Hvordan gikk det så med disse nyttårsforsettene?

På mandag er det helt og holdent over. På mandag skytes rakettene opp mens vi ved midnatt sakte, men sikkert kan begynne å vinke 2018 farvel. På mandag gjør vi oss klar til et nytt og forhåpentligvis godt år. På mandag, ja det er da det hele skjer. Igjen.

Men FØR begravelsen og FØR bursdagsfesten bryter sånn ordentlig ut i latter, skrik og ikke-edruelig allsang så tenkte jeg at jeg skulle gå litt løs på de såkalte nyttårsforsettene og målene jeg på begynnelsen av året akkurat hadde satt i det som skulle bli (og ble) årets første episode av “Aylars videodagbok!”, som dere kan se (om igjen?) HER!

Og nå kan jeg tenke meg at dere er SKIKKELIG spente alle som en – har jeg klart å holde disse såkalte forsettene mine, eller har det gått mer eller mindre i gulvet alt sammen som den litt sørgmodige julemiddagen til tante Grete lille jul? Veeeel:

1. “Bli en litt mer kontroversiell blogger”
SÆRLIG på tampen av 2017 følte jeg at jeg hadde brent inne litt for lenge med litt for mange ting jeg bare ikke hadde orket eller turt å si eller skrive høyt om. Så når året begynte å nærme seg slutten var det en stemme inni hodet mitt som sa “i 2018 skal du pokker meg bli litt “hardere” igjen!”. #jegharikkeengangfylt50

Og det føler jeg på sett og vis at jeg har klart. Samtidig som jeg føler at jeg ikke har gjort noe “kontroversielt” for kontroversens skyld, for å krenke noen, såre noen og ETC. Men for å slippe å sitte inne med en frustrasjon som bare har vokst og vokst seg stadig større fordi jeg bare ikke har orket ellet turt å skrike ut mine meninger og synspunkter.

Det jeg derimot er litt “skuffet” over i år er at det ikke har vært så mye for meg personlig å ta tak i, så sånn sett føler jeg “dessverre” at 2018 har vært et litt kjedeligere år enn det 2017 var, SÆRLIG når det da kom til folks krenk-o-rama som virkelig nådde nye høyder det året med blant annet “politisk ukorrekt” ulv, for å nevne noe.

Men det har da likevel vært noe, og når det først har vært noe som har ligget og frest et sted, ja så har jeg tatt STORT SETT tak i det og laget et innlegg selv om jeg har visst at nå kan det være at det kommer noen litt ubehagelige kommentarer. Som da jeg valgte å kalle Mads Hansen for Norges største mobber, ELLER når jeg for noen dager siden valgte å fortelle hele blogg-Norge at jeg syns at folk som produserer egne barn kontra å adoptere barn som allerede er født i denne stadig mer og mer overbefolkede planeten er EGOISTISKE!

2. “Bli flinkere til å klippe videoene mine”
Her har jeg vel egentlig ikke så veldig mye å legge til annet enn at videoene mine har hatt en tendens til å hatt litt vel mye dødtid og generelt en del unødvendig “dritt” som ikke burde fått lov til å se dagens lys overhode tidligere i år, og DET føler jeg virkelig at jeg har blitt flinkere til å gjøre noe med i år. Ja, jeg tror faktisk ikke at jeg har klippet noe noen gang så mye som jeg nå har gjort i 2018.

Og for de av dere som nå har sett den “Takk for meg”-videoen som jeg la ut onsdags kveld og tenkt at jeg gjorde en litt slakk jobb med å vel knapt klippe noe i den i hele tatt. Det var altså meningen. Hadde jeg klippet eller på andre måter redigert den mer enn hva jeg gjorde så føler jeg at det ville ødelagt for den feelingen jeg ønsket at folk skulle sitte igjen med etter å ha sett den, da jeg rett og slett VILLE at den videoen skulle skille seg litt ut fra det det meste andre jeg har gjort ellers på kanalen dette året.

3. “Gå på strippeklubb”
Vel.. Det var et tidspunkt på noen uker i sommer hvor jeg helt opprinnelig trodde og litt håpte at dette kunne bli noe av da jeg hadde litt kontakt med en kvinnelig medskapning som jeg absolutt ikke tror hadde vært vond å be om å bli med på noe sånt. Men så skjedde det et par ting som gjorde at det altså ikke skjedde noen ting. Så ikke noe strippeklubb på meg dette året heller, gitt.

4. “Bli flinkere til å si fra/ si imot”
Tro det eller ei, men jeg kan være nokså konfliktsky til tider. Og det er ikke noe jeg ser på som ene og alene negativt, men absolutt ikke noe som er utelukkende positivt heller. For iblant så bør og SKAL man kunne si fra om det foreksempel er noe en annen i rommet sier eller gjør som du rett og slett mener er feil eller burde vært sagt/ gjort annerledes.

Og ikke bare kan du ende opp med å gjøre deg selv en tjeneste ved å faktisk tørre å si fra, men du kan også på sett og hvis bidra til å hjelpe den du mener har gjort eller sagt noe feil også ved å minske at han eller hun gjør den samme feilen igjen. For enkelte mennesker er rett og slett bare ikke så selvbevisste bestandig, og nei.. Det ble litt feil. VI ALLE trenger litt hjelp fra andre mennesker til å se egne feil og mangler EN GANG I BLANT!

Og vel.. Jeg skal ikke si at jeg IKKE har blitt noe flinkere til dette i år. Men samtidig så kommer jeg på ihvertfall tre nokså konkrete episoder fra i sommer/ høst hvor jeg i ettertid har tenkt at DER burde jeg helt klart ha sagt NOE fremfor å bare tie og holde kjeft (er fullstendig klar over at de tingene ligger i samme tullekopp!), som jeg dessverre endte opp med å gjøre der og da.

5. “Gjøre “comeback” på Facebook!”
Ja.. Og så var vi omsider kommet til det nyttårsforsettet/ målet som jeg i dag i bunn og avgrunn tenker at.. Godt kunne vært byttet ut med helt annet.

For gjennom store deler av 2017 så ble det en del sutring fra min side for at jeg ikke fikk så mye likes og kommentarer på ting og tang som jeg selv mente at jeg hadde fortjent mer av. Og nå så er dette noe jeg faktisk skjemmes litt over, og når jeg tenker meg over det så tror jeg at jeg gjorde det allerede litt da også. Altså at jeg egentlig visste innerst inne at den sutringen min ble litt for dum, og at hvis dette virkelig betydde så mye for meg så kunne jeg blant annet bli flinkere til å ikke legge ut “så mye” stuff mens folk flest enten var i seng, på jobb eller på skole. Og helt ærlig.. Særlig flere av de profilbildene som nærmest knakk ryggen på meg fordi de bare hadde fått 5 -10 likes etter sånn 6-12 timer.. Vel, la oss si det sånn at jeg I DAG skjønner godt hvorfor de aldri passerte 40 verken den gang eller siden. For å si det sånn.

Men ehm, ja. 2018 skulle altså bli det året jeg skulle bli flinkere på å rette opp i disse “feilene” slik at jeg igjen kunne bli “stor på Facebook”. Og tja.. Jeg har vel på sett og vis lyktes litt. For ihvertfall tror jeg at det er litt flere som aktivt har lagt igjen spor etter seg i høst enn hva det var i fjor høst. Men det som nå er bittelitt komisk er at i 2018 så har jeg faktisk ikke brydd meg sånn nevneverdig om det, og det er mulig at det igjen er ihvertfall litt av årsaken til at jeg faktisk har fått litt mer “oppmerksomhet” igjen der inne nå også.

Så dere vet hva man sier. Den som ikke leter. Den finner. Og den som ikke vil, han skal. Også videre, også videre, også videre.

Hvordan har det gått med dine forsetter/ mål for 2018?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg