Til de av dere!

I dag tenker jeg på mange av de forskjellige menneskene jeg har møtt opp gjennom livet. Jeg lurer på hvor mange av de det er som har formet meg i en betydelig grad til den jeg er akkurat nå. Hvor mange ikke nødvendigvis kjipe mennesker, men folk med mye kjip bagasje jeg har å være takknemlig for de kjipe erfaringene og følelsene de har slengt i vei min retning. Så har vi alle de som har båret på mye onde sår, men som i stede for å stadig blåse meg noe kaldt i fjeset heller har overøst meg med en enorm vennlighet og varme.

Folk er så forskjellige. Og likevel så like. Det er ikke alle jeg har møtt på veien jeg lengre tåler trynet på, eller er like keen på å ha mer med å gjøre i dag. Men jeg er likefult takknemlig på sett og vis for det de har gjort med meg fordi om. Jeg er litt sånn av og på hvorvidt jeg tenker at noe er tilfeldig. Men stort sett liker jeg å tenke at det meste skjer for en grunn, og at det stort sett fører med seg noe bra. Til slutt.

Så TAKK til alle som har møtt meg på veien til nå. TAKK for alle minner, gnistringer, kos og kaos dere har tatt med. TAKK til alle jeg ikke lengre har kontakt med av forskjellige gode eller mindre gode grunner. Og TAKK til alle som står ved min side akkurat nå, som kjenner til min historie, om så bare deler av den, og som til tross for alle kontraster og bruddstykker likefult står ved min side som den vidunderlige vennen dere er.

Takk! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Det går nedover!!!!

I følge de aller fleste så skal en julekalender åpnes fra luke 1. Den er jeg med på. Men hvilken luke er egentlig nummer 1?

Åpenbart den det står 1 på, eller? Jeg har selv tenkt som så.

Man starter jo første desember. Altså nr. 1! Ferdig og vedtatt. Elllllllleer??

Helt til veldig nylig var det denne regelen som regjerte også for meg. Men så nevnte Jonas Bergløv på «Morgenshowet med NRJ» at man teller jo strengt talt NED til jul – gjør man ikke det da??? 😳

Under sendingen fikk Jonas MYE pes, særlig fra makker Kristine Arntzen, om hvor ufattelig dust han var som kunne mene noe sånt!! Og på en avstemning på Instagram stemte jeg først for at man åpner fra 1 til 24. Dette var før jeg hadde hørt sendingen og Jonas sine argumenter.

Men da jeg så hørte på podcasten innså jeg hvor mye mer mening det faktisk gir at man i stede åpner fra 24 til 1. Jeg har siden angret på valget mitt i denne pollen, som har bidratt til at Jonas “tapte” denne diskusjonen ganske hardt – og det har plaget meg litt siden. 😥

Enyways. På torsdag (2. desember 😘) gikk jeg og kjøpte meg en kinderkalender. Og ganske riktig: jeg startet med å åpne luke 24!

Nå er det sikkert noen som vil argumentere for at luke 24 har større sjokoladebit enn luke 1. Ja det stemmer. Men samtidig får man gjerne mer enn nok godt på julaften uansett, ERGO er det nok en gang helt passende å åpne luke 1 i stede for 24 den dagen.

Det er nå på høy( )tid at Norge, og resten av verden for øvrig, får øynene opp for dette her. Jeg vet nemlig ikke om jeg orker å leve i en verden hvor så mange fortsatt henger opp dorullen med papiret vendt mot veggen, og attpå til starter med å åpne julekalendere med “luke 1″… DET ER EN SKAM!!

Any thoughts? 🧠

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

En fobi jeg kunne tenkt meg?

De aller fleste av dere vil jeg tørre påstå har minst én frykt i livet dere helst skulle vært foruten. Selv kjenner jeg flere som sliter med alvorlig angst for å i hele tatt gå ut av sitt eget hjem uten at de alltid har noen med seg til en hver tid. Jeg vet også om tre eller fem som mildt sagt ikke er noen fan av edderkopper. Vi har de som ikke takler tanken på sengesett uten et tydelig mønster på hva som er bak og frem, side opp og side ned.. Selv er jeg fortsatt ikke så gira på å tusle inn i et tatovering studio, eller en frisørsalong for den saks skyld. Og i likhet med de fleste av mine venners fobier så har heller ikke jeg blitt utsatt for en spesifikk vond eller kjip hendelse (av hva jeg kan huske…). Om jeg ville tryllet vekk disse fobiene dersom jeg hadde hatt muligheten? 🤔 Tjaa, jeg liker i grunn den særheten som ligger i det faktum at jeg blir psykisk uvel bare av å høre noen snakke om farving av hår, men til syvende og sist.. Ja jo, jeg antar at jeg hadde klart meg best uten. 😂

Men la meg gjøre en aldri så liten helomvending! Hva med alle de utilskrekkelig mange fobiene jeg per dags IKKE har? Er det noen fobier jeg faktisk kunne tenkt meg å ha hatt? Noe som jeg i det store bildet ville vært tjent med?.. Nå kan man for så vidt si at ved å være den jeg allerede er så har jeg spart en rekke penger på å ikke ha unnet frisøren et eneste besøk siden 11-års dagen en varm og klam juni-dag det herrens år 2002. Men igjen, nå referer jeg bare til noe jeg allerede har.

For noen år siden hadde det gitt mening å løse dette innlegget ved å konkludere at jeg gjerne skulle hatt sløse-fobi. Jeg er fortsatt ikke den beste til å spare. Jeg kan navngi minst åtte bekjente som er mer sparsommelig på grisen enn jeg selv er. Men så er det samtidig lett å tenke at hadde jeg først hatt sløse-FOBI(!!), ja så hadde jeg fort endt opp med å ha en bøtte i dusjen mens jeg en sjelden gang dusjet, og den bøtta hadde jeg mot slutten av måneden tømt ned i do. Sånn for å tappe ned. 😜

Den perfekte fasiten tror jeg må være noe ala: “fobier er irrasjonelle frykter. Det du heller burde etterlyse er en sunn SKEPSIS, men fobier klarer man seg best uten“.

Men nå har jeg jo stilt meg nettopp dette ene spørsmålet, og jeg akter å finne et mer ordentlig svar på den oppgaven jeg har gitt meg, og til dels dere. Så igjen – hvilken fobi kunne jeg kinda tenkt meg å ha?

Hmm…

Hæmmmmmm……..

Hva med? Nei, ikke det…

Okei!! Nå har jeg det. Jeg skulle på sett og vis ønske at jeg hadde fobi mot å stikke enkelte ting inn i visse kroppsåpninger. Neei, jeg tenker ikke på den type frykt som Vigrid-medlemmer og samtlige kvinner på Kvinneforumet bærer, men den som ville forhindret meg fra å av og til pelle meg i nesen, samt stikke bomullspinner INN I ØRET!!.. 😳 Jeg gjør det ikke nevneverdig ofte, men jeg vet at man helst ikke skal gjøre det i hele tatt da det er fort gjort å skyve ting lengre inn, og i verste fall pådra seg en hjerneskade eller verre(?). Jeg mener.. Det er ikke særlig kult å ligge i kista mens de etterlatte står hutrende og tenker at jeg godt kunne spart dem for en den unødige skammen om jeg bare hadde latt de dottene være i fred. Men jeg kunne bare ikke dy meg.. Jeg “måtte” kjøre den inn og ut, inn og ut, og inn igjen. År etter år, til årene til slutt ble så tette at hjernedyret sluttet å puste.

Så er det lov å spørre seg. Dersom jeg hadde hatt denne typen fobi, hadde jeg investert i bomullspinner overhode? Hadde jeg da også droppet å rense ørene på utsiden? Eller hadde frykten for at jeg på et eller annet vis selv da skulle klare å skyve noe innover vært så sterk at jeg hadde latt helt være med det også? Jeg vet ikke. Med meg er det ikke godt å si. Selv om jeg ikke takler se på noen helle hårfarve i håret så har jeg ingen problemer med f.eks sjampo verken i eget hår, eller andres. Og jeg har heller ikke store utfordringer med å helle f.eks teaterblod oppi håret, så jeg vet ikke. Vanskelig å si for sikkert. Men jeg vil anta at det hadde gått greit.

Men utover dette så er jeg medium misfornøyd med de fobiene jeg allerede har. Og jeg konkluderer på lik linje med de mer logisk tenkende av dere at: fobier er irrasjonelle frykter folk og fe-hoder strengt talt ikke trenger!

Noen fobier dere ønsker dere? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Var jeg dødssyk?

Kjære bloggen.

Her sitter jeg nok en gang i min litt slitne sofa, og formen er slettes ikke så verst. Jeg har nettopp fått i meg frokosten, og unnagjort en rekke ritualer som jeg ikke skal kjede leserne mine med å ramse opp. POENGET er uansett – jeg har det greit-ish. Jeg føler meg ikke deprimert, og energien er så bra den kan være, etter forholdene.

Slik har det dog ikke alltid vært. Spol 11 måneder tilbake i tid, og formen, humøret, ja ALT var temmelig annerledes.

Januar 2020.. 🥺

Jeg hadde akkurat lagt bak meg et år som hadde gått over all forventning, og ved nyttårsskiftet så jeg frem til et enda bedre år. Men så begynte ting å gå nedover.. Nattesøvnen og energien på dagtid var blitt merkverdig dårligere, og med dette forfalt også livsgnisten, og humøret mer, og mer.. Og mer.

Hvorfor var jeg plutselig i så dårlig fatning? Ikke bare var jeg konstant trett, men jeg hadde også episoder hvor det føltes ut som sjela fadet ut av kroppen. Som at jeg i sosiale settinger, f.eks på butikken brått slet med å huske selv de mest dagligdagse ord og uttrykk. Og jeg som vanligvis var så snakkesalig kviet stadig meg mer og mer for så små ting som å gå i kassa for å betale for meg. Og ikke bare i frykt for kleine smaltalks og pinlig stillhet, men hva om også pinkoden plutselig ble glemt? Igjen, jeg hadde tross alt begynt å slite stadig mer og mer med å huske hvordan man snakker med folk. Ord som “leverpostei”, “Instagram”, “fjernkontroll” og “bærepose” kunne plutselig ta meg 5-10 sekunder å huske på. Og alt dette mens sjela mi svevde fortvilet utenfor kroppen. Ville så gjerne at kroppen skulle si noe, gjøre noe. Men klarte bare ikke å finne veien inn igjen. Og kroppen, hodet klarte stadig ikke gjøre noe, annet enn å så vidt eksistere.

Var jeg blitt dødssyk? Hadde jeg fått SLAG? 😥 Dette var tanker som ganske tidlig begynte å surre rundt, og det hjalp ikke akkurat på skjelvingen og angsten som allerede føltes ganske høy #morgenkaffe.

Det hadde jo ikke vært helt utypisk egentlig. Jeg hadde akkurat oppfylt et av mine største ønsker i livet året før. Jeg hadde endelig turt å ta turen ned (alene) til Oslo, og nå sto gud som jeg egentlig ikke tror særlig på og skriver mine aller siste manus før han trekker meg tilbake, gjør en liten vurdering på om jeg skal få slippe inn himmelporten, før han så kommer på alle gangene jeg har vært ulydig og ikke fulgt hans instrukser, og jeg som så veldig mange andre ender opp som “skrot”.. aka. Satans nye sexslave. <3

Det ble kanskje litt vel dystert her nå? Vel.. La oss så spole litt frem igjen, tilbake til real-time.

10. desember 2020.

Formen nå er som nevnt ikke så verst. Seff, jeg kunne vært bedre trent og fremdeles hatt et bedre kosthold, men jeg har det ikke i nærheten så kjipt nå som da året startet. Så.. Hva var det egentlig som feilte meg i januar-måneden? 🤔 Jo, først og fremst så kan man vel si at man helst burde være noe forsiktig med hva man skrur soveroms-ovnen på når man sover, eller sånn generelt egentlig. Har man på for mye varme blir man fort veldig dehydrert, og dette var bare en av flere ting jeg gjorde feil den gang da.

I tillegg hadde jeg på dette tidspunktet en greie med at jeg skulle starte dagen med å lese et eller to kapitel i en bok. Og i retrospekt ser jeg nå at det var ganske lite klokt av meg å starte dagen så lite uthvilt, forså å slite meg selv enda mer ut ved å tvinge meg til å lese eks antall sider i en bok – som btw heller ikke var blant de mest lettleste bøkene der ute – før jeg så tar og står opp.

Og sist, men ikke minst.. Kalde dusjer er undervurdert!!!! Jeg har lenge hørt folk si “unn deg en kald dusj om morgenen, det gjør underverker!”. Men jeg har som oftest bare tenkt at det er ganske begrenset hvilken effekt det kan ha. Og desto mer sikker jeg på et tidspunkt ble på at jeg snart skulle begraves likevel – hvorfor bruke mine siste patetiske uker på å ha det ubehagelig i dusjen?..

Så ja. Her sitter jeg altså. Livet er ikke lengre så ille. Klart, noe er det jo, men jeg tenker at dette innlegget har fått nok mørke nyanser nå, så jeg får heller spare resten av de mørke fargestiftene mine til senere anledninger. LIVET ER IHVERTFALL GANSKE OKEI OM DAGEN!! 😅 Soverommet er ikke lengre ei badstue, jeg sørger for at jeg ihvertfall har spist en god porsjon frokost føøøøøør jeg slenger meg ei bok oppi fanget, og kalde dusjer er faktisk ganske digg – når man først har klart å venne seg til de.

Hvordan har dere det for tiden? 😶

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Uroer meg for en urolig helg!

De siste dagene har for å si det rett ut vært noe tøffe. På skalaen over de aller verste periodene i livet kommer de heldigvis ikke såååå høyt oppe, men likevel.. Jeg merker at ting har begynt å stramme seg til igjen her nå.

Alt sammen startet da jeg fikk beskjed for snart to uker siden om at det vil bli holdt en viss årlig fest her igjen nå på lørdag, som igjen vil bety en del støy. Høy musikk, roping. Ja, alt som jeg snakket om i den videoen jeg postet i går.

På en nokså så betydelig måte er dette et fremskritt fra tidligere. For tidligere år har festene bare begynt, uten at jeg har fått noe forvarsel i hele tatt. Men tidligere i vår tok jeg en prat med en av naboene, hvor jeg forsøkte å forklare min situasjon litt, og sa at det ihvertfall hadde hjulpet noe på med tid til å forberede meg i fremtiden – og det har jeg jo fått nå! 🙂

Med andre ord vil ikke lørdagens fest komme som et “sjokk” på meg som det har gjort før. Jeg trenger ikke lengre bekymre meg for at disse festene skal ødelegge totalt for noe jeg har planlagt å gjøre hjemme selv denne kvelden, for nå som jeg vet om det, ja så dropper jeg selvfølgelig å legge noen planer som helst, annet enn at jeg har vurdert å snu døgnet slik at jeg blir så trett såpass tidlig at jeg føler meg dautrøtt allerede i 17-18-tiden, og kanskje, muligens, med litt hjelp fra øreproppene kan sove frem til marerittet er over.

Jeg har også tenkt en del på å overnatte hos noen. Hadde det ikke vært for covid19 så hadde jeg lett turen over til noen i Oslo, Bergen eller kanskje Vigrestad denne helgen. Det kommer jeg ihvertfall helt klart til å gjøre i fremtiden – så fort Norge er et tryggere sted å fare rundt i, kontra hva det er nå.

Men enn så lenge så føler jeg på ingen måte at jeg kan det. Og jeg har ingen andre steder jeg føler jeg kan være i Oppdal heller nå. Jeg har tenkt og tenkt. Dette har holdt meg våken om nettene, gjort at jeg har ligget mye våken og grudd meg, tenkt og tenkt, og grudd meg.. Om og om hverandre. Men slik jeg ser det nå så ser det ut som jeg er “tvunget” til å være hjemme lørdag kveld. Eventuelt gå en veldig lang tur fra et tidspunkt jeg ikke vet når starter, til et tidspunkt jeg ikke vet når slutter.. Vi kan fort snakke 4-5 timer. Som igjen fort vil føles som 12.

Så yess.. Jeg sliter en del med å holde motivasjonen, livsgnisten og moralen oppe for tiden. Og det hjelper heller ikke at jeg igjen har begynt å høre sånn middels høy musikk flere dager på rad nå heller. Langt i fra på et slik festnivå som det nok vil bli på lørdag. Men likevel nok til at jeg med min asperger sliter med å fokusere på noe som helst annet når det først står på, og tappes for energi og godt humør rimelig kvikt.

Stay goregeous! ✌️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Julebrussaft og tv-spill-konsoller!

Det er ikke sikkert at alle har fått det med seg, så derfor skal jeg nå informere kjapt om tre ting som har ankommet butikkene i høst… forså å fordufte igjen. Og jeg velger å starte i det små. Sony og Microsoft har nylig sluppet to nye konsoller hver – Sony har sluppet to playstation 5-konsoller, hvor en av de er heldigital og hvor den andre støtter både disker og nedlastbart innhold. Og så har Microsoft kommet med en ny Xbox, som også er å finne i to utgaver på akkurat samme viset.

Men ikke togvraket stopper ikke der. Den aller største nyheten av dem alle er den nye saften til Fun Light med smak av julebrus. Jeg var så heldig å få kjøpt meg ei flaske tidligere denne måneden før den så ble “sporløst” borte. Og det samme har også skjedd med de to mindre, mer ubetydelige spillkonsollene.

Eller det vil si.. Ikke helt. De er vel og merke ikke å finne i “vanlige butikker” lengre, men som med alt annet som er “hard to get”, er det som vanlig ETT sted man ALLTID kan regne med. garnFinn.no.

Slapp av, ro dere ned!! Jeg kan høre skrikingen helt her fra jeg sitter nå.. Det er nemlig et lite hakekors.. Og det er at.. Vel, det KAN tenkes at samtlige av annonsene på Finn er pittebitte litt dyrere enn majoriteten der ute streeeeeeengt talt har råd til. 😅

Og la oss igjen ta de mindre, og mer ubetydelige spillkonsollene som de færreste av oss faktisk bryr seg om først. Originalt ligger de på rundt 5000-6000 norske, deilige kroner. På Finn derimot er det nå en rekke som selger disse konsollene til 10 000 kronasjer. Syns du det hørtes mye ut? Vel.. Smak på dette her.. 50 000!! Ja du leste riktig, og nei jeg kødder ikke med snabelen din. Det er noen der ute som prøver å ta seg ekstra godt betalt, meeen igjen.. Vedkommende som har lagt ut den dyreste annonsen jeg har sett hittil tilbyr hjemmelevering – så da antar jeg det er greit, da alle vet at drivstoff tross alt ikke er gratis det heller.

Ah, endelig er jeg ferdig med å skrive om de drittkonsollene.. La oss nå fokusere litt mer på den safta. Er litt usikker på hva den koster/kostet i butikkene, men si 25/30 kr typ. Nå som de også er så og si utsolgt overalt, og det er usikkert om de vil være mulig å finne i “vanlige butikker” igjen før i 2021, ja så er det nå en del private som tilbyr julebrussaft til rundt 350 kr – som det virker som de aller fleste av julebrussaft-selgerne har lagt seg på nå.

Joda, også er det noen som prøver å strekke nissebeltet litt ekstra stramt ved å summere det hele opp til 1500 kroner per flaske, så igjen.. Også i saft suses verden er det de som virkelig vet å leske seg stort.

Hva syns så lille meg om denne “trenden”? 🤨 Hmm.. Jo, akkurat som en partert tenåringsgutt midt i mørkeste regnskogen er også jeg litt delt. Jeg syns.. Og nå skal jeg legge fra meg ironi-macheten en liten stund.. Jeg syns helt oppriktig at de som har kjøpt en haug med konsoller, og flasker med saft KUN for å tjene skamløst på det etterpå.. At akkurat disse menneskene kan gå og sniffe en god dose med salt og pepper.. Men når det kommer til de som opprinnelig har bestilt/kjøpt en flaske/konsoll for å ha selv, men som i ettertid lest artikkel ned og artikkel opp om at produktet er så og si “mission impossible” å få tak i for resten av oss.. De som egentlig mest vil beholde sin saftflaske/ Xbox Series S/X /PS5 selv, men som likevel har valgt å legge det ut på Finn til noen gryn ekstra.. Ja de har jeg faktisk ikke (lengre) noen problemer med.

Gikk her forleden det skrittet med å selge 80% av såpesamlingen min i håp om å få råd til en ubrukelig PS5 – nå til ingen nytte!

Syns ikke det er sååå ille med å tenke på de som faktisk kjøper til blodpris heller, men når det igjen er sagt syns jeg disse er hakket verre for å være ærlig – for det er jo i bunn og grunn de som tillater, og gir selgerne et signal om at det de gjør er “greit”!!

Det er først og fremst de som har kjøpt opp kun for å selge videre, som jeg virkelig unner å nyse masse sterkt påskekrydder denne jula. Med mindre familien deres sitter nappet uten noe kid-nummer på en kald og dyster låve fylt av enda griskere rotter som skotter og skotter.

Stay goregeous! 🤯

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Cathrin og Edvin – trakassert og mobbet fordi de er “annerledes”

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Er det to ting i verden som virkelig får frustrasjonen og tristheten i meg til å skyte opp til nye høyder så er det når jeg leser om, eller ser/hører mobbing og urettferdighet.

Cathrin Prana MOBBET på vei hjem – “ingen” reagerte
I natt like før jeg skulle legge meg så så jeg en Insta-video inne hos modell, moteikon, feminist, dyreforkjemper og forbilde Cathrin Prana som opprørte meg en hel del. Da hun her forleden var på vei hjem fra jobb, og satt å ventet på toget ble hun grovt trakassert, og plaget av tre yngre gutter som kalte henne masse stygge og slemme ting, de kastet stein på henne, og kastet mobilen hennes i bakken gjentatte ganger

Dette mens det var en rekke andre til stede som bare satt rolig og gjorde absolutt INGEN TING – det til tross for at det i videoen Cathrin selv har delt er helt tydelig at hun gråt og gråt, mens guttene bare fortsatte.. Og fortsatte.

Det som Cathrin her er blitt utsatt for finnes det ingen unnskyldninger for i hele verden. Verken det faktum at Cathrin tør å skille seg såpass ut som hun gjør, eller det at disse guttene mest sannsynlig ikke har det helt bra med seg selv rettferdiggjør disse ugjerningene. Slik type oppførsel er stygt, det er direkte ondt, og kan i verste tilfelle føre til at liv går tapt. Enten i form av selvmord, eller at de (i dette tilfellet de tre guttene) blir tatt livet av selv. Jeg har lest og sett nok saker opp gjennom mine 29 år hvor begge tilfeller dessverre har skjedd.

Nå tror jeg heldigvis at Cathrin er sterkere enn som så. Men poenget er at man vet aldri hvem man hakker på, hva deres historie er, og hva de måtte tåle før det renner skikkelig over, og man ikke orker mer. Og selv om det ikke skulle gå så langt at liv går tapt er dette helt klart en veldig skadelig og slem ting å gjøre mot noen uansett. Og ikke “bare” det. Det disse småguttene her har gjort er også straffbare handlinger, noe de forhåpentligvis vil komme til å merke ganske snart.

Edvin Eriksen BANKET OPP fordi han er homofil

Bildet tilhører: Edvin Eriksen

Ja, så er det en sak til som også har opprørt meg en det siste døgnet. For da jeg akkurat hadde våknet i dag scrollet jeg meg gjennom nyhetene, og leste om 22 år gamle Edvin Eriksen som for en uke siden ble banket opp på en buss i Oslo sentrum, og av hva jeg har forstått skal årsaken være at han hadde en regnbue-farvede glorie på hodet som en gjeng på fire ikke likte, og det faktum at han er homofil.

Og i likhet med Cathrin Prana sin sak så er jeg heller ikke er overrasket på noen måte her. Jeg blir først og fremst trist, oppgitt og provosert når jeg hører om sånne saker igjen, og igjen, og igjen. Ikke fordi jeg er lei av at media, ofrene, og andre skriver og snakker om det. Men fordi slikt i 2020 fremdeles forekommer hver ENESTE DAG over, så og si hele verden.

Hadde dette “bare” forekommet en gang i året, ja så hadde det fortsatt vært en gang for mye. Og med fare for å virke som en ødelagt cd-plate med riper i nå: SLIKE TING SKAL IKKE SKJE. Det å gå til fysisk eller verbalt angrep på noen som ikke har gjort deg noe, men som du misliker kun fordi de har en annen legning, hudfarve, livsstil og/eller tro enn deg selv er direkte svakt. Og mennesker som gjør sånt mot andre basert på så små grunnlag er i mitt syn noen veldig små og triste sjeler som er langt mindre enn de de har utsatt for et eller annet angrep.

Og en annen ting. Selv om hatkommentarene du poster i sosiale media får en god del likes, eller selv om folk ler og heier på deg når du går til angrep på folk irl så betyr ikke det at du har rett i det du skriver, sier eller gjør. Får hatkommentaren du har skrevet likes, eller blir hathandlingene du utfører irl “belønnet” med klapp og latter – ja så er de som liker, klapper og ler minst like ynkelige idioter som deg selv.

Og til dere som bare sitter og ser på, eller later som at dere ikke får med dere når andre blir plaget i større eller mindre grad. Ved å ikke gjøre noe når slikt skjer er dere faktisk en del av problemet. Ved å ikke si eller gjøre noe gir dere et signal om at det disse slemmingene gjør er greit, at dere er enige i det som blir gjort. Jeg forstår at det virker skummelt å blande seg inn, tro meg, det forstår jeg virkelig. Det er mange der ute, inkludert meg selv, som sliter med både angst og konfliktskyet. Og jeg kan ikke love 100% at jeg hadde turt å gjøre noe selv i noen av disse situasjonene. Men jeg håper det, for hvis ikke.. Ja så hadde jeg på en bidratt i å la Cathrin eller Edvin lide jeg også. Selv om det overhode ikke hadde vært hensikten.

Helt avslutningsvis vil jeg komme med en aller siste bønn: VÆR SNILLE MED HVERANDRE. Ta vare på de dere er glade i, VIS DE DERE ER GLADE I AT DERE ER GLADE I DEM. Og er det først noen dere ikke liker så la de heller være, eller enda bedre – prøv å gi disse personene en sjanse: VÅG å bli bedre kjent med de, prøv å forstå de, prøv å bli kjent med de, fremfor å dømme. Og sist, men desidert ikke minst: Spre KJÆRLIGHET, ikke hat!!

Stay goregeous! 💞

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Slutta med kaffe?

Hallo bloggen – its me, is that you? 🎶

Okei, som dere “gamle” lesere forhåpentligvis har fått med dere så har som flere ganger nevnt ikke januar og februar vært blant de aller beste orgasmene jeg kunne gitt meg selv.

En stor del av dette skyldes at jeg har lagt meg på et tidspunkt mens kropp og hode omsider har begynt å “våkne” etter å stort sett følt seg temmelig daff og trett tidligere på dagen. I tillegg til at jeg ikke har vært så flink til å gå meg en tur, og attpå til det igjen hadde (og fremdeles har jeg) et og annet uoppgjort med en og annen..

MEN så har jeg nå – det vil si for to-tre dager siden – innsett enda en ting. Dere vet den derre Tine Iskaffen, sant? Den er jeg som kjent blitt ganske glad i, gjerne som det aller første jeg heller i meg på morgenene mens jeg står og tar oppvasken fra dagen før, før jeg så begynner på en slags frokost.

Og DET vil jeg bare ha sagt; At (is)kaffe kan føre til kjipe angstfølelser, ja jo, akkurat det har jeg jo visst i flere år allerede. Men at det har noe å si om man heller det i seg på tom mage, eller ikke.. Vel, det var forsåvidt en teori jeg har gått og tenkt litt på en stund, men det var ikke før “her om dagen” at jeg altså fikk bekreftet det svart på hvitt.

Så.. Nå har jeg rett og slett bestemt meg for å ofre dette morgenritualet jeg har sverget så rått til de siste 4-5 månedene, eller noe der omkring. Og vet dere hva? Allerede dag 1. (det vil si onsdag elllllller torsdag) så merket jeg en viss forskjell – til det bedre.

Har fortsatt drukket (is)kaffe de siste dagene, men nå venter jeg altså med den brune kosen (hvis det er lov å skrive i dette herrens år..) til jeg har fått i meg noen brødskiver, ellllller noe annet godt som kan defineres som (noen lunde) sunn og god MAT. Frokost først, kaffe etterpå.

Ja, så.. På sett og hvis kan det se ut som det går sakte, men sikkert fremover i riktig retning igjen nå. Ende-føkking-lee-harvey-oswald!!!

PS: For de av dere som nå tenker at dere kan fortsette å drikke (is)kaffe på tom mage slik jeg har gjort en god stund nå… Det KAN være kreftfremkallende også i følge blant annet den artikkelen jeg har linket til lengre opp. Så.. Ja. Please dont.

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

Menn (og kvinner) som HATER veganere!

Det er heldigvis mye jeg ikke helt klarer å forstå her i verden. Og tilfeldigvis så er en av disse tingene hatet så mange ser ut til å ha ovenfor vegetarianere og veganere. Det vil si, jeg kan forstå en pitteliten prosentdel av det, men da snakker vi først og fremst om de som har vært borti helt ekstreme tilfeller hvor man f.eks har blitt truet på livet for at man benytter seg av animalske produkter.. At man har fått sprayet “massemorder” på bilen sin – sånne ting..

Men nå er det ikke akkurat slik at denne typen ekstremisme er nevneverdig representabelt heldigvis. Selv er jeg så heldig å få vite av flere som ikke lengre spiser dyr, og ingen av disse er sånn som jeg beskrev nå i ste. Og de er heller ikke sånn at de på død og liv skal prøve å omvende folk som fremdeles spiser kjøtt og/eller fisk, eller som drikker kumelk for den saks skyld. De kan kanskje skrive et innlegg på bloggen sin hvor de deler diverse veganske-oppskrifter og litt sånne ting, men det er stort sett det.

Men når det igjen er nevnt så kan det nesten virke som jeg er ganske så “heldig” akkurat der. For jeg har jo fått med meg en del kommentarer her og der som har vært skrevet av folk som nærmest.. Nei stryk det – som regelrett SKRYTER av at de spiser grønt, og som ser ut til å være av den oppfatning at å droppe animalske produkter er løsningen på mer eller mindre ALT i verden. Trump, Corona-viruset, skogbrannene i Australia, diverse Marthe Brenne-problemer.. Ja, you fucking name it.

Og DISSE kan jeg forstå at mange irriterer seg grønn over – ironisk nok – da det hender at jeg også gjør akkurat det, selv om jeg personlig irriterer meg hakket mer over de som er i den andre enden av skalaen, de som absolutt skal fortelle gud og nordmann hvor mye kjøtt de hiver i seg hver bidige dag, og at kjøtt er livet. Ja, og selvfølgelig, de som stadig skal minne folk om at “men mennesket har jo spist kjøtt siden fra dag 1”. Nå er det forøvrig en god del andre ting også mennesket ser ut til å ha drevet med siden oppstandelsen, uten at jeg helt anser det som en særlig god grunn i seg selv til at vi bør fortsette med det.. Undertrykkelse foreksempel, bare for å nevne noe helt tilfeldig.

Men såååå begynner jeg å tenke litt tilbake til min egen fortid som sterk motstander av Islam. Noe jeg heldigvis har vokst fra meg i dag bare for å ha det sagt, men som jeg fremdeles husker alt for godt når jeg en stadig sjeldnere gang lurer meg til tenke tilbake på det. Den gangen var jeg LIVREDD for at muslimer skulle ta over verden og gjøre mer eller mindre ALT som er gøy og som gjør livet verdt å leve forbudt.

En helt tåpelig tanke nå som jeg har blitt eldre og klokere, og generelt fått et helt annet perspektiv på ting, men igjen.. Kan det være at “litt” av den samme frykten nå hersker blant eks antall veganer/vegetarianer-hatere også?? At det simpelthen er en del svette bacon-elskere der ute som går rundt, og som frykter at denne veganer-trenden til slutt skal gå så langt at det faktisk vil bli totalforbud mot å spise dyr?

For her og nå er det det eneste jeg klarer å fiske opp som en mest logisk “fasit”. Menneskeheten har siden tidenes morgen vært redd for det ukjente, mildt sagt SKEPTISK til nye ting – og frykt er som kjent et av de desidert korteste snarveiene til hat. Som igjen er en kort vei til lidelse og, okei, nå kan mindre indre Yoda holde kjeft i to sekunder.. Takk.

Så igjen? Skyldes dette umettelige hatet mot mennesker som har valgt å ikke benytte seg av ting fra dyr rett og slett at man er litt redd de? Redd for at de skal ta fra de det man (morbid nok) elsker og holder så kjært?

En ting er ihvertfall sikkert. Folk som går rundt og hater på enten det ene eller det andre er og blir noen ekle kjøtthoder!!

Noen tanker?

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

BEHOLD de som gjør deg ubekvem!

I løpet av et levd liv er det så og si helt uunngåelig at man vil miste en og annen på veien. Folk man kanskje har vokst litt ifra, folk man ikke helt kunne stole på, folk man har en eller annen misforståelse med som aldri helt er blitt oppklart, folk som bare tok kontakt når de trengte noe selv uten å helt gidde å gi noe tilbake hvis bordet først ble snudd.. Og selvfølgelig – folk man bare ikke føler man har nok til felles med.

Ikke bare er endringer i venneflokken nærmest helt umulig å unngå, for ikke å snakke om naturlig, de er også helt, helt nødvendige SÅ FREMT du tilhører en knøttliten del av befolkningen som fikk utdelt alle de “riktige menneskene” fra fødselen av.

Og du tenker nå kanskje at dette innlegget fra nå av vil handle om hvilke mennesker jeg tenker man ikke trenger? Kanskje en liten liste over signaler på at de og de menneskene ikke er bra for deg? Vel, jeg har vært inne på tanken om å skrive et slik innlegg en dag også, men akkurat nå tenker jeg heller å ta for meg hvorfor man bør vurdere å BEHOLDE diverse i “gjengen”, selv om matchen ikke alltid er “sånn der”.

Først kan jeg ta og starte med det jeg anser som den mest selvfølgelige grunnen: Holder vi oss først og fremst kun til folk som stort sett er enige i “alt” vi sier og gjør, ja så ender man gjerne opp med å få et ganske så innskrumpet syn på ting sånn generelt. Mennesker trenger mennesker med andre verdier enn seg selv for å vokse og utvikle seg videre. For et liv uten mangfold og multisosialisme tenker jeg ikke bare er usunt i det lengre løp, men også direkte FARLIG.

For er det EN ting historien har vist oss gang på gang, så er det at mennesket er redd for det ukjente. Og det trenger ikke handle om folk fra andre land og kulturer en gang. Ta bare en titt i kommentarfeltet til f.eks VG når det har blitt skrevet en artikkel om noen som er både født og oppvokst i Norge, som har både foreldre og besteforeldre som er herfra, men som dessverre ikke har blitt utdelt de beste kortene i livet når det kommer til en og annen usynlig sykdom som har gjort de uføre.

Og så har vi den andre årsaken til at man ihvertfall bør vurdere å beholde samtlige i flokken selv om man kanskje ikke alltid helt blir klok på de, selv om kan irritere seg litt over enkelte ting, også videre. Og jeg innser nå at det jeg straks skal gå nærmere innpå forsåvidt lett kan gjelde hvem som helst man måtte ha rundt seg, enegget tvilling eller ei, men jeg mener like fult at det fremdeles er et nokså vesentlig punkt å tenke litt over.

Fordi.. Jeg vet ikke med dere, men jeg har i hvert fall lettere kunne tatt tak i enkelte mindre heldige sider ved meg selv fordi jeg først har gått rundt og irritert meg over NOEN ANDRE som har gjort eller sagt DE EKSAKT SAMME TINGENE. For eksempel har jeg noen venner som jeg en dag i dag anser som noe i overkant konservativ når det kommer til å prøve ut nye ting, og som nærmest bruker enhver unnskyldning i hele verden til å ikke en gang han, hun, hen eller det en skikkelig sjanse.

Slik var jeg selv også en gang i tiden. Og det er ikke bare at jeg på et tidspunkt begynte å irritere meg over andre som hadde den samme usunne tankegangen som gjorde at jeg etterhvert begynte å utfordre meg selv mer og mer til å faktisk sjekke ut nye, “ukjente” ting som jeg tidligere nærmest hadde bestemt meg for på forhånd at ikke var noe for meg – men det har så absolutt vært en ikke helt uvesentlig faktor det også.

For det er jo ingen hemmelighet. Vi mennesker har skrekkelig lett til å se andres “feil og mangler” lenge før vi eventuelt snur speilet og ser oss selv. Og dessverre kan det virke som det er noen der ute som ikke er i stand til å se seg selv i hele tatt noen sinne, om så de ble stengt inne i et rom hvor det ikke fantes noe annet enn bilder av dem selv.. Men jeg velger å tro at disse er av en såpass mikroskopisk del av befolkningen at de ikke er vesentlig å skrive mer om akkurat nå.

Ja, så har vi omsider kommet til sluttkonklusjonen. Ikke alle kan være venner og bekjente bestandig. Noen folk man bare kutte ut for å ikke – i verste fall – risikere å bli dratt ned i en eller annen mørk undergrunn. Samtidig som det også er så viktig å beholde noen vesener som kan by på en og annen ubehagelighet, rett og slett fordi er det en ting vi alle har godt av en gang i blant – så er det folk som har evnen til å trekke oss utenfor vår kjære komfortsone.

Aylar Von Kuklinski

Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos