Her om dagen lå det et veldig hyggelig kort fra Filmpolitiet som takk for at jeg var med og ga penger til Barnekreftforeningen gjennom P3aksjonen i høst! 💜
Jeg har lest Filmpolitiets serie- og filmanmeldelser leeenge, i tillegg til at jeg har hatt stor glede i å høre på podcastene deres. 😊
SÆRLIG var jeg en ihugga tilhenger av «Game of Thrones»-podden som regjerte øre og gang for noen år tilbake. Denne podden flyr fortsatt rundt nå og da, men jeg har per nå ikke hørt de fleste av episodene som omhandler «House of the Dragon», mest fordi GoT-interessen ikke er helt hva den var etter siste sesong av «Game of Thrones».
Men gjengen i Filmpolitiet har selvfølgelig ikke falt av trona! 🤩 Følger fremdeles alle tre rundt om i sosiale medier, så da jeg så denne spleisen var det absolutt ingen ting å tenke på – i tillegg til at barnekreft-saken i seg selv er grunn god (mer enn) nok! ❤️
I natt da jeg etter langt om lenge og lengre enn langt hadde mestret den utfordringen det er å gå ned en etasje, pusse tennene for så å legge meg i sengen, begynte hodet atter en gang å gi meg den litt dårlige servicen det er å begynne å gruble i en sådan stund.
Jeg hadde diktet opp følgende senario: Jeg er en betalt influenser, og jeg går ikke lengre på trygd. Jeg er en av norges mest kjente, og de aller fleste får med seg når jeg tar for meg noe. Kall meg gjerne Sondre Elias. 😎
Jeg har bestemt meg for å lage content på bekostning av et av norges dårligste spisesteder. Dette stedet har helt forferdelige anmeldelser over alt, og skikkelig grinefjes på en lapp fra mattilsynet ved inngangen. 😭
Når jeg ankommer stedet legger jeg umiddelbart merke til at renhold er ikkeen greie! Bordet mitt skulle vært vasket for minst et dusin måltider siden, og maten jeg etter hvert får – på overtid! – har ikke den konsistensen den burde ha, og den varme fisken viser seg å være kald!!
Ingen av de ansatte er frekke eller aggressive mot meg, eller noen av de andre kundene, men det er åpenbart at de er veldig stresset, og samtlige av de ser jeg er på randen til å bryte ut i gråt når som helst.
Alle anmeldelsene jeg har lest viser seg sørgelig nok å stemme, og samtlige har heller underdrevet kritikken sin enn overdrevet den.
Hva gjør jeg så når jeg er hjemme igjen og skal til å lage det contentet jeg opprinnelig hadde planlagt? 👽 Dette stedet kommer høyst sannsynlig til å bli stengt ganske snart. De stakkars ansatte må finne seg en ny arbeidsplass.
Det er en relativt kjent sak at stedet suger, så hva gjør et blogginnlegg, en youtube-video, eller hva enn egentlig fra eller til?
Jeg kan like godt gjennomføre, få det ut, og forhåpentligvis tjene noen spenn på dette ene innlegget. Men samtidig kjenner jeg fortsatt at tanken på de stakkars ansatte hadde plaget meg.
Mitt innlegg hadde ikke gjort noe fra eller til hvorvidt de hadde overlevd eller ikke. Dette stedet hadde som nevnt vært konkurs veldig snart uansett. Men tanken på at jeg skal tjene penger på andres tragedie.. Og det skal sies, jeg er ikke matinfluencer i dette senarioet. Akkurat som jeg gjør i dag så legger jeg ut diverse ymse – jeg kunne fint laget et bilde av meg selv som pusser tennene i stede og likevel tjent mer på det enn folk flest gjør i løpet av en hel arbeidsdag.
Så hva gjør jeg?? 😇😈
Jeg.. er fremdeles ikke helt sikker. Hadde de ansattes oppførsel vært trashy hadde det vært noe. Og kanskje kan det være at mitt innlegg vil føre til at “den syke” endelig får fred og “sovner stille inn” etter lang tids lidelse. Den aktive dødshjelpen restauranten innerst inne hadde håpet på en stund, i stede for at den bare så vidt skal være blant oss en liten stund til.
Jeg veier stadig mer mot at jeg ville gjennomført jobben, men det er fortsatt noe med de stakkars individene jeg tenker ville plaget meg. Samvittighetens kvaler gjør det vanskelig å kvele.
Det eneste jeg er helt, helt sikker på her og nu er at det ikke det minste rart jeg er så inaktiv for tiden, og at jeg burde tenke noe mindre på hva folk måtte føle og synse 💀
Onkel Kuklinski skræver over kjøkkenøya og byr litt godtestake. Juligrana/ shitmass-treet/ plastikkludderet (“omkjært barn har mange navn”) har også reist seg, og måtte blasfemien og anarkismen lenge leve! 😈
Har de siste par årene slengt opp “treet” i desember, men da har folk misforstått gnag på gnag og tenkt juletre.. “God jul” har folk skrevet her og der, som igjen har fått undertegnede til å tenke “neeeeeii…”.
Så for å kallkvele all tvil en gang for balle: grana er ikke juletre!!!!! 👽(den er heller ikke straight som bare deeeet)
Den er tvert i mot en langefinger til konservativ “god jul” og “så går vi rundt i satans dustevester og andre buksevekster”.
Den er julas opp-ned kors. Den er en hyllest av trass, trash, ufullstendighet og KAOS.
Den er mingreie, mittopplegg – punktum finale. 💄 (jeg kan faktisk smøre dødskiva mi sjøl..)
.. og om ikke mange dagene befinner jeg meg i Bergen! 😄
Det er litt over 5 år siden sist, så den kommende reisen kommer veldig på overtid. Tog(billetter) og leilighet ble booket for noen måneder siden, og jeg har ikke tenkt kjempemasse på det siden. Men nå som det nærmer seg mer og mer blir det stadig vanskeligere å fokusere på andre ting. 😜
Og det er først og fremst selve reisen fra og til som tuter i tåka. Jeg har lenge tenkt at jeg aldri skal bruke 12-ish timer en retning igjen som jeg gjorde da jeg reiste til Hordaland sist. Har lenge prøvd å få meg til å fly, men siden konseptet flyplass er ganske nytt for meg blir jeg (fortsatt) ganske urolig av tanken på alt jeg ikke er helt sikker på hvor(dan) man gjør.
Fjordekspressen (buss) har heller ikke gjort comeback i Trøndelags-regionen etter 2020, så da blir det ganske enkelt tog nå. 😎 Først fem timer mot Oslo, deretter skal jeg være i hovedstaden en halvannen time før nytt tog mot Bergen, en reise på intet mindre enn 6 ogen halv time! 😬 Med andre ord.. fra jeg forlater Oppdal skal det ta meg nesten 14 timer å komme frem til Bergen!! Sett at det ikke blir noen forsinkelser. *kremt, kremt*
Jeg er skremmende god til å posere, og jeg VEIT DET!
Det plager meg ikke nevneverdig å reise med tog. Liker tog mer enn buss. Men på bussreisene til Bergen kunne jeg (prøve å) sove fra det sekundet jeg satte meg i setet. 🥳 Jeg trengte ikke vente til en kontrollør kom og spurte om få se billetten ca en time etter at jeg var kommet på. Og jeg trengte heller ikke avbryte søvnen typ fire timer etter det for et skifte.
Så jeg er spent på hvor uthvilt jeg er når jeg kommer frem den dagen. Jeg håper jeg får sovet i hvert fall 2-3 timer på begge togene, og at jeg ikke er helt trainwreck når jeg skal treffe noen i Bergen utpå ettermiddagen.
Og sist, men ikke minst så må bare alt som krysses kan krysses for at jeg IKKE blir syk nå like før avreise. 😱 Har ikke sovet supergodt de siste dagene, og det er litt kaldt og veldig vått for øyeblikket.
«Det vil helst gå godt..».. og forhåpentligvis vil alle disse tankene snart tilføyes i den stadig voksende statistikken over eksempler på at de kjipe scenarioene skjer oftere i hodet enn i virkeligheten! 💀
Det at man ikke kan bestemme hva andre skal forbinde deg med, tenke om deg, eller føle når de ser deg, er og blir et faktum med tre grønne understreker.
Det betyr dog ikke at man ikke kan være med å påvirke det noe selv. Er man hyggelig med folk blir man gjerne ansett som en hyggelig person. Går man virkelig inn for å terrorisere noen vil de(n) det gjelder trolig ikke forbinde deg med mytti lys og varme.. 💀 Og kanskje er det lettere å “bestemme” hva andre skal tenke og føle “i virkeligheten” kontra på den store verdensvebben?
For jeg blir i hvert fall stadig henvist til som “han fra Tik Tok”, selv om jeg ikke en gang har appen installert på mobilen lengre, og ikke har publisert noe på… Satan vet når! 👻 Jeg skulle stadig ønske at NOEN ville stoppe meg for å snakke om noe relatert til Youtube også. Men det har ikke skjedd på… SATAN VET NÅR!! 👻
I går kveld stoppet det opp to små gutter mens jeg var på vei hjem fra Rema. Jeg la merke til de relativt fort. De virket begge veldig harmløse og greie. Likevel gikk jeg bare forbi, nesten som om de var usynlige. Jeg smilte til de vel og merke, så vidt det var, men det er det. 🌚 Da jeg hadde de bak meg ropte den ene “jeg følger deg på Tik Tok!”. Jeg snudde meg, svarte ganske så halvhjertet “kult!”, og gikk videre.
Jeg kjenner jeg er litt delt hva jeg tenker om min egen “respons” her. På en side tenker jeg at jeg gjerne kunne stoppet opp og vekslet noen ord med de. Kanskje stilt opp på en selfie om det var et ønske. Det hadde ikke kostet meg noe særlig. Og ikke er det spesielt mange, eller veldig ofte sånt skjer. Samtidig så bryr jeg meg veldig lite, og da særlig om Tik Tok. 👽 For meg er dette en plattform jeg har køddet litt rundt på nå og da. Men jeg har ikke lagt særlig til sjel i det jeg har laget der. Og jeg er heller ikke så glad i Tik Tok i seg selv.
Jeg tror forresten ikke jeg kommer til å blowe opp særlig mer enn jeg alt har gjort, slik at jeg vil bli forsøkt stoppet her og der mer enn jeg blir i dag. Og det er en stund siden den sosiale angsten har plaget meg nevneverdig nå, så det er heller ikke det det står på. 🤡 Fakta er først som sist at jeg er sær! Jeg er nokså selektiv på hva og hvem jeg gidder å bruke tid på. Og det er et tveegget sverd.
Det er bra å vite hva man vil og hvor grensene ligger. Men som jeg stadig repeterer til det kjedsommelige.. jeg holder meg “litt” vel mye innenfor disse grensene. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å utfordre meg selv mer. Leve mindre monotont. Slutte å traske i den samme jævla sirkelen.
Akkurat det at jeg bryr meg så lite om Tik Tok og det som har fulgt med etter at jeg tittet innom der er en ting. Det er ikke plagsomt på noen måte slik ting er nå. Og jeg slet ikke nevneverdig med å sove grunnet dårlig samvittighet i natt. 🌘 Jeg lever helt fint med hva enn disse guttene må ha tenkt da jeg kinda avviste de i går.
Men jeg skulle ønske at denne likegyldigheten ikke var så generell som den er blitt de siste årene. Jeg kjeder meg nesten uansett hva jeg gjør. Og jeg gidder stadig ikke gjøre noe for forandring.
Nå sitter jeg i det minste og skriver på et innlegg. Det tredje denne måneden. Det tredje!.. 😑 greit nok at det er flere grunner til å ikke ta akkurat det så tungt, men jeg hadde likevel håpet på å kunne skvise ut minst det dobbelte innen nå. Har vært ting jeg har vurdert å skrive om, men så har jeg de siste årene fått stadig mer kvaler over det faktum at enkelte mennesker, særlig innad i familien, ofte ser, og innimellom leser det jeg legger ut. I bunn og grunn er det bare meg selv som sensurerer meg, men ja..
Vel, det er ihvertfall én grunn til at jeg ikke er like aktiv lengre, i tillegg til at det generelt skjer jævla lite “om dagen”. “Om dagen” har jeg helst sovet i det siste.
Og om natta har vampyren helst prioritert gaming. Og som nevnt til det kjedsommelige er det noe begrenset hvor mye jeg får å blogge om av det også. Særlig siden jeg fortsatt ikke har planer om å drive noe gaming-blogg. Dog kunne jeg vært flinkere til å skrive anmeldelser igjen.. Både av spill, men også film, serier og bøker.
Noen som vil gjette hvordan det har gått til nå å lese mer forresten? 🤪
2024 skulle liksom bli året jeg skulle ta frem variasjons-krydret igjen. Det kan fortsatt bli sånn, vi er ikke en gang litt halvveis. Men må likevel si at jeg er litt skuffet over meg selv just nu. For særlig de siste ukene har vært heller mono enn stereo.
Én ting er til stadighet veldig-VELDIG sikkert!: alle gode ting er ikke tre!!
