Det å blande virkelighet og fantasi er ikke noe jeg er vilt fremmed for. 😊 Ofte er disse “fenomenene” mye nærmere hverandre enn enkelte skal ha det til. For tross alt kommer all fantasi fra virkelige individer – samme hvor mange bein man måtte ha, eller ikke ha.
For noen år siden lot jeg KI-bilder (og animasjoner) som var tydelig “fake” få flyte fritt på samme sted som såkalte “normale” bilder hvor det eneste som måtte eksistere av “etterjuks” var at jeg hadde croppet det, samt justert litt på lys, farger og kontraster. Lenge var den primære Instagram-kontoen en plattform hvor jeg la ut ALT MULIG. Ting jeg nå ikke syns passer like godt sammen, på en og samme profil. “Fullstendig kaos” har vist seg å ha en grense. 🧠
Jeg har lenge vurdert å arkivere disse postene fra @aylarkuklinski-kontoen (aka. ordinær-kontoen), for så å flytte de over til @drommekaos. Men så var det det at jeg er jævlig lite glad i å fjerne, eller “gjemme vekk” noe når jeg først har trykket «publiser»!.. det er en ganske god grunn til at jeg fortsatt samler på fysiske spill, filmer, bøker og musikk “liksom”.
Men etter en del indre diskusjoner med meg og meg selv så har jeg landet på at jeg skal ta grep.
I løpet av de siste dagene har jeg “flyttet” totalt seks poster fra @aylarkuklinski til @drommekaos, og planen er at ALLE bilder og animasjoner av “fiktiv art” skal forflyttes i løpet av året. Jeg KUNNE kjørt et gedigent flyttelass på en og samme dag, men siden jeg HATER å få 1001 poster fra en og samme konto rett etter hverandre i feeden, så deler jeg det heller opp til maks 3-4 innlegg dagen.
Håper dere vil gå inn på @drommekaos og gi kontoen litt LOVE! 💜 ja og så er det også fult lov å gå inn å følge meg på @aylarkuklinski også, om dere ikke alt gjør det!
Det er ikke så fryktelig alt for lenge siden jeg stolt viste frem hvilke av mine surrealistiske Instagram-poster jeg personlig er mest fornøyd med.
Og nå har jeg opprettet en helt egen konto for denne type content. For selv hvor godt jeg liker å lage disse kreasjonene så har jeg likevel irritert meg litt over at det føles noe rotete å ha de på samme Insta-konto som “de ekte varene!”.
Så for de av dere som ønsker å få sett de postene jeg legger ut i fremtiden hvor jeg mer eller mindre åpenbart har lekt meg med å manipulere “virkeligheten” – så er drommekaos kanalen å følge! 💖🦄
Kommer fortsatt til å også være aktiv på fullstendig_kaos(hvor jeg oppdaterer dere på nytt bloggcontent) og aylarkuklinski(hvor jeg legger ut alt mellom himmel og jordsmon som ikke er helt sur-realistisk.. eller så bloggete)
Klokken 16.00 publiseres den aller siste episoden av «Paradise Hotel» noen sinne!! 😭💜
På nyåret skifter serien navn, innspillingssted, regler og kanskje også programleder – hvem burde ta over etter at Triana er “ute av spillet”?
Jeg har selvfølgelig en rekke tanker og ønsker rundt nettopp dette spørsmålet, samtidig som jeg også har mine klare formeninger rundt hva man bør beholde videre, og hva som helt fint.. kan droppes.. 🟡 i den nye serien som bare skal hete «Paradise».
I mars bestemte jeg meg etter samtlige runder rundt bordet at jeg skulle opprette en Tik Tok-konto. Jeg var ikke sikker på hva det ville være godt for, hva jeg skulle bruke den til, men jeg opprettet likefult en konto.
Så ble det med det ganske lenge. I flere måneder hadde jeg bare noen ytterst få videoer som ble lagt ut med et viss mellomrom. Jeg hadde allerede én plattform, nei TO plattformer, til korte videosnutter under minuttet. Hva skulle jeg med en til? 🤔
Etter at det var gått enda lengre tid slo det meg som påskeaften på haremamman hvor genialt det hadde vært med et eget sted til kortere utdrag fra eldre Youtube-videoer. En kanal som både fungerer som en nostalgisk lekegrind for meg og “gamle følgere”, men som også kan lokke til seg en og annen ny sjel til å følge med på hva enn jeg måtte finne på i fremtiden.
I TILLEGG er det jo noen av mine Youtube-videoer som ikke lengre er tilgjengelig i Norge av forskjellige grunner. “Boten Anna” f.eks ligger fortsatt på kanalen, men ikke som tilgjengelig for mine norske tilhengere. Men vet dere hvor den kan sees i stede? PÅ TIK TOK!! 😄 Dog i en noe nedklippet versjon.
Så ja. Da mangler det i grunn bare en link så dere vet hvor ting ligger. Og den finner dere…. ikke her… ikke her…MEN HER!!!
Det å drive på er stadig en kamp. Uansett hva man driver med. Og takk for det. For samme hva man gjør er utfordringer og fornyelser sunt. Til en et viss nivå. Blir det så tungt å løfte og dra at du stadig kollapser, og ikke kommer videre på veldig lenge kan man spørre seg hvorvidt det er verdt det. 🙁 Særlig om energien og betalingen minker mer og mer, mens motstanden bare fortsetter å stige.
Akkurat slik har jeg (igjen) følt det i det siste når det kommer til samtlige av mine plattformer i sosiale media. Særlig Youtube. At bloggen ikke får så mye kommentarer lengre går (stort sett) fint. Jeg er veldig klar over at dette gjelder alle som av en eller annen grunn klorer seg fast, enten vi snakker blogg.no, eller noe annet.
Og jeg vet også at Youtube har fått mer konkurranse med årene, samt at det av andre årsaker er blitt vanskeligere å få til ting der inne. Før kunne jeg legge ut en video om “ingenting” klokka halv fire om natta og vente meg minst 200 visninger innen uka var gått. Slik er det ikke lengre.
Med en rekke endringer innen Youtubes noe særegne måte å “fungere på”, stadig flere og flere konkurrenter (som Tik Tok), og snaut 356 abonnenter så er jeg heldig om jeg i hele tatt runder 50 visninger på en video som er blitt publisert på et såpass dårlig tidspunkt i dag.
Likevel så går dette også stort sett.. helt greit. Det er ikke SÅ viktig lengre å føle at ca hele norge har fått med seg mine siste sprell. Men når jeg har brukt bortimot en hel dag (og iblant mer enn det) på en video, og det så vidt bare er.. 10 stykker som ender opp med å se den. Ja da kjenner man jo på det. Og da føles det meste så.. meningsløst. 🙃
Og så er det vemodig å tenke på at jeg aldri har vært så flink til å planlegge og redigere det jeg legger ut som jeg er i dag. Mye av det jeg har gjort de siste 2-3 årene er blant det beste jeg har laget noen sinne. Likevel så er det, med et par unntak, ganske få som har sett det sammenlignet med hva som ville vært tilfelle for.. 8 år siden.
Selvfølgelig er det alltids ting jeg kan gjøre annerledes. Ting jeg kan gjøre bedre. Jeg er igjen i en prosess nå hvor jeg driver og analyserer og tenker ut hva jeg kan gjøre fremover for å.. ja rett og slett bli en enda bedre og mer synlig Youtuber.
Men når det er sagt så vil jeg samtidig understreke hvor viktig det er blitt i dag at folk faktisk responderer på det innholdet man liker. Bare det faktum at nettopp DU har sett ene videoen gjennom er en ting. Mye er gjort hvis jeg klarer å få nettopp deg til å se hele, og ikke bare litt. 🤔😥
Men hvis du i tillegg kommenterer, eller i legger igjen en like.. så funker Youtube slik at du just har bidratt i å øke sannsynligheten for at denne videoen vil bli anbefalt til enda flere. Som igjen vil minske sannsynligheten for at den og den Youtubere, Instagram-kontoen, eller hva vi enn snakker om måtte forsvinne en dag, i verste fall. For hva er vitsen med å drive en butikk som går i underskudd, og som stadig fortsetter å tape penger?
Og DET er dagens budskap og bønn fra meg. Legg igjen spor på det innholdet du liker! Du trenger ikke nødvendigvis legge igjen en veldig lang og utfyllende kommentar. “Dette var bra!”, “flott jobba!” eller “Flott bilde / bra video!” holder i massevis. Og om du av en eller annen grunn ikke føler for å legge igjen en kommentar så settes det veldig stor pris på om så mange som mulig la igjen en “like” – sett at videoen, eller whatever, faktisk appellerer til deg på et eller annet vis! 💜
G-R-A-T-U-L-E-R-E-R-!-!-! så super ultra masse med dagen alle herlige, sprudlende, kreative, omtenksomme, smarte, morsomme, og generelt bare helt fantastiske kvinner der ute!!
