Min o store verden går sakte, men stadig fortere, og mer sikkert fremover. 😃
Forrige uke fikk jeg tak et par bokhyller fra Møbelringen som jeg siden valgte å malte rosa da de opprinnelig var blå. Jeg har ikke noe i mot blå, men syns likevel ikke at det passer helt inn i “hula mi”.
Da jeg var ferdig med å male følte jeg at det ikke kunne blitt mer perfekt. Jeg hadde nemlig spart på restene som ble igjen etter at jeg malte pc-bordet tidligere i vår. Og det jeg hadde igjen varte akkurat til to strøk til begge hyllene før spannet omsider var tømt.
Så nå er jeg enda et skritt nærmere med å få tømt “flyttelageret” i første etasje, som jeg håper på å få benyttet som gjesterom ganske så snart. 😊 Ja forresten.. SKULLE noen ha lyst til å overnatte allerede.. i kveld, ja så hadde det absolutt vært aktuelt. For det lille som står igjen nå er det null stress å flytte under “Harry Potter-kottet” ved yttergangen. Så overnattings-gjester er jeg i og for seg klar til å ønske velkommen NÅR DET ENN SKAL VÆRE! 😄
Det jeg derimot vil vente litt til med er å reise noe steds selv. Da særlig til Oslo eller Bergen. Meeeeen.. jeg er et betydelig skritt nærmere det også nå etter at jeg fikk min første pfizer i går ettermiddag.
Sprøyten merket jeg knapt, så det var null stress. Var mer “smertefult” å rive av plasteret i dag for å si det sånn. 😛 Vurderer herved å shave armene til neste gang. Butt enyways. Jeg kjente så og si ikke noe til nålen. 💉 Den var ute før jeg i hele tatt rakk å telle. Likevel – jeg klarte å bli ganske svimmel og tåkete en liten stund like etterpå.
Med andre ord så gjorde jeg helt rett i å si fra på forhånd om min fobi og psykiske helse slik at jeg fikk sitte i en trygg og god stressless-stol. Ellers hadde jeg nok gått i gulvet på under 10 sekunder, og det hadde ihvertfall ikke vært så gøy. 🤨
Men når alt kommer til stykket føler jeg at det hele var veldig vellykket. Jeg var mildt sagt forberedt på nesten-besvimelsen på forhånd, og sykepleieren som satt ved siden av meg var veldig flink og god til å hjelpe meg gjennom det og flytte tankene mine andre steder til tåken, likfarven og fresingen hadde forduftet, og timen omsider var snipp, snapp, Snorre Martinsen.
Og ikke har jeg hatt noe ubehag i armen i etterkant. Det har nå gått 23 timer, og jeg har verken kjent på noe smerte eller nevneverdig stølhet. Var dog litt vanskelig å sove i natt. Men da ene og alene pga en viss bekymring for at jeg skulle legge meg på armen i søvne, og så skape ubehageligheter for meg selv på det viset.
Det skjedde heldigvis ikke. I stede så.. men altså, man kan ikke få både gull og prinsesser hver natt heller 😇
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos