Vi har alle et eller annet forhold til mobbing. Enten så har vi opplevd mobbing som tilskuere, eller så har vi spilt en av de større rollene – enten som angriper, eller som offer.
Selv har jeg spilt alle rollene i dette dystre og triste “teateret”. Jeg har vært vitne til mobbing, jeg har i årevis vært et offer for mobbing, og jeg hadde også en periode hvor jeg deltok i å mobbe andre..
For en del år tilbake fikk en venn av meg virkelig kjenne mobbingens smertefulle slagkraft på kroppen, fysisk som psykisk. Og selv om dette er en stund siden nå er dette fremdeles en svært stor del av hans hverdag og psykiske helse.
Uansett om det er tap, blir det vinn. Saken blir lyst opp, og vi som samfunn er et skritt nærmere nulltolranse mot mobbing.
Et lite barn med et godt hjem, god familie, gode venner, og store drømmer og forhåpninger til verden. Dette var min samboer i ferier. Helt til skolen begynte på igjen. Da snudde alt. Har du noen gang blitt såret? Har du noen gang blitt urettferdig behandlet? Har du noen ganger blitt slått? Har du noen ganger blitt mobbet? Min samboer opplevde dette daglig gjennom hele ungdomskolen. Men det er ikke det værste. Det værste er at når et barn samler alt mot og går å sier fra til de som skal være “trygge voksne” så blir han ikke hørt. Har du opplevd og ikke blitt hørt før? Det har min samboer, flere ganger, og måtte bite tenna sammen og finne seg i å bli mobbet. I elevmappen står det blant annet følgende:
“Kenneth var innom rektors kontor i dag. Kenneth påstår at han blir mobbet. Kenneth må jobbe med hvordan han oppfatter andre. Kenneth er overvektig. Kenneth er manipulerende og løgnaktig. Kenneth blir pisket og slått, han blir lei seg av det. Kenneth går til helsesøster for å jobbe med vekten sin”
For et og et halvt år siden tok min samboer et stort skritt videre i livet med å saksøke sin ungdomsskole, der han ble mobbet daglig når han var ung. Han er i dag 27 år. Og sliter med PTSD. Det er mange flere der ute som har opplevd det samme, og dette trenger mere fokus. Kenneth tok det skrittet for et og et halvt år siden, og det hadde vært skipt å gitt opp nå. Skolen sier de ikke har gjort noe galt, noe både advokat og pårørende er uenige i. Kenneth er 200 000 kr unna rettferdighet. 200 000kr i rettsomkosninger for rettsak. 150 000kr er det som mangler i dag. Og de pengene skal ikke han måtte betale. For det er prisen for å ta de kriminelle, ungsomskolen. Penger som betales tilbake etter rettsaken. Penger som samles inn går til Blå Kors for deres jobb for barn og unge som opplever mobbing, om saken kommer i Kenneth’s favør.
Uansett om det er tap, blir det vinn. Saken blir lyst opp, og vi som samfunn er et skritt nærmere nulltolranse mot mobbing.
Den røde teksten dere nå leste er hentet fra spleis.no.
Som nevnt tidligere har også jeg vært et offer for mobbing. Selv var jeg ganske heldig da jeg omsider turte å si fra om det. Jeg ble riktignok møtt med et par kritiske spørsmål, men jeg ble trodd – og de ansvarlige ble stilt til ansvar.
Dessverre er det ikke alle som har vært like “heldige” som meg der. Det er ikke alltid at de som har vært offer for helt grusomme opplevelser blir trodd, eller at de som har ansvar for å gjøre noe faktisk gidder, men heller velger å lukke øynene og bare forbli passiv.
HER har dere link til den fullstendige Spleis-artikkelen som har har valgt å “stjele fra” over. Har du lyst til å bidra til at Kenneth får den rettferdigheten og oppreisingen han sårt fortjener så hadde det vært helt fantastisk om så mange som mulig vil dele denne saken videre – samt legge inn noen kroner i denne utrolig viktige Spleisen.
Måtte Kenneth få den oppreisningen han fortjener!! 🖤
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos