Det å “måtte” rangere ting syns jeg i en del sammenhenger er en nokså så vriiiien oppgave! 😅 Og da jeg nylig ble utfordret av Bunny til å rangere alt av Marilyn Mansons album så var min første tenke-tanke: NEEEEII!.. 💀
Skal ikke gå så langt som å si at det ville vært som å rangere alle de illeluktende, fiktive barna mine – men det er ikke langt unna! Likevel.. selv om jeg stadig er i konflikt med meg selv så har jeg gitt det et ærlig forsøk.
Har etter beste evne forsøkt å sortere alle 12 albumene inn i tre kategorier: «The high end of LOW..» «(UN)HOLY SILVER!» «GOLDEN agetastic»
Førstnevnte kategori er de jeg liker dårligst. Andre kategori er sølvplatene. Og tredje kategori er mine ultimate favoritter! 💜
Selv etter å ha filmet denne videoen så er jeg fremdeles ikke helt sikker når det kommer til noen av platene jeg har lagt i bronse og sølv-bunken. Noen av de som er blitt lagt i bronse tenker jeg kanskje skulle ligget i sølv – og omvendt!.. Men gullplatene står 666% inne for! 😁
Ooooog.. hvis noen tenker som så: “hvorfor er ikke Smells Like Children her da?”, så skyldes det ganske simpelt at det er en EP, ikke et album. Usikker om noen tenker på dette, men jeg tenkte i noen år på denne “skiva” som et album, såå.. derfor ville jeg bare nevne det.
Ooooooooookei: når jeg først er inne på Smells Like Children så kan jeg legge til at hvis jeg hadde tatt det med i denne videoen, så tror jeg at det hadde havnet i «(UN)HOLY SILVER».. 🤔 Men jeg hadde samtidig gått rundt i ettertid og følt på at det kanskje heller skulle vært lagt i «The High End of LOW..».
Lett skal det til stadighet ikke være.
Hva er ditt favorittband/ din favorittartist? 😊 Hva tenker du om rangeringen? 👽
zZZZZzzzzzzZZZZzzååååå skal det nok en gang dreie seg om zZZZZzzzzzZZzzzzøøøøvn igjen!
Jeg burde i grunn steppet inn i tidsmaskinen, reist 15 år tilbake og opprettet egen blogg om søvn og døgnrytme. 😂 Så hadde livene til de av dere som er så gruelig trett av temaet trolig virket litt mindre dovent.
Søvn og døgnrytme har vært en evig utfordring hele mitt liv. Og særlig etter jeg ble ufør i starten av 20 årene, og jeg stadig hadde mindre å stå opp til. Men det er en “historie” vi godt kan drøfte ved en senere anledning.
NÅ har jeg omsider “snublet over” noe som har fått meg til å tenke: «hvor har DERE vært hele mitt liv??».
Jeg har lenge kjent til konseptet med både sovemaske og ørepropper. Har tidligere brukt ørepropper jevnlig, men vært litt midt på bambustreet-fornøyd da den ene varianten ble litt dyr i lengden. Og så har jeg drevet og eksperimentert med en annen variant som rett og slett var VOND! 🤬
Men i vår kom jeg over noen ørepropper hos Clas Ohlson som skulle vise seg å bli en game changer! Designmessig ligner de veldig på de VONDE øreplagerne jeg har testet tidligere. Små gule kjegler man penetrerer forsiktig inn. Men den supervesentlige forskjellen er de Clas Ohlson selger ikke gjør VONDT etter maks en times tid!! Og jeg syns ikke prisen er noe å opprette klageorkester for heller. 50 par for 179,90 kroner. 😊
I tillegg har jeg attpåtil kommet over en sovemaske jeg er nokså tilfreds med! Kostet meg bare 9(+9) kroner. Opprinnelig 99 kr, men Coolstuff har klikket M-ordet ved å opprette en ganske så raus kampanje.. som igjen har ført til at jeg like godt har kjøpt TO!
Fra tidligere har jeg noen pannebåndlignende greier med innebygget bluetooth. Pannebånd man kan “sovne inn” med – med musikk på ørene. Eller podcast. Eller lydbok. Eller hva enn du måtte sette på via f.eks mobilen. Jeg har dog hatt TO problemer med disse båndene.. 😏 De føles litt for stram for mitt “store” hode. Og så er det en teknisk dings i front som ofte “presser” seg mot pannen og skaper ubehag.. 😫
MEN denne mensenbindaktige masken jeg har kjøpt to av fra Coolstuff nå passer meg fuckings (rabar)bra! 😃 Det eneste er at strikken som går rundt halve hodekloden kan skape litt ubehag ved ørene. Men dette er først og fremst noe jeg pleier å kjenne på når jeg først skal til å stå opp igjen. 😁 Og graden jeg kjenner noe på det er dessuten så lav at det er knapt verdt å nevne.
Utover dette skal det nevnes at det står “FUCK OFF” i stooore bokstaver. Så hvis du leter etter noe du kan sitte med på toget så skjønner jeg om du tenker “nei takk” – med mindre du er av typen som “dont give a fuck!”. 🖤
Anyhow! Jeg er veldig fornøyd! 🥳 Her om dagen lå jeg og tenkte at klokken sikkert var rundt 5 på morgenen.. og at sola ikke hadde begynt å vise seg noe særlig enda. Jeg tar så av meg bindet og får altså så lyssjokk!! Det var rett og slett som om hele sola hadde kommet inn!!! 😳 Så ja. Maska maskerer vekk lyset temmelig greit.
Ja, jo.. hva mer er det egentlig å skrive?.. Jeg er som nevnt veldig fornøyd! Men fortvil ikke om du er blant de som ELSKER å lese om søvnproblemer og ikke-eksisterende døgnrytme. Dere kommer helt snickers til å både se og høre fra meg igjen! For selv om jeg nå har funnet noe som blokkerer lys og demper støy, ja så har jeg fortsatt “litt” å jobbe med hva gjelder alle forstyrrelsen i hodet.
Og til de av dere som skulle la seg friste til å prøve selv: Link til sovemaske HER! Link til ørepropper HER!
… Og dere; jeg er til stadighet ikke sponset! Så er det også blitt nevnt. Igjen.
Hvelvkjøl! Hva er det for noe? Er det i hele tatt noe? Det er grunn til å tvile. 😬
Jeg har lyst til å blogge om noe, men HVA vet jeg så sannelig ikke! Gidder ikke å lage et innlegg om noe jeg har fått i posten nylig, og jeg er heller ikke “gira” på å skrive om hva som har skjedd i det såkalte livet siste tiden. Fordi.. det er ikke noe å melde.
Hva gjør jeg så? Jo, jeg antaster meg inn på Google og skriver..: “gi meg et tilfeldig ord”.
Google gjør ikke dette for meg, men sender meg i stede til den andre far i huset, som i dette tilfellet heter tilfeldigeord.no.
Denne nettsiden funker på følgende vis: du får opp et tilfeldig ord med en gang du er “innom”. Og man kan stadig trykke “Nytt ord” for å få et nytt et. Det ser ut til at siden hovedsakelig tar to eller flere ord som allerede finnes, for så å sette de sammen. Hvelv er et ord jeg kjenner til. Kjøl er et annet ord jeg har hørt. Men kombinasjonen er for meg omtrent like ny som et døgn i Dagbladet med bare oppmuntrende nyheter.
Jeg hopper ut av tilfeldigeord.no, og forsøker så å høre med Google. Men vet dere hva? Null funn. Dette blogginnlegget vil trolig bli det første og eneste du får opp ved et google-søk i fremtiden, med mindre noen av mine medbloggere og fans skulle falle i fristelse og referere til dette “ordet” i et eller annet medium. På en eller en helt annen måte.
Jeg klikker meg inn på tilfeldigeord.no igjen. Muskedunderkvise.
Muskedunderkvise kan du fint hvelve kjøl Tilfeldigeord.no!
Det er noe med eventyr skrevet i gamle gamledager. Jeg er ikke særlig bevandret i eventyr og romaner for barn og unge fra moderne tid, men jeg føler meg nokså trygg på at mye av det som ble skrevet en gang i tiden både var mørkere, tristere og mer makabert enn det som blir skrevet for unge i dag.
Et eventyr jeg lenge har visst av, men ikke lest før i dag er H.C. Andersens «Denne lille piken med svovelstikkene». Dette eventyret ble skrevet i 1848, og har dessverre fortsatt en relevans i nåtidens verden.
Eventyret er kort og brutalt, men samtidig litt fint – på sitt helt egne nitriste vis: Ei ung jente er ute på gaten mutters alene på selveste nyttårsaften, og forsøker å få solgt noen svovelstikker (en eldre form for fyrstikker). Hun har ikke solgt én eneste en, og tør derfor ikke gå hjem til sin far, fordi hun mest sannsynlig blir å få juling.
Jenta er svært dårlig kledd, og har bare disse svovelstikkene hun kan varme seg på. En etter en tenner hun de. Og for hver svovelstikke hun tenner får hun et glimt av noe fint og vakkert hun bare kan drømme om. Mot slutten ser hun sin avdøde mormor, som er den eneste noen sinne som har vært snill mot henne. Neste dag blir den lille jenta funnet død. Frosset i hjel. 💔
Som jeg skrev innledningsvis er dette et veldig kort og brutalt eventyr. Og det verste er at til tross for at det går for å være et eventyr samtidig virker så ekte og realistisk. Og dessverre er det nok mange sjeler opp gjennom tidene som har sluknet (pun intended..) på mer eller mindre samme viset, som denne lille jenta.
«Den lille piken med svovelstikkene» ble som nevnt over skrevet i 1848, og jeg mistenker at eventyret kan ha blitt re-utgitt flere ganger siden den gang. Det jeg nå har lest er en norsk oversettelse som ble gitt ut i 2004. Hvor tro mot originalverket denne utgaven er vet jeg ikke, men jeg liker det jeg har lest veldig godt – hvor fælt det enn måtte høres ut.
For selv om dette er en dypt tragisk og vond historie, så er det samtidig noe vakkert i all jævelskapen. Hvorfor disse lysglimtene (igjen: pun intended) er skrevet inn kan man selvfølgelig lure på. En tanke jeg selv sitter med er at H.C. Andersen valgte å skrive det sånn for at folk skulle orke å lese ferdig. Litt på samme måte som at «Game of Thrones» hadde vært temmelig tungt og dystert uten litt humoren til Tyrion Lannister.
.. men samtidig er det unektelig noe med menneskets evne i å stadig fantasere og håpe, selv når livet er som mørkest. Og særlig tatt i betraktning at det er en så ung jente denne historien dreier seg om, så blir det likevel ekstra troverdig at hun får disse “glimtene” mot slutten, da barn flest har en mer aktiv fantasi enn voksne.
Utgaven jeg har lest er i tillegg til den vakre fortellingen til H.C. Andersen også fylt med fine tegninger av Thórarinn Leifsson, som bidrar i å gjøre den veldig levende fortellingen enda mer levende.
Jeg gir «Den lille piken med svovelstikkene» 8 av 10 svovelstikker! ⭐️
Noen av mine lesere, meg selv inkludert, har gjentatte ganger hintet et ønske om at denne bloggen ble oppdatert oftere!🙄 Jeg skal ikke love noe MEN!!: I dag fikk jeg has på en sak som har terget noe på motivasjonen de siste ukene! 😅
Den siste tiden har pcen, bloggens høyre arm, stadig tullet “litt” med klokka ved oppstart. I begynnelsen bommet den med “bare” et par timer, før den gikk over til å bomme med flere døgn!! 🤪
Da problemet begynte å bli et faktum hjalp det å restarte maskinen 1-2 ganger, men i helga drev jeg og slo maskina av og på i godt over en halvtime uten at det hjalp noe som helst! – den INSISTERTE på å henge to dager bak.
I det store og hele ikke en veldig big deal BORTSETT fra at alt jeg måtte importere fra kamera til pc av bilder og videoer vil få permanent(?) feil data vedrørende dato og klokkeslett. 🙃 Det liker jeg svært dårlig.
Men i dag fikk jeg omsider eliminert denne bokstavelig talt lille, men ikke så rent lille irritasjonskilden! Det vil si med god hjelp fra pappa som stakk innom meg etter han var ferdig på jobb. Det viser seg at det er et knappcellebatteri på hovedkortet som var blitt overmoden for utskiftning. Gahl vet når det ble skiftet på sist. Usikker om det noen sinne er blitt gjort..
Og apropos uvitenhet: Frem til jeg spurte Chat GPT “her om dagen” om hva som kunne være årsaken til dette tidssurreriet ante jeg ikke at stasjonære pcer har noe batterier i hele tatt. 🤨 Men nu vet jeg. 😊 Og nu vet også pcen hva klokka er, og hvilken dag det faktisk er igjen! 😁
Så. Kommer jeg til å blogge oftere igjen nå som jeg har fått demontert nok en demotivasjon? Jeg håper det, men hadde samtidig ikke villet vedde på det.
På torsdag valgte jeg noe vagt å hinte om en videoinnspilling jeg hadde gjort samme natt. Et prosjekt jeg hadde grudd meg litt til i forkant, og som førte til en serie ubehagelige og smertefulle øyeblikk som dere nå skal bevitne!
Jeg har testetSatan’s Revenge! 😈 – en STERK chilisaus som absolutt vet hvordan den skal fyre opp og røske tak i systemet! Har gjort noen chilivideoer tidligere, og dette er uten tvil blant de aller verste, om ikke den verste! Til nå.
Og som kjent så er saus ment å være en tilleggsingrediens. Jeg har med andre ord ikke fortært denne sausen ene og alene – hovedmåltidet ble nemlig seks dikt fra min mørke gullalder som sint, antirosa blogger, 2011-2012.
Poesi er tross alt smerte og lidenskap! 🤓 Og da jeg kunne nøyd meg med dette ene og alene, har jeg likevel valgt å skru opp smertens panelovner noen hakk. Hva gjør man ikke for kunsten!
Men så lurer jeg på: Skulle jeg tatt opp igjen dette måltidet ved en senere anledning? Det er gjenstår fremdeles en god del dikt fra det skriftlige bloggarkivet som jeg mener også kunne satt pris på et youtube-liv, med chili og “chill”.
Jeg tenker følgende: poeten har LIDD! 🥵 – men har han lidd nok?
Dersom noen skulle la seg friste til å prøve den samme sausen selv så har dere link her! (IKKE sponset!)
Men jeg vil samtidig advare: Kort tid etter at innspillingen var ferdig kjente jeg på et AKUTT ubehag av svimmelhet og kvalme. Kastet meg umiddelbart til nærmeste toalett!.. hvor det ikke skjedde noe mer. Intet oppkast, besvimelse eller avføring. Men likevel, dette er en saus man gjør klokt i å behandle med en viss varsomhet.
Det kommer alltid godt med, nesten uansett sum. Tilbakebetaling er i alle fall alltid bedre enn etterbetaling, med mindre du har hodet på vrangsiden!
Og denne gangen har det ikke bare gjort godt for bruks- og sparekonto, men også for Youtube-kontoen. For mitt årlige Epidemic Sound-abonnent gikk dessverre ut på “date” for noen uker siden, og der og da hadde jeg “plutselig” ikke råd til en ny “date”.. med mindre jeg skulle leve temmelig Knut Hamsunsk i en lang nok periode.
(Epidemic Sound er nettsiden jeg har hentet 96% av all bakgrunnsmusikk og lydeffekter til mine youtube-videoer de siste årene. Youtube har dog et bibliotek med gratis nedlastbare lyder, sanger og melodier. Men jeg foretrekker ES av så mange finurlige grunner og årsaker!)
Så ja. Skattepengene har funnet frem til sin rettmessige eier, og jeg kan nå fortsette å laste opp videoer til youtube med kvalitetsmusikk (og lyder.. og stemmer) fra ES frem til 8. april 2027. 😁 Og forhåpentligvis har jeg ikke vært like snøblind på den økonomiske safarien da, slik at jeg fint kan fornye abonnementet igjen umiddelbart! – når den tid ankommer.
I NATT filmet jeg en liten halvlang video som mage og sinn har kjørt noe blandede følerier rundt noen uker nå! Jeg har altså “lenge” visst at jeg skulle gjøre dette prosjektet. For det har helt klart vært et prosjekt. Det som dog har vært mer usikkert er hvor godt munn, hals og tarm skulle takle det. Og nei, jeg har ikke begynt å surre vedrørende de forskjellige tubene man kan laste opp videoer til.
Og dette høyst kroppseksperimentale prosjektet får dere mestvis bevitne forhååååpentligvis om ikke mange dagene. Det var ikke utelukkende en fornøyelse. 😜 Og et tidspunkt spøkte det også for min fordøyelse! 😱
True story!: kort tid etter at jeg hadde filmet ferdig, overført videofiler fra kamera til pc, og var så godt som påkledd og klar for å gå ut en tur så måtte jeg A.K.U.T.T kaste av meg sko, jakke og vanter, for så å pile så raskt det lot seg gjøre til klosettet! Jeg kjente på en umiddelbar knipende følelse i magen. Akkurat som noe strammet greit til. Jeg kjente meg svimmel, og følte også for å spy. Litt stress med denne kombinasjonen syns jeg, da jeg ikke er klar for å bli den neste Jimi Hendrix. 💀
Vel. Det litt snodige er at da jeg hadde fått slengt av meg uteklærne, og satt meg på do så skjedde det i grunn ikke noe særlig mer som er verdt å rapportere. Det kom ikke noe ut, utover en flom med tanker og bekymringer. Og etter at jeg hadde sittet der en stund sånn i tilfelle.. ja så våget jeg meg ut omsider, og det ble en vandretur rundt i Oppdals sortkledde nattegater uten mer dramatikk.
I retroets spekt tenker jeg at det klokeste hadde vært å holde meg hjemme i alle fall en times tid etter.. det. Men hva enn det var som skjedde i kroppen der og da kom det aldri tilbake. Eller.. nesten. 👽 Nå og da så knep og knyttet organene seg pitte litte.. men aldri i en så alarmerende grad som da jeg var på vei ut huset første gangen.
Og med den historien i mentet håper jeg dere vil sette litt ekstra pris på den kommende videoen – som jeg håper å få ut av systemet senest søndag.
Jeg er ikke lengre kjemt bort med såkalte mareritt, så når de først tripper opp trappen er det som oftest, i etterkant, med takknemlighet! 🖤
Akkurat som med gode filmer, spill, serier eller bøker som klarer å sette en støkk i meg, sett at det ikke virker altfor “nært”, så har jeg det på samme viset med drømmer. Og bare for å spesifisere hva jeg mener med altfor “nært” så er surrealistiske “mareritt” hvor jeg blir jagd gjennom gamle ruiner av kannibaler med seks armer hjertens velkomne, mens ting som går ut på at jeg eller noen jeg bryr meg om har fått kreft ikke er det.
Nylig hadde jeg en opplevelse jeg ikke helt vet hvordan jeg skal kategorisere. Tror klokken kan ha vært rundt 22.00 da jeg bestemte meg for å rydde sofaen for pynteputer, for så å legge over meg et teppe og gi søvnen en sjanse. 😴 Ja, fremdeles velger jeg som oftest å sove på sofaen oppe i andre etasje, da jeg har lettere for å sovne inn når jeg har noe på Youtube gående på tven, kontra om jeg skulle lagt meg på rammemadressen nede på soverommet, med musikk på ørene. Eventuelt bare forsøkt å sovne inn “på egenhånd”.
Noen timer skulle det gå før jeg la merke til noe i trappen. Noe eller NOEN var på vei opp. Kunne det være min bror? Jeg hadde tross alt hatt besøk tidligere på dagen. Kunne han ha glemt igjen noe? På en annen side ville dette vært svært ulikt han. Han vet jeg hater overraskelser, særlig i form av besøk. Og dessuten hadde jeg vel låst døren?
Mens jeg fremdeles lå og forsøkte å se hvem dette var så så jeg at skapningen som var på vei opp trappen hadde på seg hettegenser. Dette kunne være min bror? Kunne det ikke? Da vedkommende omsider var helt oppe tok hen seg en runde rundt kjøkkenøya midt i rommet, før hen til slutt gikk rett mot der jeg lå og hvilte. Nå var det ikke en gang én meter som skilte oss. Kun noen ytterst få centimeter. Og av en eller annen grunn så satt hen nå nærmest på huk – rett foran trynet mitt!
«Ha deg vekk!», tenkte jeg, og slo deretter etter den ubudne gjesten. Men i det jeg slo var hvem-enn forsvunnet. Jeg fikk med andre ord ikke “tatt hånd om” vedkommende. I stede traff håndflaten min bordkanten jeg hadde foran meg. Og jeg tror det var i det jeg bestemte meg for å ty til vold, som jeg forresten ytterst sjelden gjør, at jeg våknet og var tilbake i “vår verden”.
Det var nok ingen som var i leiligheten denne natten, utover meg selv. Jeg husker at jeg sjekket ytterdøren da det var blitt dag igjen flere timer senere. Den var låst. Ingen tegn på innbrudd. Og dessuten er det bare jeg som har nøkler til å komme meg inn.
Nesten hele episoden var med andre ord en drøm, eller et “mareritt”. Men akkurat den delen hvor jeg strakk handa for å slå – det tror jeg skjedde! Fremdeles husker jeg både innbruddet og forsøket på å slå veldig klart for meg. Samt følelsen idet håndflaten traff bordet.
Det kan være at heller ikke den siste biten skjedde. Men jeg tror at jeg på et tidspunkt faktisk slo håndflaten i bordet. Det får jeg aldri helt sikkert vite. Og det skal jeg leve helt greit med.
Jeg må.. nei. Jeg vil igjen benytte anledningen til å fremsnakke Finn.no littegranne! 💙 Nok en gang har det lyktes meg å finne skatter som jeg ikke hadde våget å håpe for meget på i forkant. Det har blitt en god del vinyl-kjøp fra min side det siste året (dog ikke så mye fra Finn (dessverre), mest “nytt” fra Imusic og Platekompaniet). Men av visse grunner har jeg ikke hatt all verden av Marilyn Manson (min favorittartist all time!) på dette classye formatet.
Dessverre er de fleste av hans album frem til «Born Villain» (2012) litt kinkig å skaffe seg om man ikke vil nøye seg med å “bare” ha de på cd. Eventuelt betale noen tusen for én plate.
HELDIGVIS skjer det vidunderlige ting i nyen og neen: forrige uke kom jeg over en selger på Finn som selger en del eldre Manson-plater på vinyl i nærmest mint-condition!! 😍 UNHOLY FUCK!! 😃
HADDE jeg hatt mer på konto så hadde jeg gått amok og kjøpt i alle fall fem plater, men iom at realiteten er slik den er måtte jeg nøye meg med å kjøpe to. I denne omgang. 😅 Så da ble det til at jeg sikret meg et eksemplar av Mansons solo-debut «Portrait of an American Family» fra 1994, pluss best of-albumet «Lest We Forget» fra 2004. Et best of-album som btw er THE best of av alle best of-albums som er blitt lagd av/ for noen artister/ band noen sinne!
Begge utgavene er nyutgivelser! Mistenker at jeg hadde måtte punge ut greit mer dersom det faktisk var de første utgavene av disse albumene jeg nå satt med. Originaler er gjerne mer hellig, og derav ofte dyrere, særlig om de er tatt godt, godt vare på!
Med «Portrait of an American Family» måtte jeg ut 300 kronasjer. 😊 Har ikke fått testet den enda, da jeg til stadighet ikke har en spiller. Men selgeren har et veldig godt rykte på Finn, så jeg ser ingen grunn til å tvile på at den er så godt som ny. Den ser dessuten veldig bra ut i mine øyne. 😁
Selve platen er helt sort, som jeg tenker også har litt å si da fargede vinyler ofte er mer kostbare samleobjekter. Dette varierer dog litt. Jeg vet om unntak. Men inntrykket er at helsorte LPs vanligvis selges billigere!
Portrait of an American Family (bakside).Portrait of an American Family (selve plata).
Og sist, men deff ikke minst: «Lest We Forget»! Her måtte jeg ut med 450 kroner, som er mer enn 300 kroner, MEN likevel ble dette kinda et billigere kjøp da den rommer flere låter, og også betydelig mer spilletid. Dessuten er plata, det vil si PLATENE – hvite.
En annen kul ting er at den inneholder ALLE bonussporene som finnes på de forskjellige cd-utgivelsene, avhengig av hvor i verden man har kjøpt cden. 👽
En detalj jeg ikke var klar over før jeg åpnet den opp i dag.
Lest We Forget (bakside)
Hvis det skulle herske noen tvil. Jeg. Er. KJEMPEFORNØYD!!😀
Og i innledningen av dette innlegget ble det skrevet at jeg ønsker å fremsnakke finn.no (igjen). Desto mer jeg tenker over det, jo mer riktig føles det å legge til at jeg minst like gjerne vil fremsnakke mannen som tross alt har solgt meg disse juvelene. 💜
Det ser ikke ut til at man kan søke opp selgere på Finn (enda?), men dersom du f.eks søker «Marilyn Manson» så skal det dukke opp flere vinylplater fra Romedal. Selgeren heter Jon Sandem og selger MASSE plater av variable sjangre. Men nok mest rock! 🤘
Jon kunne også overraske meg ved å legge til to ekstra plater! 😳 Er stadig noe delt når det kommer til overraskelser, gaver osv. Ting tar plass, og jeg foretrekker å kunne bestemme selv hva som skal ta opp plassen i hjemmet. Kan selvfølgelig selge ting videre, men på et punkt går man jo litt lei av det og.
Når det igjen er sagt så har jeg søkt opp de to overraskelse-platene på Spotify. Og jeg er ikke supernegativ til det jeg har hørt så langt. 🙂 Ikke helt min greie vanligvis, men samtidig liker jeg å kunne utfordre meg selv, så jeg skal forhåpentligvis gi platene en fair sjanse.
Har du spilt noe vinyl siste tiden? 📀 Hva tenker du om suprise-gaver? 🎁
I februar lanserte ZERoh “nyhetene” bringebærsirup og solbærsirup! 😳 De har med andre ord – av en eller ANNEN grunn – fått låne Lerums gullunger, og jeg lagde like så greit en vlog hvor disse kalori- og sukkerfrie saftene fikk safte seg i munnpartiet mitt. Smaksmessig leverer de i den forstand at de smaker som forventet. Som i dette tilfellet er en bra ting. Men med den noteringen var jeg likevel litt skuffet.. for ZERoh pleier jo å skvette til med langt mer spennende flytende munngodt, enn safter som ALLEREDE EKSISTERER!! 😅
Men heeeeldigvis!: Dette var på ingen måte det eneste de (bokstavelig talt) hadde på lager for i (v)år. Ikke mange uker senere ble de VIRKELIGE saftbombene sluppet fra some-himmelen!: Sur pære-godteri!! Vepsebol!!Og banansjokolade!!
Yes mann joggedress! Og så har de attpå til valgt å kvekke liv i Gompe-saften igjen sånn rett før påske!
Jeg er usikker på hvor langt inn i fremtiden jeg kommer til å fortsette å lage videoer hvor jeg driver og tester ZERohs saftige påfunn. Underholdningspotensialet er jo litt utvannet når det kommer til akkurat dette konseptet, og jeg tviler på at de blir funnet spesielt interessante I DAG også. Om noe vil disse videoene utvilsomt få en “gøyal” mimreverdi om 10… 20 år. Og først da.
Men! Siden jeg lagde den ene videoen om bringebær- og solbærsirup i februar, så “burde” jeg også gjøre noe på det som nå viser seg å være de “EKTE” nyhetene for våren 2026.
Så. Det. Har. Jeg. Herved. Gjort. 😎
.. og dere må ikke bli aldeles sjokkskadet dersom jeg skulle lage en lignende vlog neste år også. Og året etter det. Og året etter det. Og.. årene etter det.
