Det er selvfølgelig en viss mulighet for at jeg jinxer de neste par månedene for meg selv nå, men jeg tar sjansen.. Jeg trooooor at denne høsten kan bli ganske så grei. Det har den stort sett vært tidligere år også, men da har det vært særlig to ting som har ligget litt bak i kulissene og laget skurr..
“Tenk om jeg bruker opp all veden!!!!!!”
Noen husker kanskje da jeg dro til Bergen helt alene for et par år siden. Jeg satt mutters alene på hotellrommet i flere timer og turte ikke gå ut i tilfelle jeg KUNNE ha misforstått, eller ikke fått med meg noe viktig av det resepsjonisten akkurat hadde fortalt meg om hvordan nøkkelkort, og generelt låser og dører på hotell fungerer. Så i frykt for å gjøre noe galt ble jeg sittende og kjede meg leeeeeeeenge uten å gjøre noe som helst med det.
Og dette høres egentlig ganske ille ut, ikke sant? Og tro meg: dette er så langt ifra å være et engangstilfelle i mitt liv over saker hvor jeg har sittet og overtenkt, og endt opp totalt handlingslammet og “hjelpeløs” – at strengt talt burde jeg fått profesjonell hjelp for flere år siden med å gjøre noe med nettopp denne form for “handlings-blokkering!”.
Helt siden jeg flyttet inn i den leiligheten jeg bor i nå, som er litt over åtte år siden, så har jeg alltid vært veldig, VELDIG sparsommelig med veden. Jeg har alltid nøyet meg med en palle hvert år, og da har den samme pallen gjerne vart i… 3 år maybe? Noe som er ganske lenge med tanke på at jeg bor i en kald sokkelleilighet (som ligger i kjelleren), hvor verken ytterdøra, eller samtlige vinduer er spesielt tette at det gjør noe.
I tillegg holder jeg til i ei fjellbygd hvor det slettes ikke er uvanlig med ganske mange minusgrader. Og nå holdt jeg nesten på å glemme at leiligheten jeg leier dessuten er bygget på 70-tallet, og av hva jeg vet ikke sånn kjempe oppusset og modernisert siden den gang.
Og legger vi også til det faktum at det ikke er noen dører mellom kjøkken, gang og stue, ja så sier vel det seg selv at jeg har sittet og vært mye kald opp gjennom årene, for jeg mener – det er jo begrenset hvor mye de forskjellige elektriske ovnene faktisk funker når det har vært så og så kaldt ute også.. Og varmepumpa? Nei, den takket for seg første vinteren jeg bodde her (den var allerede ganske gammel der og da), og jeg har bare ikke giddet å kjøpe ny..
Men nå blir det i hvert fall litt annerledes. For noen uker siden gikk jeg nemlig til innkjøp av en ekstra stoooor palle med ved, i tillegg til at jeg fortsatt har en nesten full en fra tidligere år. Så nå burde jeg virkelig kunne kunne fyre litt oftere i peisen, uten å være redd for å bruke opp alt f.eks i desember, og risikere å sitte helt ved-løs i en periode i januar med 30 minus.
Bråket “utenfra”
Ja, også er det enda en ting som har gjort meg ganske urolig, trist, nervøs og nedstemt de siste årene, og det er frykten for at det plutselig bare skal SMELLE i nabolaget med tanke på HØY, HØØØY festing. For det har skjedd 3-4 ganger hvert år til nå. Plutselig har naboene begynt å feste med en god del roping, HØY BASS og i hele tatt.. Helt uten noe som helst forvarsel.. Og det har ført til at jeg alt for mange dager i året har gått rundt og gruet meg sterkt, og aldri vært helt sikker på når det plutselig vil smelle igjen neste gang.
Tidligere i vår fikk jeg heldigvis samlet nok mot til meg til å si fra, og være ganske ærlig på hvor big deal dette faktisk er for meg. Noe som har ført til at jeg i hvert fall har fått beskjed nå i ettertid litt i forveien, noe som gjør at jeg per dags føler at jeg kan slappe litt mer av også på denne fronten.
For det å stadig gå rundt og engste seg for sånne ting… når man er litt lydsensitiv, har litt angst og i hele tatt… ja, nei. Det har for å si det rett ut vært helt forjævlig til tider, for å si det mildt. Og dette har bidratt til at jeg har følt meg veldig liten til tider også, for.. “Hvem er jeg, liksom?”.
Så ja.. I år har jeg endelig samlet nok mot til å ta et lite oppgjør med TO ting som virkelig har lagt en adskillig større demper på livskvaliteten min veldig, veldig lenge. Det kommer sikkert til å komme tøffere, og vanskelige perioder fremover også, det er ikke til å komme utenom, men når alt kommer til alt tror jeg likevel dette blir en av de mer avslappende og harmoniske høstene og vintrene på en god stund.
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
