Nei nei nei, slapp sånn delvis av! Dette er IKKE en ny anmeldelse/review av HBO-serien Euphoria som jeg allerede har skrevet et passe halvlangt innlegg om forrige uke. Vel, i hvertfall er det i skrivende stund ikke meningen at dette innlegget bli til nettopp det, så får vi bare se hvordan det faktisk måtte utvikle seg etterhvert som jeg fortsetter å anTASTE tastatorturet.. 😅
For greia er at jeg på ingen som helst måte i hele verden har klart å la denne serien svindle hen etter at jeg så den “ferdig” sist onsdag. For siden jeg ble vitne til særlig de 10 siste minuttene av den aller siste episoden har jeg for meg selv teorisert frem og tilbake om det ene etter det andre når det gjelder hovedkarakterens EGENTLIGE sannhet. Og igjen.. Slapp helt av, jeg har ikke tenkt å spoile noe som helst her nå, så hvis det er noen som enda ikke har sett denne serien, men som har tenkt å gjøre det, og samtidig veldig gjerne vil lese ferdig dette innlegget UTEN å få noe slengt rett i dåsa – bortsett fra at jeg “kanskje” kommer til å komme med noen veldig vage, små drypp angående de allllllller første minuttene fra den alllllllllller første episoden.
I GÅR fikk jeg btw besøk igjen, av min mor. Og stort sett når jeg venter et besøk så har jeg en viss ide av hvilken tv-serie eller film vi skal se, eller hvilket spill som skal games, om det er det som er planen. Men på forhånd av gårdagens besøk var jeg veeeldig usikker. Jeg hadde litt lyst til å presentere henne for “Euphoria”, men samtidig var deler av meg litt “i mot”.. Jeg mener, dette er ikke akkurat en veldig typisk serie man FRIVILLIG setter på og ser sammen med sine FORELDRE. Meeen så ble det etter noe om og men til at jeg likevel endte opp med å gjøre nettopp det. Og tja, det ble kanskje en litt rar stemning nå og da, men alt i alt føler jeg faktisk at det gikk ganske så greit, for det meste av tiden.
To episoder ble det til at vi rakk å se før hun ble hentet av tante i åtte-tiden på kvelden, og i løpet av disse to episodene fikk jeg meg en rekke aha-opplevelser! For kort fortalt er det en rekke små scener i disse episodene jeg ikke helt forsto når jeg først så de for meg selv forrige uke, men som jeg ihvertfall føler at jeg fikk litt mer ut av nå som jeg har begynt å se gjennom serien for andre gang. Og tja, det er forsåvidt alt jeg ønsker å si om den saken her og nå.
Å ja, også vil jeg bare få lagt til at i tillegg til denne evige teoriseringen så har det også blitt at jeg har brukt en del tid på å se gjennom litt forskjellige intervjuer med Hunter Schafer de siste dagene – altså hun som spiller Jules – bestevenninna til Rue (Zendaya). Den jenta er virkelig så utrooooolig skjønn at OMFG(W)!! Og noen ganger har det skjedd at jeg har brent meg litt når jeg i etterkant av en film/serie har begynt å stalke skuespillerne bak (Tom Cruise, host, host.) Men ikke denne gangen nei, ikke LITT engang!! Ja, jeg er simpelthen helt fortapt i denne unge skjønnheten, hun virker bare så utrolig perfekt at det er faktisk ikke helt rettferdig ovenfor oss andre på denne stadig så døende planeten. Kjæreste Hunter Schafer: jeg vil gifte meg med deg og ditt herlige vesen – I GÅR!! <3 <3
Men greit.. Nå må jeg nesten gå og få i meg litt lunsj. Men ingen grunn til å gråte, jeg er forhåpentligvis tilbake med et nytt innlegg før dere i hele tatt rekker å savnet meg litt engang. Og neste gang jeg skal forsøke å ikke mase like masse om denne euforiske forelskelsen min. Jeg lover på ei kringle <3
PS: Jeg tenker litt på å straks filme en ny video igjen, men vet ikke helt hva den eventuelt “bør” handle om, eller hva den “bør” være så hvis noen der ute skulle ha noen ønsker er det bare å skrike ut.
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
