Jeg kommer ALDRI til å…

Man skal aldri, aldri, aldri si aldri, aldri, aldri, sies det. Så for alt jeg vet kan dette innlegget godt komme til å bite meg i rassen en eller annen dag, men jeg krysser nesehåra, samt mine testikler, og satser på at det ikke skjer. Det er jo tross alt litt dumt å unngå å gjøre et eller annet i frykt for at et aller annet ANNET skal skje, har jeg erfart.. Og dessuten er det som oftest bedre å angre på hva man har gjort, fremfor hva man ikke har gjort. Right?

Jeg anser meg selv som en ganske åpen person. Stadig åpen for forandringer. Stadig åpen for noe ukjent, noe nytt. STADIG åpen for en HELT NY OPPLEVELSE. Men likevel er det et par ting jeg helst vil unngå å oppleve eller gjøre i løpet av den lille tiden jeg har igjen her på jorden, og det er nettopp disse tingene jeg tenkte vi kunne ta en nærmere “titt” på akkurat nå.

Begå voldtekt Når jeg først begynte å tenke på ting jeg ALDRI kommer til å gjøre i løpet av livet så var voldtekt noe av det aller første som “poppet opp”. Foreløpig har jeg hatt sex kun én gang i livet, og da var det for det meste “motspilleren” min som styrte “spillet”. Okei, nå var jo det første gangen, og jeg hadde ikke så veldig mye til selvtillit på akkurat den fronten der og da, mens hun derimot hadde en del flere erfaringer enn meg. Så kanskje ikke så rart at jeg lot hun få styre “showet” mest akkurat da.

Men hvis vi nå ser bort ifra den ene gangen jeg gjorde det med noen andre enn bare meg selv for en stund tilbake, så tror jeg ikke at jeg kommer til å være så alt for frempå i fremtidige “episoder” heller. Det kan godt være at selvtilliten min når det kommer til det seksuelle vil stige (høh-høh) noe, men uansett så er det likevel et par ting jeg ALLTID vil være sikker på før aksjon:

Punkt 1: At vedkommende er ved 100% bevissthet. Altså at jenta ikke halvveis sover, er beruset eller av andre årsaker ikke er helt i stand til å gjøre noe for seg.

Punkt 2: At vedkommende faktisk vil det. At jeg altså passer på å faktisk SPØRRE først, uansett hvor god stemningen måtte være på forhånd. Og sier jenta nei, ja så betyr det nei, og det SKAL respekteres.

Disse tingene er så utrolig viktige etter min mening, og burde være to regler ALLE passer på å følge uansett hvilket kjønn de tilhører, uansett hvilket kjønn partneren tilhører ,og uansett hvilken relasjon man har til hverandre.

Tatovere meg og/ eller ta piercing Okei, denne her føler jeg trenger en liten forklaring da jeg vet at jeg har fått et par nye følgere siden forrige gang jeg skrev noe særlig om disse tingene nå. Så, kort fortalt: psyken min har et ganske anstrengende forhold til en god del forskjellige typer kroppkunst. Det er ikke det at jeg ikke nødvendigvis syns at disse tingene kan se bra ut på andre, for jeg har flere venner som blant annet har litt blekk et og annet sted på kroppen, noe jeg faktisk syns kan være litt kult. Og jeg vet om en del folk som har piercings også, selv om akkurat det syns jeg dog ikke er like “kult”..

Men uansett piercings eller tatoveringer.. Begge deler er noe jeg egentlig ikke takler å fokusere for mye på om gangen. Allerede NÅ kjenner jeg at jeg sliter litt, at magen knyter seg, og at jeg begynner å bli litt svimmel. Så for å være litt grei med meg selv nå skal jeg ikke skrive så veldig mye mer, annet enn at særlig piercings og tatoveringer er to ting jeg altså takler veldig dårlig om de blir snakket om for lenge. Også kan jeg legge til at det går fint om folk rundt meg har noe av disse tingene, bare tatoveringen ikke er helt “fersk” og at vedkommende ikke har alt for mye av de (akkurat det gjelder særlig piercings!..). For da kommer jeg mest sannsynlig til å bli veldig dårlig på veldig, veldig kort tid.

Og mens vi enda er inne på kroppkunst-temaet: Det er også en del ting man gjerne gjør hos frisøren som jeg ikke er så glad i, så uten at vi trenger å gå noe særlig mer inn på det nå i tillegg kan jeg likevel også legge til at jeg neppe kommer til å gå hos frisøren med det aller første!..

Ønske meg barn Jepp, bemerk dere nå at det ikke står “å få barn”, men at det altså står “ønske meg barn”. For akkurat det at jeg plutselig kan få meg et barn en gang anser jeg jeg dessverre ikke som altfor usannsynlig da jeg kan være ganske godtroende til tider og tenke at ting går nok bra uten at jeg nødvendigvis må passe på å gjøre det og det hele tiden.. Så jeg ser altså en liten mulighet for at jeg faktisk kan ende opp med å bli pappa en eller annen dag, og jepp, da vil det isåfall ikke bli en situasjon jeg egentlig har ønsket meg på forhånd.

Og saken her føler jeg egentlig ikke burde være nødvendig å forklare, men siden jeg vet at det finnes alt for mange som har litt vondt for å forstå dette her likevel så… Først og fremst – jeg er ikke nevneverdig glad i barn. Og for det andre syns jeg ikke det virker særlig gjennomtenkt å få seg barn lengre nå med tanke på hvordan fremtiden ser ut, og da tenker jeg først og fremst på at denne planeten neppe kommer til å bli særlig beboelig lengre om et par år med mindre vi menneskene som lever på den i dag ikke tar oss KRAFTIG sammen umiddelbart.

Skulle jeg derimot snu forså å faktisk ønske meg barn i fremtiden, så kommer det isåfall til å bli ved adopsjon. Det finnes alt for mange barn der ute i verden som sårt trenger et bedre sted å være enn der de er nå. Så, ja, nei – for mitt vedkommende er det altså ikke aktuelt å reprodusere meg selv frivillig..

Gifte meg Ah, bryllup, ja.. Enda et konsept jeg aldri helt har forstått meningen med. Greit nok, jeg kan forstå hvorfor folk vil vise “hele verden” hvor glad man er i sin partner og alt det der om man først har funnet noen å dele livet med. Jeg er faktisk blant de som ikke skjønner hvorfor enkelte ikke oppdaterer sivilstatusen sin på Facebook når de akkurat har havnet i et nytt forhold. Men jeg er OGSÅ en av de som IKKE forstår hvorfor enkelte på død og liv skal forlove seg også videre..

Og særlig hvis vi nå tar med det faktum at jeg de siste årene har begynt å foretrekke mer å mer det å være alene, og heller ikke anser sannsynligheten for at jeg kommer til å få meg en kjæreste igjen som så veldig høy, så blir ihvertfall tanken om at jeg en eller annen gang skal gifte meg bare utrolig lol. Så bryllup? Nææh, eller.. Kanskje et uekte et, men det kommer ihvertfall ikke til å bli gjort i kjærlighetens navn, for å si det sånn. Men for å få folk til å snakke, for å skape blest rundt meg selv og bloggen, eller noe.. KANSKJE! Selv om det også i egoets navn er en hel del andre ting som faktisk står en del høyere opp på lista.

Så.. Sosiale medier? – hell yes!! Giftering og kasteris? – nei takk, jeg tar heller spagetti og alenetid med Netflix!

Bli veldig overvektig – Per dags dato er jeg ikke så mye ute og trener og sånt. Men akkurat det føler jeg er noe som kommer til å forandre seg med fremtiden. Bare det siste året har jeg unnet meg en del flere gå-turer enn jeg nok gjorde de to årene som var før det igjen, TIL SAMMEN. Jeg har blitt flinkere til å spise mer variert, jeg har knapt rørt en eneste energidrikk de siste to månedene (kun 4 bokser totalt), og inntaket av godteri, sukker og fett har også minsket noe i det siste. Og jeg har den siste tiden også helt seriøst begynt å vurdere om jeg skal bli vegetarianer.

Årsaken til disse tingene er mange, men en av de er at jeg absolutt ikke ønsker å bli tykk. I hvertfall ikke veldig tykk. Det å gå nevneverdig opp i vekt er noe som skremmer meg aller mest i livet ved siden av det å bli gammel. Og begge disse tingene kan man faktisk forhindre til en viss grad, men siden jeg ikke har tenkt at dette skal ende opp med å bli et så alt for mørkt innlegg så tenker jeg ikke å gå så veldig mye mer innpå den alderdom-delen akkurat nå, men det å bli feit – DET skal jeg ihvertfall gjøre mitt for å unngå for å si det sånn.

Yess, det var egentlig det jeg hadde for denne gang. Skal sies at det fremdeles gjenstår et par ting jeg tenker at jeg neppe kommer til å gjøre eller bli, men siden dette innlegget begynner å bli litt langt nå, og jeg personlig ikke er så glad i lange innlegg inne hos andre så tenker jeg at jeg kan heller spare resten til en senere anledning. Jepp, jeg syns det høres ut som en plan.

Har du noe du tenker at du ALDRI kommer til å gjøre?

11 kommentarer
    1. Spagetti og alenetid med Netflix høres ikke så aller verst ut! Fin liste, og synes ikke du trenger å forklare hvorfor du ikke ønsker deg barn. Selv om jeg forstår at du i samme slengen forklarer det, siden mange ikke helt forstår. Selv vil jeg nok ha ett barn en eller annen gang i framtiden 🙂 Hmm.. noe jeg aldri kommer til å gjøre… Drepe noen? For at noe slikt skulle skje måtte det vært i nødverge eller en ulykke
      Ha en kjempefin dag 🙂

    2. Mia: Absolutt helt enig, eventuelt HBO Nordic om man har sett ALT som er på Netflix for øyeblikket, hehe.

      Hmm, angående det med drap så var det noe jeg vurderte litt om jeg skulle ta med selv, men av et par forskjellige grunner anser jeg visst ikke det som like usannsynlig som de tingene jeg altså valgte å bringe på banen.. xD

      Takk, du også! ^^

    3. Hmmm er nok mye jeg aldri kommer til å gjøre, men det første som poppet opp i hodet mitt er at jeg aldri kommer til å fly. Er livreddd bare ved tanken hehe 😛

    4. Iselin Renée: Ah, du er ikke alene der. Selv har jeg ikke noe problem med det. Har sittet på fly før og det gjorde ikke meg noe. Syns stort sett det er skumlere å sitte på bil eller buss faktisk.

      Hehe, jeg syns også det er mer skummelt å sykle enn å fly når jeg tenker meg om. Men har forståelse for at det likevel er en god del som heller tenker motsatt der. 🙂

    5. Signe Berly Fatland: Takk for det, hva er det du ikke er enig i? Har kanskje en følelse av at du ikke har de samme fobiene som jeg har når det kommer til de spesifikke områdene jeg reagerer på ved tanke på kroppkunst og sånn, men, hva er det eventuelt mer du ikke er helt enig i? ^^

    6. Hahah veldig kult innlegg! Er nok utrolig mye jeg aldri kommer til å gjøre, men har ikke så mange eksempel akkurat nå. Kanskje noe som innebærer havet, ettersom havet er en av mine største frykter og derfor vil jeg helst unngår spesielt åpent hav haha!

    7. Likte dette innlegget veldig godt! Jeg vil heller aldri ønske meg barn, og det du skriver om adopsjon syns jeg var veldig fint skrevet. Du skal vite, hvis folk flest hadde vært som deg og meg, Aylar, ville verden vært et fredeligere sted. Eller noe sånt xD
      Har noen spørsmål hvis du gidder å svare:
      Tror du kan ha med asperger å gjøre, at du syns tatoveringer og piercinger er “slitsomt å se”? For jeg har også enkelte fysiske “ting” jeg fort blir sliten av å se. Synet av den ting, pleier å hekte seg på netthinnen og plage meg intenst og lenge etterpå.
      Jeg kommer aldri til å ta “billappen”, og vil aldri kjøre en bil igjen i hele mitt liv.
      Har du tenkt til å ta bilsertifikat noen gang? Syns du trafikk og fartøy(biler, trailere, alt sammen) er for slitsomt?

    8. Lene Underhaug: Tusen takk 🙂 Ah, havet ja. Havet tror jeg er noe jeg foretrekker å beundre fra land. Kan godt syns hav havet, diverse sjøer og sånn ser veldig pene ut, men jeg har heller ikke per dags dato så veldig store behov for å befinne meg over de. Sist jeg var på båt ble jeg noe kvalm blant annet, dvs, med mindre vi tar med da jeg var på ferje sist da, men tenker egentlig ikke på ferjer som noe båt selv om det kanskje er det.

      Men.. Hav og sånn i seg selv har jeg ikke så store problemer med, er mest det at jeg blir fort bilsyk og sånn. Hvis det gir mening.

    9. Celina Noir: Hehe, det vet jeg ikke, men kanskje-kanskje, uansett – Takk!

      Hmm, det har jeg tenkt litt på selv, og det er mulig. Det eneste jeg har kommet frem til mer sikkert er at årsaken til at jeg ikke har noe problemer med neglelakk og sminke f.eks er at det er noe mamma drev med såpass åpenlyst fra jeg var baby, så det ble aldri noe nytt, skummelt og fremmed, i motsetning til f.eks farving av hår, tatoveringer og piercinger som var noe jeg oppdaget var en greie litt senere og derfor noe jeg kanskje var litt mer usikker på om var trygt eller ikke å “utsette” seg for, eller ikke.

      Litt teit egentlig, for det er en god del andre jeg jeg da isåfall heller burde vært mer utilpass for. Er ikke sånn at jeg ble oppvokst med rotter og edderkopper f.eks, og særlig mamma er fortsatt ganske skeptisk til sånne ting en dag i dag, så litt rart at det ikke er noe som har smittet over på meg, men slanger og edderkopper er altså noe jeg IKKE har noe problemer med, til tross for at det heller ikke var noe jeg akkurat fikk “gjennom morsmelka”..

      Jeg er såvidt det er innom tanken om lappen en gang i blant. Særlig når savnet etter bestevenninna mi i Bergen er som verst. Og når det er under 20 grader på den kaldeste vinteren og jeg helst skulle vært ute og handlet, men ellers; nei. Så det blir nok ikke noe av da jeg liker ganske godt å ta buss og tog, samt at siden jeg jo bor i Oppdal (som er mye fjell) så er jeg jo blitt ganske vandt til nokså kalde vinterdager sånn engang innimellom. Har opplevd 30 minus et par ganger i livet for å si det sånn..

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg