Livet det leker. Og som med alle gode leker vil man av og til skade seg nå og da, og kjenne at det gjør litt vondt.
Eller vondt er å ta litt hardere i enn strengt talt nødvendig, men på en annen side – jeg leker ikke blogg! Saken er den at ting står for det meste veldig greit til. MEN jeg har for tiden litt vondt i munn. 😥 Og døgnryt… men den har dere sikkert lest mer enn nok om fra før.. 😝
Dette er heller ikke på noen som helst måte første gang jeg kjenner litt ubehag i kjeft og (tann)kjøtt. Men det er en grei stund siden sist. For jeg har vanligvis klart å holde meg rimelig sunn det siste året, vel, vanligvis.
Jeg er som kjent ikke alltid like flink til å bare la ting ligge. Dette gjelder både fysisk og mentalt. “Her om dagen” var jeg innom Kiwi hvor de har en sånn “Jubelpakke” til 70 kroner. 4 x 5 is til sammen. Dette kjøpet har siden resultert i at jeg har tatt meg en til tre is hver dag den siste uken. Og attpå til var det “lørdag” både fredag.. og lørdag.. sååå ja. 😅
Men NÅ er jeg fast bestemt på å stramme inn igjen. For selv om det ikke gjør noe vondt, så kjenner jeg likevel et lite ubehag nå og da – ved tannpuss og div måltider. Så er jeg på ingen måte keen på at dette skal utvikle seg til noe verre. Jeg har i så mange år fått så mye gode ord inne på tannlegekontoret at det ikke har vært langt fra at tannlegen har bøyd seg ned, og spurt om jeg ikke vil borre i et og annet jeg også. En meget hyggelig tradisjon jeg ikke ønsker å bryte med det første.
Så nå er det bare å ta meg sammen først som sist – så kan det hende at jeg får borret litt en dag jeg også. Aaaaaaaah!! Nå har jeg vært for singel litt for lenge merker jeg.. 🤪
Har en stund vurdert om jeg skal overnatte på badet. Jeg har så lenge jeg kan huske elsket mørke rom helt uten vinduer, en luksus jeg ikke har hatt på over 10 år – før nå helt nylig.
Og når en anledning byr seg frem, ja så er det ingen grunn til å ikke gripe tak i den! 😙 Så kan man i ettertid spørre seg.. “Var det verdt det?”.
Men det vet man jo ikke for sikkert, før en faktisk har prøvd.
De aller fleste av dere vil jeg tørre påstå har minst én frykt i livet dere helst skulle vært foruten. Selv kjenner jeg flere som sliter med alvorlig angst for å i hele tatt gå ut av sitt eget hjem uten at de alltid har noen med seg til en hver tid. Jeg vet også om tre eller fem som mildt sagt ikke er noen fan av edderkopper. Vi har de som ikke takler tanken på sengesett uten et tydelig mønster på hva som er bak og frem, side opp og side ned.. Selv er jeg fortsatt ikke så gira på å tusle inn i et tatovering studio, eller en frisørsalong for den saks skyld. Og i likhet med de fleste av mine venners fobier så har heller ikke jeg blitt utsatt for en spesifikk vond eller kjip hendelse (av hva jeg kan huske…). Om jeg ville tryllet vekk disse fobiene dersom jeg hadde hatt muligheten? 🤔 Tjaa, jeg liker i grunn den særheten som ligger i det faktum at jeg blir psykisk uvel bare av å høre noen snakke om farving av hår, men til syvende og sist.. Ja jo, jeg antar at jeg hadde klart meg best uten. 😂
Men la meg gjøre en aldri så liten helomvending! Hva med alle de utilskrekkelig mange fobiene jeg per dags IKKE har? Er det noen fobier jeg faktisk kunne tenkt meg å ha hatt? Noe som jeg i det store bildet ville vært tjent med?.. Nå kan man for så vidt si at ved å være den jeg allerede er så har jeg spart en rekke penger på å ikke ha unnet frisøren et eneste besøk siden 11-års dagen en varm og klam juni-dag det herrens år 2002. Men igjen, nå referer jeg bare til noe jeg allerede har.
For noen år siden hadde det gitt mening å løse dette innlegget ved å konkludere at jeg gjerne skulle hatt sløse-fobi. Jeg er fortsatt ikke den beste til å spare. Jeg kan navngi minst åtte bekjente som er mer sparsommelig på grisen enn jeg selv er. Men så er det samtidig lett å tenke at hadde jeg først hatt sløse-FOBI(!!), ja så hadde jeg fort endt opp med å ha en bøtte i dusjen mens jeg en sjelden gang dusjet, og den bøtta hadde jeg mot slutten av måneden tømt ned i do. Sånn for å tappe ned. 😜
Den perfekte fasiten tror jeg må være noe ala: “fobier er irrasjonelle frykter. Det du heller burde etterlyse er en sunn SKEPSIS, men fobier klarer man seg best uten“.
Men nå har jeg jo stilt meg nettopp dette ene spørsmålet, og jeg akter å finne et mer ordentlig svar på den oppgaven jeg har gitt meg, og til dels dere. Så igjen – hvilken fobi kunne jeg kinda tenkt meg å ha?
Hmm…
Hæmmmmmm……..
Hva med? Nei, ikke det…
Okei!! Nå har jeg det. Jeg skulle på sett og vis ønske at jeg hadde fobi mot å stikke enkelte ting inn i visse kroppsåpninger. Neei, jeg tenker ikke på den type frykt som Vigrid-medlemmer og samtlige kvinner på Kvinneforumet bærer, men den som ville forhindret meg fra å av og til pelle meg i nesen, samt stikke bomullspinner INN I ØRET!!.. 😳 Jeg gjør det ikke nevneverdig ofte, men jeg vet at man helst ikke skal gjøre det i hele tatt da det er fort gjort å skyve ting lengre inn, og i verste fall pådra seg en hjerneskade eller verre(?). Jeg mener.. Det er ikke særlig kult å ligge i kista mens de etterlatte står hutrende og tenker at jeg godt kunne spart dem for en den unødige skammen om jeg bare hadde latt de dottene være i fred. Men jeg kunne bare ikke dy meg.. Jeg “måtte” kjøre den inn og ut, inn og ut, og inn igjen. År etter år, til årene til slutt ble så tette at hjernedyret sluttet å puste.
Så er det lov å spørre seg. Dersom jeg hadde hatt denne typen fobi, hadde jeg investert i bomullspinner overhode? Hadde jeg da også droppet å rense ørene på utsiden? Eller hadde frykten for at jeg på et eller annet vis selv da skulle klare å skyve noe innover vært så sterk at jeg hadde latt helt være med det også? Jeg vet ikke. Med meg er det ikke godt å si. Selv om jeg ikke takler se på noen helle hårfarve i håret så har jeg ingen problemer med f.eks sjampo verken i eget hår, eller andres. Og jeg har heller ikke store utfordringer med å helle f.eks teaterblod oppi håret, så jeg vet ikke. Vanskelig å si for sikkert. Men jeg vil anta at det hadde gått greit.
Men utover dette så er jeg medium misfornøyd med de fobiene jeg alleredehar. Og jeg konkluderer på lik linje med de mer logisk tenkende av dere at: fobier er irrasjonelle frykter folk og fe-hoder strengt talt ikke trenger!
Det å få skaffet en pistol er slettes ikke bare-bare, særlig ikke i Norge – skulle man tro!
Som med alt annet gjelder det å være kreativ. Tenke utenfor boksen. I videoen under viser jeg hvordan de aller fleste av dere kan fått i en pistol helt lovlig, og uten å havne i noe som helst klammeri med verken stat eller politi i etterkant. ✌😊
Opp gjennom årene har jeg fra tid til annen blitt kontaktet av barn og voksne som enten er blitt diagnostisert med diagnosen asperger syndrom/ autismespekter selv, eller som kjenner noen som har den.
I videoen over besvarer jeg noen av spørsmålene jeg har fått flest ganger vedrørende mine erfaringer og kunnskap rundt asperger. 😊
For bør man som forelder skjerme sitt autistiske barn for ironi og sarkasme? Hvordan er min historie vedrørende trygd? Og sist, men ikke minst – hvordan fikk jeg diagnosen i utgangspunktet?
Skulle det være flere spørsmål er det bare å spørre! 😃
Jeg har lenge lovet dere en tour fra min nye leilighet så fort tingene på lagerrommet er ferdig utpakket. Enn så lenge er det enda litt som står igjen, men det som gjenstår nå er stort sett stuff jeg satser på å få solgt gjennom Finn i en ikke alt for fjern fremtid.
Så jeg ser ikke lengre noen grunn til å utsette det lengre. 😁 Jeg venter i skrivende stund på en innrammet Rocky Horror-plakat som etter planen skal henges opp ved bokhyllene. Hadde tenkt å vente til jeg fikk på plass den, men selv om jeg hadde vært der nå er det likevel ikke sikkert jeg hadde følt at “alt” var på plass da heller.. 🤔 når er egentlig “rett tid”? osv. osv.
Vanligvis pleier jeg ikke å lage et opplegg for både de av dere som foretrekker video, og de av dere som foretrekker en mer klassisk bildedryss i blogg-løsning, men i dag har jeg bestemt meg for å gjøre et unntak.
Så dere som foretrekker levende bilder kan ta en titt øverst (som jeg antar dere alt har gjort! xD), mens dere som heller vil bla dere gjennom “døde bilder”, pic 4 pikk, kan herved gjøre det under her.
Velkommen, velkommen! 😊
Yttergang
Gang
Lager-/ gjesterom
Soverom
(Too) bad
Stue & kjøkken
Selv er jeg kjempefornøyd med hva jeg har oppnådd denne sommeren. Trives veldig, veldig godt. Leiligheten er lys og fredelig, uten å være for lys og fredelig. Den er veldig sentrumsnært, samtidig som den ikke er så nær sentrum at man blir plaget av helgestøyet. Leiligheten er utvilsomt veldig romslig – særlig for en person. Og den er også totalrenovert for ikke så veldig lenge siden. Så helt uten tvil en oppgradering kontra hva jeg har hatt tidligere både da jeg både på hybel fra 2011-2012, og da jeg bodde i sokkel fra 2012 til 2021.
Med andre ord – jeg har simpelthen kuppet mitt eget lille drømmepalass!! <3
Min o store verden går sakte, men stadig fortere, og mer sikkert fremover. 😃
Forrige uke fikk jeg tak et par bokhyller fra Møbelringen som jeg siden valgte å malte rosa da de opprinnelig var blå. Jeg har ikke noe i mot blå, men syns likevel ikke at det passer helt inn i “hula mi”.
Da jeg var ferdig med å male følte jeg at det ikke kunne blitt mer perfekt. Jeg hadde nemlig spart på restene som ble igjen etter at jeg malte pc-bordet tidligere i vår. Og det jeg hadde igjen varte akkurat til to strøk til begge hyllene før spannet omsider var tømt.
Så nå er jeg enda et skritt nærmere med å få tømt “flyttelageret” i første etasje, som jeg håper på å få benyttet som gjesterom ganske så snart. 😊 Ja forresten.. SKULLE noen ha lyst til å overnatte allerede.. i kveld, ja så hadde det absolutt vært aktuelt. For det lille som står igjen nå er det null stress å flytte under “Harry Potter-kottet” ved yttergangen. Så overnattings-gjester er jeg i og for seg klar til å ønske velkommen NÅR DET ENN SKAL VÆRE! 😄
Det jeg derimot vil vente litt til med er å reise noe steds selv. Da særlig til Oslo eller Bergen. Meeeeen.. jeg er et betydelig skritt nærmere det også nå etter at jeg fikk min første pfizer i går ettermiddag.
Sprøyten merket jeg knapt, så det var null stress. Var mer “smertefult” å rive av plasteret i dag for å si det sånn. 😛 Vurderer herved å shave armene til neste gang. Butt enyways. Jeg kjente så og si ikke noe til nålen. 💉 Den var ute før jeg i hele tatt rakk å telle. Likevel – jeg klarte å bli ganske svimmel og tåkete en liten stund like etterpå.
Med andre ord så gjorde jeg helt rett i å si fra på forhånd om min fobi og psykiske helse slik at jeg fikk sitte i en trygg og god stressless-stol. Ellers hadde jeg nok gått i gulvet på under 10 sekunder, og det hadde ihvertfall ikke vært så gøy. 🤨
Men når alt kommer til stykket føler jeg at det hele var veldig vellykket. Jeg var mildt sagt forberedt på nesten-besvimelsen på forhånd, og sykepleieren som satt ved siden av meg var veldig flink og god til å hjelpe meg gjennom det og flytte tankene mine andre steder til tåken, likfarven og fresingen hadde forduftet, og timen omsider var snipp, snapp, Snorre Martinsen.
Og ikke har jeg hatt noe ubehag i armen i etterkant. Det har nå gått 23 timer, og jeg har verken kjent på noe smerte eller nevneverdig stølhet. Var dog litt vanskelig å sove i natt. Men da ene og alene pga en viss bekymring for at jeg skulle legge meg på armen i søvne, og så skape ubehageligheter for meg selv på det viset.
Det skjedde heldigvis ikke. I stede så.. men altså, man kan ikke få både gull og prinsesser hver natt heller 😇
Jeg har aldri vært sånn spesielt glad i nåler. Det vil si, jeg likte å sy nå og da som barn. Men så fort det blir snakk om å stikke noe inn i kroppen så legger ansiktsfargen seg på løpsk før jeg får sagt “blodpropp taktapet!” – og all selvfølelse bare blekner mens skjermen freser i sort.
På fredag fikk jeg en sms jeg både har ventet på og gruet meg til å få. 😕 Jeg er satt opp til første vaksinedose torsdag ettermiddag. Et stikk jeg har bestemt meg for å ta, og jeg skal ta den nå, ikke vente til senere. Har lest og hørt fra flere som heller vil vente, og jeg har en viss forståelse for det, men samtidig har jeg også nok tro på dagens pfizer slik at jeg ikke engster meg nevneverdig for at dette senere vil vise seg å bli et valg med bismak av anger.
Jeg er først og fremst bare ikke så begeistret for ting som skal stikkes inn i kroppen. Heldigvis er dette ikke en altfor uvanlig fobi. Her i Oppdal har man nemlig gått til anskaffelse av en stressless stol fra Møbelringen til de som lettere ender opp svimmel og uvel som meg selv.
I går ringte jeg vaksinetelefonen og fortalte om mine tidligere episoder, så når jeg dukker opp på torsdag vil de som kommer meg i møte være klar over dette på forhånd, og jeg vil bli satt til en noe mer komfortabel stol helt frem til jeg føler meg pigg nok til å reise meg, og dra hjem igjen. 😊
Forhåpentligvis går dette ganske fint. Jeg har ikke grudd meg eller tenkt over dette spesielt mye siste døgnet. Er “heldigvis”/”dessverre” såpass vandt med å føle meg svimmel og i tåka til vanlig. Og så tenker jeg samtidig mer og mer på at jeg straks vil være et steg nærmere med å kunne reise til f.eks Oslo/Bergen/Trondheim igjen, fremfor å fokusere på at det kan bli litt ubehagelig i noen minutter torsdag. Samt når jeg enn måtte få tatt andre, og eventuelt en dose nr. tre, en eller annen dag/kveld.
