Jeg liker meg best når jeg har et mål å strekke meg etter. Og akkurat som Egon Olsen er det stort sett ikke pengene som betyr noe, men planleggingen og kuppet i forveien. Samt å av og til bevise hva jeg virkelig duger til, og får til.
Nå har jeg lenge gått og følt på en meningsløshet som har sluket til seg det ene etter det andre. Og jeg har blitt sittende og bare sett på mens dagene har blitt til måneder, og månedene har passert.
For noen dager siden så jeg noe som kunne minne om håp. Ta den ring-restriksjonene ble dynket ned i sitt eget sorte hull. Først var jeg litt skeptisk, kjente på en ikke helt uvesentlig følelse av déjà vu. Men så tillot jeg meg å endelig glede meg over det hele. Til jeg så gikk tilbake til sluket som nå virker bare mer og mer evigvarende.
For til tross for at påbud om munnbind og avstand nå er “tilbakelagt” så er smittetallene ganske høye. Enkelte steder. De fleste jeg kjenner som har “fått den ring” for så å latt den vandre, har kjent på milde forkjølelsessymptomer. De fleste. Ikke alle.
De siste dagene har jeg nemlig observert flere beskrive sin opplevelse med “ringen” som mildt sagt helt jævlig. Vil igjen minne om at dette er ikke de fleste av de jeg kjenner til. Men samtidig er disse menneskene nå blitt mange nok til at jeg på ny sitter og lurer på om livet mitt og min verden aldri skal gå videre fra der ting er nå.
Én stemme i hodet sier at jeg bare bør dra nå dit jeg aller helst vil. Jeg tenker at hvem som reagerer hardest på “ringen” har en viss sammenheng med hvem som også har reagert verst på nåla. Jeg har hilst på nåla tre ganger, og har knapt følt på noe som helst av “ringvirkninger”, sammenlignet med andre. Og jeg tror dette også vil være tilfelle om jeg en dag skulle bli smittet.
Samtidig er det en annen del av hodet som får meg til å tenke.. hva vil de som har advart mot å reise føle hvis jeg nå trosser deres råd? Eller hva vil jeg selv tenke dersom jeg reiser, blir syk, og siden skulle bli temmelig syk til tross for at jeg er relativt ung med relativt god helse per nå?
Men så var det det med å ta sjanser igjen. Det har jeg generelt blitt for dårlig på de siste par årene. Er det én ting jeg vet for sikkert så er det hvor kort og skjørt livet er. Jeg vet at de fleste som jeg kjenner har blitt syke har vært veldig heldige. Jeg vet at påbudene og reglene akkurat nå er ganske “chill”, og jeg tviler på at det er “uten grunn”. Og sist, men ikke minst: jeg vet at det stort sett er bedre å angre på gjort, enn ikke gjort.
Kort oppsummert er spørsmålene jeg igjen nå sitter med..
Vil en potensiell reise i veldig nær fremtid bli et av de ytterst få unntakene?
Og om ja – av hvilke unntak?
Hvis jeg fortsetter å “bli hjemme” – hvorfor har jeg så egentlig å valgt å bli?
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Jeg syns du bør reise.. ta forhåndsregler om du vil. Hos meg som jobber i butikk, må de ansatte komme på jobb selv om de får korona. Ikke mine regler.. men sånn er reglementet i butikkyrket nå. Bli hjemme hvis du er syk og ikkje er i stand til å jobbe, sånn som før pandemien. Alle ansatte her har hatt det nå, megselv inkludert, og jeg tror vi alle skal gjennom det nå. Jeg var forkjølet en uke, litt dårlig, men gikk på jobb 🙂
Og da tenker jeg at det ikke burde vært noe problem om du tok deg en tur. Du trenger jo ikkje være oppi alle du møter liksom. Avstand og antibac så er du rimelig godt sikret.
Det er min mening. Og jeg opplever at folk ikke er så bekymret lenger da den smitten som er nå er av den bedre variant 🙂
Jeg vurderer det virkelig. Mye pga de tingene du har skrevet nå, og som vi har snakket om før. Samt det som jeg nå har skrevet i dette innlegget. Spesielt det poenget om hvem som har reagert sånn eller sånn på vaksinene har jeg tatt sterkt i betraktningen de siste dagene, da jeg altså er en av de som knapt kjente noe som helst – bortsett fra noen dager etter dose 2.
Om du vil reise, så synes jeg du skal reise. La ikke andre sine meninger telle mer enn dine egne! Du er din egen lykkes smed, så føler du for å reise, så gjør du det. Du kan bli smittet like godt ved å være hjemme som å reise. Det finnes ingen garantier! Vi må leve mens vi kan! Lev for det du selv vil, ikke for det du tror gagner andre! Keep it up, Aylar!
Blir nok til at jeg reiser et eller flere sted(er) om ikke så veldig lenge i hvertfall. Og du har noen gode poenger, SELV OM det likevel er større sannsynlighet å bli smittet hvis jeg drar til Oslo nå, kontra å f.eks bli i Oppdal, eller om jeg drar til andre steder.