Bokanmeldelse!

ITs Britney (og Lynne)!
For ikke så alt for lenge siden begynte jeg å interessere meg for Britney Spears. På flere måter litt trist at interessen først kom da den gjorde slik den gjorde – for det var først under de mest intense ryktene og skriveriene rundt hennes umyndighet at jeg for alvor fikk et og annet øye opp for henne. Litt som da jeg først begynte å høre på Michael Jackson etter at han døde.

Jeg gikk til innkjøp av diverse ting på Finn, blant annet noen cder. Men også en bok som Britney skrev sammen med sin mor for ca. 20 år siden. Var på forhånd litt skeptisk. Tenkte at hvis denne boken faktisk er spesielt bra så hadde jeg vel hørt om den?

K for kjærlighet og komplekser!
Bare for å ha det på det tørre med en gang: «En mors gave» er ikke en biografi om Britney Spears, men er en fiktiv fortelling. Jeg antar at det er ting i boken som er basert, eller i større eller mindre grad inspirert på virkelige hendelser, men i hvor stor grad vites ikke.

Vi stifter tidlig et bekjentskap med den unge tenåringen Holly Lovell og hennes mor Wanda. Begge er veldig godt likt i den lille byen de bor i. Wanda har i en årrekke lappet og sydd klærne til de aller fleste i byen, mens Holly har et sangtalent som hun ikke føler seg helt komfortabel med å dele med “gud og hvermann”.

Til tross for at Holly stadig blir overøst med komplementer for sin sangstemme, da særlig fra moren og morens venninner, er det likevel noe som gjør at Holly ikke helt vet om hun er bra nok for “verden”. Hun er jo tross alt bare en simpel tenåring fra svært enkle kår. Hun og moren eier ikke akkurat all verden. Hvorfor skulle “verden” ha interesse for å høre henne opptre med noe som helst?

Ikke alt for mange kapitler ut skjer det noe som Holly bare har drømt om, men aldri hadde turt å ordentlig håpe skulle skje – hun kommer inn på Haverty School of Music, en av de beste skolene i verden for mennesker som drømmer om å virkelig bli noe innen det musikalske. Siden skolen åpnet dørene for første gang for 25 år siden har en rekke store og viktige navn rykket inn og ut på Haverty. Og denne kunnskapen bidrar på ingen måte i å gjøre at Holly føler mindre på en viss skam for hvem hun er, og hvor hun kommer fra.

Etter hvert som hennes første år på Haverty går blir prøvelsene Holly settes opp mot stadig flere og viktigere. Og det er særlig gjennom venninnen “Vimsen”, som kommer fra en helt annen bakgrunn enn henne selv, at Holly virkelig blir utfordret rundt sine mest overfladiske komplekser. “Vimsen” kommer nemlig fra en svært så rik og velstående familie. Men i motsetning til Holly har ikke “Vimsen” i nærheten av det samme gode og tette forholdet til sine foreldre. “Vimsen” er rik, men ulykkelig. Faktisk så ulykkelig at hun til stadighet drikker seg sørpings på fest, og ikke rent sjelden gråter seg til søvn. Kontrastene dem i mellom er mange og store, noe som fører til at de begge ser opp til hverandre med en stadig økende beundring og fascinasjon. Og det er her jeg føler «En mors gave» leverer på sitt aller beste.

M for Mamma, Mor og Moral!
Moralen i «En mors gave» blir nokså tydelig ganske så fort. Og understrekene under de store poengene blir stadig flere og tykkere for hvert kapittel jeg pløyer gjennom. I løpet av de 152 sidene boken har å by på tar jeg meg flere ganger i å trekke litt på smilebåndet, men jeg blir aldri så engasjert eller følelsesmessig berørt som jeg skulle ønske at jeg ble.

Boken har en del bra ved seg, men dessverre føles det meste litt “rushet”. Jeg tar meg stadig i å tenke at handlingen hopper litt vel brått frem, samtidig som det er flere enkeltøyeblikk jeg føler rett og slett mangler. «En mors gave» lider av at den generelt sett virker som et lite hastverkprosjekt, og det er synd, for denne boken har virkelig sitt potensiale.

Når det er sagt så er det ikke snakk om en dårlig bok. Den har flere flotte og fine lyspunkter, men de skinner aldri så sterkt eller dypt som de kunne ha gjort. Og når det først skinner får lysene alt for sjelden skinne like lenge som de burde-burde.

Mot slutten kommer mamma Wanda med en “sjokkerende” avsløring som kaster Hollys allerede store prøvelser til nye høyder. Denne twisten hadde boka fungert like greit uten. Den “ødelegger” ikke noe, men den tilføyer heller ikke noe spesielt. En del som fint kunne vært sløyfet vekk mot at enkelte tidligere kapitler heller kunne vart litt lengre.

Jeg gir «En mors gave» 5 av 10 stjerner!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos