg tenkte kort og greit at appen ikke var noe for meg, sånn som man gjerne gjør når det kommer noe nytt på banen som man ikke har giddet å utforske ordentlig helt enda.

I dag er jeg nærmest avhengig. Finnes det en egen Tok Tik-rehab i Norge så vurderer jeg å tvangsinnlegge meg selv, for gud bedre så avhengighetsskapende!! 🤪 Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har brukt bare den siste uken på å scrolle gjennom den ene videoen etter den andre – og jeg VIL heller IKKE vite det!!!!!!!

Skulle det herske noen tvil: jeg har lært meg å like Kot-Kit veldig godt. Men det betyr samtidig ikke at jeg finner appen 110% (sorry..) irritasjonsfritt.

I videoen under snakker jeg om 5 ting som irriterer meg med Kit-Tok!

Skulle noen ha lyst til å følge meg på Tik Tok så heter jeg som vanlig @aylarkuklinski! Hadde satt umåtelig stor pris på alle nye “stalkere” jeg kan få. Alle nonner drar, også videre!! 💕

Hva irriterer dere med Tik Tok? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

holdbart.no – penger å spare!!

Litt trange tider? 😅 Hos Holdbart er det både penger og økonomi å spare!

OBS-OBS!: Dette innlegget er IKKE sponset. 😊

Stay goregeous!! 💸💚

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Weeeee – WIFI?!!!

Etter at jeg ommøblerte i desember har jeg kjent på en og annen frustrerende situasjon i forhold til nettet. Signalet har vært merkbart svakere i det lille hjørnet jeg har flyttet pc, gamingkonsoller og etc. Dvs. jeg har ikke hatt noe trøbbel når jeg f.eks har streamet Disney Plus eller sett på Youtube-videoer. Men når jeg har snakket med folk på Discord, gamet diverse online-spill, gjort andre ikke-Netflix-aktige-ting, ja så har temperaturen mildt sagt økt etter at den skjebnesvangert ommøbleringen tok sted rundt juletider.

Forrige uke bestilte jeg meg en signalforsterker inne på teknikkdeler.no. Først ble jeg urolig for at jeg kanskje ikke skulle få den likevel, i og med at jeg ikke hadde oppdatert adressen min før pakken ble sendt, men det gikk visst fint. I dag kom den frem! 😃 – noen har rett og slett bare strøket over min gamle adresse og skrevet på den nye med penn.

I strevende stund har jeg just fått den på plass, så tenker det er litt tidlig å si hvorvidt denne dingsen har hjulpet eller gjort “ondt” verre enda, men jeg krysser mine litt såre vinter- og antibakfingre for førstnevnte!! 🤞

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

En mors gave (roman av Lynne og Britney Spears)

Bokanmeldelse!

ITs Britney (og Lynne)!
For ikke så alt for lenge siden begynte jeg å interessere meg for Britney Spears. På flere måter litt trist at interessen først kom da den gjorde slik den gjorde – for det var først under de mest intense ryktene og skriveriene rundt hennes umyndighet at jeg for alvor fikk et og annet øye opp for henne. Litt som da jeg først begynte å høre på Michael Jackson etter at han døde.

Jeg gikk til innkjøp av diverse ting på Finn, blant annet noen cder. Men også en bok som Britney skrev sammen med sin mor for ca. 20 år siden. Var på forhånd litt skeptisk. Tenkte at hvis denne boken faktisk er spesielt bra så hadde jeg vel hørt om den?

K for kjærlighet og komplekser!
Bare for å ha det på det tørre med en gang: «En mors gave» er ikke en biografi om Britney Spears, men er en fiktiv fortelling. Jeg antar at det er ting i boken som er basert, eller i større eller mindre grad inspirert på virkelige hendelser, men i hvor stor grad vites ikke.

Vi stifter tidlig et bekjentskap med den unge tenåringen Holly Lovell og hennes mor Wanda. Begge er veldig godt likt i den lille byen de bor i. Wanda har i en årrekke lappet og sydd klærne til de aller fleste i byen, mens Holly har et sangtalent som hun ikke føler seg helt komfortabel med å dele med “gud og hvermann”.

Til tross for at Holly stadig blir overøst med komplementer for sin sangstemme, da særlig fra moren og morens venninner, er det likevel noe som gjør at Holly ikke helt vet om hun er bra nok for “verden”. Hun er jo tross alt bare en simpel tenåring fra svært enkle kår. Hun og moren eier ikke akkurat all verden. Hvorfor skulle “verden” ha interesse for å høre henne opptre med noe som helst?

Ikke alt for mange kapitler ut skjer det noe som Holly bare har drømt om, men aldri hadde turt å ordentlig håpe skulle skje – hun kommer inn på Haverty School of Music, en av de beste skolene i verden for mennesker som drømmer om å virkelig bli noe innen det musikalske. Siden skolen åpnet dørene for første gang for 25 år siden har en rekke store og viktige navn rykket inn og ut på Haverty. Og denne kunnskapen bidrar på ingen måte i å gjøre at Holly føler mindre på en viss skam for hvem hun er, og hvor hun kommer fra.

Etter hvert som hennes første år på Haverty går blir prøvelsene Holly settes opp mot stadig flere og viktigere. Og det er særlig gjennom venninnen “Vimsen”, som kommer fra en helt annen bakgrunn enn henne selv, at Holly virkelig blir utfordret rundt sine mest overfladiske komplekser. “Vimsen” kommer nemlig fra en svært så rik og velstående familie. Men i motsetning til Holly har ikke “Vimsen” i nærheten av det samme gode og tette forholdet til sine foreldre. “Vimsen” er rik, men ulykkelig. Faktisk så ulykkelig at hun til stadighet drikker seg sørpings på fest, og ikke rent sjelden gråter seg til søvn. Kontrastene dem i mellom er mange og store, noe som fører til at de begge ser opp til hverandre med en stadig økende beundring og fascinasjon. Og det er her jeg føler «En mors gave» leverer på sitt aller beste.

M for Mamma, Mor og Moral!
Moralen i «En mors gave» blir nokså tydelig ganske så fort. Og understrekene under de store poengene blir stadig flere og tykkere for hvert kapittel jeg pløyer gjennom. I løpet av de 152 sidene boken har å by på tar jeg meg flere ganger i å trekke litt på smilebåndet, men jeg blir aldri så engasjert eller følelsesmessig berørt som jeg skulle ønske at jeg ble.

Boken har en del bra ved seg, men dessverre føles det meste litt “rushet”. Jeg tar meg stadig i å tenke at handlingen hopper litt vel brått frem, samtidig som det er flere enkeltøyeblikk jeg føler rett og slett mangler. «En mors gave» lider av at den generelt sett virker som et lite hastverkprosjekt, og det er synd, for denne boken har virkelig sitt potensiale.

Når det er sagt så er det ikke snakk om en dårlig bok. Den har flere flotte og fine lyspunkter, men de skinner aldri så sterkt eller dypt som de kunne ha gjort. Og når det først skinner får lysene alt for sjelden skinne like lenge som de burde-burde.

Mot slutten kommer mamma Wanda med en “sjokkerende” avsløring som kaster Hollys allerede store prøvelser til nye høyder. Denne twisten hadde boka fungert like greit uten. Den “ødelegger” ikke noe, men den tilføyer heller ikke noe spesielt. En del som fint kunne vært sløyfet vekk mot at enkelte tidligere kapitler heller kunne vart litt lengre.

Jeg gir «En mors gave» 5 av 10 stjerner!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos