En gang glad i skattejakt, ALLTID glad i skattejakt! 💀
Og jeg har funnet MYE opp gjennom! Et og annet i fysiske butikker, men særlig på det gigasvære internettet. Ikke så ofte jeg leter etter noe andre steder lengre, som f.eks i naturen. Det var en tid jeg samlet på steiner, men den tid er forbi, og vel så det. 🙃 .. og så var jeg i en veldig kort periode en plagsom skittkid som drev og ropte “KAN JEG FÅ RUSSEKORT?!”. I dag spør jeg absolutt INGEN om jeg bare kan FÅ noe som helst lengre, og takk faen for det. (jeg innså forresten just nå at «NAF» nesten er faen baklengs. Tenk litt på det. Eller ikke. Ditt valg. Fult og helt. Ikke stykkevis og delt. Okei.. kult.. videre!)
Men det hender stadig støtt at jeg spør fremmede om jeg kan få KJØPE noe! Og det etter at jeg har funnet en annonse de selv har lagt ut. Jeg vet om de som tar kontakt med kjære og randoms, og spør om å få kjøpe ting de ikke har lagt ut for salg noe sted. For noen år siden fikk jeg en forespørsel på Facebook fra en som var keen på å kjøpe en bok han hadde sett på en av Youtube-videoene mine. Jeg svarte kort og greit at den er ikke til salg, og at den neppe vil bli det i noe særlig nær fremtid. Vet ikke helt hva jeg syns om slike forespørsler. Jeg tenker ikke nødvendigvis det er frekt. Man vet jo aldri, plutselig har man flaks og greier, men.. 😅 ja, nå har jeg for så vidt sporet av greit lenge. Igjen. Bloggen burde i grunn bare hete digresjonskaos(.blogg).no.
Det jeg OPPRINNELIG ville med dette innlegget var egentlig “bare” å vise dere ei vinyl-skive som poppet opp i Finn-feeden min for noen dager siden. Tror det er ca. et år siden jeg ble kjent med at soundtracket til de aller tidligste Wam og Vennerød-filmene fikk sin egen utgivelse en gang for kjempelenge siden. Siden da har jeg HÅPET at plata skal dukke opp et eller annet sted, men i og med at jeg har antatt at den er såpass sjelden og ettertraktet så har jeg vært forsiktig med å ønske meg den “for mye”.
Men plutselig bare lå den og teaset meg på Finn – som en viss “anarkist”-blogger fra Trøndelag som er alt for “glad i” å legge ut bilder av seg selv hvor han sitter og skrever som den “skamløse” blogg-tøsa han er. 😎 Og jeg vet ikke hvor mange som måtte tro meg, eller bry seg.. men de siste tilfellene hvor jeg har knipset bilder som det rett over så har jeg ikke tenkt noe særlig over positur og “intimitet” før etterpå. Og så bryr jeg meg akkurat ikke nok til å gidde å ta noe nytt. Men skrive om skrevet – DET skal jeg!
Ehm, men hvor var jeg? Jo! Jeg har omsider sikret meg et eksemplar av Svein Gundersens «My Romance» på vinyl!
Veldig fornøyd!! Coveret er i veldig respektabel stand. Og det samme ser også ut å gjelde skiva.. plata. Hva enn du måtte foretrekke å kalle det. Har enda ikke noen spiller, men jeg tenker at platespillere er heldigvis ikke så vanskelig å finne noe steds, sånn i motsetning til denne plata, som jeg btw knapt betalte 100 kroner for. 130 kroner tror jeg det var helt presis, pluss frakt og emballasje. NOK en Finn-handel hvor jeg kinda sitter igjen med følelsen av å ha ranet selger.
Men når folk lar seg rane frivillig.. ja, så gidder jeg ikke gå rundt å føle noe samvittighet verken god eller fæl. Okei – NOK RÆL!
Har du funnet/ kjøpt / fått noe kult i det siste? 😁
4. oktober 2025 kommer til å stå som et døgn i historien oppdalinger vil huske i lang, LANG tid!
Orkanen AMY skulle forårsake SVÆRE ødeleggelser som vil ta måneder å rydde opp i! Dagen etter at uværet endelig hadde lagt seg var det simpelthen umulig å ikke legge merke til alle de fatale skadene som orkanen hadde etterlatt seg – OVER ALT! Tusenvis av trær har knekt som fyrstikker. Flere hadde måtte evakuere fra sine hjem etter å fått tak og vegger blåst tvert av. I hele tatt – Oppdal er ikke til å kjenne igjen!
Nærmest hele bygda ble også strømløse i svært mange timer. Og for enkelte skulle det ta flere døgn før strømmen var tilbake.
Jeg er blant de mer heldige i bygda. Jo flere timer som gikk, jo mer fikk jeg utfordret psyken, humøret og tålmodigheten. Men til tross for at det stadig ble mørkere og mørkere på et tidspunkt, både i hjem og sinn, kunne ting definitivt utspilt seg SÅ mye verre.
Absolutt ikke et døgn jeg ønsker å oppleve igjen. Men med det sagt; – da dagen nærmet seg slutten, og jeg omsider våget meg en tur ut ble det så alt for tydelig at det er mange andre enn meg som har måtte lide så mye hardere under Amys vrede..
Har dessverre ikke knipset så mange bilder av ødeleggelsene som dere kan se i dette innlegget. Men i videoen under har jeg filmet en del som.. ikke akkurat er noe hyggelig syn, for å si det forsiktig.
«Try not to edit-challenge» var trendens navn, og jeg tenker jeg gjorde det helt ok den gangen. Har ikke orket å se tilbake på den i ettertid.
Nå har jeg igjen gjort noe tilsvarende. Men denne gangen har jeg “uppet” utfordringen litt! 😄 Jeg har gått for å snakke non stop i 10 blanke minutter! 😅 .. og samtidig som kjeften måtte gå konstant skulle beina også vandre opp og ned, frem og tilbake, ned og opp, frem og tilbake.. frem til jeg hadde 10 minutter med “urørt” materiale.
Og resultatet.. kan du.. helt frivillig.. se her!:
