Syredødt tempo- Utsettelser, problemer, blogg-trøbbel +++

Kjenner jeg er noe bitter, rastløs, frustrert og plaget i skrivende stund.
Det plager meg blant annet at blogg.no har slike problemer de har nå. At jeg ikke får kommet meg innpå, også videre.
I tillegg til at jeg også er noe irritert over andre ting som har tatt for lang tid, foreksempel innen filmproduksjonen min på “Ken og Morten – Rikets vekt”.. Hvis ting generelt ikke går mer på skinner nå, så…


Har ikke fått meg rotte, dette bildet tok jeg bare på dyrebutikken mandag. 😉

Tror i alle fall jeg ikke skal sitte på facebook i kveld, er fort gjort at jeg kan skrive enn irritert kommentar hos en del, mens jeg egentlig overreagerer da årsaken er at jeg er alerede irritert og rastløs nok fra før de siste dagene som har vært!!!! Grrr….

Og i dag har det vært en generelt veldig kjedelig dag, det er drittvær ute, det er ingenting å gjøre. Ensomt, og igjen: Frustrasjonen koker!

Vi reblogges!

STEMPLET DØD – NY BLODSPAKKE

Som barn var det som regel bare på bursdagen min (15.06.91) og julaften at jeg kunne glede meg til pakker. Screw that!
Nå som jeg har blitt mer moden eldre, kan jeg få pakker nesten når jeg vil. Eneste forskjellen er at jeg alltid vet hva som er oppi. Med mindre jeg går for en forundringspakke-utgave..

Mine lange underdeler (beinranglene) har ført resten av kroppen til et fantastisk sted som er så fantastisk at jeg helst ikke handler der. Dere har kanskje hørt om “Spar”? Flott navn, bare lommeboka som sparer plass på det stedet!
Enyway, jeg har vært der likevel, liksom bare for å hente en pakke fra Dragens Hule igjen.

Håndkle, t-skjorte, enda 3 nye parr sokker, en buttonnål og et håndkle. Tadda, og nå kan dere få se selv..


Buttonknappen 22mm: Alchemy – Dead Mans Rest


Toaststempel (til å stemple ristet brød med)!


3 par herrestrømper (har alerede 3 par fra forrige bestilling av disse :-))


T-skjorte: Chainsaw Maniac (størrelse XL)


Stooort badehåndkle: Death Rip (100x200cm stort)

Som vanlig er jeg usmertelig dødsfornøyd! 🙂
Men faen, da skal jeg lage meg noe mat, sto opp for 2-3 timer siden, sovet bort nesten hele dagen som en slags vampyr igjen.

Hva synes dere? Bestiller DU fra Dragens Hule noen ganger?
Vi reblogges!

THE THRILL OF A KILL – EKSKLUSIVT INTERVJU MED REGISSØR LARS-ERIK LIE

Skrekkblandet fryd
Noen hater dem, noen elsker dem. INGEN stiller seg likegyldig!
Skrekkfilmer finnes i utellelige mange sjangre, og som alle andre kategorier film så er det også variasjoner innen skrekkfilmbudsdjett!

Om kort tid kan skrekkfilm-fanatikere glede seg til en ny, norsk amatørfilm. Regissert og laget av Lars-Erik Lie.
Utgivelsedatoen ligger på 30. mai 2012, og til tross for at vi snakker amatørfilm er det en film som man kan finne på flere av de mest kjente og populære nettbutikkene i Norge.

Min gode venn Kirsten/Kiddy (som bl.a har laget bloggdesignet mitt / klikk her for å innom Kirstens blogg) spiller hovedrollen i denne filmen. Så for meg personlig har jeg to blodsgode grunner til at jeg SKAL se denne filmen. Den andre er altså at jeg elsker skrekk og horror, noe som burde være unødvendig å fortelle nå.

Jeg har tatt kontakt med regissør Lars-Erik og stilt han noen spørsmål, med andre ord; Et intervju!


© Bilde www.thrillofakill.com


Først og fremst. Hva er plottet/storyen til The Thrill Of A Kill?
Filmen er en “homage/tribute” til de gamle slasher/exploitationfilmene fra 70-80 tallet og er inspirert av dem, men vi har ikke kopiert dem. Kjører helt vår egen stil. Storyen i filmen dreier seg rundt tenåringsjenta Kimsy (Kirsten Jakobsen), som stadig vekk krangler med moren sin. I sinne forlater hun huset og går til skogs for å “roe” seg ned. Der ute møter hun på en fotograf, og det blir opptakten til den mest blodige, syke og perverse dagen i hennes liv..

Samtidig følger vi en ung gutt (Carl Arild Heffermehl), som vokser opp på 60-tallet langt inne i skogen i Trysil. Hans alkoholiserte mor både banker og slår han og bringer stadig vekk med seg nye elskere hjem. En dag får gutten nok og finner fram høygaffelen…

Høres spennende ut. Har det vært noen spessielle utfordringer under denne produksjonen, hva har de i såfall vært?
Oj, det har vært MANGE utfordringer underveis. Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, hehe! Å lage amatørfilm for nesten ingen penger er ingen lett sak, spesielt IKKE når man snakker om langfilm på bortimot 90 minutter. Det største hinderet er selvfølgelig mangelen på penger. Filmen er laget for rundt 30 000,- kroner, noe som er latterlig lite i filmsammenheng. Dette gir mange begrensninger på hva man kan få til og hva man kan gjøre (og ikke gjøre).

Men samtidig så kan man som uavhengig filmskaper gå “all the way”, uten at et stort filmselskap sitter og puster en i nakken og setter begrensninger for en. Så det er noen positive ting ved å lage film på et ultralavt budsjett også.

Et stort problem som nok alle amatørfilmere har, er mangelen på dedikerte skuespillere og medhjelpere. Siden ingen har fast lønn, så føler de fleste heller ingen forpliktelse mot prosjektet og mange trekker seg kanskje i aller siste liten, gjerne dagen før innspilling, slik at vi har et sant helvete med å finne erstsattere som kan trå til iløpet av 24 timer.

I trailerne ser man at det er en nokså blodig film vi snakker om. Har noe noe styr på hvor mye blod som er brukt? Og hva består det blodet av?
Blodet er i all hovedsak “ekte filmblod”. Koster 170,- kr literen, men er drygt og kan blandes ut for å vare lenge. Vi brukte faktisk ikke spesielt mange litere i filmen, men noe blod er lagt til i postproduksjonen, dvs. digitalt blod.

Filmen er faktisk ikke SÅ blodig som man skulle tro. Det er ikke “gore-factoren” som gjør filmen interessant. De som har sett den sier at det er mer den “sadistiske undertonen” som driver filmen framover, fremfor ekstremt blodsøl og der kan jeg være enig.

Hva har blitt gjort for å markedsføre dette prosjektet ut til offentligheten?
Når det gjelder markedsføring så bruker vi all hovedsak nettsida vår – www.thrillofakill.com til det.

Jeg har også sendt ut screenere av filmen til en rekke filmanmeldere både i Norge og Sverige, som har lagd forhåndsanmeldelser av den på sine nettsider. I tillegg vil Another World Entertainment markedsføre filmen i tida framover, da det er de som skal gi den ut på DVD den 30. mai 2012.

Dessuten har vi to trailere og en teaser som er ute på YouTube, sammen med en liten presentasjon av filmen, gjort av undertegnede pluss hovedrolleinnehaver Arve Herman Tangen.
Filmen vil komme for salg hos CDon, Videonova, Platekompaniet m..m

Når startet dette prosjektet? Har det blitt brukt lang tid?
Prosjektet startet som en kortfilmide tilbake i 2006.
Planen var å gjøre en kortfilm på 15-20 minutter, men så utartet storyen etterhvert og ble bare lengre og lengre…

Vi startet å filme de første scenene sommeren 2007, men så trakk hun som da hadde hovedrollen seg fra filmen, og ble alt lagt på is fram til våren 2010. Da fant jeg fram til Kirsten Jakobsen og en hel rekke med skuespillere, effektmakere etc., så da filmet vi utover sommeren og høsten 2010, tok en ny pause på vinteren og gjorde de siste scenene iløpet av sommeren 2011.

Redigering skjedde fortløpende fra høsten 2010 og frem til nyttår 2012 (dvs. 01.01.2012). Faktisk, de siste små forandringene er blitt gjort nå etter at masteren er sendt inn til AWE (Another World Ent.). Filmen hadde dog premiere den 28.10.11 på skrekkfilmfestivalen RAMASKRIK.

Er du fornøyd med resultatet? Hva er det du er mest stolt av, og hva er du eventuelt mest missfornøyd med?
Ja, med tanke på det mikroskopiske budsjettet vi hadde, og de forutsetningene vi hadde, så må jeg si meg fornøyd med resultatet. Som regissør så kan man jo alltid ønske seg MER da, som f.eks. bedre lyd, bedre bilde, enda fetere effekter, kanskje noen proffe skuespillere osv. – MEN vi har faktisk fått til mye bra allikevel, så det viser at det går ann, bare man er tilstrekkelig stri og sta, hehe!

Jeg er nok mest stolt av at vi faktisk kom i mål og fikk fullført filmen. Dernest av det faktum at DVD-produksjonsselskapet Another World Entertainment tok oss under vingene sine og faktisk vil gi ut THE THRILL OF A KILL på DVD. Jeg tror det er første gangen i historien en norsk amatørfilm til 30 000,- kroner får en deal med et såpass stort distribusjonsselskap, så DET er vi stolte av.

Er det noe jeg evt. er misfornøyd med, så er det mangelen på en egen lydmann under produksjonen. Skulle gjerne hatt enda bedre lyd på filmen, men, men – vi får se positivt på det. På et vis så bidrar det til en mer troverdig stil også, og det passer bra med både filmen, DVD-coveret osv.

Filmelskere vil gjerne ha litt ekstra utenom filmen, såkalt bonusmatrialle. Finner mann noe kommentatorspor, utklipte scener, tabber eller lignende på Dvden av The Thrill Of A Kill?

Yes, DET er det. Det blir mengder med bonusmateriale på DVD`en. Jeg nevner i fleng: Slettede scener, Behind the scenes, en presentasjon av filmen – gjort av Arve Herman Tangen og meg selv, et intervju med en av skuespillerne, 2 trailere, 1 teaser. Tilsammen ca. 90 minutter med bonusstoff.

For ytterligere info. se www.thrillofakill.com

Helt på tampen, så er det et spørsmål som gjerne vil bli stilt. Vil det være noen forhåndsbestillingsmuligheter?
Har ikke hørt noe fra AWE om den muligheten enda, men de trykker opp flere tusen kopier, så skal ikke være noe problem å få sikret seg et eksemplar når filmen kommer. Uansett, CDon har forhåndsreservering av nye filmer, og de vil ha THE THRILL.. i sitt sortiment, så da kan man nok reservere et eksemplar der vil jeg tro.


Kort oppsummert;
Noter ned 30. mai 2012 i dag, og dere bør på liv og død ikke glemme å sikre dere denne filmen dersom dere prissetter god underholdning!

Er i alle fall ingen tvil om hva jeg skal! 🙂

Og her kan dere forresten titte på den internasjonale traileren for The Thrill Of A Kill:

Da vil jeg ønske alle sammen en riktig god onsdag! Håper at alle sammen har det fint, og får en fin dag.

Vi reblogges!

DØDENS DATE ER IKKE LYSETS VEI TIL SVAR

Døden er korridoren jeg vet at mange har flyktet inn i, og aldri kommet ut igjen.
Nøyaktig når vi ble kjent, det vet jeg ikke, men tiden har ikke vært lang.
Da jeg kontaktet deg første gang, fryktet du det verste – Ventet på kritikk.
Men, av meg fikk du aldri kritikk. Jeg så ditt mesterverk, ditt talent.
Innen teknisk kreativitet er du en Gud – Kjenner ingen bedre.

Lei er du, sliten er du.
Vi har så vidt rukket å bli kjent,
og nå vil du bare gå din vei.

Felles har vi det at vi har blitt sviktet av våre venner.
“Jeg bryr meg masse om deg” – en dag,
“Farvel, jeg orker deg ikke mer”, neste dag…
Slike venner har vi hatt felles, det har vi funnet ut.

Godt forstår jeg at du ikke orker mer.
Jeg har vært der selv, med utgansknappen like ved.
Akk og ved så bittert at vi bor så langt unna.
Vi har ikke en gang møttes.

Kanskje har du hørt det meste jeg har å si,
fra andre før, fra folk som senere har sviktet deg.
Og lite hjelper det at jeg også sier at jeg vil ikke det,
for du har opplevd det før, de gode ordene,
senere det vonde sviket.

Du har ringt meg en natt, da ble det en time.
Vit at du skal kunne ringe meg igjen, drit i klokka!
Jeg vil ikke se deg reise vekk, jeg vil ikke lese om det.
“Hvil i fred” x ukjent antall på facebook,
jeg vil ikke finne din vegg sånn!

Fordi at jeg bryr meg om deg, sier jeg nettopp dette;
Meg kan du ringe til, komme til skrive til;
alltid!

Og jeg vet du har hørt det fra andre før, som ikke holdt ord:
Men jeg vil aldri forlate deg!
Fordi, jeg er glad i deg <3
(Aylar Von Kuklinski, 27. mars 2012)

Mrs L.A – Frisør og mamma (Månedens blogger)

Tenkte å kåre en blogg igjen. En blogg for måneden, en blogg for mars.
For noen dager siden kom jeg over en blogg som jeg syntes virket interesang. Til tross for at den har et par snev av hverdagsligaktighet i seg, så har den grepet tak i hånden min likevel.


© Bilde: mrsla.blogg.no

Spessielt ett innlegg på denne bloggen klarte jeg å gripe tak i meg. Er det noe jeg setter pris på så er det å vitne til når andre setter pris på sine nærmeste.
“Mrs L.A – Frisør og mamma” er nok ikke akkurat den første bloggen folk assosierer med meg. Når man vet at jeg ikke er noen stor fan av hår, frisørting og heller ikke spessielt hverdagslige og rosa ting, så er det kanskje lite igjen tenker dere?
Vel, det kunne jeg forhåndsdømt denne bloggerinna for også. Men jeg har valgt å gitt dama en sjanse.

Mitt bilde av henne metaforisk sett hittil er at hun er en moden dame som ikke tar seg selv alt for selvhøytidelig, hun virker ærlig, saklig, moden og jordnær. Hun har et godt skrivetalent, og det er ikke en lett jobb å finne mye skrivefeil å henge seg opp etter!

Innlegget som gjorde denne bloggen til månedens blogg heter “MY BFF” og kan leses her!


Har tatt sjansen på å klippe ut en liten smakebit, et lite avsnitt fra innlegget hennes:
“Noen personer kommer inn i livet ditt, med en større hensikt. Ingeborg var en slik person. Vi møttes i en frsiørsalong i Moss, der vi begge skulle jobbe sammen. Ingeborg er 6 år yngre enn meg, og ærlig må jeg si at jeg ikke synes så veldig om henne med en gang. Hun var rar og masete. ( hun vet dette fra før… 😛 ) Men det var meningen at jeg skulle knytte meg til denne fantastiske rare jenta. Hun var ikke masete, bare nyskjerrig og uerfaren. Men så igjen, så erfaren på livet, til å være så ung.”
(Skrevet av Mrs. L.A)


Vi reblogges!

Selvanalysen – Megselv om megselv

Selvanalyse, bare en rar ting, eller noe som flere kunne prøvd ut?
For senest før jeg senket med til sengs i natt så tenkte jeg på å faktisk skrive om hvordan jeg selv ser på meg.
Og det er akkurat det jeg har tenkt å fylle dette innlegget med, rett og slett en beskrivelse om meg selv som om jeg er en andreperson.


Aylar Von Kuklinski er en fyr som bruker veldig mye tid på å sitte stille og tenke. I de siste månedene har han kommet seg en del mer ut for å møte andre. Han er veldig opptatt av å vise at han er der for andre, og at han bryr seg. Til tross for en litt lite fargerik og særegen kleskode så har han et mer utbredt samtalefelt enn mange kan tro. Han kan snakke om alt, så lenge det ikke går ut på frisørting, piercing og tattoveringer, det trenger sjelden være en såkalt pinlig stillhet rundt denne gutten, med mindre noen andre i nærheten selv ønsker det.

Spessielt synlig er det ikke at han sliter med de tingene han påstår han gjør i den grad han påstår at han sliter med dem. Men det beste tegnet er hvis han blir veldig stille. Skulle han mot all formodning svare at det ikke er noe, når han er veldig stille, så er det som regel ikke sant. Han har med tiden gjort seg lettere sårbar ved enkelte felt, blant annet da han legger ut veldig mye om seg selv i det offentlige rom.

Gutten er langt mer følsom enn øyet først kan bedømme utifra hva man ofte kan lese fra/om/av han, og utifra hvordan han ser ut. Mens klærne hans ofte kan si “Hei, jeg er en kynisk, mørk og kald gutt som gir faen” så er han egentlig en veldig følsom, snill og mer rolig, urebelsk gutt som slettes ikke gir faen, og som bryr seg veldig mye om andre, enn han gjør om seg selv.

På hobbybasis har han flere baller i luften. Han er glad i å skrive, og tar man seg tid så kan man fort se at han har en god del tanker om ting. Mindre glad er han i å lese, da han blant annet sliter med større konsentrasjonsvansker og evne til å konsentrere seg. Mye av årsakene til dette er knyttet til asbergerdiagnosen hans som gjør at han er veldig opptatt av som regel en ting om gangen. Mye ironi og såkalte koder er det i dagens samfunn, noe han sliter med å tolke utenom når han selv bruker det, og han bruker det ofte selv, noe som kan virke forvirrende for de som vet han ikke tolker andres ironi så godt.

Han har forresten en noe dårlig forhold til rusmidler generelt, noe som gjør at det med årene er blitt noe redusert med ting han kan delta i sosialt i og med at nesten alle vennene hans drikker alkohol, oftere enn han skulle ønske de gjorde. Når det kommer til rusmidler, trekker han seg unna, og det er ikke vanskelig å se at dette er noe han setter lite pris på.

Kort oppsummert er han kreativ, snill, vennlig, som regel rett på sak, påståelig, rastløs, pen, original, lettere sårbar, ærlig og trygg til å stole på.

Vi reblogges!

MORALMONSTERETS KONTRASTSKJEBNE

Speil, speil på badet der – Hvorfor finnes det så store kontraster?
Som den utakknemlige nordmannen jeg er, kan jeg fint syte på denne bloggen her om hvor lei jeg er av ting som ikke klaffer, eller ting jeg ikke har fått til enda.

I går som i skrivende stund var en mandag, skjedde det noe som irriterte meg…
Tre stykker hadde lovet å møtes presis klokken 17.00 på Kiwi… Kun 1 dukket opp!
Bare en times tid før avtalt tid fikk jeg bekreftet at begge de to somlehodene som ikke dukket opp, lovet å komme presis… Resultatet var at ingen kom, og ingen ga beskjed verken før eller etter… Avtaler skal holdes dersom man lover å komme, i det minste skylder man å si ifra, slik at vi andre ikke blir sittende å vente – Mener jeg! Forbanna altså!!

Så sitter jeg her, klokken er 03.05 når jeg nå skriver denne linja. Jeg orker ikke irritere meg, og får heller håpe på bedre resultat neste gang. Heldigvis har ikke dette ødelagt kvelden for meg, for til tross for en planlagt avtale som gikk i vasken. Jeg er veldig opptatt av at ting blir som planlagt, og at ikke noen planer forandres på. Asperger syndrom er en utfordrende diagnose på ting som faller utenfor rutiner, forventninger og sånne ting, men igjen-  Vi er alle forskjellige.


Tilfeldig bilde jeg tok da jeg var på dyrebutikken i går for å hilse på tarantellen jeg skal hente og betale for om noen dager. Bare måtte få tatt et bilde av disse søte, små godingene også.

Mandagskvelden ble som sagt heldigvis berget. Da jeg kom hjem igjen fikk jeg en telefon fra min gode venninne Siri som lurte på om jeg ville spise middag hos henne. Så da ble det kylling, potetmos og persille (tror det siste var persille, var nesten like bløtaktig som potetmos er). Vi så Politiskolen 1, 2 og 3 etter hverandre, har fra før ikke sett noen av dem jeg. Så det ble noen veldig fine og flotte timer hos Siri i nesten 5-6 timer 🙂 Også var det også kjempekos å komme hjem til nesten 30 nye kommentarer på bloggen siden jeg dro, 24 av de var navnforslag til den tarantell-edderkoppen jeg skal eie om noen dager! 🙂

Her kommer moralen seilende som noen østers i macaronipudding-saus..
Sammenlignet med mange andre, så bør jeg holde kjeft. Jeg kan til tider ønske å lenke enkelte til veggen og lemleste, skalpere dem, buksjære og likvidere enkelte når de gang på gang bryter avtaler, eller andre ting.. Men uansett hvor frustrerende hendelser jeg er gjennom… Omså jeg skulle klare å miste ett lass med glass og talerkner som knuses, omså jeg forbrenner middagen min, omså jeg skriver en milelang tekst som jeg mister fordi jeg glemmer å lagre den… Jeg har venner jeg! Faktisk, ja, jeg har det! Og selv om det til tider er tider hvor det er vanskelig å finne noen som har tid til noe, jeg har fremdeles venner.

Det er det ikke alle som har. I Norge finnes det de som ikke har noen.. De som sliter med stoffmissbruk, de som har blitt utestengt av familien før de fylte 15 år… De som har blitt kastet frem og tilbake av barneværnet… De som ikke tror på morgendagen, fordi hver eneste dag er en kamp om å overleve… Lørdag foreksempel, da jeg fikk møte min veldig unike Renate for første gang ansikt til ansikt… En 19 år gammel jente uten noe som helst for for sminke, uten noe spessielt hår på hodet, neste skallet. Likevel så utrolig vakker på både inn og utsiden. En jente som kanskje må sone noen dager i fengsel om en stund for diversje voldsaker som har dukket opp fra fortiden.. En jente som ikke en gang har fylt 20, som i løpet av 3 timer på lørdag fortalte meg en del episoder om vold, rusmissbruk, frykt, hat, sinne, ensomhet, svik og sorg som ikke en gang jeg i min fantasi kunne skrevet en dramahistorie om… Til tross for dette så var hun så utrolig god, optimistisk med tanke på situasjonen hennes, og veldig, veldig åpen.


Dette er mye mer enn jeg kan si om de fleste andre menneskene jeg har hatt med å gjøre. Hvis en jente som Renate kan syte så lite, til tross for at hun har så mange grunner for det… Hvordan kan da så utrolig mange andre i Norge syte, av de som faktisk har det så mye bedre til tross for at de kanskje er så “uheldig” å faktisk å foreldre som bryr seg om dem og gir de foreksempel en uke forbud mot pc og den slags som vi er blitt så avhengige av… Jeg blir kvalm av de fleste nordmenn i dag, unge som gamle!

Og jeg skjemmes også når jeg tenker på alt jeg har latt meg deprimere av selv. I motsetning til min kjære Renate, har jeg så lite å være missfornøyd over, likevel er jeg den som tenker mest på meg selv av oss to…
Trenger jeg si mer nå?

Vi reblogges!

NAVNEFORSLAG? Skaffet meg kjæledyr!!!!! :-)

I dag ettermiddag vekket noen liv i min gamle telefon. For andre gang i dag for å være konkret.
Etter dagens første samtale med noen, ringte det enda ei – Jannike, min gode dyrevenninne, hun er et menneske, men veldig opptatt av dyr!

Saken er, jeg fortalte Jannike i går om min store drøm om å eie en tarantell. Tarantell er for dere som lurer, en større edderkopp, hårete. Jannike har fikset en deal for meg, så jeg får den litt billigere enn ellers. 700 kroner tilsammen – Edderkopp + Bur = 700 kr! 🙂 TADDA!

Så kort fortalt! Den er nå satt av til meg og den skal jeg hente neste gang jeg får lønn innen cirka den 12. april!!! 🙂

Så.. Jeg har glemt å finne ut av kjønn, så derfor skal dere komme med jente og guttenavn!
Helst sære og freakye navn! Ikke Mona Lisa eller Torleif foreksempel!!

Tar i mot alle forslag med et sleipt smil!

Vi reblogges!

LÅT NUMMER 1 – DELT I TO!

Kjedsomheten rår, og gråværet består.
Hittil er dagen nokså innholdsfattig, utenom en positiv telefon jeg fikk i dag, men så er jeg avhengig av en positiv sms fra en annen person for at den saken i hele tatt kan bli noe av, så skriver ikke mer om det hittil.

Jeg klikket meg nettopp inn på Dagens utfordring, på blogg.no og tenkte å for en gangs skyld bare la de “hjelpe” meg litt med å blogge. Utfordringen for tema er som følger: Skriv om favorittsangen min……. Joda, det skal jeg klare.
Må bare finne ut hva den er først.

Vet ikke helt om det er de sangene jeg liker absolutt best, men i og med at det var de to jeg kom på nå. Så er det vel det for øyeblikket, og det er jo kun den skrivende stunden det trenger å gjelde.

“Over at the frankenstein place” er en av de tidligste sangene fra den seksuelle frigjorte rockemusikalen The Rocky Horror Picture Show. Det er noe helt spessielt med akkurat den sangen. Den er mystisk, den er er godt fremført i filmen, og den handler som resten av filmen om at det har ikke noe å si hvem du er, eller hva du er! 🙂

Her har dere den:

Også er det en sang til som man kan si står høyt oppe i mine favorittlåter og det er Marilyn Mansons “The Fight song”, som i mitt hode handler om å slåss mot religion og mot en Gud som ikke finnes, men også for meg en sang om å motivasjon for å slåss om å få være seg selv. Har to versioner av denne sangen faktisk som jeg elsker. Den første er selvfølgelig originalen

Her kan dere høre den <3:

Men så finnes det også en Slipknot-remix av sangen på soundtracket til den første “Resident evil”-filmen:

Hva er din favorittsang? Tørr du å dele den med meg? 🙂
Hvor ofte leser du Dagens ambefaling, på blogg.no?

Vi reblogges!

NÅJJA-dagen 26.03.12

På en dag som dette er det skurr i verket. Gud må virkelig forby at det kommer noe i veien nå. 17.00 er det planlagt at jeg og noen til skal møtes for å spille inn nye scener til min nye film. Det som bekymrer meg mest er det jeg ser fordi jeg har åpnet persiennene ved vinduet mitt. Det regner ikke, men det er gråe store skyer, litt for mørke. Jeg håper bare det er skumlesnille skyer og ikke slemme-skumle skyer i dag! Også håper jeg at INGEN av de som har sagt ja til å være med får noe i veien som gjør at de må trekke seg… Skjer det så skjer det, og ingen får engang betalt, så…


Dette bildet er totalt tilfeldig plassert, kun for å ha et bilde liggende her. Og hundebæsj-posene som disse kvinnelige hendene som tilhører ei venninne, har ikke noe med teksten her å gjøre 🙂

Men nå hadde det vært så digg å fått litt fortgang på ting. Satt nettopp inn en ny bestilling til Dragens Hule, ikke spørr på hva, det får dere vite senere til uken likevel. Nettopp trøyd i meg fire brødskiver med blåbærsyltetøy, og straks skal jeg vel på badet og trø noe ut igjen fra anushullets mørke utgang.. Gad damn, for et uinspirerende hverdagsinnlegg dette her ble..

Åja, dere kan få gjette på noe…
I leiekontrakten min står det at jeg ikke kan ha noe husdyr. Men jeg tror faktisk at jeg ønsker meg et dyr som faktisk KAN være et unntakstilfelle, men må uansett høre med eieren først uansett.
Dere kan få gjette; hva slags husdyr tenker jeg på? Et lite tips: IKKE katt eller hund! 😉
Hva da?

Vi reblogges!