Bokanmeldelse!
Det er noe med eventyr skrevet i gamle gamledager. Jeg er ikke særlig bevandret i eventyr og romaner for barn og unge fra moderne tid, men jeg føler meg nokså trygg på at mye av det som ble skrevet en gang i tiden både var mørkere, tristere og mer makabert enn det som blir skrevet for unge i dag.
Et eventyr jeg lenge har visst av, men ikke lest før i dag er H.C. Andersens «Denne lille piken med svovelstikkene». Dette eventyret ble skrevet i 1848, og har dessverre fortsatt en relevans i nåtidens verden.
Eventyret er kort og brutalt, men samtidig litt fint – på sitt helt egne nitriste vis: Ei ung jente er ute på gaten mutters alene på selveste nyttårsaften, og forsøker å få solgt noen svovelstikker (en eldre form for fyrstikker). Hun har ikke solgt én eneste en, og tør derfor ikke gå hjem til sin far, fordi hun mest sannsynlig blir å få juling.
Jenta er svært dårlig kledd, og har bare disse svovelstikkene hun kan varme seg på. En etter en tenner hun de. Og for hver svovelstikke hun tenner får hun et glimt av noe fint og vakkert hun bare kan drømme om. Mot slutten ser hun sin avdøde mormor, som er den eneste noen sinne som har vært snill mot henne. Neste dag blir den lille jenta funnet død. Frosset i hjel. 💔
Som jeg skrev innledningsvis er dette et veldig kort og brutalt eventyr. Og det verste er at til tross for at det går for å være et eventyr samtidig virker så ekte og realistisk. Og dessverre er det nok mange sjeler opp gjennom tidene som har sluknet (pun intended..) på mer eller mindre samme viset, som denne lille jenta.
«Den lille piken med svovelstikkene» ble som nevnt over skrevet i 1848, og jeg mistenker at eventyret kan ha blitt re-utgitt flere ganger siden den gang. Det jeg nå har lest er en norsk oversettelse som ble gitt ut i 2004. Hvor tro mot originalverket denne utgaven er vet jeg ikke, men jeg liker det jeg har lest veldig godt – hvor fælt det enn måtte høres ut.
For selv om dette er en dypt tragisk og vond historie, så er det samtidig noe vakkert i all jævelskapen. Hvorfor disse lysglimtene (igjen: pun intended) er skrevet inn kan man selvfølgelig lure på. En tanke jeg selv sitter med er at H.C. Andersen valgte å skrive det sånn for at folk skulle orke å lese ferdig. Litt på samme måte som at «Game of Thrones» hadde vært temmelig tungt og dystert uten litt humoren til Tyrion Lannister.
.. men samtidig er det unektelig noe med menneskets evne i å stadig fantasere og håpe, selv når livet er som mørkest. Og særlig tatt i betraktning at det er en så ung jente denne historien dreier seg om, så blir det likevel ekstra troverdig at hun får disse “glimtene” mot slutten, da barn flest har en mer aktiv fantasi enn voksne.
Utgaven jeg har lest er i tillegg til den vakre fortellingen til H.C. Andersen også fylt med fine tegninger av Thórarinn Leifsson, som bidrar i å gjøre den veldig levende fortellingen enda mer levende.
Jeg gir «Den lille piken med svovelstikkene» 8 av 10 svovelstikker! ⭐️
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski
