Yes sir, helt korrekt. Jeg er heldig. Og nettopp det syns jeg er viktig å faktisk tenke over en gang i blant. Selvfølgelig kan man låse seg helt fast i alt som kunne vært bedre, alt det negative. Men hva skal det være godt for?
Til en viss grad kan man faktisk velge hvordan man skal ha det. Eller.. Man kan i hvertfall velge hvordan man skal ta det. Man kan ikke alltid forutse hvordan helsa skal være. Man kan ikke bestemme at alle man er glad i skal leve godt og evig. Og det er heller ikke alle som kan være like heldig med økonomien. Dessverre. Men man kan likevel – i det minste til en viss grad – bestemme hvordan man skal takle det som skjer.
Dessuten er det helt fantastisk hva noe så enkelt som noen tanker kan gjøre. Positivt fokus skaper ikke bare en bedre hverdag for deg selv, men også de rundt. Faktisk kan man si det sånn at nettopp DU gjør verden til et litt bedre sted ved å fokusere positivt, og på den måten der kan vi alle være superhelter, hvis vi bare vil det hardt nok.
Jeg har på ingen måte et 100% perfekt liv, men jeg er likevel som nevnt over – heldig. Og nå skal jeg fortelle dere litt om hvorfor nettopp jeg er så heldig som jeg tross alt er.
Jeg er heldig fordi:.. 1. Jeg har en helt fantastisk kjæreste.
2. Jeg har noen helt fantastiske venner.
3. Jeg kan kontakte så og si hvem jeg vil når jeg vil, uavhengig av geografisk avstand.
4. Jeg ingen alvorlige helseplager – jeg er ikke syk.
5. Jeg har en trygg og god økonomi.
6. Jeg er fri og kan i teorien gjøre akkurat hva jeg vil.
7. Jeg er fremdeles ung og lovende.
8. Jeg har noen helt fantastiske, trofaste fans.
9. Jeg lever i et land som folk flykter til, ikke som folk frykter fra.
10: Jeg er meg, og jeg har ganske enkelt det livet som jeg har.
Helt til slutt vil jeg gjerne gjøre et forsøk i å kaste denne ballen videre til Jessica Waldorf, Nerdinnen og Ladyaugust. Tar dere i mot? 🙂
Litt skravling før “krigen” Det sies at mennesker med aspergers gjerne er litt mer ensformige enn andre folk når det kommer til interesser og hobbyer. Jeg tror jeg har skrevet det før, men jeg kan for “sikkerhetsskyld” skrive det en eventuelt andre, tredje, fjerde eller femtegang: Det er ikke nødvendigvis sant!
Jeg anser meg selv som en veldig fargerik person når det kommer til hvordan jeg er som person og jeg tror ikke folk med asperger nødvendigvis er spesielt “smalere” enn andre. Jeg tror forskjellen først og fremst ligger i at aspier bare ikke er like interessert i å jatte med som mange andre. Vi er rett og slett mer ærlige på hva vi liker og hva vi ikke bryr oss like mye om.
Så… Hvor smal er egentlig jeg når det kommer til hva jeg interesserer meg for? Jeg har en stor forskjellighet for Hotel Cæsar, jeg er ganske så interessert i gaming, og jeg vil påstå at jeg har en veldig variert spillsamling… Jeg liker de aller fleste underkategoriene innenfor horror (og det er for dere litt mer uvitende ganske mange underkategorier), jeg har til tider ikke så skrekkelig lav interesse for meg selv (som altså er en ganske fargerik og herlig person når sant skal sies), og jeg har lite imot det å “vandre” inn på et minefelt. I metaforisk forstand.
JULEsjokolade, JULEebrus, JULEnek… Og det er mulig jeg vandrer inn på nok et “minefelt” nå som jeg skal ta opp det temaet jeg tenkte dette innlegget opprinnelig skulle handle om – “jule”produkter. Oktober-måneden har akkurat begynt, men allerede forrige uke (om ikke tidligere) har diverse butikker i Norge fått inn julesjokolade og andre såkalte “juleprodukter”.
“Såkalte juleprodukter”, hva mener jeg med det? – Jeg har registrert meg at enkelte forbinder diverse varer som kommer på butikkene de neste månedene med nettopp jul. Mange av de varene jeg nå sikter til har ordet “jul” i seg, og gjerne et bilde av en nisse eller noe annet “juleaktig” på seg.
Mange av dere jeg nå skriver til er blant de individene som ikke nødvendigvis velger å kalle ei fitte for ei fitte, eller en spade for en spade. Og jeg skal forsåvidt ikke kalle “julebrus” for “rødbrus” eller noe annet enn nettopp “julebrus”, men når det er sagt så er det likevel bare navn. Brus er uansett hvordan man vrir på det brus. Marsipan er uansett hvordan man vrir på det marsipan. Sjokolade er sjokolade, kaker er kaker. Og ei fitte er fremdeles ei fitte.
Tradisjonenes slaver Jeg publiserte nylig en status på Facebook hvor jeg stilte spørsmål om noen vet om man har fått inn skumnisser, julebrus og/ eller marsipangris et eller annet sted i Oppdal. Hvorfor? Fordi at hvis det er tilfelle et sted vil jeg gjerne vite om det sånn at jeg kan ta meg en tur til den rette butikken og kjøpe det her og nå.
Allerede?.. Ja! Hvorfor ikke?? Ah… Selvfølgelig.. Det er ikke jul enda… Nettopp det driter jeg i. Selve høytiden i seg selv har jeg de siste årene ikke vært nevneverdig fan av. Høytider generelt skjønner jeg meg relativt lite på, og de få følelsene jeg har for de er ikke nevneverdige positive.
Men jeg liker den brusen som selges i en viss periode før og etter jul. Og det samme med marsipanen, sjokoladen, skumnissene. Men selve høytiden i seg selv…. Nei, den har jeg altså ikke noe godt forhold til.
Men… La oss si at jeg hadde hatt et godt forhold til julen. Hvorfor skulle jeg likevel vente med å gå til innkjøp av de tingene jeg har lyst på her og nå? Jeg vet hva dere tenker, men jeg er fremdeles ikke helt enig.
Jeg skal komme med et eksempel. Jeg er 24 år og digger fortsatt Kaptein Sabeltann. Jeg hører fremdeles på diverse sanger som i utgangspunktet er skrevet for barn… Eller for å si det på en litt annen måte: Jeg liker ting som i følge enkelte av dere først og fremst tilhører en periode av livet jeg egentlig skulle vært ferdig med nå, med tanke på alderen min.
Noen av dere tenker nå at man ikke kan sammenligne de to tingene jeg nettopp nå har gjorde. JO det kan man, og det har jeg akkurat gjort. Men det blir kanskje feil? Haha, vi har isåfall alle våre utfordringer i stri med xD
Det er mulig andre liker å være slave, men JEG gidder ikke å bukke etter tradisjoner, alder, tall eller noe annet for den saks skyld. Jeg sover når jeg føler for det og har i meg akkurat hva jeg vil når det passer meg. Og akkurat nå skulle jeg gjerne fråtset i litt “jule”brus og marsipangris… Og det er ikke utenkelig at jeg kunne koset meg med det samtidig som jeg hadde en eller annen “barn(s)lig” sang på i bakgrunnen. Eller noe skikkelig “oldis”musikk, for den del. Jeg er som sagt noe random av meg, så vanskelig å vite hva det hadde blitt til.
Før vi “avslutter”: Hmm. Jeg tenkte egentlig å avslutte nå, men innså akkurat at enkelte kan misforstå mine hensikter med dette innlegget.. Såå, for ordens skyld: Selv om jeg personlig ikke forstår meg på tradisjoner og diverse “uskrevne regler” så er jeg ikke nødvendigvis mot at andre føler og tenker annerledes på det.
Dette innlegget er først og fremst skrevet fordi JEG har et behov for å skrive om MINE tanker, så til dere som eventuelt måtte føle dere snurt av en eller annen grunn… Vel, når jeg tenker på det.. Det driter jeg egentlig metaforisk sett i xD
