Jeg er en sånn som ofte må sjekke syv ganger at jeg har med meg husnøklene før jeg går hjemmefra. Generelt har jeg en del tvangstanker basert på en rekke “hva hvis”-scenario. Litt slitsomt til tider, det skal jeg ærlig innrømme, men samtidig ikke i nærheten av det verste man kan bedrive.
Samtidig kan jeg unektelig være noe distre i enkelte perioder og situasjoner. 😅😂 Noen ganger fordi jeg ikke har sovet og/eller spist like godt som jeg burde. Men så har jeg jo også ADD (som ADHD minus hyperaktiviteten).
I dag klarte jeg å gjøre noe jeg har hatt litt noia for å gjøre i hele 13 år. For helt siden jeg fikk mitt første bankkort i en alder av 18 har jeg vært redd for å stå i en eller annen kasse, for så å innse at jeg har lagt det igjen hjemme.
Nettopp det var det som skjedde da jeg var på Kiwi for en times tid siden. Først tenkte jeg at jeg hadde “pranket” meg selv igjen ved å legge kortmappa et annet sted på kroppen enn jeg pleier. Det gjorde jeg jo med nøklene senest i går. 😉
Men denne gangen var det ingen “prank”. VISA-kortet lå igjen hjemme.. HELDIGVIS løste dette seg rimelig smertefritt ved at han som sto i kassa tilbød seg å ta det for meg mot at jeg vippset han det gjeldende beløpet på 512 kroner. Pjooooo.. 😊
En ting som er litt funny å tenke på er at selv om dette ikke har skjedd meg før så har jeg likevel klart å handle mer enn jeg har hatt penger til én gang for en god del år tilbake. Den tabben klarte jeg å gjøre på Europris, som den gangen hadde lokale i samme butikkbygg som Kiwi. Og vet dere hva som topper det hele enda litt mer?..
Når jeg klikker meg inn på blogginnlegget jeg postet om den flausen den gang da så viser det seg å være 11 år siden i morgen!! 😳
Tradisjonen tro, og den er jeg tro mot, så har jeg i år som i fjor, og årene før det, nylig oppdatert spillsamlingen min litt med diverse “nye” titler. Spill jeg har hatt på ønskelisten min en god stund, og som jeg forhåpentligvis kommer til å ha en hel del glede av de kommende månedene.
Har blant annet kjøpt det nyeste «Saints Row» som jeg egentlig har ventet på helt siden jeg ble trollbundet av det forrige spillet (som også ble mitt første), senhøsten 2013. 🥰 Et spill jeg dog har skrudd ned forventningene en del til etter alle de dårlige/ middelse anmeldelsene det har fått, men som jeg likevel tenker å prioritere FØR jeg begynner på de andre spillene jeg har kjøpt: «It Takes Two», «Deathloop», «Alan Wake» (Remastered), «Dying Light 2: Stay Human» og «Sackboy: A Big Adventure». Alt til playstation 5.
Og så er jeg fortsatt ganske greit klistret til «Animal Crossing: New Horizons». 😉 Ikke like “sykelig” som tidligere, men jeg “må” fortsatt innom hver eneste dag for å gjøre unna et og annet rituale. Og det er ikke “bare” spill til playstation det har gått penger til siste uken, jeg har også unnet meg 6 pakker amiibo-kort som inneholder potensielle beboere jeg kan invitere til øya mi, samt noen Hello Kitty-møbler og klær i den aller siste “ikke-ordinære” kortpakka.
Men hvilke kort har jeg fått? Har jeg lyktes i å få noen som helst av de jeg har på min kjære ønskeliste? 😳😅
Ble brått litt nostalgisk da jeg først fikk disse kortpakkene i posten. Har ikke drevet å samlet på noe kort av noen type på veldig, veldig mange år, men særlig i det jeg satt med pakkene uåpnet i begge hendene var det helt uunngåelig å ikke tenke tilbake til den store Pokémon-tiden min rundt år 2000 <3
I dag bestemte jeg meg for å finne ut hvor godt egg og appelsin funker som smoothie. Egg inneholder nemlig alle vitaminer utenom vitamin C – som appelsinen har rikelig av.
Altså liten tvil om at dette er en kombo av en skikkelig vitaminBOMBE! 😳 Men hvor godt smaker det?
For meg har det kinda vært jul ganske lenge nå, så det at butikkene og sosiale medier igjen har begynt å fyre opp under pipa syns jeg er på tide. (HVEM er jeg blitt??)
I løpet av de siste to-tre månedene har jeg vært på julemusikk-kjøret, til fortvilelse for noen. 😅 Og jeg anerkjenner at det er ikke bare i forhold til døgnrytme at jeg ofte er ute av sync med “resten” av landet.
Men snart er julen over, for min del. I alle fall tradisjon tro har julefølelsen hatt en tendens til å gå mer over rundt om en første desembers busk. Selv om, og det skal nevnes – i fjor var jeg ganske “flink” til å kjenne på julekulene også i tolvte måned, så kanskje er det i ferd med å bli jul året rundt?
Jeg har dog sjeldent investert så mye i julehefter. Det har blitt noe nå og da, men jeg tror jeg har greid å begrense det til ett i året, de gangene det har blitt noe i hele tatt.
Men 2022 er raushetens år! For i helgen rappet jeg med meg hele tre julehefter fra Rema 1000. Akkurat som i fjor har jeg også i år sikret meg årets Flåklypa. Noe som føles ekstra riktig nå siden “Ludvig”s stemme nylig har stilnet. Takk for alle underholdende, intrigerske, såre og fine minner, Toralv Maurstad 🖤
I tillegg har jeg ofret noen sletne kronasjer på et Olsenbanden-hefte, samt en noe tykkere Donald Duck & Co-bok(?) med stort og smått som oppriktig ble publisert først på 60-tallet. Dette er vel det andre Donald-juleheftet jeg har kjøpt, sist var det dog en viss ekspresident som prydet stemningen.
Men hva er egentlig rett, og hva er det som er så galt.. så galt..så galt..
Alle sitter på en fasit, men fasiten er både litt sort-hvit og helt unik.
«Nå holder du kjeft – din jævla tastaturprostistant!!» .. hore..hore.. «For det du har skrevet skal katten din kvestes og deg selv like så!»
Under den digitale sky finnes knapt noen grenser.. grenser..grenser..
Gi vekk svigermor for en brødkniv fra Gucci, selg deg selv for 100 kroner.
Og kutt så dine fingre ti, men nåde-råde om du blotter dine bryster to.. en..null..
Foran det sorte speil vi fanget er – her stønnes og skrikes det, om og inn i hverandre.
