Oppgitt.no, det er ikke så mye mer å si – men jeg skal nok få skrablet ned en del ord for dere likevel. 😅
Da “uhellet” først var ute for aller første gangi LAIVETi november tenkte jeg at det skulle bli en gooooooooood stund til neste gang. Nå er tid i og for seg både relevant og relativt.
Jeg har nettopp (hvis 8-tiden kan “få lov til” å være nettopp), som noen av dere kan ha gjettet dere til, vært og handlet på Rema. Som vanlig gikk jeg gjennom butikken og puttet smått og pitte litt større ned i handlekurven mens jeg med jevne mellomrom sjekket handlelisten på mobilen, hvilke rabatter jeg har i Æ-appen, samt hvilke tilbud som gjelder ellers denne uken.
Jeg koste meg, ante fred, og veldig lite fare. Butikken var så og si TOM for kunder mens hyllene var så og si fulle for varer. Men så.. da jeg begynte å nærme meg godtehylla innså jeg at tabben som ble begått i høst nå var kommet i reprise. Jeg hadde nok engang glemt kortmappa hjemme!.. 😳😱😱
Sist dette skjedde, på Kiwi, sto jeg ved kassa og alle varene var alt scannet. Men denne gangen fikk jeg brått mer tid til å tenke.. Ikkje braaa. I et åndssvakt øyeblikk vurderte jeg å legge igjen kurven på gulvet, og “snike meg” ut ninja-style. Ubehaget var helt klart til å beføle! Men etter noen sekunders betenkningstid kom jeg til det eneste riktige man kan gjøre i en slik presset situasjon. Jeg bestemte meg for å legge til de siste varene jeg skulle ha, og LØPE BEINT UT SOM VILLA FAEN!!
Kødda. 😏 Jeg la riktignok til et par ekstra varer i kurven, mens jeg kjente på at ubehaget vokste og vokste.. og jeg grudde meg stadig mer og mer til å gå til kassen.. men jeg gikk til kassen.. til slutt. Og det gikk helt fint å vippse hun som sto der, som jeg mer eller mindre hadde regnet med. Innerst inne.
Det som irriterer meg mest nå er at jeg ikke har kvitteringen for denne handleturen digitalt. De av dere som har fulgt med VET at jeg helst vil ha “alt” samlet på et sted, og at jeg er en moderne vampyrskikkelse som mener at papirkvitteringer er “rotete” og suger til seg unødvendig med plass.. pluss at jeg ikke får noe ut av de “eksklusive” Æ-rabattene jeg hadde tenkt å benytte meg av heller!! Men at jeg ikke per nå har dagens handletur som et minne i appen. Det er det aller verste. Akkurat nå.
Buhu, jeg vet, alt i alt temmelig uproblematisk. 🤪 Det er fortsatt krig i Ukraina, og sikkert et par andre steder også.. Jeg har i det minste et stappfullt kjøleskap, og av hva jeg og fastlegen min vet så er jeg per nu ikke i ferd med å vandre til asken.
Men jeg vet ikke hvor ofte jeg orker å gjenta dette fremover! – så jeg har herved tatt grep.
Tidligere har jeg latt kortmappa ligge midt på “kjøkken-baren”. Sånn sett ganske lett å glemme når jeg går ned trappa på vei ut.. Så nå har jeg i stede lagt den i “nøkkel-huset” nede i gangen.
Fortsatt ingen garanti for at “marerittet” ikke gjentar seg. Det har hendt “et par ganger” at jeg har gått ut, glemt å ta med nøkkelen, ikke låst.. for så å tenke at det høyst sannsynlig går greit. Jeg skal jo tross alt straks hjem igjen.. kremt, kremt.
ALDRI igjen?ALLTID heretter?
Jeg får skylde på at jeg ikke har sovet på en del timer. Sto opp 20.30, så det som for mange nå er formiddag(?) er for meg blitt kveld. Nå som dette innlegget er så og si ferdigskrevet skal jeg spise “nattmat”, og så er det forhåpentligvis ikke lenge igjen før alt går i svart 🖤
Det har vært mye skriverier og verbale lyder rundt om de stadig økende strømprisene de siste årene. Selv har jeg ikke vært spesielt opptatt av det. Har aldri måtte ut med noe som har svidd noe nevneverdig. I alle fall ikke mens jeg har bodd i den leiligheten jeg holder til i nå, som jeg flyttet inn i for litt over et og et halvt år siden. 🥰
I årevis har rekorden min ligget på rundt 2300 kroner. Det var mens jeg enda bodde i sokkeleiligheten, hvor varmen slapp fortere ut, bl.a. Og da var nettleien inkludert i prisen.
Men mens jeg har bodd i “nyleiligheten” har jeg aldri måtte ut med mer enn 1771 kroner, som var fakturaen jeg fikk januar i fjor. Igjen med nettleien inkludert.
Utover våren ble det derimot gjort en forandring så nettleien og strømmen ble delt opp hver for seg, og nettleien har alltid kommet først. Denne måneden måtte jeg akseptere en faktura på rekordlave 0 kroner. Ikke vanskelig å akseptere i hele tatt. Men så logget jeg meg inn hos Norges Energi i går for å sjekke strømmen – 3863 kroner!! 😳 Det er rundt 1500 kroner over min gamle rekord det, da netteien altså enda var inkludert.
Ser at strømforbruket var mer eller mindre det samme i desember 2022 som i desember 2021. Men prisene derimot har mildt sagt ramlet ned i viagraelva og blitt kjempestive. Til og med i Oppdal som for ikke så lenge siden kunne flagge med å ha blant landets billigste strøm.
Slike priser som jeg har fått nå er liksom bare noe jeg har hørt om hos folk som bor i enda større hus/leiligheter enn meg selv. Eller som bor lengre sør i landet. Heldigvis har jeg råd til å betale denne fakturaen. Og det skal også gå fint om det ikke kommer noen penger på konto i strømstøtte. Og heldigvis så er ikke strømprisene nå i januar like sprengkåte som de var i desember..
Så alt i alt tar jeg det hele med en optimistisk ro, og tenker at dette som så mye annet også vil ordne seg. 😃 Men jeg skulle likevel gjerne ha brukt i alle fall 40% av disse pengene på noe helt annet!
Jeg bryr meg ikke så mye om hvor populært det jeg legger ut måtte være på det ene eller andre viset. Jeg har flere ganger publisert noe jeg visste ikke ville få nevneverdig kommentarer/likes, og jeg har også lagt ut en rekke innlegg som jeg visste ville sette meg i konflikt med en og annen. Og selv om det i enkelte tilfeller har ført til krangling, trusler og “tap” av “venner” – dere kan ta dere i tåa på at jeg kommer til å gjøre det igjen!
Alle mine kreative sider! Jeg har en veldig unik og spesiell fantasi som har vært med meg hele livet. Fra jeg knapt var i stand til å gå spilte jeg improteater for nærmeste familie. Og i dag skriver jeg historier og dikt, lager videoer, designer surrealistiske bilder og animasjoner.. også videre.
Det faktum at jeg stadig er blitt mer og mer impulsiv og tenker “fuck it! – i beste verste fall får jeg en god historie å dele”, enten det gjelder å oppsøke helt nye steder, si ja til en eller annen reality-fest, holde et eller annet “skummelt” dyr, tørre å spørre folk om å finne på noe SELV OM jeg er noe usikker på hva vedkommende egentlig syns om meg. Listen er lang!
Im a freakin good looking guy!
Jeg er definitivt et av de mer intelligente “der ute”!
Jeg er en god venn! Og jeg får fort sympati og empati for folk. Til tider kan det hele bli i meste laget, noe som er en nokså vanlig “bivirkning” med å ha asperger og ad(h)d. Det har hendt at min dårlige samvittighet har gått for langt, men stort sett anser jeg denne godheten som en styrke heller enn en svakhet.
Størrelsen på herr “lille” Kuklinski. Titter dere “litt” tilbake i arkivet vil dere se hva jeg mener. (igjen; det jeg skrev på punkt 1)
Jeg liker meg selv og vegrer meg ikke like mye for å vise det. Janteloven – suck off!
Jeg har en økende evne til å tiltrekke meg noen helt uberfantastiske enhjørninger! Jeg er blitt SÅ flinkere til å styre unna troll, orker og “psykiske vampyrer” nå enn før. Og skulle det først dukke opp noe ugress venter jeg ikke like lenge med å luke de ut.
.. apropos nr. 9: Til tross for at jeg til tider kan være noe skeptisk til enkelte, sågir jeg likefult folk en sjanse! – med mindre de røde lampene blinker noe helt vilt.
I fjor klarte jeg å sette flere mål enn jeg presiserte å huske da jeg på nyttårsaften skulle oppsummere hvordan alt hadde gått. Derfor har jeg nu satt opp en litt kortere liste igjen, (dette gjøres visst annethvert år! 🤨) slik at det blir mindre å huske på i denne nye runden!
Nytt av året er de rosa målene i listen under, mens de to i rødt har jeg valgt å gjenoppleve fra fjoråret – da jeg dessverre ikke lyktes den gang da.
Les Den sataniske bibelen!
Få 5000 følgere på Tik Tok!
Lag den BESTE vloggen!
Bli mer prisbevisst!
Involvere flere folk i mine videoer igjen!
Smake vin!
I videoen ovenfor er det først og fremst det nye jeg prater om. 😊 Og der går jeg også nærmere inn på hvorfor jeg har satt meg de forskjellige målene – og hva jeg tenker om hvorvidt jeg vil lykkes eller ei!
Et nytt eventyr av et år sniker seg frem med drastiske skritt. 🥰 Men før jeg penetrerer det nye med brask og bram er det på tide å se hvorvidt jeg har lykkes i å nå alle de forskjellige målene jeg i januar satte meg for 2022.
Kan allerede nå avsløre at ikke alt har gått som jeg håpet på, og at det er mulig jeg overfører et par av årets mål og menigheter inn i 2023.
“Runde 400 subs på Youtube!” – Dette målet begynner det å bli en stund siden jeg nådde. Dog har ting gått nokså tregt siden da jeg per nå ligger på 406 abonnenter. Men jeg har nådd målet – og det er i grunnen det “viktigste” av det vittigste!
“Involvere flere folk i mine videoer igjen!” – Jeg har på sett og vis lyktes med dette også, men ikke på den måten jeg tenkte da jeg skrev ned dette i januar. Men i den grad jeg har klart det så har jeg ene og alene Paradise-vloggen fra i august å takke! (altså, jeg har laget noen videoer til hvor jeg ikke har vært “alene”, men ikke nok til at de alene har overgått innsatsen fra i fjor)
Mulig jeg kommer til ta vare på dette målet videre inn i 2023. Så får vi krysse fingrene for at det blir flere videointervjuer, challenges og lignende med kjente og fjerne da i stede.
“Få en nærmere relasjon til folk!” – Her vil jeg absolutt si at jeg har fått til ting! Mens jeg hadde noen få jeg snakket av og på med i fjor er 2022 blitt et år hvor jeg faktisk har snakket en hel del med flere. Da spesielt live på Tik Tok.
“Adoptere en tarantell!” – Er redd vi får ha dette til gode.
“Besøke Hunderfossen!” – Er “redd” jeg må gjenta det jeg just skrev i målet ovenfor. MEN jeg har sett Hunderfossen på film da jeg så “Troll” ganske nylig! En film jeg for øvrig sterkt vil anbefale ALLE om er gamle nok til å se. Jeg ble i alle fall troll.. bu… sorry.
“Gå opp Allmannberget!” – Igjen er jeg “redd”.. at det ikke har blitt noe fjelltur på meg i år.
“Lære å vaske vinduer!” – YES!! Det skulle ta tid, men i høst gikk jeg ut med den rosa bøtteballaden min og fikk shinings på noen av vinduene i første etasje.
Jeg får de fortsatt ikke like pene så effektivt som jeg skulle ønske, men teknikken jeg prøvde på denne “nå” var utvilsomt mer vellykket enn da jeg forsøkte å vaske noen vinduer UTENDØRS sist, for typ 8-9 år siden.
“Skaffe ramme til Marilyn,Eva og Adolf!” – Marilyn Manson-posteren som har ligget sammenrullet i over et halvannet år fikk seg omsider rammet inn på veggen for bare noen dager siden. Men Eva og Adolf ligger fortsatt urammet på lageret.
“Bli nøyere på å se gjennom ting før publisering!” – Litt usikker. Jeg har fortsatt et evig forbedringspotensialet, men jeg tror jeg har blitt litt flinkere i år sammenlignet med i fjor.
“Smake vin!” – Er blitt en del cider, pittelitt øl, samt en og annen rusbrus. Men er per nå fortsatt jomfru på VINmonopolet.
“Vinne 10 000 kroner!” – Har ikke vunnet så mye penger TIL SAMMEN en gang! hmm.. men jeg har “vunnet” en rekke uforglemmelige opplevelser verdt MINST så mye, om ikke mer.
“Få tilbake blogg-statistikkene!” – Vet stadig ikke hvor mange som har vært innom det og det spesifikke blogginnlegget mitt. I likhet med alt det andre som har “feilet” over har heller ikke dette til syvende og sist sånn egentlig vært så viktig for meg.
Det er ikke verst når man etter passerte 30 fremdeles er i stand til å få nye kallenavn, tenker jeg. 😊 I løpet av året har jeg nemlig fått høre en viss frase samtlige ganger: «er ikke du han fra Tik Tok??».
Jo jeg er visst han fra Tik Tok. Og den eneste skulle man tro ut i fra spørsmålet. Det skal tydeligvis ikke så mye til, for jeg har ikke vært så aktiv der det siste året. Det har jeg for så vidt ikke vært noen steds i år..
Jeg skulle fremdeles ha vært “han fra blogg” eller “han fra Youtube”, men tidene forandrer seg, og jeg får heller nyte at jeg enn så lenge er “han fra Tik Tok”. I morgen er det en annen plattform som gjelder, det er bare å glede seg.
Det kunne vært så mye verre tenker jeg dessuten. Jeg kunne vært “han fra Twitter”. 😜 Jeg har ikke noe i mot Twitter – hvis vi snakker anno noen år tilbake. Ryktene skal ha det til at for å bli latt merke til på Twitter 2022 må man (mis)bruke ytringsfriheten! Helst ha noen riktig så friske meninger om de minoriteter, nasjoner, kulturer og religioner man ikke er en del av selv. Eventuelt hvorvidt det bare finnes to kjønn eller ei.
Nei, jeg kan godt være “han fra Tik Tok”! Heller det enn et antisemittisk rasshøl med nesa alt for godt plantet i egen magesyre. Eller en kvinnefiendtlig rasstapp som mener det er greit å slå det såkalte “svake kjønn” når man omsider er gått tom for verbale argumenter. Jeg kunne også vært en amøbe uten internett som syns det er helt innafor, ja til og med min plikt å erobre andre land, drepe sivile, voldta kvinner og barn fordi de forskjellige landene og menneskene var en del av “mitt land” under det forrige årtusen.
Verden er alltid i endring. Og det må man bare anerkjenne først som sist. Det er ikke alt man trenger å like, det er ikke alt man “bør” eller kan like. Men man trenger ikke være en idiot av en rass fra en annen verden fordi om.
Jeg har brukt mye tid på å klage og være misfornøyd, men satan i julegatan så heldig jeg er!! Og det er vel grunn nok i seg selv til at jeg virkelig bør fortsette å dokumentere livet såpass som jeg har gjort de siste 12 årene. For når jeg skråller gjennom det jeg har publisert det siste året, her eller der, så slår det meg hvilken eventyrisk reise 2022 har vært!
Og akkurat som i de beste eventyrene har dette også bydd på visse elementer av skrekk og gru. Men som den helten jeg jo er i min egen historie så har jeg kommet meg gjennom hva enn det har vært som har forsøkt å hindre alle sauene i å komme seg trygt over gjerdet, i det jeg har ligget på (s)engen og søkt “skogens ro”..
Skal vi snakke om hva som har vært årets downer er ikke det spesielt vanskelig. Men jeg vil ikke fokusere på det mørke og jævlige nå, så la oss kaste solbrillene litt til side og stirr så inn mot sola til det ikke er mer igjen å lese på. For hva har egentlig vært det absolutte høydepunktet?
Ikke lett like lett å svare på. For det er MYE som kommer til minne! Blant annet ble det to Oslo-turer hvor jeg endelig fikk møtt flere jeg har ventet SÅ, SÅ lenge på å få treffe, enten for første gang, eller for første gang på ja.. Lenge. Paradise-tiden har helt klart betydd mye for meg, herresatan – jeg var jo faktisk på FINALEFESTEN!! Samtidig er det en rekke mer hverdagslige, og materialistiske gleder å plukke og vrake i.
Jeg kan faktisk ikke velge bare én ting. 🤪 For det er så mye av det som har betydd noe positivt for meg dette året som har vært så fantastisk på vidt forskjellige vis. Det blir liksom som å sammenligne det beste tv-spillet opp mot det beste musikk-albumet, jeg mener – HALLO PÅ KUKEN! Jeg vet hva jeg har pratet mest om gjennom året til venner og lovers, men det er ikke nødvendigvis det samme som at det må være fasiten.
Nå skjønner jeg at jeg irriterer enkelte av dere. Ikke at det plager meg sånn nevneverdig, og ikke at det skal så mye til heller. MEN siden jeg (stort sett) lever veldig for å skape det type contentet jeg selv ville lest/sett/hørt, og jeg, tro det eller la være, ikke er en person som liker å være irritert selv, så skal jeg sette opp en liste over de fem “tingene” som har gitt meg mest glede. Rekkefølgen på listen er etter når ting skjedde, og IKKE etter hva som har vært “det beste”.
Da jeg bikket 1000 følgere på Tik Tok og fikk muligheten til å gå live med folk fra og med slutten av mars! *to minutts stillhet for de to øyenbrynene som måtte vike som bivirkning av det*
Har skrevet og sikkert også sagt dette tidligere år, men jeg skjønner liksom ikke helt hva jeg skal ha i vente neste år som skal toppe disse hendelsene. Jeg kommer på en hel del som hadde vært innmari gøy, men som jeg ikke helt tør å tro vil skje i realiteten.
Og dette igjen er nok en av årsakene til at jeg fortsatt mestrer det å “overraske” meg selv over at jeg gang på gang på gang på gang ender opp med å gjøre, oppnå og oppleve det ene og det andre som, ja.. jeg for “litt siden” bare trodde jeg kunne drømme om.
Nå skal jeg være forsiktig så jeg ikke jingzzzzer noen verdens ting, men høyst sannsynlig sitter jeg høy på livet om cirkus 365 dager med mer eller mindre de samme tankene som jeg sitter med nå.
For de av dere som ikke kunne være med å bevitne juledekorasjonspyntingen live på Tik Tok forrige uke, eller som simpelthen ikke kan få nok av den rosa søppelhaugen 😍;
Jeg er en sånn som ofte må sjekke syv ganger at jeg har med meg husnøklene før jeg går hjemmefra. Generelt har jeg en del tvangstanker basert på en rekke “hva hvis”-scenario. Litt slitsomt til tider, det skal jeg ærlig innrømme, men samtidig ikke i nærheten av det verste man kan bedrive.
Samtidig kan jeg unektelig være noe distre i enkelte perioder og situasjoner. 😅😂 Noen ganger fordi jeg ikke har sovet og/eller spist like godt som jeg burde. Men så har jeg jo også ADD (som ADHD minus hyperaktiviteten).
I dag klarte jeg å gjøre noe jeg har hatt litt noia for å gjøre i hele 13 år. For helt siden jeg fikk mitt første bankkort i en alder av 18 har jeg vært redd for å stå i en eller annen kasse, for så å innse at jeg har lagt det igjen hjemme.
Nettopp det var det som skjedde da jeg var på Kiwi for en times tid siden. Først tenkte jeg at jeg hadde “pranket” meg selv igjen ved å legge kortmappa et annet sted på kroppen enn jeg pleier. Det gjorde jeg jo med nøklene senest i går. 😉
Men denne gangen var det ingen “prank”. VISA-kortet lå igjen hjemme.. HELDIGVIS løste dette seg rimelig smertefritt ved at han som sto i kassa tilbød seg å ta det for meg mot at jeg vippset han det gjeldende beløpet på 512 kroner. Pjooooo.. 😊
En ting som er litt funny å tenke på er at selv om dette ikke har skjedd meg før så har jeg likevel klart å handle mer enn jeg har hatt penger til én gang for en god del år tilbake. Den tabben klarte jeg å gjøre på Europris, som den gangen hadde lokale i samme butikkbygg som Kiwi. Og vet dere hva som topper det hele enda litt mer?..
Når jeg klikker meg inn på blogginnlegget jeg postet om den flausen den gang da så viser det seg å være 11 år siden i morgen!! 😳
Mandag i 11-draget våknet jeg til en sms fra mamma. 😪 De siste ukene har hun og tante Liv tilbragt ganske mye tid i huset til mormor og morfar som ikke er blant oss lengre. Mamma lurte på om ikke jeg ville bli med en tur opp dit før huset er tømt helt fullstendig og klar for salg. Jeg svarte at det ville jeg. Jeg har ikke vært der siden august 2012. Altså litt over 10 år siden. Og dette er jo et sted jeg utvilsomt har vært veldig mye en gang i tiden. Særlig i barndommen.
Tante og mamma kom og hentet meg i 14-tiden. Og omtrent tre kvarter senere var vi fremme. Mens tante kjørte de aller siste meterne merket jeg at jeg syntes det var litt rart å være tilbake igjen. Og denne følelsen skulle være med meg og stadig vokse seg større utover de neste par timene. 😅😊 Utvendig så ting mer eller mindre ut som jeg husket det. Men innendørs var det naturligvis en del tommere enn det en gang pleide å være. Mormor og morfar var der jo ikke lengre – DET hadde vært creepy as pøkk!! Og “Dadda” som også har bodd der til ganske nylig har tatt med seg en del ting til sitt nye bosted. Ja så har også tante Liv og mamma tatt ut en hel del i det siste.
Men det var fortsatt ganske mye som gjensto da jeg fikk være med mandag. Spesielt i kjelleren lå det mye rart. Mamma og tante sa at hvis jeg ville ha noe så var det bare å ta hva enn jeg ville. Jeg pekte ganske tidlig ut en rosa kommode (som jeg per nå ikke aner hvor jeg skal ha når noen kommer med den). Og det samme gjaldt også da vi en stund senere gikk bort til “oldemorhuset” som har stått fullstendig tomt og ubesøkt i over 20 år! For det vi ikke vil ha blir enten solgt eller kastet. Dessverre tror jeg mesteparten som er igjen nå ender på dunken.
Mens huset til mormor og morfar stort sett er i veldig god stand så er huset til oldemor å finne i et helt annet kapittel. 😱 Det luktet mugg der før vi en gang var kommet inn. Og det tok meg ikke mange stegene inn mot stua før jeg hørte det knaste under føttene. Tante sa at jeg mest sannsynlig hadde tråkket på et sneglehus – noe som kan stemme snasende godt da husene lå godt strødd utover, hvor enn vi gikk.
“Det var en mørk og stormfull aften.”
Oldemor hadde dessuten en kjeller rett under stua som jeg alltid har vært nysgjerrig på å utforske. Og mandag fikk jeg muligheten til å åpne gulvluka, samt gå ned stigen for aller første, og mest sannsynlig siste gang. Jeg var helt nødt til å ha på lommelykta på mobilen mens jeg var der nede. For vi snakker om et ganske lite og bekmørkt lagerrom uten noe som helst hint av verken vinduer eller dører (etter hva jeg kunne se). Så fort jeg var kommet ned klarte jeg så vidt å tråkke gjennom gulvet. Og bare noen sekunder senere spottet jeg tre-fire mus i ei oransje, skitten bøtte. 🥺 De så ut til å ha ligget der en stund – uten at jeg skal gå noe særlig mer inn i de detaljene.
Jeg snudde meg, tittet så i en blikkboks og der lå det jammen ei mus til. Hvor mange det var i dette lille bekmørke kjellerrommet aner jeg ikke. Kanskje var det “bare” de fem jeg så. Men mest sannsynlig lå det også en og annen i hyllene mellom alle syltetøyglassene, vinflaskene, kaffeboksene og alt det andre som bare har stått forlatt de siste 20 årene av hermetikk, plast og glass.
Ja og for ikke å snakke om alt spindelvevet jeg fikk her og der av å gå rundt i dette noe falleferdige huset. Tante og mamma sa gjentatte ganger at det var litt trist å være der og se alt i den tilstanden huset og diverse ting rundt om var i. Jeg på min side syntes for det meste det var kult som den morbide melankolikeren jeg er. Og så er det jo Halloween-måned, tross alt. 😍😘
Også hos oldemor fant vi en del forskjellig som sikkert kunne vært lagt ut på Finn. Særlig på loftet lå det flere ting som fristet litt å ta med. Fant blant annet en avis fra 1975. Masse kassetter. Noen dukker. Generelt mye forskjellig fra en mildt sagt svunnen tid som jeg av forskjellige årsaker valgte å ikke ta med meg hjem igjen – både i huset til mormor og morfar, og ja, også hos oldemor. Men noen skatter fikk jeg likevel “karret til meg”.
Det aller kuleste må være et gammelt fotoapparat som for lengst er blitt gjenstand for teknisk museum. Dette er selvfølgelig lenge før folk flest gikk rundt med egne mobiler. Og de mobiltelefonene som noen få hadde den gangen var så enorme at de i alle fall ikke hadde passet i bukselommene mine. Det syns jeg er både gøy og fascinerende å tenke på i dag.
Det som også er litt underlig å tenke på er hvor mye lengre tid det ville tatt å ringe noen med den type telefon jeg tok med meg hjem denne dagen. Først måtte man dra et tall rundt mot høyre til fingeren møtte på en liten “veisperring”. Deretter måtte man vente til “hjulet” rullet seg “tilbake til start”, før man kunne dra neste tall. ☎️
Fant også en Twist-boks, samt en (ikke lengre særlig P(olitisk)K(orrekt)) kaffeboks som jeg bare måtte ta med meg hjem. De siste årene har jeg sett en del på den slags inne på Finn, og sannsynligheten for at jeg hadde kjøpt meg noe ala det samme før eller siden er å anse som veldig stor.
Mens vi er inne på kaffe!.. ☕️ På loftet til oldemor lå det det jeg tror har vært en kaffeboks hvor det blant annet sto “NEGRO” med store bokstaver. Snakket med Renate om dette da jeg kom hjem igjen om kvelden, og visstnok skal “negro” bety svart på et eller annet språk. Det gir i så fall mening. Uansett hadde det vært litt rart om en kaffeboks fra når enn den måtte stamme fra skulle ha ordet “negro” på seg, og at det skulle ha noe med mørkhudede mennesker å gjøre? Men på en annen side så er det jo bilde av en mørk mann på den boksen jeg valgte å ta med meg, så ikke lett å vite. (innser dessuten nå at hadde dette innlegget vært skrevet for 8-10 år siden hadde jeg trolig gått for “Fant neger på loftet!” som overskrift – den gangen jeg ga “litt” mer f..)
Av det jeg har vist dere til nå så er alt fra mormor og morfar-huset som vi var og tittet i først. I oldemor sitt hus kunne det derimot se ut til at jeg bare ville la alt ligge igjen, men på et soverom i loftetasjen fant jeg til slutt noe som… særlig mamma stilte spørsmålstegn rundt hvorvidt jeg køddet om eller ikke da jeg løftet det opp, holdt tak i det og stadig ikke hadde lagt det tilbake der jeg fant det igjen. 🧡❤️💖
Et rødt veggteppe som jeg per i dag ikke helt har funnet ut av hva jeg tenker om selv. Likefult har det fått sin hedersplass på VHS/retro/vintage-rommet. Var først inne på tanken om å la det henge på soverommet, kanskje blir det slik siden, men per nu som jeg enda ikke har “bestemt meg” for hva jeg egentlig synes får det bare henge der det henger.
Litt rart å tenke på at jeg kanskje aldri skal tilbake i disse husene igjen. Samtidig kjenner jeg ikke på noe nevneverdig savn. Det har vært veldig kos å være der den gang da. En veldig betydelig andel av mine beste og kjæreste barndomsminner er nettopp fra disse stedene. Men det virker likevel helt riktig nå at disse husene skal tømmes og gå til nye eiere.
Lurer litt på hva som vil skje når den tid kommer. Hvor mye vil huset til mormor og morfar bli forandret på? Og vil huset til oldemor bli renovert, eller kan det tenkes at det blir revet til fordel for et helt nytt ett? For hadde det vært meg så tror jeg nesten at jeg ville gått for den løsningen – sett at jeg hadde sittet på pengene til det.. OG at jeg hadde hatt lappen, samt egen bil slik at jeg kunne kjørt frem og tilbake til butikker, folk og røvere som ligger et aldri så lite kardemome-stykke unna.
