Hmm, okei. Kanskje er jeg ikke så grei å ha med å gjøre som samtlige av folk og fe har villet ha det til fra endetarm til annen rang, og kanskje er jeg ei heller et så slem og miserabel som JEG SELV vil ha det til oppi mitt eget lille hode.
Men er det en ting jeg vet både sikkert, men ja, også visst, ja så er det at jeg har begått noen ganske heavy shitts synder opp gjennom åra, på den kroppen min var formet som et lite, trasig barn. Who nose? Who leg? Who heart? And.. Who the fuck just farts?? 😮
Fra tid til annen blir det skrevet et og annet inne på denne bloggen som ikke stemmer helt med fakta faen. Årsakene til dette varierer, men alt kan kort fortalt kokes ned til at forfatteren/ undertegnende er det man trygt kan kalle for “ørlite” ustabil. Foreksempel ble samtlige av leserne her inne for en stund siden så og si “løyet” rett opp i ansiktet da de en gang i uken fikk servert innlegg etter innlegg som alle ble presentert som seriøse ikke-fiksjonelle hverdags-innlegg, men som i den virkelige verden bare var ren fantasi fra en annen heeeelt verden. Disse innleggene ble riktignok ALLTID slengt rett inn i Eventyrland-skuffen, men da uten at noen av leserne ble gjort obs på det, og eventuelt måtte finne ut av det heeelt på egen hånd.
I tillegg har flere innlegg som faktisk er basert på sanne historier fra undertegnede sitt liv stadig fått en egen evne til å bli noe overdrevet. Og det kan også tenkes at enkelte nokså vesentlige detaljer fra tid til annen ikke har kommet så altfor tydelig frem, eller ikke blitt nevnt i hele tatt, av årsaker som ikke ser ut til å få livets rett her inne heller denne gang. Denne bloggen er også STAPPFULL av ironi og sarkasme. Så tolker du stadig ting ganske så bokstavelig har jeg bare en ting å si: VELSIGNE DEG!! <3 TAKK FOR AT DU BIDRAR TIL Å GI MEG ET HAKKET MER INTERESSANT LIV ENN JEG STRENGT TALT FORTJENER! <3 <3
Sånn nå og da hender det at jeg vurderer å bli litt tydeligere på hva som er sukker og salt, og hva som først og fremst bare er kunstige søtningstoffer, men DA hadde trolig interessen for å drive denne bloggen tørket betraktelig ut etter ei lita stund, så mest sannsynlig kommer de av dere som fremdeles måtte ha ork til å følge denne bloggen videre trolig til å bli ført litte grann “bak lyset” også inn i fremtiden.. Sorry, not sorry! 😮
Misforstå meg helt korrekt!! Jeg liker Youtube, jeg FORGUDER Youtube. Men i likhet med alt annet jeg roser opp og ned i elementet så har også den røde tuben et og annet som til tider får meg til å klikke herfra og til Monte Carlo.
Og siden jeg ikke lengre føler at det er særlig sunt å brenne inn med all frustrasjonen på egenhånd lengre, så tenkte jeg nå at det var på høy tid med en ny “Ting som irriterer”-video, så kan vi nok en gang lide litt i det felles skapet.
Sett dere godt til rette, eventuelt bli liggende som den daurotta vi alle en dag skal bli, for nå skal jeg fortelle dere noe dødsfett. Det var en gang ei drue som het Thea. Som druer flest kom også Thea fra en ganske stor familie. Thea kom dessuten også fra et svært eksotisk land hvor hun drev og hang hele sitt edruelige liv. Et sted hvor det var så varmt at undertegnende aldri i sin villeste fantasi kunne plassert verken høyre eller venstre brystvorte. Plutselig en dag ble de som eide Thea svært syk, faktisk så syk at det var det sykeste legen deres noen gang hadde sett. Det var rett og slett intet annet å gjøre enn at skjebnen bare måtte komme og innhente dem alle som en på flekken. Så.. Før noen ante ordet av det var både mann og kone, ja og til og med legen like død som ei sviske.
Og nå kan dere bare tenke dere hva som skjedde med Thea og familien? De ble ved et par snodige tilfeldigheter forvandlet til rosiner (legg gjerne igjen en “like” om du ble noe sjokkert nå). Og som rosiner flest ble de så hatet av mange, men også ELSKET og regelmessig SUGD og SLIKKET på av en hel drøss andre. Ja.. Og slik har det også vist seg å gå med flere av mine prosjekter opp gjennom. For når sant skal sies har også jeg greid å produsere et og annet “gull”, uten at jeg verken hadde prøvd noe særlig på det, eller hatt sånn veldig trua på forhånd. Foreksempel: ikke alt jeg har publisert på YouTube opp gjennom er videoer jeg akkurat føler at jeg la noe særlig arbeid, tid eller sjel i den gangen jeg “jobbet” med de. Ja faktisk har jeg jo laget “et par” videoer som jeg ikke egentlig hadde sånn kjempe trua på der og da, men som jeg likevel har skjønt skulle bety et og annet for en og annen, deriblant meg selv, sånn i etterkant – POSIHIVT! 😀
Tro det eller la vær, men “Leverposteidiktet” var faktisk ikke et prosjekt jeg brukte særlig mye krefter på. Årsaken til at det i hele tatt ble til var at jeg kjedet meg, og.. Ja. Det var i grunn det. Jeg logget meg en kveld inn på blogg.no, begynte å skrive på et dikt, og sånn 5 minutter senere anså jeg diktet som ferdig. Så tenkte jeg..: Hvorfor ikke bare lage en video også? Så jeg tok på meg litt sminke og begynte så å filme meg selv fra forskjellige randome vinkler mens jeg mer eller mindre leste opp det jeg akkurat hadde skrevet. Og til min store overraskelse ble både blogginnlegget og videoen nokså populær på MEGET kort tid, til tross for hvor latterlig lite arbeid jeg faktisk hadde lagt i de.
Og om noen skulle lure: Personlig er jeg egentlig ganske glad i denne halvautistiske diktpoeten selv også! Ellers hadde jeg neppe gitt den en remake og en oppfølger – for å si det sånn 😮
“De mest vanlige trekkene ved aspergers syndrom”
Andre video ut er også et “prosjekt” som jeg ihvertfall mener ble laget fordi jeg simpelthen bare kjedet meg. Fra før av hadde jeg skrevet litt på bloggen om min ene diagnose aspergers syndrom, men jeg hadde ikke SNAKKET noe særlig om det inne på den røde tuben. Så plutselig en dag bestemte jeg meg for å bare sette opp en enkel, liten liste på mobilen, forså å gå ut til et random sted hvor det helst ikke skulle være så mange andre, ja også var det bare å slå på kamera og bable i vei. Og det er mulig jeg husker feil, men jeg tror ikke jeg brukte noe særlig mange “takes” og slikens heller her. For meg personlig er ikke det å prate om as så utrolig interessant lengre, så det er altså sjeldent noe jeg gidder å legge så mye sjel i å gjøre, MED MINDRE folk spør meg om noe da.
Men til tross for den noe fraværende interessen, til tross for at jeg selv nå sitter og tenker at jeg godt kunne formulert en del ting i denne videoen hakket bedre, at det ikke hadde gjort noe om jeg ga det hele ihvertfall litt flere “takes”, ja så ser det ihvertfall ikke ut som resten av omverden bryr seg så mye på det. For er det en video som virkelig har blitt delt av folk og fe over mitt landstrakte land, og som jeg faktisk har fått en god del positive henvendelser fra i ettertid, ja så er det faktisk denne!
“FUNFACT”: Dette er per dags dato den videoen som har absolutt flest views inne på kanalen min, da den nokså nylig passerte 15k. 😀
“Black, white and blue”
Okei, før jeg skriver noe mer: DENNE har ikke fått sånn alt for mye oppmerksomhet fra resten av folket enda (altså fra dere, *kremt, kremt, host, hark, hark*). Den har knapt fått noe views, og i hele tatt.. Dette er IKKE en av mine mer populære videoer. Men når det igjen er sagt så er ihvertfall JEG meget fornøyd med denne her. For nok en gang har vi med å gjøre en video som jeg så og si bare skøyt på impulsen, uten noe særlig planlegging på forhånd. Og nok en gang brukte jeg også her kriminelt lite tid på selve produksjonen. Det til tross: Dette er faktisk en av mine personlige favoritter en dag i dag, sånn fire år senere. Og i motsetning til mange andre videoer jeg har gjort så har denne snutten faktisk et budskap som jeg syns jeg har klart å legge inn på en ganske spektakulær, og samtidig ikke alt for “up in your ace-face”.
Noen som har lyst til å gjette hva budslapet i “Black, white and blue” egentlig er?
“Et møte med veggen”
Helt til slutt tenkte jeg å legge ved en “gullsnutt” som jeg selv ikke er så glad i lengre i dag, men som ihvertfall så ut til å bli godt likt av en del andre så og si i det sekundet den var blitt delt på Facebook. For etter bare de 10 første minuttene hadde “Et møte med veggen” fått flere likes inne på fjesboka. Det er ikke noe jeg har opplevd særlig ofte verken før eller etter, og etter min mening har jeg laget en del videoer som er en hel del bedre produsert og generelt bedre, morsommere og “kulere” enn denne her. Men jeg skal ikke klage. Folk likte den inne på Facebook, og den ble ikke så altfor upopulær inne på Deg-Tuben heller, så det er da noe.
Og jeg vet ikke om jeg skal gå så veldig inn på alle de tingene som får meg til å cringe litt på helt feil måte med denne videoen. Men jeg kan si såpass som at jeg blant annet hadde gjort en klippejobb her som hjemsøker meg en dag i dag, og da er det ikke først og fremst klippen av videoen jeg sikter til, hvis dere skjønner..
Men helt ærlig: Liker du best svisker eller rosiner??
La oss bare gjøre det klinkende, knusende klart først som sist, som sist, som sist, som.. Ja, etc, etc. Jeg var et MEGET merksnodig og forstyrret barn!.. Og enkelte vil vel si at det ikke akkurat har gått meg stort bedre med årene. Som de aller fleste barn hadde jeg også mine drømmer. Og etter å ha tvunget meg selv til å se litt tilbake i dag morres innser jeg jo at jeg er både gud, Nav og den hellige ånd evig takknemlig for at ihvertfall ikke alt har gått i oppfyllelse.
For i dag slo det meg en aldri så liten tanke: Hva om jeg lager en liten, gøyal video hvor jeg prater om diverse yrker jeg helt oppriktig drømte om å havne i da jeg var barn?..
SPOILER ALERT!:
Desto flere yrker jeg kom klarte å komme på, desto mer har jeg fått meg til å undre litt på hvilken oppvekst jeg egentlig hadde en gang i tiden. Ja, at barnevernet aldri grep inn, er og blir et evig mysterium. Så nok en gang en STOR takk til de tre hellige.
Jeg vil bare nok en gang få understreke at jeg har all mulig respekt for de av dere som faktisk måtte ha et av disse syv jobbene en dag i dag (eventuelt har hatt). Og at, ehm, ja, det var igrunn alt jeg hadde å sei! xD
Folk spør meg nå og da om hva jeg tror.
Hva jeg tror om hva da? Fremtiden? Jeg vet ikke.
Tror jeg det noen gang vil bli fred i verden?
Tror jeg på enhjørninger?
Tror jeg på gud?
Hvordan i helsike skal jeg vite det?
Jeg som ikke aner om
jeg eksisterer selv en gang.
Jeg sier det igjen.
Jeg vet ikke.
“Men noen formeninger må du da ha?”.
Klart jeg har, men tro du meg:
DU VIL FAKTISK IKKE HØRE DEM.
DU VIL VIRKELIG IKKE DET!
