I svært mange år har jeg vært en STOR Marilyn Manson-fan.
Da jeg var i tenårene forgudet jeg alt som hadde med bare LITT med han å gjøre. ALT!! Jeg kunne sitte i flere timer og bare se på de samme intervjuene om og om igjen. Det var dager hvor jeg knapt gjorde annet enn å høre på musikken hans, saumfare internett for smått og stort av merchandise jeg ville bruke penger på, og da bloggen fremdeles var rimelig fersk var jeg til og med så fan at jeg endte opp med å lage meg et “alias” ut ifra samme oppskrift som det Manson og originalbandet hadde gjort – ta fornavnet fra en kvinnelig skjønnhet, etternavnet fra et mannlig monster. I mitt tilfelle Aylar Lie og Richard “Ice Cold” Kuklinski.
Siden har “Aylar”-navnet vært det stadig flere (og flere) har brukt når de har omtalt meg i sosiale medier, det navnet folk har brukt når de har snakket til meg – enten man har vært klar over at på passet mitt står det noe helt annet, eller ikke.
Men for noen år siden så begynte ting å endre seg. Det ene etter det andre oppsiktsvekkende videoklippet poppet opp, hvor særlig samtlige har bidratt til at jeg har stilt stadig flere spørsmålstegn bak hvorvidt dette er en mann jeg egentlig bør, eller vil for den saks skyld, støtte.
Etter mye om og men, samt en periode hvor jeg knapt hørte på musikken hans i hele tatt, begynte begeistringen sakte, men sikkert å blomstre opp igjen. Etter en lengre periode med ganske “meh” sceneopptredener og album hadde han endelig begynt å ta seg skikkelig opp igjen som artist – og det har lenge virket på meg som han har blitt til et snillere og roligere menneske privat også. For jeg skal være ærlig med dere – det er særlig rundt det sistnevnte at det brått skrantet “a lot” hos meg, for noen år siden.
De siste par årene har jeg vært mer fan av han generelt enn på ganske lenge, men i går dukket det opp diverse ting i sosiale media som har fått meg til å tenke igjen.. At skuespiller Evan Rachel Wood hadde et turbulent og utfordrende forhold til Manson en gang i tiden er å ingen måte noen hemmelighet. Og at Manson ikke akkurat tok bruddet mellom dem særlig bra var mildt sagt vanskelig å IKKE få med seg, både fordi media skrev om det, men også fordi han i 2009 slapp et album som ikke akkurat oppsummerte… en lykkelig kjærlighetshistorie.
MEN jeg har lenge tenkt at de drøyeste og rareste utsagnene han kom med der og da, både i form av intervjuer og låter.. At dette først og fremst “bare” var… kunstneren, den misforståtte wierdoen og scenekunstneren som snakket. Det til tross for at jeg for 5-6 år siden (?) så et klipp på Youtube, hvor det virket som Manson og et par andre fysisk torturerte og plagde en “tilfeldig” kvinne som gråt og gjentatte ganger ba dem om å stoppe. Dette klippet var stort sett mest lyd, så for alt jeg visste kunne det være noen helt andre, men likevel.. Jeg følte meg rimelig overbevist om at det var han jeg hørte der og da.
Enyways. I går sto Evan, samt fire andre kvinner frem på Instagram med svært forstyrrende historier med voldtekt, fysisk vold, psykisk terror, ekstreme kontrollbehov, rasistiske utsagn, samt hevndrap på kjæledyr som noen av stikkordene. Og jeg skal igjen være helt ærlig nå. Ikke no av det jeg har lest overrasker meg nevneverdig. Joda, det kan være snakk om nok en sak hvor en noe “snål” kjendis har blitt gjort til lett offer for folk som først og fremst bare er ute etter å skinne mer i rampelyset selv, penger.. hvem vet?.. Men enn så lenge er det svært få bein i kroppen min som tviler på at disse grufulle historiene er faktisk sanne.
Jeg HÅPER jeg tar skammelig feil, at jeg vil angre på at jeg skriver dette i fremtiden, for jeg vil så gjerne at disse anklagene skal være sterkt overdrevet. Helst ha så lite rot i virkeligheten som overhode mulig. Men dessverre.. Jeg har sett så mye forskjellige klipp de senere årene hvor Manson har gjort og sagt det ene nokså oppsiktsvekkende etter det andre.. Alt fra at han skjeller ut en haters i full offentlighet på en konsert, og roper at denne fyren vil bli tatt “prison-style” på vei ut av lokalet igjen, til at han har gått til faktisk fysiske angrep på egne bandmedlemmer, men også en og annen misfornøyd publikummer.
Så ja.. At Marilyn Manson i hvert fall har hatt sine mildt sagt ikke sjarmerende sider – ja det har jeg kjent til lenge.
Likevel sitter jeg her nå igjen og lurer på.. Vil jeg fremdeles støtte musikken hans? Og akkurat her har jeg et nokså klart svar: ja! På samme måte som jeg også støtter filmene og seriene fra The Walt Disney Company som ikke akkurat heller bare har helt rent mel i posen, så kommer jeg fortsatt til å høre på musikken til Marilyn Manson også.
For jeg har lenge ment, og jeg står fortsatt ved at det er viktig og riktig å skille kunsten fra kunstneren. Iblant er det enklere sagt enn gjort, og hadde de forskjellige innleggene fra i går kommet som en faktisk nyhet på meg så hadde jeg nok ikke vært like sikker her og nå. Men som sagt så var dette strengt talt ingen nyhet for meg. Det pluss at det virkelig virker som Manson er på et langt mer “fornuftig” sted i dag, enn for f.eks 5 år tilbake, gjør det dessuten enda litt lettere for meg å forsvare MUSIKKEN HANS.
Når det igjen er sagt.. Skulle anklagene som har poppet opp igjen nå vise seg å være sanne, ja så håper jeg virkelig at et hvert offer får den rettferdigheten de sårt fortjener, og at Manson får sin straff. For uansett hvem man er i denne verden – samme hvor mange trofaste fans man har, hvor mange fantastiske album man har produsert… ELLER hvor vanskelig og tøff oppvekst man selv må ha hatt… – man skal likevel ikke kunne gå ustraffet dersom man har begått slike ondsinnede gjerninger som Mr. Manson nå er anklaget for.
Og en siste ting… Helt uavhenging om han er skyldig eller ikke. Hver så snill og legg fra dere tankene om at mennesker som ser “slik er sånn ut” faktisk er sånn eller slik grunnet utseendet, naturlig eller ei. Man kan uansett være verdens snilleste person som jobber rævva av seg for Røde Kors, eller være en notorisk voldtektsperson som må drepe kjæledyra til nabobarna for å i hele tatt “få den opp”… Slike ting kan man faktisk ikke se på et annet menneske basert på valg av sminke, klær og eventuelle operasjoner. Så jeg ber dere – STOPP med det!
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Først og fremst, supert at du tar opp dette. Veldig mange som er fan av en person som beskyldes for å gjøre mye fælt, velger å totalignorere muligheten for at det kan stemme (se bare på Michael Jacksons fans, som er så sikre på at idolet deres ikke har gjort noe galt, at de ofte til og med angriper de som mener noe annet).
Jeg forstår godt hvordan du tenker rundt det å skille kunstneren fra kunsten, at man fremdeles kan like og støtte selve kunsten, selv om man synes kunstneren burde gå og ta seg litt i nakkeskinnet. Jeg tenkte veldig mye slik selv da jeg var yngre. Men per dags dato er jeg uenig.
Ved å støtte kunsten – altså musikken – får han fremdeles penger i lommeboka og opprettholder sin kjendisstatus, noe som bidrar til å sende ham et signal om at det han har gjort privat kun er bagateller.
Tenk deg bare følgende: du jobber i butikk. Mandag-fredag. Lørdag ettermiddag kommer du inn i butikken som kunde. Du skal på fest og har litt dårlig med penger akkurat da, så når ingen ser deg, tar du 2stk tuborg og legger dem i innerlomma på jakka. Så går du ut av butikken, uten å betale for dem. Dette fanges opp av overvåkingskameraet, og både sjefen og alle ansatte finner ut hva du har gjort. Når du kommer på jobb på mandag, later alle som ingenting. Hvordan tolker du det? Du vet at de vet, men de gjør ikke noe med det. Jeg tar en råsjans her, og gjetter på at du tenker, etter at du er ferdig med å bekymre deg og har blitt trygg i situasjonen igjen, at det som hendte kanskje ikke var så big deal. At det var en liten bagatell uten konsekvenser. Kanskje tenker du at du kan gjøre det samme om igjen en annen gang. Poenget er: det blir bagatellisert, fordi det ikke får konsekvenser. Om sjefen isteden hadde stoppet deg på mandag morgen, konfrontert deg med det som var skjedd og gitt deg sparken, hadde du tenkt helt annerledes. Da hadde du forstått hvor alvorlig det var.
Slik er det med kjendiser også. De gjør mye rart privat, men om fansen fremdeles støtter det de driver med “på jobb”, så sender det et signal om at det som skjedde privat ikke er så big deal. Om fansen derimot boikotter og tar avstand, sendes et signal om at “åfaen, nå er de sinna på meg her”.
Angående Michael Jackson er jeg selv mer i tvil faktisk enn jeg er med Manson her. Jeg er klar over de overnattingsgreiene med Michael Jackson og de unge guttene, men jeg er ikke helt overbevist om at det var noe seksuelt som faktisk skjedde. Men med Manson er jeg ikke like overbevist om at han er uskyldig, dessverre..
Uansett hva man tror og ikke er det bare tragisk når folk går til angrep på noen som har andre meninger og synspunkter enn seg selv, sett litt av det i saken mellom de som tror på Evan og de fire kvinnene, og de som tror at Manson er uskyldig her også. Tragisk, men ikke overrasket. Er det noe veeeeeeldig mange er ganske dårlig på så er det saklighet og respekt for uenighet.. 😌
Godt eksempel. Og jeg skjønner hva du mener, men likevel mener jeg det først og fremst er opp til rettsvesenet å straffe de som har begått ulovligheter, ikke mannen og kvinnen i gata.
HVIS Manson er skyldig håper jeg han må en feer erstatning til sine ofre, samt få profesjonell hjelp og oppfølging for sine mest destruktive sider.
Men jeg er ikke med på musikken hans skal «straffes» også. Selv om jeg som nevnt skjønner argumentene til de som mener det annerledes.
Veldig fint og viktig at du tar opp det. Fans gjenspeiler ikke alltid artisten. Er ikke slik at alle som hører på metal går rundt og ofrer naboens katt til satan (hehe). Fint å vite at du har gjort din mening og at den samtidig er så reflektert.
Apropos.. jeg har et gammelt innlegg og laviansk satanisme som jeg postet i 2011 eller 2012 en gang. I det siste har det poppet opp en del nye kommentarer der, og tydelig at mange ikke har fått med seg at det finnes flere typer satanisme, annet enn den «brenn kirker og ofre jomfruer»-varianten 😜