Fullstendigkaos på Instagram!

Hei bloggen! Bare en aldri så liten oppdatering fra meg, og SÅ skal dere få nyte helgen videre i fred og måke.

Siden i vår har Blogsoft ikke vært helt frisk i hodet. De av dere som følger bloggen min der har ikke fått et eneste varsel siden 9. juni, og nå begynner jeg å miste litt troa på at de noen sinne vil gidde å fikse opp i dette problemet. Og nå skal det sies at jeg også har en egen Facebook-side som utelukkende brukes til å reklamere for bloggen, men i og med at stadig færre og færre bruker Facebook, og heller velger å henge på f.eks Instagram, ja så har jeg i kveld tatt skrittet, (neida jenter, det er der fortsatt) og opprettet en egen Instagram-konto som skal brukes til bloggrelaterte stuffs only.

Dvs; går dere inn og følger denne kontoen vil dere få varsel assap når nye blogg-innlegg har blitt publisert, og hvem vet, kanskje vil dere få litt eksklusiv behind the scenes, og en og annen heftig “teaser” i ny og ne også? 😊

@fullstendig_kaos

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Du vet Instagram er på ville veier når…

Som jeg var inne på i min siste “Ting som irriterer meg”-video, hvor jeg ene og alene hadde valgt å fokusere på Instagram, så er det særlig “et par ting” jeg har irritert meg noe ekstra over med denne plattformen de siste par månedene. Ja, det vil si.. Jeg og – som jeg også har fått bekreftet i etterkant av SAMTLIGE utblåsninger – en god del andre. For jeg sier det igjen; hva er egentlig greia med at man skal være så og si “usynlig” for resten av omverden der inne nå – med mindre du ikke har noen tusen følgere?? (Noe jeg kan forsikre om at ihvertfall ikke jeg har, enda 😅)

Etter de siste oppdateringene i høst har det altså blitt SÅ mye vanskeligere å bli sett og få nye likes og kommentarer, og ja, også nye følgere. Et liiiite eksempel: i går la jeg ut et bilde av tre bøker jeg akkurat hadde vært og hentet fra postkassa. Et helt allright Insta-bilde tenkte jeg da, og helt ærlig så tenker jeg det fremdeles. Det er ikke det at bildet har en super-gøyal tekst, og det er ikke det at måten bildet er tatt på, og redigert på er en av de mest revolusjonerende i verden.. Og seff, jeg kunne nok ha jobbet litt mer med de *kremt* tretti hashtagene jeg har lagt inn også, men kom igjen.. Det har gått snart et døgn nå – og TO likes??

Hadde dette vært lagt ut i vår en gang så tør jeg vedde BEGGE kneskålene mine på at dette bildet hadde ihvertfall hatt.. Vel, minst femten likes nå, men neida. Instagram velger å følge vinden som blåser fra høyre. Mer likes og oppmerksomhet til de største profilene, minst mulig til de mindre profilene. AHHHHMAHGAAAD!!!

Så.. Det jeg nå litt sånn beskjedent prøver å hinte om er.. At jeg hadde blitt litt glad om NOEN som nå leser dette noe stakkarslige innlegget ville tatt og gitt dette bildet en likes, EVENTUELT kommentere det første som slo dere inn når dere nå fikk øynene opp for dette bildet. MEN!!: Og dvs – BARE hvis dere ville gjort det sånn ellers, altså hvis dere hadde fått det opp i deres egen feed. Jeg vil IKKE ha noen trøste-likes som dere ellers ikke ville gitt om det nå ikke var for dette ene blogginnlegget.

Ehm, og forresten, sånn siden det er lørdag.. HVIS de av dere som nå eventuelt måtte like dette bildet i tillegg legger igjen en kommentar hvor det står HUM i STORE eller små bokstaver, ET eller ANNET sted i kommentaren, ja så skal jeg faktisk gå inn på profilene deres og like TO bilder tilbake. For SÅ raus kan jeg faktisk være om det er det som må til.

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos

Vidar Villa – Gal Av Lengsel

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Noen som husker denne bloggen for sånn, snart 10 år siden?.. Den tiden hvor jeg titt og ofte bare kunne legge ut lyricen til en sang jeg likte og det var det? Eller bare smette inn noen randome musikk-videoer for den saks skyld, uten noe særlig mer? Ja, det var tider det.

Og mens vi først er inne i det nostalgiske hjørnet. Kromgutten Vidar Villa har for andre gang dette året tatt og covret ei låt som jeg hørte MYE på en gang i tiden, laget en musikk-video og i hele tatt. Og ja, hva skal jeg si. Det er mulig dette er den beste norske cover-videoen jeg har sett noen gang!

Hva syns dere?
Noe forhold til originalen?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos

Euforisk forelskelse!

Nei nei nei, slapp sånn delvis av! Dette er IKKE en ny anmeldelse/review av HBO-serien Euphoria som jeg allerede har skrevet et passe halvlangt innlegg om forrige uke. Vel, i hvertfall er det i skrivende stund ikke meningen at dette innlegget bli til nettopp det, så får vi bare se hvordan det faktisk måtte utvikle seg etterhvert som jeg fortsetter å anTASTE tastatorturet.. 😅

For greia er at jeg på ingen som helst måte i hele verden har klart å la denne serien svindle hen etter at jeg så den “ferdig” sist onsdag. For siden jeg ble vitne til særlig de 10 siste minuttene av den aller siste episoden har jeg for meg selv teorisert frem og tilbake om det ene etter det andre når det gjelder hovedkarakterens EGENTLIGE sannhet. Og igjen.. Slapp helt av, jeg har ikke tenkt å spoile noe som helst her nå, så hvis det er noen som enda ikke har sett denne serien, men som har tenkt å gjøre det, og samtidig veldig gjerne vil lese ferdig dette innlegget UTEN å få noe slengt rett i dåsa – bortsett fra at jeg “kanskje” kommer til å komme med noen veldig vage, små drypp angående de allllllller første minuttene fra den alllllllllller første episoden.

I GÅR fikk jeg btw besøk igjen, av min mor. Og stort sett når jeg venter et besøk så har jeg en viss ide av hvilken tv-serie eller film vi skal se, eller hvilket spill som skal games, om det er det som er planen. Men på forhånd av gårdagens besøk var jeg veeeldig usikker. Jeg hadde litt lyst til å presentere henne for “Euphoria”, men samtidig var deler av meg litt “i mot”.. Jeg mener, dette er ikke akkurat en veldig typisk serie man FRIVILLIG setter på og ser sammen med sine FORELDRE. Meeen så ble det etter noe om og men til at jeg likevel endte opp med å gjøre nettopp det. Og tja, det ble kanskje en litt rar stemning nå og da, men alt i alt føler jeg faktisk at det gikk ganske så greit, for det meste av tiden.

To episoder ble det til at vi rakk å se før hun ble hentet av tante i åtte-tiden på kvelden, og i løpet av disse to episodene fikk jeg meg en rekke aha-opplevelser! For kort fortalt er det en rekke små scener i disse episodene jeg ikke helt forsto når jeg først så de for meg selv forrige uke, men som jeg ihvertfall føler at jeg fikk litt mer ut av nå som jeg har begynt å se gjennom serien for andre gang. Og tja, det er forsåvidt alt jeg ønsker å si om den saken her og nå.

Å ja, også vil jeg bare få lagt til at i tillegg til denne evige teoriseringen så har det også blitt at jeg har brukt en del tid på å se gjennom litt forskjellige intervjuer med Hunter Schafer de siste dagene – altså hun som spiller Jules – bestevenninna til Rue (Zendaya). Den jenta er virkelig så utrooooolig skjønn at OMFG(W)!! Og noen ganger har det skjedd at jeg har brent meg litt når jeg i etterkant av en film/serie har begynt å stalke skuespillerne bak (Tom Cruise, host, host.) Men ikke denne gangen nei, ikke LITT engang!! Ja, jeg er simpelthen helt fortapt i denne unge skjønnheten, hun virker bare så utrolig perfekt at det er faktisk ikke helt rettferdig ovenfor oss andre på denne stadig så døende planeten. Kjæreste Hunter Schafer: jeg vil gifte meg med deg og ditt herlige vesen – I GÅR!! <3 <3

Men greit.. Nå må jeg nesten gå og få i meg litt lunsj. Men ingen grunn til å gråte, jeg er forhåpentligvis tilbake med et nytt innlegg før dere i hele tatt rekker å savnet meg litt engang. Og neste gang jeg skal forsøke å ikke mase like masse om denne euforiske forelskelsen min. Jeg lover på ei kringle <3

PS: Jeg tenker litt på å straks filme en ny video igjen, men vet ikke helt hva den eventuelt “bør” handle om, eller hva den “bør” være så hvis noen der ute skulle ha noen ønsker er det bare å skrike ut.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

Oh, its just my bittersweet Pærra-tears!..

Bildet er tatt fra viafree.no

Altså, hva skal man si liksom.. Jeg har akkurat sett ferdig kveldens Paradise Hotel (på Viaplay), og NOK EN GANG har årets FANTASTISKE(!!) sesong klart å få meg til å felle noen tårer. Og igjen, hva skal jeg egentlig si?.. Sånn med tanke på at det neppe er alle som har tenkt å se episoden som har fått gjort det enda, så tror jeg at jeg gjør lurest i å ikke si noe særlig i hele tatt. Joooo, jeg kunne alltids lagt igjen noen spoilere lengre nede som jeg hadde advart dere “kraftig” mot på forhånd med kjempestore bokstaver og gud↓ vet ikke hva, men jeg har igrunn ikke så veldig behov for akkurat det heller her jeg sitter nå.

Men det jeg derimot VIL si er.. Herregud↓ for noen flotte mennesker som har vært med i år. Joda, det har jo vært noen i år også som jeg ikke har hatt like mye til overs for, men stort sett har årets deltagere simpelthen bare vært en sann drøm å følge med på. Og de som jeg ikke har likt har jeg stort sett elsket å hate.

Bildet er tatt fra: TV3.no

Og i kveld vil jeg særlig ta av meg hatten for Henrik, Thea og Andreas/TIX – tre kjempeflotte mennesker som jeg både har heiet litt for og i mot nå og da (Pærra er sånn sett litt som Game of Thrones), men som jeg til syvende og sist ikke kan gjøre annet enn å bare klemme HARDT inntil hjertet, og som jeg håper jeg får muligheten til å følge en god stund til, selv om årets sesong nå nærmer seg slutten..

Elsk!!! <3 <3

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Marilyn Mansons sweet16

Skal man for en gangs skyld velge å tro på Marilyn Manson igjen så skal han nå i følge sin offisielle Instagram-profil FORHÅPENTLIGVIS snart være ute med et nytt album igjen. Og mye kan tyde på at det neste albumet hans vil bli ihvertfall noe country-preget, om ikke et helt fullstendig cunt-try-album (.. jeg antar jeg får prøve enda litt hardere neste gang!! xD).

Og for folk flest som ikke er så nevneverdig stor fan av Manson, men som likevel har hørt en og annen låt, ja så er det gjerne som oftest(?) Personal Jesus, Sweet Dreams, Tainted Love og/ eller This Is Halloween mange trekker frem, og nevner at de har hørt – fire låter som alle har en ting til felles; de er alle coverlåter.

Og i løpet av de 30 siste årene har Marilyn Manson til sammen covret… HINSIDES mye! Han er for å si det sånn veldig glad i å rappe stuffs som andre har gjort før han, forså å gjøre det om til noe eget, og yeah.. Tanken min nå er rett og slett å gi dere en aldri så liten ønskeliste over sanger han enda ikke har fingret borti, MEN som jeg tenker kunne gjort seg om han bare gadd å gi de et skikkelig forsøk. (Sorry til de av dere som nå eventuelt måtte reagere litt på den negative tonen min her nå, men la oss bare være ærlig – duden HAR tapt seg en hel del de siste årene..)

Så.. Mine herrer og kvinner – HER har dere 16 sanger som jeg tenker kunne vært spennende å Manson gjøre sin helt egne og unike tolkning av:

1. “Baby” “av” Justin Bieber
2. “Always Coca Cola”
3. “Let it go” (fra “Frozen”/”Frost”)
4. “Space Oddity” av David Bowie
5. “I Never Cry” av Alice Cooper
6. “Je t′aime moi non plus” – en duett med Lady Gaga (opprinnelig med Serge Gainsbourg og Jane Birkin)
7. “I Wish I Were a Princess” (fra “Hairspray”)
8. “More” (skrevet) av Marilyn Brown og Jane Perry
9. “Ordinary World” av Duran Duran
10. “Party in the U.S.A.” av Miley Cyrus
11. “Teenagers” av My Chemical Romance
12. “Smells Like Teen Spirit” av Nirvana
13. “Still Alive” (fra “Portal”)
14. “We′re Not Gonna Take It” av Twisted Sister
15. “Applause” av Lady Gaga
16. “Psycho Killer” av Talking Heads

Og jaaada, jeg VET hva samtlige av dere måtte tenke nå, men jeg HALLOEN – det må jo være lov å “DRØMME” i det minste, right? :-p

Hvilke låter kunne DU tenkt deg å høre en Manson-utgave av?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

“Dustene”

Bildet er tatt fra: Dustenes Facebook-side

For de av dere som har fulgt meg en stund, og ikke nødvendigvis så veldig lenge heller, så BURDE det ihvertfall ikke komme som hvitt piss fra gule skyer at jeg godt kan sette pris på litt fjas, men også noe tjas. Jeg forsøker etter beste evne å holde hodet mitt opptatt med å ikke være så alt for opptatt med å ta livet så kraftig seriøst. Og folk må ikke nødvendigvis være gæern for at jeg skal like dem, men det hjelper. Noe. Bare det ikke renner over, for jeg HATER å tørke opp etter folk..

Uansett. Med alt dette i tankene kommer det neppe som noen overraskelse at jeg nå den siste tiden har lært meg å like podcasten “Dustene” som er av og med Fanny “Smash” Vaager, Hasse “Ned i underbuksa” Hope, og Magnus “Han fra Ylvis” Devold. Eller, helt selvfølgelig er det jo ikke. For jeg skal innrømme at i starten så var jeg ikke så stor fan da førsteinntrykket var et veldig svakt terningkast midt på treet. For i den første episoden så var det “kun” de som styrte skuta, dvs. sammen med et par tullekarakterer som jeg ikke syntes var SÅ morsomme at jeg klarer å komme. Og der og da føltes det litt i særeste laget.

Men det tok ikke lang tid før jeg nok en gang skulle bli rammet av det kjente og kjære kaffe-syndromet. For helt ærlig – hvem er det egentlig som likte den aller første kaffekoppen? Vel, ikke jeg ihvertfall. Jeg HATET den aller første kaffen. Var skammelig nær ved å tømme den ut i vasken alt for mange ganger, men ga jeg opp? Njet!.. Og siden har jeg altså lært meg å forelske meg i dette produktet, og så til de grader. Okei, nå skal jeg ikke akkurat påstå at jeg HATET den aller første “Dustene”-episoden, men dere skjønner antageligvis hvor jeg vil hen.

Bildet er tatt fra: Dustenes Facebook-side

Og de siste ukene har det viiiirkelig gått unna. Jeg er ikke helt sikker på når jeg debuterte, men jeg tror ikke vi snakker om et måneds-jubileum helt enda. Og siden den aller første lyttingen har det gjerne blitt opptil 3-5 episoder om dagen (en vanlig episode ligger ca på 45 minutter). Stort sett mens jeg lager meg mat, tar oppvasken, eller gjør noe annet som føles sånn helt midt på, men NOEN ganger har jeg også tatt meg selv i å høre på “Dustene”, kun for å høre på “Dustene”. Og for meg holder det tid og stadig oftere i massevis.

For SELV OM det var litt i overkant seigt og klissete i starten, “litt for kleint” også videre.. Ja så ville jeg rett og slett ikke vært foruten i dag. Jeg er simpelthen blitt en avhengig dust. Eller, det har jeg forsåvidt alltid vært, men nå i en litt annen betydning. Og hvis du som meg setter pris på en litt rotete pose med humor, ja så vil jeg så absolutt anbefale å gi “Dustene” en sjanse. Dvs: Gi dem TO. For akkurat som kaffe (eller øl) så er nok også “Dustene” en ting som man må venne seg litt til. Men når du først har besteget dette lattermilde fjellet, ja så vil du aldri noen sinne forlate det igjen.

Dustene kan høres på:
Acast – link!
Itunes – link!
Spotify – link!

Har du hørt på “Dustene” før?

13 Reasons THATS Why!


Bildet er tatt fra: serienytt.no

Haaaaaaaaaaaaaaalllllloeeeennn! Har dere det bra? Hvordan JEG har det?? Naww, dere er bra søte da.. Nei, jo, jeg har det igrunnen ganske greit. Akkurat karret meg ut av kjøkkenet etter å ha tatt oppvaska med bittelitt hjelp fra my boys Harm og Hegseth. Men, det er ikke de jeg har tenkt å dedikere dette innlegget til i kveld. Det har seg nemlig sånn at jeg har en liiiiten oppdatering å komme med angående mitt litt schizofrene forhold til 13 Reasons Why. For i går så kom jeg jo frem til at jeg var fornøyd med å ha sett den første episoden av sesong 2, men at jeg trolig ikke skulle gidde meg til å se resten. Vel, det varte bare i et par timer, så forsvant sola, og “emo-kidden” i meg poppet frem igjen. Og TRO meg: den bekmørke emo-gutten i meg lever fortsatt i beste velgående.

.. Og nå sitter jeg og tenker at det først og fremst var tre grunner til at jeg var såpass bestemt på at 13 Reasons Why egentlig ikke var noe for meg der og da – 1: Det var fremdeles sol og varme ute – jeg blir som kjent litt gretne-Petter av sol og varme. 2: Denne sesongen starter med en tatovering-sekvens – alle som har fulgt meg en stund bør vite nå at jeg får temmelig fort noia av sånt, og har jeg først fått slengt slike scener i fleiser blir jeg gjerne litt ekstra farvet av det en stund etterpå. 3: Jeg har så og si bodd på Paradise Hotel den siste måneden. Så overgangen fra Hotel Tull og Fjas til 13 Nitriste ble litt i overkant røff. Man kan på en måte sammenligne det med å omsider komme hjem igjen etter å ha tilbragt en langhelg med verdens beste venner. Jeg trives (stort sett) ganske greit her hjemme, men når man akkurat har kommet hjem igjen fra verdens beste vennehelg.. Ja, dere skjønner tegninga.


Bildet er tatt fra: thrillist.com

Enyway: Etter at jeg ved midnattstider hadde gått meg en tur med Ozzy i bånd, kommet meg hjem igjen, og kokt meg et par veggis-pølser, bestemte jeg meg for å gi 13 Reasons Why sesong 2 en sjanse til. Og for å si det sånn: Alle de falske “nei, dette er ikke en serie for meg. Jeg er ikke en sånn en serie-dude”-tankene fra noen timer tidligere var plutselig like forduftet som sunn fornuft i det hvite hus etter at USA hadde valgt å peke ut en muggen appelsin som sin neste president. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange episoder det ble i natt, men jeg tror at jeg ihvertfall slukte tre episoder helt rått før jeg omsider fant det for godt å legge bein og innvoller tilbake i kista. Så da vet dere det! ^^

Stay alive – stay goregeous!


#13reasonswhy #netflix #serier #tv #streaming #mobbing #uthenging #voldtekt #ensomhet #samfunn #skole #ansvar #emo #mørke #ung #ungdom #sosialemedier #harmoghegseth #podcast

Why 13 Reasons Why?


Bildet er tatt fra: studybreaks.com

I løpet av den siste måneden har jeg sett intet mer enn hele TRE sesonger av Paradise Hotel Norge, dvs. de tre sesongene man kan se UTEN noe reklame som betalende medlem på viaplay.no. Men i går når jeg omsider fikk sett ferdig sesong 10 gikk jeg plutselig tom for reklamefrie Paradise-episoder. Noe som igrunn passet meg helt fint da jeg merker jeg er litt lei akkurat nå. Jeg syns fortsatt det er gøy å stalke enkelte deltakere og sånn, men jeg er litt lei av at det så og si nesten bare har vært Pærra jeg har sett på når jeg først har sett på noe i den siste tiden.

.. Så i kveld bestemte jeg meg for å se første episode av 13 Reasons Why, sesong 2. Men allerede nå lurer jeg på om det er noe jeg skal gidde å fullføre. Og hvis jeg kommer til å gjøre det, hva vil isåfall være grunnen? Først av alt.. Jeg er en av de som mener at mange faktisk kan ha godt av denne serien. Det er en rekke foresatte der ute som kan få øynene åpnet opp litt, bli litt mer beviste på hvordan det er å være ung i dag. Og så ser jeg for meg at det er en del som sliter med et eller annet som kan finne en slags trøst i denne serien, få en slags bekreftelse på at man ikke er alene. Ja, også mener jeg også at serien generelt kan bidra til å gjøre folk mer bevisste på hvordan enkelte handlinger og ORD faktisk kan påvirke andre, både i negativ og positiv forstand.


Bildet er tatt fra: hofmag.com

Og ja.. Jeg sitter her og tenker nå.. Hvorfor skal jeg se sesong 2 av 13 Reasons Why? Er jeg en forelder? Nei. Går jeg på skole eller noe sånt nå? Nei. Blir jeg mobbet eller trakassert av noen? Ikke som jeg vet. Har jeg nylig blitt det? Ikke som jeg vet. Anser jeg meg selv som et dårlig menneske som trenger en oppvekker sånn at det ihvertfall er et lite håp om at jeg får gått litt inn i meg selv og revurdert en del ting i livet? Vel.. Jeg er absolutt ikke perfekt, men akkurat når det kommer til hvordan jeg oppfører meg ovenfor andre så TROR jeg ihvertfall at jeg ikke har noe å ha dårlig samvittighet for. Og om så var er jeg litt usikker på om 13 Reasons Why “forandrer” meg mer enn det første sesong eventuelt var i stand til.

Og helt, helt ærlig. Årsaken til at jeg så første sesong er først og fremst fordi jeg er veldig opptatt av blant annet tv-serier og film. Første sesong av 13 Reasons Why var på et tidspunkt noe “alle” snakket om. Og sånn sett en serie jeg da naturligvis ble veldig nysgjerrig på og følte at jeg “måtte” se, bare for å ha sett den, sånn at jeg kunne danne meg en mening om den. Og det gjorde jeg. Jeg likte serien, jeg koste meg ikke med den, men jeg syntes at serien tok opp en rekke viktige tema på en god og modig måte. Så.. Jeg har med andre ord sett 13 Reasons Why. Første sesong.. Men hvorfor skal jeg egentlig se sesong 2?


Bildet er tatt fra: scatteredquotes.com

Her og nå er det i grunn bare EN eneste grunn til at jeg har litt “lyst” til å se andre sesongen, og det er ene og alene fordi jeg har lyst til å se en av guttekarakterene få sin lenge etterlengtede straff. Eller med andre ord: den eneste grunnen til at jeg er litt keen på å se sesong 2 er rett og slett på grunn av et viss hat. Og det mener jeg personlig er et litt feil utgangspunkt for å se på en serie, ihvertfall når det står der som det eneste. Så, ja, nei.. Når alt kommer til alt bør jeg nok bare la denne serien ligge. Jeg har sett sesong 1, jeg likte den sesongen ganske greit. Men av forskjellige grunner jeg ikke har klart å samle opp tretten stykk av (enda), så ser jeg altså ikke det store poenget i å se ferdig sesong 2.

Skal DU se andre sesong av 13 Reasons Why?


#13reasonswhy #netflix #serier #serie #binge #selvmord #voldtekt #mobbing #depresjon #angst #sosialemedia #frykt #drama #samfunn #skole #tanker #uthenging #paradisehotel #selvskading