Hva hadde verden vært uten dere? For ikke å nevne – hva hadde egentlig JEG vært i en verden uten kvinner? Nærmest hele livet har godt over halvparten av mine beste venner vært nettopp kvinner. 70% av alle jeg har ukentlig kontakt med per dags, om ikke mer, er kvinner. Jeg simpelthen ELSKER kvinner. Jeg syns stort settkvinner er mer behagelige vesen enn menn å “henge med”, men også når det kommer til kunst og underholdning så har kvinner i veldig mange år bidratt til å forme nettopp den jeg er blitt i dag.
Nesten ALLE mine favoritt-forfattere er, ja helt riktig; kvinner! En stor andel av de kreative sjeler jeg følger på Instagram; kvinner! Og ikke helt tilfeldig er det også en betydelig god dose kvinner som preger mine spillelister inne på Itunes og Spotify.
Det er noe med ordtaket “ingen nevnt, ingen glemt“, men igjen.. jeg har aldri vært den mest tradisjonelle – eller politisk korrekte. Så her er har dere én musikk video/låt hver, fra de seks kvinnelige artistene som har fått mest rom i mine øreganger i det siste!
Poppy – Concrete
Billie Eilish – bury a friend
Kristin Frogner – Stars Above My Head
Miley Cyrus – Midnight Sky (dette er for øvrig min stå opp-alarm for tiden)
Lady Gaga – 911
SCARLET – Love Heroin
Dette skulle egentlig være Det.
Men rett før siste innspurt kom jeg på en låt til som bare M-Å med! En sang som synges av to kvinner, fiktive vel og merke, men like fullt.. kvinner!!
Så helt til slutt vil jeg avrunde dette hyllest-innlegget med ett av mine absolutte favoritt musikal-nummer all time;
«Du skal gå» med “Juni” (Anette Hoff) og “Amanda Anker-Hansen” (Evelyn Rasmussen Osazuwa) fra Hotel Cæsar ep. 3000.
Foto: Interscope / Getty Images / MTV / Empire Musicwerks
I svært mange år har jeg vært en STOR Marilyn Manson-fan.
Da jeg var i tenårene forgudet jeg alt som hadde med bare LITT med han å gjøre. ALT!! Jeg kunne sitte i flere timer og bare se på de samme intervjuene om og om igjen. Det var dager hvor jeg knapt gjorde annet enn å høre på musikken hans, saumfare internett for smått og stort av merchandise jeg ville bruke penger på, og da bloggen fremdeles var rimelig fersk var jeg til og med så fan at jeg endte opp med å lage meg et “alias” ut ifra samme oppskrift som det Manson og originalbandet hadde gjort – ta fornavnet fra en kvinnelig skjønnhet, etternavnet fra et mannlig monster. I mitt tilfelle Aylar Lie og Richard “Ice Cold” Kuklinski.
Siden har “Aylar”-navnet vært det stadig flere (og flere) har brukt når de har omtalt meg i sosiale medier, det navnet folk har brukt når de har snakket til meg – enten man har vært klar over at på passet mitt står det noe helt annet, eller ikke.
Men for noen år siden så begynte ting å endre seg. Det ene etter det andre oppsiktsvekkende videoklippet poppet opp, hvor særlig samtlige har bidratt til at jeg har stilt stadig flere spørsmålstegn bak hvorvidt dette er en mann jeg egentlig bør, eller vil for den saks skyld, støtte.
Etter mye om og men, samt en periode hvor jeg knapt hørte på musikken hans i hele tatt, begynte begeistringen sakte, men sikkert å blomstre opp igjen. Etter en lengre periode med ganske “meh” sceneopptredener og album hadde han endelig begynt å ta seg skikkelig opp igjen som artist – og det har lenge virket på meg som han har blitt til et snillere og roligere menneske privat også. For jeg skal være ærlig med dere – det er særlig rundt det sistnevnte at det brått skrantet “a lot” hos meg, for noen år siden.
De siste par årene har jeg vært mer fan av han generelt enn på ganske lenge, men i går dukket det opp diverse ting i sosiale media som har fått meg til å tenke igjen.. At skuespiller Evan Rachel Wood hadde et turbulent og utfordrende forhold til Manson en gang i tiden er å ingen måte noen hemmelighet. Og at Manson ikke akkurat tok bruddet mellom dem særlig bra var mildt sagt vanskelig å IKKE få med seg, både fordi media skrev om det, men også fordi han i 2009 slapp et album som ikke akkurat oppsummerte… en lykkelig kjærlighetshistorie.
Foto: AP
MEN jeg har lenge tenkt at de drøyeste og rareste utsagnene han kom med der og da, både i form av intervjuer og låter.. At dette først og fremst “bare” var… kunstneren, den misforståtte wierdoen og scenekunstneren som snakket. Det til tross for at jeg for 5-6 år siden (?) så et klipp på Youtube, hvor det virket som Manson og et par andre fysisk torturerte og plagde en “tilfeldig” kvinne som gråt og gjentatte ganger ba dem om å stoppe. Dette klippet var stort sett mest lyd, så for alt jeg visste kunne det være noen helt andre, men likevel.. Jeg følte meg rimelig overbevist om at det var han jeg hørte der og da.
Enyways. I går sto Evan, samt fire andre kvinner frem på Instagram med svært forstyrrende historier med voldtekt, fysisk vold, psykisk terror, ekstreme kontrollbehov, rasistiske utsagn, samt hevndrap på kjæledyr som noen av stikkordene. Og jeg skal igjen være helt ærlig nå. Ikke no av det jeg har lest overrasker meg nevneverdig. Joda, det kan være snakk om nok en sak hvor en noe “snål” kjendis har blitt gjort til lett offer for folk som først og fremst bare er ute etter å skinne mer i rampelyset selv, penger.. hvem vet?.. Men enn så lenge er det svært få bein i kroppen min som tviler på at disse grufulle historiene er faktisk sanne.
Jeg HÅPER jeg tar skammelig feil, at jeg vil angre på at jeg skriver dette i fremtiden, for jeg vil så gjerne at disse anklagene skal være sterkt overdrevet. Helst ha så lite rot i virkeligheten som overhode mulig. Men dessverre.. Jeg har sett så mye forskjellige klipp de senere årene hvor Manson har gjort og sagt det ene nokså oppsiktsvekkende etter det andre.. Alt fra at han skjeller ut en haters i full offentlighet på en konsert, og roper at denne fyren vil bli tatt “prison-style” på vei ut av lokalet igjen, til at han har gått til faktisk fysiske angrep på egne bandmedlemmer, men også en og annen misfornøyd publikummer.
Så ja.. At Marilyn Manson i hvert fall har hatt sine mildt sagtikke sjarmerende sider – ja det har jeg kjent til lenge.
Likevel sitter jeg her nå igjen og lurer på.. Vil jeg fremdeles støtte musikken hans? Og akkurat her har jeg et nokså klart svar: ja! På samme måte som jeg også støtter filmene og seriene fra The Walt Disney Company som ikke akkurat heller bare har helt rent mel i posen, så kommer jeg fortsatt til å høre på musikken til Marilyn Manson også.
For jeg har lenge ment, og jeg står fortsatt ved at det er viktig og riktig å skille kunsten fra kunstneren. Iblant er det enklere sagt enn gjort, og hadde de forskjellige innleggene fra i går kommet som en faktisk nyhet på meg så hadde jeg nok ikke vært like sikker her og nå. Men som sagt så var dette strengt talt ingen nyhet for meg. Det pluss at det virkelig virker som Manson er på et langt mer “fornuftig” sted i dag, enn for f.eks 5 år tilbake, gjør det dessuten enda litt lettere for meg å forsvare MUSIKKEN HANS.
Når det igjen er sagt.. Skulle anklagene som har poppet opp igjen nå vise seg å være sanne, ja så håper jeg virkelig at et hvert offer får den rettferdigheten de sårt fortjener, og at Manson får sin straff. For uansett hvem man er i denne verden – samme hvor mange trofaste fans man har, hvor mange fantastiske album man har produsert… ELLER hvor vanskelig og tøff oppvekst man selv må ha hatt… – man skal likevel ikke kunne gå ustraffet dersom man har begått slike ondsinnede gjerninger som Mr. Manson nå er anklaget for.
Og en siste ting… Helt uavhenging om han er skyldig eller ikke. Hver så snill og legg fra dere tankene om at mennesker som ser “slik er sånn ut” faktisk er sånn eller slik grunnet utseendet, naturlig eller ei. Man kan uansett være verdens snilleste person som jobber rævva av seg for Røde Kors, eller være en notorisk voldtektsperson som må drepe kjæledyra til nabobarna for å i hele tatt “få den opp”… Slike ting kan man faktisk ikke se på et annet menneske basert på valg av sminke, klær og eventuelle operasjoner. Så jeg ber dere – STOPP med det!
Helt siden første episode av Hotel Cæsar rullet over norske tv-skjermer 24. oktober 1998, og til siste episode 14. desember 2017 har høydepunktene og SKANDALENE(!!!!) mildt sagt stått i kø om å både sjokkere og underholde oss.
Og i dag tenkte jeg å presentere 6 funfacts om nettopp denne suksessen – som jeg tror kan virke minst like “morsomme” for de av dere som aldri har sett en eneste episode what so ever, som for de av dere som har sett ALLE 3123 episodene både en og femti ganger! 😊
Hei bloggen! Bare en aldri så liten oppdatering fra meg, og SÅ skal dere få nyte helgen videre i fred og måke.
Siden i vår har Blogsoft ikke vært helt frisk i hodet. De av dere som følger bloggen min der har ikke fått et eneste varsel siden 9. juni, og nå begynner jeg å miste litt troa på at de noen sinne vil gidde å fikse opp i dette problemet. Og nå skal det sies at jeg også har en egen Facebook-side som utelukkende brukes til å reklamere for bloggen, men i og med at stadig færre og færre bruker Facebook, og heller velger å henge på f.eks Instagram, ja så har jeg i kveld tatt skrittet, (neida jenter, det er der fortsatt) og opprettet en egen Instagram-konto som skal brukes til bloggrelaterte stuffs only.
Dvs; går dere inn og følger denne kontoen vil dere få varsel assap når nye blogg-innlegg har blitt publisert, og hvem vet, kanskje vil dere få litt eksklusiv behind the scenes, og en og annen heftig “teaser” i ny og ne også? 😊
Som jeg var inne på i min siste “Ting som irriterer meg”-video, hvor jeg ene og alene hadde valgt å fokusere på Instagram, så er det særlig “et par ting” jeg har irritert meg noe ekstra over med denne plattformen de siste par månedene. Ja, det vil si.. Jeg og – som jeg også har fått bekreftet i etterkant av SAMTLIGE utblåsninger – en god del andre. For jeg sier det igjen; hva er egentlig greia med at man skal være så og si “usynlig” for resten av omverden der inne nå – med mindre du ikke har noen tusen følgere?? (Noe jeg kan forsikre om at ihvertfall ikke jeg har, enda 😅)
Etter de siste oppdateringene i høst har det altså blitt SÅ mye vanskeligere å bli sett og få nye likes og kommentarer, og ja, også nye følgere. Et liiiite eksempel: i går la jeg ut et bilde av tre bøker jeg akkurat hadde vært og hentet fra postkassa. Et helt allright Insta-bilde tenkte jeg da, og helt ærlig så tenker jeg det fremdeles. Det er ikke det at bildet har en super-gøyal tekst, og det er ikke det at måten bildet er tatt på, og redigert på er en av de mest revolusjonerende i verden.. Og seff, jeg kunne nok ha jobbet litt mer med de *kremt* tretti hashtagene jeg har lagt inn også, men kom igjen.. Det har gått snart et døgn nå – og TO likes??
Hadde dette vært lagt ut i vår en gang så tør jeg vedde BEGGE kneskålene mine på at dette bildet hadde ihvertfall hatt.. Vel, minst femten likes nå, men neida. Instagram velger å følge vinden som blåser fra høyre. Mer likes og oppmerksomhet til de største profilene, minst mulig til de mindre profilene. AHHHHMAHGAAAD!!!
Så.. Det jeg nå litt sånn beskjedent prøver å hinte om er.. At jeg hadde blitt litt glad om NOEN som nå leser dette noe stakkarslige innlegget ville tatt og gitt dette bildet en likes, EVENTUELT kommentere det første som slo dere inn når dere nå fikk øynene opp for dette bildet. MEN!!: Og dvs – BARE hvis dere ville gjort det sånn ellers, altså hvis dere hadde fått det opp i deres egen feed. Jeg vil IKKE ha noen trøste-likes som dere ellers ikke ville gitt om det nå ikke var for dette ene blogginnlegget.
Ehm, og forresten, sånn siden det er lørdag.. HVIS de av dere som nå eventuelt måtte like dette bildet i tillegg legger igjen en kommentar hvor det står HUM i STORE eller små bokstaver, ET eller ANNET sted i kommentaren, ja så skal jeg faktisk gå inn på profilene deres og like TO bilder tilbake. For SÅ raus kan jeg faktisk være om det er det som må til.
