Det er blitt sagt, og skrevet, at minner er det aller kjæreste vi har! 🙂 Jeg kan være tilbøyelig til å si meg enig. Vel, relativt. Det eneste jeg kan tenke meg som en verdig utfordrer måtte i så fall være selvkjærligheten og hverandre.

I dagens moderne verden eksisterer minner i langt flere former enn noen sinne. Vi har fysiske minner. Vi har digitale minner. Og skyene er fulle av de! Likevel kan man ikke alltid regne med de. Minnene altså. Eller skyene for den saks skyld. Men tenkte først og fremst på de kjære minner.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fra det ene.. til det andre!
Et ikke fult så kjært minne jeg har, men like vel et minne, er da jeg gjorde alvor av å bytte mobiloperatør ved å gå fra Telenor til Telia for tre år siden. Og siden da har jeg heller ikke hatt noe abonnent i Telenors skytjeneste, Min Sky. De aller fleste bildene og videoene som er lastet opp der ligger uansett i Apple-skyene. Men ikke alle.

For jeg har også en fortid som Samsung-bruker. Og det har vært noen bilder og videoer som kun har ligget i Min Sky-appen de siste årene, som jeg ikke har hatt ekstra back up av i tilfelle something anything.

Dette er dog (and cat) noe jeg har tatt grep om nå! 😁 Telenor er visst lei av at mine filer skal ligge og ta plass på deres digitale himmel, som jeg ikke lengre betaler for, og har derfor begynt å “true” med å tilintetgjøre alt jeg lastet opp hos de frem til jeg skiftet beite – med mindre jeg begynner å gi de spenn igjen.

Så.. jeg har nå overført samtlige bilder og videoer fra en viss periode over til mobilen, samt Apple-skyene! I TILLEGG til at “alt” av videoer og bilder på min mobil nå også er blitt lastet opp til Telias skytjenesten, som jeg nylig fikk beskjed om at jeg nå har fått skvist inn i mitt mobilabonnent hos de! 💜 Perfekt time. Perfect time.

Hvorfor skrev jeg akkurat ordet ALT i gåsetegn?.. Jo, jeg har nemlig en del skjulte bilder på mobilen. Kosebilder om du vil. 💦

De ble av en eller annen grunn ikke med alt det ikke-skjulte, da jeg skulle overføre fra mobil til Telia-“himmelen”. For å gjøre det må jeg først gjøre de skjulte filene ikke-skjulte.. Og da må jeg igjen gå over alle de 441 bildene for å så skjule de på nytt etter at overføringen er ferdig. Det har jeg ikke giddet. For å gjøre det må jeg jo gå gjennom ALT på telefonen, og hake av vært og enkelt bilde manuelt. Så tja.. Nei.

Men hey! De ikke runkbare minnene mine er i alle fall tatt ekstra god hånd om nå. ✊ Ja, og så skal det sies at jeg har en ganske allright “plukkebank” inne hos Dropbox også, som jeg også stadig betaler aktivt.

Så jeg tenker det går fint.

Har du dine minner “i bakhånd”?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Når man netthandler så mye som jeg har gjort, skjer det av og til at man mottar et eller annet feil. Det har ikke forekommet spesielt ofte, men akkurat som med livet ellers: ting skjer! 😅

Kan komme på til sammen tre anledninger hvor jeg har mottatt noe jeg ikke har bestilt, fremfor det jeg faktisk har bestilt. Hvert filfelle er en god del år siden nå, og hver gang er det CDON som har vært den “gedigne” synderen.

Den desidert mest minneverdige flausen til per dags dato er ikke noe jeg trenger å tenke meg litt om en gang, for å utpeke.. Jeg hadde bestilt en av de aller siste Twilight-filmene på blu ray. Mulig det var den aller siste filmen, uten at jeg husker det helt skråsikkert. Uansett var det ikke særlig mye som minnet om Twilight da posten en dag hadde funnet trygt frem.

For det jeg plutselig var blitt eier av var en dvd med et ikke akkurat så rent lite fokus på føtter. 🦶 18 år +.

Denne dvden kvittet jeg meg dessverre med nærmest umiddelbart. Angrer kinda litt på det, uten at jeg helt klarer å bli klok på hvorfor. Nei.. det er stadig ikke bare bare å sette seg inn i mine sko.

Seks x. heks!
Til i en dag i dag er det utvilsomt denne fot-filmen som står seg klart best i minnet når det kommer til feilsendte pikkpakker. Selv om det nå må være 10 år siden, om ikke mer.

Mottok riktignok en pakke onsdag morgen som jeg også trolig vil huske en stund fremover. Men da uten at jeg har en like “morsom” historie å se tilbake på.

For to år siden slang jeg meg på en spleis som gikk ut på å få til ei bok om Bredo Greves kultfilm «Heksene fra den forstenede skog». Jeg forhåndsbestilte étt eksemplar den gangen. Det var i hvertfall det jeg trodde jeg hadde gjort, frem til denne uken.

Da jeg onsdag kveld hentet og åpnet pakken var jeg brått ikke så sikker lengre på hva jeg hadde gjort. For Platekompaniet som i dag er stedet man kan kjøpe den svært så ferdigferske boken hadde ikke bare sendt meg én kopi – MEN SEKS!! 😮

Ja.. så sto jeg der da, med fem bøker jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre godt med. Sendte nesten umiddelbart forfatter og nettvenn Aleksander U. Serigstad en PM på Facebook. Han kunne fortelle at i Excel-dokumentet han besitter så står det at jeg har kjøpt seks stykker! Og det samme meldte Platekompaniet som jeg også valgte å kontakte.

Klarte likevel ikke å bli overbevist om at jeg verken har bestilt eller betalt for seks bøker! – så hva skulle jeg gjøre for å komme til bunns i det hele? 🤔 Kan ikke sjekke bidra.no lengre da siden er lagt ned for evig og alltid. Og ikke finner jeg noen gammel kvittering på mail.

Så.. jeg logger meg inn på nettbanken, og ser nøye gjennom aktiviteten fra oktober og november 2024 cirkus tre til fire ganger. “Bidra.no” dukker som forventet opp. Men bare to-tre ganger. Og summene er akkurat som magen har hvisket til meg hele tiden; alt for lav til at jeg skal ha kjøpt eller blitt belastet for så mange bøker.

Med andre ord er jeg nå helt sikker i min sak. Jeg forhåndsbestilte, og betalte kun for det ene eksemplaret tilbake i 2024! 🤓 Men selv om jeg besitter noen kopier ekstra klager jeg på ingen måte av den grunn! Jeg vet ikke hvem jeg eventuelt kunne gitt bort en eller flere bøker til. Men det jeg vet er at bankkontos ikke hadde hatt vondt av litt påfyll – så jeg har lagt ut ekstrabøkene på Finn!

.. og krysser mine bare tær for at verken Platekompaniet, eller noen andre, kaster en forbannelse over meg nå. En slik forbannelse hadde vært forbanna ergerlig å plutselig måtte deale med.

Har du noen “rare” shopping-historier? 🤑

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Jeg tenker ganske så skråsikkert at hvis du bare blar lenge nok gjennom bloggarkivet, ja så finner du MINST ett innlegg om det aller meste jeg noen sinne har samlet på! 👽

Med det sagt: vi er ikke i mål helt enda! For frem til i dag har jeg hatt til gode å dedikere et innlegg til alle nøkkelringene som har hopet seg opp. 😁

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette er et felt jeg ikke har vært like ivrig på oppgjennom, sammenlignet særlig med det jeg har vært med diverse fysiske medier, t-skjorter, kaffekopper og spilltrofeer! 💜 Det er i grunn først de siste 2-3 årene at jeg har begynt å tenke på nøkkelringer som et samleobjekt som appellerer til meg til et viss nivå.

Men omsider skulle jeg innse at jo.. også nøkkelringer har greid å låse seg inn i mitt stadig voksende samlerhjerte! Og i videoen under viser jeg frem de til sammen 19 jeg har per i dag.

Har i tillegg til de jeg viser frem i videoen også noen nøkkelLENKER liggende, et eller annet sted. Men de tror jeg ligger hos min mor. Har to Hotel Cæsar-“lenker”, hvor den ene er hvit og den andre er sort.

Utover det tror jeg ikke at jeg eier, eller har noe mer. Per nu.

Har du noen kule nøkkelringer/ lenker? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Ikke ofte at jeg tar med meg “suvenirer” jeg finner ute i det fri. Kan “i farta” ikke komme på noe faktisk som har blitt med hjem, etter fylte 18. Ikke av ting som kommer fra naturen i alle fall. Men mynter f. eks, ja det har jo jeg “snublet over” her og der.  Okey, da tenker jeg at jeg har brukt opp hermetegn-kvota, for dette innlegget. 😏

I går formiddag ble det til at jeg igjen gikk opp Hovden. Vet liksom ikke helt når siste frist før vinteren er, så lurt å benytte seg av sjansene jeg har mens de enda er der. Jeg trives stadig godt der oppe! 😊 Og jeg kjenner mer og mer på et snev av takknemlighet for å ha et så fint turområde såpass nært hjemmet. 😁

Da jeg virkelig hadde begynt å nærme meg toppen fikk jeg øye på en stein som gjorde sitt krav på oppmerksomheten. Her kunne jeg fint brukt hermetegn igjen, men som alt nevnt har jeg visst gått tom. Sååå.. videre!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg bøyde meg ned, plukket opp steinen og syntes umiddelbart at den var ganske flott. Ikke den flotteste steinen jeg har sett, men likevel: flott! 😄 Så jeg la den i bukselomma, bestemt på at den skulle være med hjem.

Hadde forresten en lignende stein i barndommen, da jeg hadde en liten samleperiode. Ikke utenkelig at de gamle steinene ligger i barndomshjemmet, altså hos pappa. Og når jeg tenker på det nå hadde det vært litt gøy å sett etter en dag. Og kanskje filmet en vlog mens jeg leter.

Greit. Tilbake til steinen jeg fant i går! 😆 Jeg sendte en video av steinen til Sara i går som kunne fortelle meg at det er en kvarts. Dette er helt sikkert informasjon jeg visste selv en gang i tiden, men dette var altså ikke noe jeg klarte å komme på i går kveld.

Da jeg først plukket den opp syntes jeg den så rosa ut. Men da jeg var hjemme igjen og hadde fisket den opp fra lomma så den plutselig ikke rosa ut likevel. 🤨 Mystifistisk. Men antar det har noe med hvordan lyset er der og da. En fin suvenir er det uansett! Og en langt billigere en enn det aller meste jeg har tatt inn av pyntegjenstander, dill og dall siste årene.

Eier du noen steiner?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Søvnløse netter kan snart ende opp som det eneste jeg “fyller opp” nettet med, hvis noe ikke snur sporens straks.. 🤡 Her har du i hvert fall nok et innlegg.

Svært nylig kastet jeg ut gammel dyne og pute til fordel for nytt. Jeg tenkte at alderen på det gamle kunne være årsaken til at jeg følte meg “dissi” om morgenen, da særlig siden den ene puta ikke så så ren og pen ut mot slutten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men dessverre.. selv med ny dune og pute I TILLEGG til tencel-sengetøyet fra Bosant som ble kjøpt i sommer, ja så føler jeg meg ikke så altfor pigg når jeg står opp, men heller tåkete og rett og slett ikke til stede. Liksom som jeg skulle vært forkjølet, bare at jeg ikke snufser eller hoster, pluss at jeg har alle smaksløkene i behold.

I natt har jeg IGJEN(!) gjort det jeg helst skulle ha sluttet med: jeg har sovet på sofaen. Har på ingen måte sovet særlig godt, men jeg følte meg likevel bedre på visse måter da jeg sto opp i dag, enn om jeg skulle ha sovet i sengen.

Så.. nå har jeg bestilt enda ei dyne.. 💸 Den jeg kjøpte i september er en såkalt helårsdyne. Mulig det rett og slett blir akkurat for varmt for meg – selv nå som det er minus to ute om natten, og jeg enda ikke har skrudd på noe varme på soverommet.. så.. i dag grytidlig bestilte jeg ei sommerdyne (fra Dun of Norway).

Dersom jeg fremdeles føler meg som den syvende tåkefar i huset etter å ha fått den på plass aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Er stadig flere ting jeg kan gjøre for å sovne inn raskere, men er usikker på om bedre kosthold, mindre skjerm, og mer fysisk aktivitet vil hjelpe på akkurat den biten hvor jeg føler meg mer tåkete og “borte vekk” etter å ha sovet på soverommet, versus den alt for korte sofaen oppe i stua..

Det jeg vet for sikkert er at det skal lite til. Jeg har en tendens til å føle meg dårlig etter å ha dusjet. Og jeg skal ikke gå rundt i hettegenser alt for lenge i sola før jeg er i ferd med å kjenne at jeg besvimer at systemet “stenger av” på andre måter.

Vet ikke hvorfor, men jeg har generelt begynt å tåle varme dårligere siste årene, enn jeg har gjort før.

Og forresten.. hvis du har noen tanker og tips så tar jeg gledelig i mot! For jeg begynner å kjenne meg ganske rådvill nå. Og så er jeg lei av å føle at jeg kaster penger, tid og LIVET mitt rett ut av vindu..

Noen kommenterte nylig at jeg kunne prøve vektdyne. Mulig det vil bidra til raskere innsovning, men akkurat når det kommer til følelsen av å ha ligget i et drivhus så stiller spørsmålstegnene seg på rad og rekke.

Stay goregeous! 🧟‍♀️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Det er lørdag. Den første som sådan i oktober måned. 🎃 Klokka er ikke så mye, men jeg har alt vært oppe i noen timer. Hva har jeg brukt natten til? Joo.. har gått en tur i nattemørket. Sett noen “gamle” episoder av Alle mot alle. Ja, og så har jeg debutert som muffins”baker”, mens jeg igjen har irritert meg litt over KI/AI. Mer om det sporens straks.

Rett før fire-draget bestemte jeg meg for at jeg hadde utsatt det lenge nok – muffins-“bakingen”! Velger å ty til gåseøyne nå da jeg i likhet med lasagnen jeg lagde tidligere i vår, igjen har benyttet meg av Toro. Og jada, jajda. “Det er så godt som hjemmelaget”. Jeg har hørt reklamen.

Prosessen skulle ikke foregå helt uten at noen tanker begynte å suse frem og tilbake. Det første som slo meg er at jeg kanskje ikke har en passende bolle å mikse røra i. Og på et tidspunkt begynte jeg igjen å stille spørsmål rundt det med gram, desiliter og liter.

Bak på posen står det at man skal ha i 1,5 dl vann og 1 dl flytende margarin ELLER 100 gram smeltet smør.

Har lenge tenkt at jeg vet hva 1,5 desiliter tilsvarer. Men i blant så hender det man undervurderer seg selv og trekker intellektet litt i tvil. 🙃 Så jeg gjorde noe jeg mener man generelt bør være varsom med når man først lurer på noe. Jeg spurte ChatGPT. Den alt for populære KI-appen for folk som vil ha raske svar i stede for sette av litt ekstra tid til å researche og TENKE selv.

Stilte idiotappen følgende spørsmål: “Hvordan beregne 1,5 desiliter?”, samtidig som jeg knipset et bilde av desilitermålet som rommer til sammen 1,5 LITER.

Og dette var hva jeg fikk til svar..

Tenkte umiddelbart at dette umulig kunne stemme.. Så jeg irriterte meg litt over å ha tydd til KI, før jeg så lukket idiotappen, og bestemte meg for å heller sjekke innom matprat.no etter noe som ville gi mer mening.

Etter kort tid fant jeg en matlagingskalkulator som virket veldig fint. .. og som bekreftet at jeg skulle fulgt min egen magefølelse først som sist. 😈 For altså.. hadde jeg fylt desilitermålet opp til øverste strek så hadde jeg endt opp med ALT FOR MYE vann! .. og det samme med mengden margarin.

Derfra og ut gikk det ganske så greit. Jeg fylte desilitermålet med 1,5 dl vann, før jeg deretter smeltet cirkus 1 dl margarin, som jeg så blandet sammen med muffinsrøra. Og det at jeg ikke har en stor nok bolle å røre i fant jeg ut ikke gjorde noe. Kan alltids bruke desilitermålet til dette også! 🧠

Da ovnen omsider var klar var det bare å sette i muffinsformene med røre, vente 20 minutter, og håpe på det beste.

Ventetiden gikk i og for seg også rimelig greit unna. Mens minuttene peste forbi kunne jeg nyte synet av at viagraeffekten gjorde sitt! Røra reiste seg, og forvandlet seg til noe som stadig mer minnet om noe bakverk det fint går an å kjøre i munn.

Da klimakset virkelig nærmet seg satte opp kamerastativet så jeg kunne dokumentere denne historiske begivenheten så fort muffinsene var rykende ferske og ferdig. Knotet litt med hvor og hvordan jeg helst ville stativet skulle stå – som på ingen måte er noe nytt.

Etter litt knot frem og tilbake fant jeg en posisjon jeg kunne stå inne for, og før jeg rakk å gruble enda litt mer over ståa hadde “viagraen” gjort sitt! 😊

Så fort jeg hadde tatt noen bilder jeg kunne si meg fornøyd med å servere dere gikk tankene tilbake til de myke små. 🧁 Skulle jeg spare noen til senere? Hva skulle jeg så fall oppbevare de i?

Tok ut en kakeboks jeg hadde liggende i et skap.. som jeg nærmest umiddelbart satte tilbake da jeg innså at den er alt for liten. Kunne alltids ha de i en pose? Næh!

Jeg la de i tur og orden på en tallerken, satte meg i sofaen, logget på HBO Max, satte på nok en episode Alle mot alle – og spiste så opp alle muffinsene før jeg visste ordene av det. Det vil si.. før jeg hadde rukket å sette meg ned var 12 muffins på mirakuløst vis blitt til 9.

Sånt som bare skjer i blant det.

Og dommen? Jeg syns de ble helt ok. Merket ganske kvikt en slags tørrhetsfølelse på tunga. Og så ble det litt kjedelig med “naken” muffins etter hvert. Men jeg hadde verken melis eller noe annet tilgjengelig der og da. Tanken var uansett først og fremst at jeg skulle lage muffins for første gang, sånn for å ha “gjort det” – og det går fint an å ha en helt ok nyteopplevelse uten melis, eller annen klissklass.

Men neste gang!? 😁

Foretrekker du lys eller mørk muffins?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski