Bo Who og Finn – mine to nye besttisser?

Etter at jeg hadde vært innom Domus i dag for å poste to spill jeg fikk solgt via Finn i går skulle en liten tilfeldighet ha det til at jeg i stede for å handle der heller tok meg turen bort til Kiwi for å.. Vel, ikke hamstre akkurat.. men KJØPE litt diverse som kjøleskapet begynner å gå tom for. #hvorblirdetavallosten

Om det i ettertid kan anses som et heldig valg kan dog diskuteres. For selv om jeg stadig får solgt diverse filmer og spill om dagen, ja så er det likevel ikke sånn at brukskontoen min byr på mer penger til noe ekstra nå. Men på en annen side – MAN LEVER BARE EN GANG!! For alt vi alle vet kan taket i leiligheten min falle sammen slik at jeg blir liggende i fire timer, og sniffe inn mine moste innvoller, før alt så svartner sånn like etter at dette innlegget er postet, og DA hadde det vært litt synd om jeg skulle levet mine siste dager små som en sparsommelig gris.

Så da jeg kom over en såkalt “Halloween-kaktus” (samt en seks-pakkers med Halloween-brus, SAMT en større pose med noe “mystifistisk” snop, SAAAAAMT to stykk oransje “Halloween-skolebrød”), ja så måtte den allerede noe blodfattige kontoen min ofre enda noen spektakulære mengder med blod.

Men tilbake til Finn igjen.. Litt sånn før helgen kom jeg over to pent brukte dvder jeg helt ærlig har vært på utkikk etter en god stund. To klassikere som begge står mitt hjerte ganske nært, og som jeg bare helt uironisk MÅTTE kjøpe mens sjansen enda sto og bød seg så lekkert fram.

En liten funfact sånn helt på slutten om meg og denne Sabeltann-filmen: første gang jeg fikk kloa i “Kaptein Sabeltann og den forheksede Øya” anno år 2000, så var det VHS-en jeg fikk av mine foreldre en vinter jeg og familien dro sammen til Trondheim.

Og i og med at vi kom hjem igjen så sent på kvelden var ikke mamma og pappa nevneverdig keen på at jeg skulle få se noe film der og da. Så jeg måtte heller pent vente til neste dag. Og den natta der… For å si det sånn.. Det ble ikke mye søvn.. Jeg lå våken leeeeeenge – og gledet meg som et barn natt til julaften – og bare ventet, og ventet på at alarmen skulle ringe 7, sånn at jeg kunne stå opp og se denne filmen.

AhHHHHhhh.. Jeg merker jeg savner den tiden igjen nå hvor jeg kunne glede meg så mye både til og over noe som det jeg så ofte gikk (og lå) og gjorde den gang da.. 🖤

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg