Å Tine, min kjære Tine
du vakre, iskalde Tine

I gode og onde dager
du ved min side står

Når jeg trett og døsig er
min kraft du gir tilbake

Først vi overens ikke kom
du ekkel fremsto og.. æsj!!

Men så du en til sjanse fikk
din topp jeg rev av og.. wow!!

Jeg forguder ditt flerkulturelle vesen
brun og hvit, noe brasiliansk og litt norsk

Og jeg elsker din bittersøte attitude
mine årer blod danser samba

Å Tine, min kjære Tine
forlat meg ikke, please

Å Tine, min iskalde Tine
tin nå mitt hjertes slag

Ønsker dere en KJÆRLIG dag videre! ^^

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

 

bekymringer, bekymringer
ikke be Kym ringe, nei ikke be Kym ringe
hvem er Kym, ja “hvem er Kym?”

Kym ber ingen ringe seg selv
Ingen ber Kym ringe

Kym bare kommer
han bare kommer
åh, ja der kom han!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

Her inne er alt blitt gjort til en evig tåke
veien til optimisme, den vibrerende gåte

For nå i kveld jeg frykter for fremtidens syn
og frykten den brer seg, kjapt som et lyn

Mine tanker de fylles med fryktens propaganda
om alt fra et iskaldt anger, til det gloheite klima

Hva er egentlig vitsen, jeg undrer og jeg spør
for alt omkring oss – oss selv – det dør, det dør

Men takk for at du tok deg tid til å lese mitt dikt
gå nå og lev, smil, kom igjen – oppfyll din plikt

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: aylarvonkuklinski

Kjære leverpostei-lokk på speilet der,
hvem er ditt overhode på badet her?

“Det er ikke lengre deg, min gamle venn,
men en annen dude, hans navn er Glenn!”

Glenn sier du? Det var da litt av et navn,
men greit nok, det var alt – for denne gang.

“Nei faktisk ikke, våre dager er nå over,
slutt med dette tullet, se – fansen din sover!”

Kan være at “fansen” er litt lei, men hva så?
Skal jeg etter såre tomler bare bukke og gå?

“Gjør som du vil, men min tid er omme.
Fortiden er lagt vekk, har glemt alt dumme!”

Det skal vi bli to om min gamle venn.
Men ta deg en ferie, til vi sees igjen.

“Du e framleis ung og naiv, og det kan eg like
Men om eg ei vendar tilbakje, slutt så å freake!”

Hva i huleste leverposteiboks skal det bety?
Boksen er tom? Jeg går nå, vil′ke være til bry..

R.I.P kjære leverpostei-boks? :`-(

Jaaa, da var “bomben” omsider sluppet. Håper dere likte mitt nye dikt og min nye video. Dette har vært et lite prosjekt jeg har sett frem til å vise dere i et par uker nå, og NÅ er altså babyen min endelig ute!! 😮

Og sånn helt til slutt vil jeg utrede en STOR takk til min gode venn og partner in crime Håkon Høyland Rekvik aka. “the leverpostei-lokk”. Uten han hadde særlig denne nye videoen bare ikke blitt det samme. Og sånn apropos det vil jeg herved anbefale dere alle å ta turen innom Håkons egen Youtube-kanal og da særlig videoen “Min hverdag” hvor Håkon forteller åpent om sin oppvekst med celebral parese ♥

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Jeg kommer aldri til å bli blant de helt store som festes til toppen
for noen vil jeg bare bli husket som han med den store floppen

Jeg kommer ALDRI til å bli han som alle damene så rått digger
det er som han bare helt middelmådige min plass jo ligger

Han som stort sett bare blogger tull, og får penger fra Nav
han som gjør litt for lite, og av andre stiller de store krav

Og jeg er visst for feig til å melde meg på Paradise Hotel
så det er ei heller via reality min sjelefred skal søke hell

Men når de ord er sagt syns jeg ikke mitt liv er så veldig ille
jeg er jo meg, og meg lar jeg stadig sjeldnere folk få pille

Og om dette dikt nå ikke vil hale inn likes og kommentarer
så tvinner jeg jernet på, og til meg selv jeg hvisker.. “fader!”

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Photo by sebastiaan stam on Unsplash

Deilige pike på hjørnet der
hvem er din venn i verden her?

Kom nå bort hit, du vil ikke angre
du vet det jo, du har ingen andre.

Så vær nå litt snill, legg tvilen din vekk
la ikke din bror gi deg enda en smekk.

Min mave den skriiiker etter litt kjøtt
det har den gjort, siden da du ble født.

Alt jeg ønsker er ditt inderlige vel
alt du vil, ja det er å ta kveld.

La meg nå føre deg inn i ditt mørke
for mine tenner små liker dårlig å tørke.

Duett har aldri vært helt meg
men likevel – jeg savner deg.

Ensom livet rundt jeg går
og mine egne arr jeg sår.

Feil jeg alt for mange gjør
gjør dem nå, sett dem før.

Alene, sviktet og forlatt
“elsket” og, men dog forhatt.

Vakre mennesker, stygge mennesker, hvor enn hen jeg sover.
Vakre mennesker, stygge mennesker, hvor enn hen jeg ser.

De vakre bygger den opp, de stygge river den ned.
Hvor er verden egentlig på vei, undrer jeg.
Hvordan skal dette egentlig kunne gå?

Vi har bare dette ene livet, denne ene sjansen.
De vakre kaster ballen videre, de stygge sparker den bort.

Det begynner å bli varmt nå, svært varmt, snart koker det over.
Kan de vakre mennesker få det stygge til å forsvinne?
Kan de stygge mennesker få det vakre til å bli?

Vakre mennesker, stygge mennesker, jeg sier det igjen:
– vakre, stygge mennesker – vær en livets venn!

Jeg hadde en vagina i mitt liv
men nå er den borte.

Den flotteste vagina du kan tenke deg
borte, borte, borte, vekk.

Den våteste, råeste, tøffeste vagina
mon tro hvor den tok av veien.

Den skulle bli min, MIN og bare min
mon tro hvor den ligger nå?

Jeg hadde en vagina i mitt liv
og nå er den borte.

Mot lysere tider det nå går,
min hals har knapt igjen noen sår.

Frisk igjen jeg nå vil bli, jippi yo.
My sickness, yeah – it really have to go.

Den siste uke har igrunn vært veldig fin.
Har holdt meg edru, blitt ganske lite vin.

Og denne blogg skal nå også opp og stå,
min gamle header må straks reise seg og gå.

Til slutt vil jeg slettes ikke skrive no om Ikea,
for akk nei, hils heller på min venn – “Jul i Afrika”.