På lørdag var det som sikkert flere av dere vet, og fikk med dere, den store verdensdagen for psykisk helse.

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg nokså sent på natta satt på badet og skrev en liten tekst der og da – helt uvitende om hva slags dag jeg satt og skrev det på.

En tekst jeg for så vidt kunne publisert samme dag, men i og med at jeg føler jeg har brukt opp en viss kvote når det kommer til å publisere ting litt for fort igjen den siste tiden – ting som helt klart burde vært litt mer “polished” før “release” – ja så velger jeg heller å slippe løs tankene mine fra nettopp den natta nå.

Og til de som måtte lure. Det går helt fint med meg. Tankene i videoen under er tanker, og følelser, som kommer og går nå og da. Men jeg kjenner meg litt bedre igjen allerede nå 🙂

Helt avslutningsvis vil jeg bare få understreke viktigheten av å ha noen å snakke med. Ikke alle føler de har det, og det i seg selv er ganske trist. Heldigvis finnes det alltid råd. Man kan blant annet ringe Kirkens SOS. Det er 100% anonymt, og de som jobber der er frivillige med TAUSHETSPLIKT.

Kirkens SOS tlf-nr: 22 40 00 40.

Telefonen er åpen hele døgnet. Også i helligdager. Kø kan oppstå, men du vil få svar til slutt 🖤

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Hvordan kan noe så fargerikt og vakkert,
bli ansett så deprimerende og trist?

Der andre ser en trussel for tilværelsen
bærer jeg en regnbue av drømmer

Der andre ser død, lidelse, og enda mere død,
maler jeg Non Stop med farver og kontraster

Du kan bli med på denne festen du også,
det er meeeeeer enn nok til oss alle

Bare ikke lås deg inn i det trange rom,
riv så ned din blokkade av en vegg

Riv den, knus den, smash-etti-smash!!
.. og la så utsikten ut være din poster

For høsten kan absolutt være fantastisk,
– alt du trenger er å åpne de bitte små

Flere som DIGGER høsten? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

En liten gutt på Orkdal fødeavdeling
så liten og skjør, liten og skjør så lenge
trygt gjemt i mammas favn, gjemt litt for lenge
utenfor venter verden så stor, så alt for stor så alt for lenge

Årene går og gutten han vokser
interessene kommer og består, vennene de går, de går
interessene fortsetter å bli, vennene fortsetter å gå
gutten vokser ja, men han vokser ikke med dem

Første skoledag, han står sårbar og spent
syv år som kommer, med lærdom og lekser
syv år som kommer, med lek og med sang
syv år som kommer, med tåke, lyn og torden

På slaget elleve kapteinen kaster sitt anker
guttens besteste venn har dratt sin los
hans besteste venn er som sunket i havet
“god seilas kaptein, ser deg aldri igjen”

På rommet han sitter der helt alene
fordypet i sin egen fantasi
fordypet i sine egne farver og kontraster
på dypet av sitt, men mest seg selv

Slik skal han sitte lenge
og utenfor leker klassekameratene
utenfor festes, flørtes og drikkes det
men ingen kommer inn der inne

På slaget femten han leser en skrift
“du er ikke som de andre”, står det
“dine mørke farver har alle et navn”
“ja, de lyse farvene også – hilsen bup”

Årene går, men vennene de kommer
noen fortsetter å gå, mens andre forblir
noen forblir lenge, andre bare over natten
noen misforstår og går, andre ikke misser, de står

Rundt slaget tyve han skaper en maskin
en maskin som skal gi han så mye
en maskin som fra han så mye skal ta
han omprogrammerer seg selv, dott no

Via maskinen han sender ut mye forskjellig
pøser ut både informasjon og tanker
informasjon omkring den lappen
tanker rundt sin fullstendighet og kaos

Rundt slaget tjuefem han begynner å forstå
forstå alle de sosiale kodene
akseptere de usosiale tegnene
en ny verden åpner seg opp, og han mer med den

En liten gutt på Orkdal fødeavdeling
slettes ikke klar for verden der ute
store deler av den så klar til å slette han
en liten gutt bak aspergers friheteter og slå

Stay goregeous! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Ja, her sitter jeg altså på ny
i sofakroken med litt tastaturbly

Klar for å skape noe gøyalt og villt rart
men hodet mitt nå, ja det føles litt smalt

Burde jeg skape enda en oppfølger mon tro?
“Kjære Leverpostei-boks”, volum 102?

Eller skal jeg gå for noe litt mer trendy?
“Si eller spis det” med min gode venn Lilly?

Æh, eller hva med at jeg bare gir meg nå?
statistikkene er jo ikke vanskelig å forstå

Over 10 år på Youtube, og hva har jeg klart?
snart 300 følgere – gud, hva gjør jeg så galt?

Okei greit, så er jeg verken så stor eller kjent
ikke er jeg Agnetesh, og heller ikke Clark Kent

Alt i alt så er det noe annet som virkelig teller
det innså jeg nå blant min hjernes lange feller

Så lenge jeg selv anser mine påfunn som gøy
får det bare være at resten ser meg “for drøy”

Og hei, der fikk jeg inspirasjon til nytt materiale
mine tanker just nu – ja, de har vel sitt potensiale

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Du store min så mye tid jeg fikk
etter at covid19 kom og ikke bare gikk

Hele mitt liv jeg forberedt meg på dette liksom har
isolasjons-mester jeg er – men var jeg klar?

Å holde meg oppdatert, ja der er jeg god
Dagbladet, VG, Facebook, Nrk og msn.no

Først helt i starten jeg både ble letta og glad
for å game med god samvittighet, jeg kunne ha

Og min kamp om døgnrytme jeg ikke lengre gadd kjempe
stå opp natt eller dag, jeg ikke lengre se noen.. ulempe

“Men nå er han lei, ja det kan vi alle se”
“Fullstendig kaos opp i mente, men også litt ned”

“Helvetes korona!! – på deg jeg sier klikk-klikk!”
“I mine øyne du er en svært ubrukelig pikk..”

Så med dette lille dikt jeg bare vil si;
“Fi!!!!”, “Fi!!!!”, “Fi!!!!”, “Fiii!!!!!”. Fi!

Stay goregeous! 😷

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Når ble alt så revne likegyldig?

Hvorfor forsvant alle de spennende nyansene, alle de fine farvene?

Jeg enser kanskje konturen, men jeg husker ikke smaken.

Jeg leser kanskje teksten, men dens innhold jeg gir beng.

Alt jeg vil er å kunne se igjen. Lese. Smake. Føle. Bry meg.

Jeg vil. Men jeg vil ikke. Nok.

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Du har lov til å kalle meg meg Astro, men noe naut er jeg ikke.
Og jeg er utvilsomt litt gal, men jeg heter ikke Akse.

Tikk-takk-tikk-takk – nei, det er ikke jeg som takker.
Tiden går, den gikk, den kommer ikke tilbake.

Hvor ble du av? Hvor tok du av veien?
Hva skjedde med oss? Hva er vi nå?

Jeg husker deg fremdeles, husker du meg?
Jeg husker deg så altfor godt, kan du ikke se?

Det er sikkert på tide å gå videre nå.
Det er på tide. Jeg vet.

Kommer vi til å møtes igjen?
Hvem, hva, hvor – når er vi?

Trist og glad, litt midt i mellom.
Sånn går dagene, og nettene er lange.

Jeg tok deg, din tid – alltid forgitt.
Og jeg tok deg aldri tilbake.

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Å Tine, min kjære Tine
du vakre, iskalde Tine

I gode og onde dager
du ved min side står

Når jeg trett og døsig er
min kraft du gir tilbake

Først vi overens ikke kom
du ekkel fremsto og.. æsj!!

Men så du en til sjanse fikk
din topp jeg rev av og.. wow!!

Jeg forguder ditt flerkulturelle vesen
brun og hvit, noe brasiliansk og litt norsk

Og jeg elsker din bittersøte attitude
mine årer blod danser samba

Å Tine, min kjære Tine
forlat meg ikke, please

Å Tine, min iskalde Tine
tin nå mitt hjertes slag

Ønsker dere en KJÆRLIG dag videre! ^^

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

 

bekymringer, bekymringer
ikke be Kym ringe, nei ikke be Kym ringe
hvem er Kym, ja “hvem er Kym?”

Kym ber ingen ringe seg selv
Ingen ber Kym ringe

Kym bare kommer
han bare kommer
åh, ja der kom han!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

Her inne er alt blitt gjort til en evig tåke
veien til optimisme, den vibrerende gåte

For nå i kveld jeg frykter for fremtidens syn
og frykten den brer seg, kjapt som et lyn

Mine tanker de fylles med fryktens propaganda
om alt fra et iskaldt anger, til det gloheite klima

Hva er egentlig vitsen, jeg undrer og jeg spør
for alt omkring oss – oss selv – det dør, det dør

Men takk for at du tok deg tid til å lese mitt dikt
gå nå og lev, smil, kom igjen – oppfyll din plikt

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: aylarvonkuklinski