Den 1. januar dette herrens år innviet jeg ved å spise pai til frokost mens jeg nøt en varm kopp kaffe. Det hadde jeg til da aldri før gjort, men det var lenge en kombinasjon jeg hadde tenkt å prøve. Lite visste jeg da jeg satt der med skjea og koppen, at det jeg tror er mannen jeg kan takke for denne ideen skulle fordufte bare drøye to uker senere.
David Lynch er død. Folk dør. Det er slettes ingen anormalitet. Men det føles likevel litt snodig når folk som har hatt en så stor innflytelse på deg har vandret inn i tåken og blitt borte. Lynch ble riktignok 78 år. Det er absolutt noe. Jeg vet minimalt om hans privatliv, men jeg håper han hadde et fint liv.
Jeg vil trolig alltid forbinde Lynch med det rare og sære, det mørke og dystre, det melodramatiske og tvers gjennom geniale! Selv har jeg bare sett «Lost Highway» og «Twin Peaks» (sesong 1 og 2). Jeg har med andre ord en solid katalog med filmer under status usett. Men jeg likte «Lost Highway» og jeg elsker«Twin Peaks»!
Tredje sesong har jeg i noen uker tenkt at jeg skal bestille så fort jeg får penger igjen i dag, det har jeg nå fått og gjort. Nok en gang har “tilfeldighetene” slått inn. For det var i går døden banket på og gjorde krav.
Flere av mine videoproduksjoner har utvilsomt vært preget av Lynchs mesterverker. Det må også nevnes at visse blogginnlegg, Instagram-poster og andre ting jeg har gjort opp gjennom årene absolutt ikke hadde vært til, eller hadde vært noe annerledes om det ikke var for de dype sporene David Lynch har lagt mellom mine indre daler og fjell.
Dette innlegget skal ikke handle så mye om meg, men jeg vil dra frem ét eksempel på et av mine tidligere verker hvor Lynchs innflytelse utvilsomt har trukket i en og annen snor. Høsten 2020 laget jeg en video som heter «Takknemlighets-takstameteret». Selve plottet til denne kortfilmen kom mest fra mine egne tanker. Men måten å fortelle historien på var helt klart noe Lynchete.
Denne videoen ble ikke det siste jeg har laget som jeg delvis kan takke Lynch for at ble som det ble. Og fremtiden vil nok vise at selv om dette enestående geniet av en annen verden nå har forlatt oss, så vil likevel hans innflytelse fortsette å prege så uendelig mye av både filmer, serier, musikk, spill, tegneserier, bøker, og annen kunst i lang, lang tid!
Ja trolig så lenge mennesket skal fortsette å eksistere vil hans arbeide være med å prege ting som vi, og kommende generasjoner har å se frem til.
David Lynch har kanskje “gått bort”, men det han skapte vil aldri forsvinne! Lynch var en av de virkelig store og geniale! Han var ikke redd for å lage ting som skilte seg greit ut! Han var ikke redd for å stå i bransjen for det som var smalt og sært! Han var ikke redd for å velge kvalitet fremfor kvantitet!
Han gikk sine egne veier, og vel så det – og for det er jeg han evig takknemlig!
I og med at du er en av de som fortsatt leser blogg er sjansen for at du ved jevne mellomrom helt uten ironi også er blant de som sier det! Og for det kan det godt være du har dine gode grunner – ære være deg for det.
Selv er jeg uten tvil det man kan kalle for en nostalgi-runker, samtidig som jeg er glad for at kalenderen viser den datoen den gjør, i stede for et og annet tall som tidevannet for lengst har rent i fra. 😅
«Gi meg gjerne en Time Mix Zero Lite», hadde folk kunne høre meg rope om tiden var en drink! Ja takk begge deler. Og på spørsmålet med eller uten ketsjup velger jeg helt klart uten.
Og her har dere i 6(+?) ting jeg mener IKKE var bedre før!:
Syv dager har kommet og gått siden 2024 gjorde det samme, og jeg sitter smått og reflekterer over det faktum at årets første uke har blitt et av de bedre refrengene å henge strupen i! 😃
Det har ikke vært noen “big deals” enda, men det er tross alt de såkalte små tingene som har størst verdi – 6 av 9 ganger i livet!
«Hvor i all verden er jeg nå?»
Vigrestad på prøve! I helgen hadde jeg og Lillian vår aller første Discord-samtale for i år. Jeg hadde laget et map til henne i Geoguessr, hvor hun igjen skulle få teste hvor godt hun kjenner sitt eget hjemsted, Vigrestad.
Et konsept vi også prøvde ut i november, bare at denne gang hadde jeg skrudd opp vanskelighetsgraden litt, samt forberedt noen quiz-spørsmål som hun kunne bryne seg på i stede, på steder hun følte seg ekstra lost. 🧐 Hvis hun greide de quiz-oppgavene jeg hadde laget ved siden, var en eventuell skivebom i den og den Geoguessr-runden irrelevant.
Det hele blir nok se og hør-bart på Lillians Youtube-kanal om ikke kjempelenge. 😁 Selv gleder jeg meg en god del til å se den kommende videoen! – men i mellomtiden så koser jeg meg med å se opp igjen Vigrestad-nøtta fra november, som kan sees her!
«Hadde jeg bare kommet meg ut herifra og funnet et skilt eller noe som sa meg NOE…»
Tre svingode filmperler! En annen ting jeg har kost meg med den siste uken er FILM! Tre filmer har jeg sett så langt, og jeg kunne knapt fått en bedre start på filmåret!
Det hele startet med John Carpenters «Village of the Damned» fra 1995 – en film jeg plukket med meg da jeg var på den fysiske Platekompaniet-butikken i Oslo i høst.
Filmen begynner med at alt av dyr og mennesker innenfor et viss område brått får en såkalt black out! De fleste våkner til live igjen etter kort tid. En hendelse som er nifs og mystisk nok i seg selv, men det virkelige store klimakset kommer først til overflaten når det viser seg at en større andel av byens kvinner er blitt befruktet nøyaktig på samme tid. Og barna de etter hvert ender med å føde passer ypperlig under #creepybarnpåfilm!
Så ble det omsider til at jeg fikk sett den norske filmklassikeren «Nattseilere» fra 1986. Denne kjøpte jeg under «Norske filmklassikere» sin fjerde batch i juni, hvor Helge Jordal ble en viktig lokke-mango.
Filmen handler i korte trekk om ei ung jente med hukommelsestap som sniker seg på båten til omstreiferen Bårr. Bårr vil først ikke ha den unge jenta med seg, men når hun redder han fra å bli arrestert, blir han mildt sagt imponert og stolt – han har fått en datter! – og bestemmer seg for å ta henne med, samt å hjelpe henne med å finne ut av hvem hun egentlig er, og hvor hun opprinnelig kommer fra.
En veldig fin film som tidvis kan minne om «Kamilla og tyven». Men av disse så tror jeg at jeg foretrekker «Nattseilere», da jeg husker «Kamilla og tyven» som hakket mer langtekkelig.
Og sist, men definitivt IKKE minst så så jeg den kritikerroste, norske filmen «Armand» i går natt. En rykende fersk klassiker som hadde kinopremiere i høst, SAMTIDIG som crowdfundingen for å få filmen på blu ray gikk sin gang på Spleis (r.i.p).
Og altså… FOR EN FILM!!
Dette er en av de beste norske filmene jeg har sett i hele mitt liv! Det var riktignok noen scener jeg følte dro det litt mer ut enn nødvendig! Men det kan være at jeg liker disse øyeblikkene bedre når jeg ser den igjen.
Filmen starter med at en mor får vite at sønnen hennes på seks år angivelig skal ha gjort noe alvorlig mot en annen gutt på samme alder. Nesten hele filmen foregår inne på skolen som disse barna går på. Det er kun en liten sekvens helt i starten, samt helt på slutten, som ikke foregår innenfor skolens område. Og dette er helt skråsikkert gjort med vilje for å skape en mer klaustrofobisk følelse.
Filmen er til tider ganske frustrerende, og ubehagelig på både et, to og sex områder. Den er veldig psykologisk. Ganske typisk norsk film, samtidig som jeg føler jeg ikke har sett særlig mange slike filmer likevel, til tross for at jeg utvilsomt har sett en hel delnorsk film!
Hatten av for Renate Reinsve som spiller hovedrollen som Armands mor!! Og hatten av for alle de andre skuespillerne som også har gjort en fenomenal jobb! Men særlig Renate Reinsve imponerer STORT!! 🤩
Og sist, men ikke minst så tar jeg av meg den ikke-eksisterende hatten for Halfdan Ullmann Tøndel som både har skrevet og regissert denne filmen, som han for øvrig vant pris for under Filmfestivalen i Cannes, for beste debut! OG FOR EN DEBUT!!!!!
.. men mørkets lysestake var IKKE slukket! Generelt har jeg vært flink til å prioritere tiden min på det jeg liker! Det har gått med noen timer til «Alan Wake 2» siden romjula. Et spill som til tider har irritert meg litt med en noe forvirrende måte å løse “oppgaver” på. Heldigvis har jeg klart å tilvenne meg dette før jeg kom alt for langt inn i spillet. Og alt i alt så liker jeg spillet kjempegodt! Det er ganske sært, og kan veldig forenklet beskrives som “hvis Stephen King og David Lynch hadde lagd et spill sammen.. og var finsk”.
«Alan Wake 2» er laget av den samme gale gjengen som også har laget «Control», et spill jeg unnet meg en ny gjennomspilling før jul. Og det er gode muligheter for at jeg kommer til å spille gjennom «AW2» igjen en dag/ natt også! ☕☕
Og så kan jeg apropos legge til at jeg har fått lys over speilet på badet igjen! Huseier har lyktes i å finne noen rør på Biltema som han tenkte passet, og det tenkte han helt rett i! ⭐️
Jeg merket umiddelbart at disse rørene hjalp greit på! Jeg var ikke akkurat deppa før de ble lagt i postkassa utenfor døra mi heller. Som sagt har jeg hatt noen ganske allrighte uker nå. Eller, jeg har ikke nevnt akkurat det med uker i flertall før, men det er likevel fakta!!
ANYWAYS!: da røret over speilet var på plass ble det altså nok en brikke i «Prosjekt 2025» som kom på plass. 🥳 Nok en grunn god nok til å trekke på mitt indre smil.
Og til slutt hjelper det min oh dyrebare sjelefred at det er kaldt og mørkt UTE enda, som gjør at jeg lettere kan fokusere på gleder som film, spill, blogging og youtube-produksjon – uten å irritere meg over det frekke sollyset, samt plagsomme barnelyder og fandens oldemor.
Uten å avsløre de alt for store detaljene kan jeg si at det endte veldig MEH med alle planene, målene og forventningene jeg hadde i 2024. 😬
Nå er fjoråret heldigvis et tilbakelagt kapittel, og litt blå, gul og grønn her og der, samt en og annen brukket tann, karrer jeg meg opp fra grusen og spaserer rolig mot 2025 med et selvsikkert glis. Om det dufter av fitte eller ikke får bare forbli et mystikum.
Men hvordan gikk det med de konkrete planene jeg la ut om i fjor? Det, samt hva jeg tenker med årets mål og regler får dere svar på her!:
Mine regler for 2025: 1. Kutt det sosiale overspillet! 2. Ikke ta med mobilen overalt! 3. Mindre Klarna! 4. Max 6 NFK-filmer pr. batch! 5. Bruk selvbetjening oftere! 6. Ikke oppdater FK-instaen per (blogg)innlegg!
Mine mål for 2025: 1. BLI FLINKERE TIL Å SPARE! 2. Ny pc! 3. Lag tre nye favorittvideoer! 4. Lag en uforglemmelig bloggheader! 5. Inn og ut av Kondomeriet! 6. Få tak i “Leker søker barn – del 1”!
Måtte «Prosjekt 2025» bli et goregeous kaos uten like! 🤡
Jeg ønsker å bli enda mer liberal og anarkistisk av meg enn hva jeg har vært til nå!! 😈
Jeg liker farger og kontraster, men når dagen har omkommet har jeg nok en gang malt et 70 gram mer grått bilde enn det jeg helst skulle sittet igjen med. 🙃 Som oftest.
På frokostfronten ingen unntak. Jeg er den stereotypiske autisten som spiser det samme om og om igjen til jeg blir drittlei! Og når den fasen er nådd fortsetter jeg som oftest litt til. Det har gått mye i brød.
I dag skulle det bli noe annerledes. Dog er jeg veldig bestemt på at dagens frokost ikke er noe jeg vil, eller har råd til å gjenta daglig. Ja, nå er igjen litt mye av poenget at det skal være variasjon – så det er på mange måter like greit.
Pai og kaffe ble det! 😁 Og dette er noe jeg førte opp i kalenderen for flere måneder siden. Jeg har lenge lekt med tanken om at jeg en dag skal ha pai og kaffe til frokost. Og hvorfor akkurat på første nyttårsdag kan man jo spørre seg. Hvorfor akkurat pai og kaffe kan man også lure på.
Jeg kan si så mye som at akkurat denne kombinasjonen har jeg hentet fra en veldig kjent tv-serie som traumatiserte en hel generasjon på 90-tallet. Det var særlig en fyr som kjørte denne kombinasjonen. ☕🥧
Om det var til frokost husker jeg ikke, men det gikk i hvert fall i pai og kaffe.
For en tid tilbake.. ja det kunne jeg i grunn starte nesten alle innlegg med da nærmest alt jeg skriver og har skrevet om har skjedd i det jeg skriver om det. 🤓
Det gikk altså opp et lys for meg her nå. Hadde det bare vært lysere andre steder også. Som over speilet på badet f. eks hvor det FOR EN TID TILBAKE ble mørkt. 😒 Røret hadde sluttet å røre, og verken Biltema, Elkjøp, Power eller Europris har rør som passer etter at den gamle rørtypen har gått ut av produksjon og heller ikke skal selges i Norge mer, grunnet noe med noe gass. LED er det som gjelder i dag! Jeg kjøpte et LED-rør fra Elkjøp for noen uker siden. Jeg fikk smettet det inn, sånn sett passet det. Men lyst ble det ikke.
Så for noen dager siden sendte jeg huseier en melding, og spurte om han hadde noe til overs. Han skulle ta en titt. Hvis ikke så skulle han kontakte en elektriker som skal skifte lampa over nyttår.
Spol så enda noen dager frem i tid. Nærmere bestemt til i “dag tidlig”, dvs. kl. 10.13 blinker det på mobilskjermen:
«Hei, la et lysrør i postkassen utenfor døren din, du får si ifra dersom det ikke passer»
Jeg bestemmer meg for å bli liggende i sengen litt til. 😊 I tilfelle røret ikke skulle passe ønsker jeg å leve i håpet i hvert fall en liiiiten stund før jeg omsider kler på meg, går ut, plukker opp røret, for så å gå inn igjen og potensielt bli skuffet. 🙃
En liten stund senere innser jeg at det jeg hadde håpet mest på der og da – altså pittelitt mer søvn – ikke blir en realitet. Jeg kler så på meg, løper fort opp for å hente kamera, før jeg så kler på meg enda litt mer og knipser noen dramaturgiske bilder til dette nervete innlegget.
“Hvad, et lysrør?? Til mig?”“For en tilfeldighet! Jeg undrer meg hvem som kan ha lagt det der. Så snilt!”“Jeg får visst krysse mine arme fingre for at dette virker!”
Jeg legger deretter kamera og lysrør i gangen før jeg vandrer noen meter opp i veien for å sanke inn litt stuff i Pokémon Go. Må for Satans skyld ikke bryte noen strikes! 😈
Etter å ha utført mitt daglig tvangsrituale vasser jeg hjem igjen. Tar av meg yttertøyet og… ja, det er i grunn ikke så spennende med alle disse detaljene? JEG KAN TA ET HINT!!
Vi bare hopper rett til poenget. Sannhetens øyeblikk. Den store finalen. Kjært og pirrende øyeblikk SKAL omtales med mange navn.
“Nå gjelder det! Er røret i handen det lyset som skal til? Eller.. er lyset i handen det røret som.. ah, kom igjen! Selv pappa syns ikke jeg er morsom nå!”“Kan man krysse fingrene for ofte i forkant av et potensielt lyspunkt?”“BALLEFLASS!..”
Dessverre skulle røret vise seg å være for kort. 💀 Hadde det vært rundt 57 cm og litt slankere så.. Men dette røret er nærmere 43,5 cm.. og litt for tykt.
Litt skuffet sender jeg en melding til huseier for å oppdatere han på det jeg akkurat har funnet ut. Legger i samme slengen til et spørsmål om jeg skal legge røret tilbake til den samme postkassen han hadde lagt det i.
Men så slår det meg en ikke-voldelig (mis)tanke!
“Kan det tenkes at dette passer bedre over kjøkkenvasken, mon tru?”“Det kan det.”
Og nettopp slik har store deler av året vært! 😆
Det har ofte ikke blitt lys der jeg hadde håpet i forkant. 2024 ble et år jeg startet med en del forventninger, håp og planer. Noe har innfridd, men mye har simpelthen ikke funket slik jeg hadde håpet på.
Nå er det riktignok sånn at så og si alt kan brukes et sted. En skuffelse, eller en feil om du vil, er en erfaring! Og erfaringer er noe vi aldri kan hamstre nok av. For før eller siden vil disse erfaringene lyse opp et sted.
Jeg fikk ikke det lyset jeg hadde håpet på over speilet på badet i dag. Kjipt nok. Men i det minste lar dette seg fikse over nyåret. Og i det aller minste har jeg nå et lysrør ekstra til den gang det på kjøkkenet takker og bukker for seg.
Og nettopp DET akter jeg også å gjøre nå. Jeg skal ikke si det helt for sikkert, men mest sannsynlig er dette det aller siste blogginnlegget.
For 2024.
“Takk for nå, men ikke for alt!?”
Enda en unyttig informasjon fra meg til dere helt i det siste åndedrag: i det åpne hav er det mye salt. Så mye salt. Så mye salt.
Her om dagen lå det et veldig hyggelig kort fra Filmpolitiet som takk for at jeg var med og ga penger til Barnekreftforeningen gjennom P3aksjonen i høst! 💜
Jeg har lest Filmpolitiets serie- og filmanmeldelser leeenge, i tillegg til at jeg har hatt stor glede i å høre på podcastene deres. 😊
SÆRLIG var jeg en ihugga tilhenger av «Game of Thrones»-podden som regjerte øre og gang for noen år tilbake. Denne podden flyr fortsatt rundt nå og da, men jeg har per nå ikke hørt de fleste av episodene som omhandler «House of the Dragon», mest fordi GoT-interessen ikke er helt hva den var etter siste sesong av «Game of Thrones».
Men gjengen i Filmpolitiet har selvfølgelig ikke falt av trona! 🤩 Følger fremdeles alle tre rundt om i sosiale medier, så da jeg så denne spleisen var det absolutt ingen ting å tenke på – i tillegg til at barnekreft-saken i seg selv er grunn god (mer enn) nok! ❤️
2024 nærmer seg slutten og.. tja. Alt i alt har det verken vært et spesielt mørkt eller lystig år. Mr. Grå har definitiv gjort en sin jobb med å gjøre 2024 ganske meh. 😏
Og videoen under er intet mer en MUSIKKVIDEO(!!) som forteller sitt om hva jeg føler rundt året som har vært, samt det nye som nå er “farlig” nært!
Sangen “Det gamle refreng” har jeg skrevet selv 😇 mens melodi og vokal er laget av KI/ AI. 🤖
Jeg kan love en god dose mørk humor, sånn passe “masse” symbolikk, og jeg mener å huske at noen etterlyste en ny runde med litt bøtteballett for kort tid siden. Jeg husker ikke helt hvem av dere det var, men jeg kommer forhåpentligvis på det innen morgengry.
Anyways! Er det EN video fra mitt bibliotek dere bør se i år så er det i all beskjedenhet denne! 😊
Fortell meg gjerne hva dere syns, og liker dere den så ser jeg ikke grått dersom dere vil dele den med en venn eller ti ^^
Det er IKKE lenge siden jeg satt på nøyaktig samme sted og rapporterte om nøyaktig det samme som jeg skal rapportere om nå: “nye” filmer fra Norske Filmklassikere har ankommet samlingen! 😁
Dog er det en liten forskjell denne gang fra tidligere. For mens batch en, to, tre og fire alle kom samlet, så er batch fem stykkevis og delt, da Platekompaniet hadde håpet å ha klart så mange filmer som mulig innen et eller annet som skjer neste uke som har noe med en gammel mann å gjøre som år etter år bryter seg inn hos folk, særlig der han vet at det fins uskyldige barn.
Av totalt tolv filmer er det nå seks som er ute. Og alle disse har jeg vært med å bidra på. For meg er det nå kun tre filmer (fra denne batchen) som gjenstår, og de får jeg forhåpentligvis ikke veldig lenge etter den dagen samtlige bruker på å sprenge seg selv og småfuglene i lufta. Mange fine tradisjoner vi har her i landet.. og verden generelt for øvrig.
Med denne leveringen er ønskelisten jeg skrev for et års tid siden over hvilke filmer jeg kunne tenkt meg aller mest, nå 40% oppfylt. På listen som jeg skrev og postet 17. september 2023 hadde jeg ført opp «Jakten på nyresteinen», «Reisen til julestjernen» (anno 1976), «Døden på Oslo S», «Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga» og «Hotel St. Pauli».
«Reisen til julestjernen» kom allerede i første batch, og «Døden på Oslo S» kom altså til min store glede nå!! 😃 Husker jeg ikke feil så ble denne perlen ferdigfinansiert allerede etter to døgn, noe som ikke er så vanlig lengre nå som prosjektet har gått en stund, og det var også en del flere som slengte seg på totalt innen fristen var over en de fleste andre filmene som har vært innom NFK siste året.
Litt usikker på hvilke filmer som enda ikke har blitt testet som kan komme til å gjøre det tilsvarende bra like kvikt. Kanskje Elling?
Og hvis det kommer noe Olsenbanden så er det en mulighet at det vil gå rimelig helmaks for seg, SELV OM alle filmene alt er utgitt på en egen blu ray-boks. Men det virker som en stor del av fansen ikke fikk med seg at boksen var en greie da den kom ut, og i dag går den gjerne for høye dommer på svartemarkedet, så.. det spørs om det ikke hadde vært lurt å legge en plan der. For min del kommer jeg nok ikke til å kaste meg på da jeg har boksen. Men nå er ikke dette prosjektet laget bare for meg heller.
Jeg håper faktisk at det neste år kommer mye filmer som jeg IKKE er interessert i å backe. For.. den plassen jeg har klagd noe på tidligere har ikke blitt “bedre”. Jeg KAN selvfølgelig gjøre som noen alt har påpekt; sette opp hyller i vegg og tak da det bare er fantasien som setter grenser, også videre. Jeg tørr i hvertfall ikke legge særlig mer inn i det BERGET jeg har over dvd/ blu ray-skapene mine nå.
Og jeg er ikke så keen på å bygge de dalene som har dukket opp på kjøkkenøya særlig mye større heller.
Denne femte batchen er forresten en litt vemodig en. (NOT!) Dette er nemlig den aller siste som er finansiert gjennom bidra.no, da de har bestemt seg for å henge kroken på døra etter nyttår. Heldigvis har ikke NFK-prosjektet lidd noe av dette som jeg har bevitnet, man kan heller si tvert om.
Akkurat som før får man pengene tilbake dersom en film man har vært med å støtte ikke når målsummen på 60 000 kroner innen det har gått en måned. Og alle som er med får som tidligere også med et postkort med filmens plakat på forsiden, og navnene til alle backerne bak. Jeg gadd ikke å ta noe bilde av kortene denne gangen, men for de av dere som ikke alt har sett det så kan dere se hvordan kortene ser ut i dette innlegget.
En film koster 249 kroner, og som alltid spanderer Platekompaniet frakten. Legger man til noe annet i handlekurven i samme slengen så blir det også gratis frakt på den eller de varene.
ORIGINALIDEEN til videoen under alle bokstavene du nå pløyer deg gjennom er en av mange som lenge har stått på ei liste over ting jeg kanskje skal gidde å lage. En eller annen gang.
Jeg bruker alt for mye penger på alt for mye rart. 😵 Og så er det jo noe jeg IKKE bruker penger på også. Men hvis vi skal holde oss noen lunde saklig og unngå tulleeksempler som “fred, krig og sånn”, så blir denne listen.. nettopp det den har blitt. Noe tam og kjedelig.
Så jeg har vurdert å ta abort, da jeg har tenkt at denne videoen ei har livets rett. Men så slo det meg at det meste kan spises bare man har riktig krydder. I dette tilfelle: HORNSALT og KLESKLYPER!🤡
