Utredning for asperger?

I skrivende stund er klokken 01.03, det er natt, det har akkurat blitt søndag, jeg kjeder meg, tankene prøver jeg så godt jeg kan å sortere etter beste emne, men det er ikke så lett da det rett og slett er ganske mye som går på kryss og tvers over hverandre nå..

Kort fortalt har jeg mest sannsynligvis for godt mistet to av de “beste” vennene jeg har hatt de 2-3 siste årene, ene og alene på grunn av det jeg ihvertfall selv ser på som en veldig lei og tåpelig misforståelse, men av diverse årsaker føler jeg ikke for å skrive noe mer om det. I hvertfall ikke nå..

Det jeg derimot har tenkt å bruke dette innlegget på er å komme med noen enkle ord og tips til dere der ute som måtte gå rundt og være usikker på om dere kan ha diagnosen asperger syndrom. Nå kunne jeg lett listet opp de aller vanligste trekkene man bør være aller mest oppmerksom på ved denne diagnosen, men siden jeg for noen år siden laget en video som jeg er ganske fornøyd med en dag i dag vil jeg heller ta og legge til den her og nå.

Som det blir sagt en del ganger i videoen over så er det ganske individuelt fra person til person med denne diagnosen hva vi sliter mest med. Men det aller vanligste som går mest igjen hos de fleste er gjerne det med et noe smalt interesseområde, utfordringen i å forstå sosiale spilleregler (“rett og galt” hos folk UTEN as kan ofte vise seg å være noe forskjellig fra det mange av oss MED as anser som “rett og galt”), problemer med å tolke spøk og ironi, og sist, men ikke minst det å måtte forholde seg til forandringer, alt det uforutsigbare som livet ofte har å by på.

Jeg leste for litt siden et innlegg på et slags forum jeg er medlem i. Et innlegg skrevet av et medmenneske som rett og slett har begynt å blitt mer oppmerksom på enkelte ting ved seg selv og denne diagnosen, og som nå lurer på om han/ hun rett og slett burde gå til utredning eller ikke. Jeg personlig kan på ingen måte svare for alt og alle der ute som nå av en eller annen grunn måtte sitte og spekulere i dette. Først og fremst fordi at selv om jeg jo har asperger selv, så er det likevel ikke min jobb å bekrefte eller eventuelt avkrefte hvem som kan ha denne diagnosen, eller ikke.

Det jeg derimot kan og veldig gjerne vil si er at når JEG går rundt og er usikker på noe, nesten samme hva det måtte være, så har jeg stort sett funnet ut at det har vært bedre å simpelthen finne ordentlig ut av det, fremfor å gå rundt over lengre tid og bruke energi på å lure og spekulere til jeg nærmest har fått helt vondt i hodet.

Så med andre ord.. Føler du deg ganske annerledes i dette såkalte samfunnet.. Mistenker du at du rett og slett kan ha et eller annet syndrom (eventuelt sykdom), så er det nesten alltid bedre å gå til noen som virkelig kan disse tingene og eventuelt få stilt en ordentlig diagnose, og i ettertid få den hjelpen og støtten du måtte ha rett på, fremfor å gå gjennom hele livet usikker og uviten, og i verste fall gå glipp av mye god hjelp som kunne gjort at en hel del vanskelige utfordringer i hverdagen i hvertfall ville blitt litt enklere.

Vi reblogges!

9 kommentarer
    1. Hei, jeg lurer på om man kan få uføretrygd med Aspergers (ene og alene). Jeg har selv mest sansynligvis Aspergers, men er under utredning. Har gått på arbeidsavklaringspenger i 4 + år, uten å egentlig ha fått det til å fungere. Så dette lurer jeg på 🙂 HVIS det er slik at jeg får diagnosen kommer jeg kanskje til å blogge om dette jeg også 🙂 M.v.h Antirosabloggen.

    2. Anti Rosa Bloggen: Hmm, det tror jeg ikke man kan. Det vil si, jeg vet ikke, men jeg tviler.

      Saken er at jeg ble fortsatt sendt litt fra det ene stedet til det andre en stund etter at jeg fikk stilt diagnosen, i håp om at jeg skulle passe inn og klare å å møte opp ihvertfall på en eller annen arbeidsplass.

      En annen ting jeg tenker er at det er jo ganske forskjellig fra person til person hvor sterkt aspergeren er til stede også. I mitt tilfelle ville i hvertfall Nav/ kommunen teste meg litt ordentlig i noen år først før de gjorde den endelige avgjørelsen.

      Jeg fikk stilt diagnosen mot slutten av tiende klasse (var vel da sånn cirka 16 eller 17 år), og jeg ble ikke ung ufør før for omtrent 3 år siden (er 25 år i dag).

      Uansett håper jeg du finner ut av det og at ting ordner seg for deg på en eller annen måte. Det gjør som regel det, til slutt. Heier på deg 🙂

    3. Veldig nyttig og bra info om Aspergers(!) Jeg er en ganske ironisk person og snakker ofte litt ‘bildelig’ i mitt språk både i skrift og verbalt. Dette skal jeg ta til etteretning da kan jo forårsake at personen man skriver/snakker med tar det på feil måte(!) jeg er altfor overøsende med dette generellt med metaforer og alt så ikke uvanlig noen ikke skjønner mye utav hva jeg skriver om mrn ja ok. Bra post!

    4. S: Først og fremst, takk for (nok en?) hyggelig kommentar! 🙂

      Hehe, ja, ironisk nok så er jeg også en ganske ironisk person, stort sett. Kommer litt an på hvem jeg snakker med og om samtalen foregår muntlig eller skriftlig, men stort sett så blir det faktisk brukt noe ironi og sarkasme fra meg også. Noe som sikkert KAN være litt forvirrende for folk, da jeg blant annet ikke alltid er like god på å tolke andres ironi og sarkasme xD Ironisk nok.

    5. men det kan være at ligger styrke i aspergers som kan være til fordel; må kanskje legge i system ovenfor en selv hva som er riktig – du er jo unik….som alle oss andre; unique snowflakes we ALL are 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg