Å være et simpelt menneske kan simpelthen være ganske umenneskelig til tider. Det å leve et feilfritt liv er like umulig som det er kjedelig! Ergo: jo mer du føler jeg snakker om deg i denne videoen, jo bedre.
Jeg har satt opp ei lita liste over FEM TING jeg er helt skråsikker på at absolutt ALLE gjør, men helst ikke snakker om så høyt..
Denne videoen handler altså ene og alene OM DEG!.. og alle andre.
Mange underganger i folks liv hadde vært unngått bygget dersom man “bare” var flinkere til å rydde vekk de “ubetydelige” småsteinene med en gang!
En liten murstein gjør sjelden noe i seg selv. Likevel er det lurt å få den unna før den rekker å bli en hel mur. Og det skal ofte ikke mange småsteiner til – så jo før er stadig oftere bedre.
Jeg har med andre ord just gjort noe med et par bananer + 1 som har ligget i kjøkkenskapet i noen dager nå, uten å få den oppmerksomheten jeg burde gitt de mens de enda var i blant oss. Bananer jeg ikke har vært keen på å spise da de har begynt å bli litt for soft etter mitt behag. Bananer jeg har utsatt å blende, mest fordi: #kjedelig
Nå er det derimot gjort! Som vanlig gikk det usedvanlig greit unna da jeg først fikk satte i gang. Og Kim passet på at prosessen ikke gikk alt for banalt for seg.
For de som måtte kjenne det røske litt i hjerterota av disse grufulle bildene så er hjemmet mitt åpen for en liten minnetjeneste natt til søndag. Har ikke mye å tilby, men litt smoothie kan jeg alltids servere.
Musikksmaken de siste årene har på mange vis vandret rundt som en zombie. Den har ikke stått grav stille, men i den grad den har spasert noe frem så har det gått heller sakte. Blir ikke mye fersk hjernemasse på det viset.
Det er ikke det at zombien min sulter. For den får mat, selv om det ofte går i det stadig mer “gjenvunnede” fôret. Ikke så mye næring i det, men hey, den spiser – OG DEN LEVER!
Men “her om dagen” falt den over en SKIKKELIG deilig buffet! Eller.. for å si det i klartekst: JEG HAR FÅTT MEG ET NYTT FAVORITTBAND!! GHOST!
Har visst av Ghost lenge, men det er først veldig nylig at jeg.. Ja, jeg er ikke den samme i dag som den jeg var for to til tre uker siden. Og det har for så vidt både klesskapet, kjøkkenet og stuebordet, for ikke å SKRIKE PINE SNAKKE OM… “sparekontoene” mine fått merke seg.
3000 kroner+ har nylig gått til cder og merch – masse, masse merch!!
At det skulle ta meg FEM ÅR(og vel så det) å få min kjære samling av Anette Moe Kittelsens “voksenbøker” komplett – det er kanskje ingen dødssynd, men jeg har lenge syntes at det har vært litt synd!
Men den som ikke gir seg skal til slutt i bokhylla få, sies det. I dag tidlig-tidlig kunne Helt Hjem tekstmelde at mitt siste kjøp på Bookis var levert. Anette Moe kriminaldebut «Dødssynd» er ENDELIG min – HALE-FUCKINGS-LUJA!!
Jeg leste hennes krimbok nr. 3 («Tause Ofre») og 2. («Skjebnens harde hånd») (i den rekkefølgen) i 2020. Anmeldte begge, og la ikke mye skjul på at jeg likte de veldig godt! Spesielt «Tause Ofre» falt i veldig god jord. Og jeg tenkte stadig mens jeg leste den at her hadde jeg med en norsk, kvinnelig Stephen King å gjøre! En påstand jeg står trofast ved en dag i dag. Inntil døden skiller meg ad.
Nå kan jeg omsider etter syyyyyykt mange år faktisk lese alle bøkene i riktig rekkefølge! Trodde jeg kjøpte «Dødssynd» av en fyr på Finn for noen år tilbake. For jeg har lenge hatt en “Ønsker Kjøpt”-annonse gående der inne, frem til dags dato. Og det var en som skrev at han hadde den og kunne sende meg den. Jeg betalte. Boka kom aldri (frem?). Etter et par uker sendte jeg han en melding, fikk aldri svar.. Det er vel 2-3 år siden, og jeg vet en dag i dag ikke om jeg ble scammet eller hva som var tilfellet..
Spol så frem til forrige uke; Jeg ser at en annen dude på Bookis angivelig har den. Er ikke sen med avtrekkeren og BOOM!ITS MINE!!ITS MINE, ITS MINE, ITS MIIIIIIIIIIIIINE!!! DEN ER MIIIIIIIIIIIN!
Gleder meg som dere skjønner til å få lest den. Gleder meg som dere skjønner til å ENDELIG FÅ LEST DEN!! Og jeg er ikke lei meg for at skattejakten (legenden (altså Anette) er fra Sørlandet) nå er over. Hadde nærmest gitt opp. Men igjen.. som en svært vis rockeblogger en gang skrev: «den som ikke gir seg skal til slutt i bokhylla få».
Oh-oh! Dette er som sikkert ingen blir overrasket over ikke det eneste jeg har vært utenfor demonhula og hentet den siste tiden. Akkurat nå ligger det intet mer enn TO pakker under La Det For Swingende Være Hva Det Vil-treet. Jeg venter “bare” på ei til, så kan det hende det popper opp en noe julete blasfemi-epidose av «Aylars videodagbok» hvor disse spøke(lse)fulle pakkene åpnes opp i kaos og uorden.
Etter xxx antall svært positive kommentarer og innlegg i sosiale medier skulle man nærmest tro at jeg elsker Paradise Hotel blindt og lidenskapelig uten noen grenser ved siden av hodet.
Sannheten er ikke så langt i fra påstanden! Men det finnes likevel noen elementer av irritasjon – her og der. Sommerfuglene flakser fremdeles på magen når jeg sjekker inn gjennom Viaplay. Men det er dog noen plagsomme skyer jeg gjerne skulle ha lært en alvorslekse.
Helt Hjem! To ord som hver for seg ikke skulle være så farlig å rope på by’n en sen, sen natt, men som samlet fort kan by på en hel del koke-bobler.
Enn så lenge er ikke jeg blant de som anser Helt Hjem som noe skjellsord eller hate på-objekt. Akkurat som med NAV føler jeg meg som en av svært få i hele verden som ikke har hatt nooooen negative opplevelser. Så og si. Per i dag liker jeg både Helt Hjem og Nav ganske godt. Og det er ikke noe jeg skriver bare for å leke “kontroversiell”. Æresoppnedkors på halsen!
Ved midnatt begynte jeg dog å lure på om Helt Hjem-frelsen var gått over for min del også. Klokken 22.43 poppet det opp en sms om at ei pakke var blitt levert i postkassa. Et tidspunkt kunne ikke passet bedre! For akkurat i det meldingen tikket inn sto jeg i yttergangen, klar for å gå meg ut en tur.
Da jeg sto ved postkassestativet begynte mitt indre lys smått å tilpasse seg det som fysisk hadde omringet meg; Postkassa var tom? Jeg slo på mobillykta og tok en rask titt i nabokassene. Tomt. Tomt.
Jeg sjekket deretter alle kassene om igjen – i tilfelle pakka på magisk vis kunne ha sneket seg i en av de etter første titt. Men akk nei. Tomt. Tomt.
Den lille vandreturen jeg opprinnelig hadde tenkt å vandre var plutselig ikke like “viktig” lengre. Jeg gikk rett inn igjen, og begynte å tenkte mitt. Humøret var altså litt mørkere enn for bare få minutter siden, men like svart som natten var det enda ikke.
Mest sannsynlig hadde budet levert den på døra til noen av naboene som jeg ikke hadde turt å sjekke. En ting er folks postkasser, men å gå på døra til folk.. i tilfelle de plutselig skulle stå i et og annet vindu.. jeg mener.. nei. Nei.
Cirkum en time senere sjekket jeg pakkens nett-status for ørtende gang da jeg så at den var blitt levert “på nytt”. Og igjen på et morsomt tidspunkt. 23.55 – middagen hadde JUST blitt ferdig i ovnen!
Jeg gikk ut på ny mens jeg lot middagsnattmaten få kjøle seg litt. Og til min lille store glede var det ingen “prank” denne gangen!! Jeg gikk inn igjen, sendte et par oppdateringer til Lillian som jeg den siste timen hadde luftet min frustrasjon til, før jeg så gikk opp og åpnet pakka.
Ingen overraskelse hva som var i den. Jeg var veldig klar over at det var siste rest fra Norske Filmklassikeres femte batch som nå ventet på meg, ca. to måneder etter at første del klarte å komme seg helt hjem 16. desember.
Pappcovre on!Pappcovre off!Arvid Schanke-Knudsen har som vanlig skrevet litt om hver film.Og vi som har sørget for at disse blu ray-utgivelsene har blitt noe av i utgangspunktet har som vanlig fått med våre “postkort”!.. med våre navn på baksiden!
Gleder meg.. AS USUAL.. til å se alle sammen, selv om jeg alt har sett to av tre via dvd og sur strømming. «Reisen til Melonia» er den eneste jeg enda har 100% til gode. «Reisen til Melonia» er for øvrig også den første tegnefilmen i Norske Filmklassikere-prosjektet! Gøy! Gøy!! Gøy!!!
I skrivende stund er det også lov å håpe at filmene fra batch 6 ikke er en hel drømmereise unna.
Jeg var som vanlig med på å finansiere samtlige av de filmene også, “suprise, suprise”, og har DU lyst til å bidra på å få enda flere norske filmer ut på blu ray i fremtiden så er det bare å følge med på Platekompaniets helt egen crowdfunding-side.
Ergo: jo mer du føler jeg snakker om deg i denne videoen, jo bedre.
