På torsdag valgte jeg noe vagt å hinte om en videoinnspilling jeg hadde gjort samme natt. Et prosjekt jeg hadde grudd meg litt til i forkant, og som førte til en serie ubehagelige og smertefulle øyeblikk som dere nå skal bevitne!
Jeg har testetSatan’s Revenge! 😈 – en STERK chilisaus som absolutt vet hvordan den skal fyre opp og røske tak i systemet! Har gjort noen chilivideoer tidligere, og dette er uten tvil blant de aller verste, om ikke den verste! Til nå.
Og som kjent så er saus ment å være en tilleggsingrediens. Jeg har med andre ord ikke fortært denne sausen ene og alene – hovedmåltidet ble nemlig seks dikt fra min mørke gullalder som sint, antirosa blogger, 2011-2012.
Poesi er tross alt smerte og lidenskap! 🤓 Og da jeg kunne nøyd meg med dette ene og alene, har jeg likevel valgt å skru opp smertens panelovner noen hakk. Hva gjør man ikke for kunsten!
Men så lurer jeg på: Skulle jeg tatt opp igjen dette måltidet ved en senere anledning? Det er gjenstår fremdeles en god del dikt fra det skriftlige bloggarkivet som jeg mener også kunne satt pris på et youtube-liv, med chili og “chill”.
Jeg tenker følgende: poeten har LIDD! 🥵 – men har han lidd nok?
Dersom noen skulle la seg friste til å prøve den samme sausen selv så har dere link her! (IKKE sponset!)
Men jeg vil samtidig advare: Kort tid etter at innspillingen var ferdig kjente jeg på et AKUTT ubehag av svimmelhet og kvalme. Kastet meg umiddelbart til nærmeste toalett!.. hvor det ikke skjedde noe mer. Intet oppkast, besvimelse eller avføring. Men likevel, dette er en saus man gjør klokt i å behandle med en viss varsomhet.
Er det nok å være når du ikke vet hva været er? Eller hvor i landet været skal være?
Du som følger stormer uten å vite hvor månen lyser! Du som blindt går i sporene til den falske profet! Solen virker kanskje varm nå, men så kommer regnet. Og der kom regnet.
