Hvis vi setter oss inn i tidshjulet og løper hele åtte år tilbake, ja så er det på mange vis en helt annen meg vi vil komme til å finne. Mest sannsynlig noe “gjemt vekk” på en liten, men dog koselig hybel – med gardinene trekt for, tastaturet i fanget, og A LOT med tunge og destruerende følelser og tanker som bare gjennomsyrte og skadet min kropp, og mitt sinn.
For høsten 2011 var på ingen måte mitt livs beste høst. Jeg hadde mye frustrasjon og en hel masse sinne inni meg. Jeg følte ikke at det var noen særlig som forsto meg, og folk som levde et annet liv, eller som trodde og mente noe annet enn meg selv var helst idioter jeg ikke ønsket å assosieres med – sett borti fra at disse individene skulle KRANGLES med i alle mulige kommentarfelt, og gjerne HENGES UT der de henges ut kan.. *kremt*.. Kunne..
Heldigvis er det mye som har endret seg siden da. I videoen over ser jeg tilbake på en gammel video som ble lagt ut 4. oktober 2011. Og sammen med dere skal jeg nå prøve å finne ut av hva som gjorde at ting til slutt gikk såpass galt. Hvorfor mitt indre inferno fikk vare såpass lenge som det gjorde, og sist, men ikke minst; HVORDAN jeg har kommet meg til det punktet i livet jeg er på i dag hvor bortimot alt føles SÅ mye bedre! <3
Take care!! <3
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Syns det var en vakker video. Ble litt emosjonell av de siste minuttene, på en god måte 🙂
Hyggelig å høre, og takk for at du tok deg tid til å fortelle meg det. Det er kommentarer som den du har skrevet nå som nemlig gjør at jeg fremdeles ORKER å holde på her inne <3
Fikk så vondt av øynene til den fyren du en gang var. De er liksom fylt til randen av tristhet og resignasjon.. Det er jo helt åpenbart at det tidligere deg er helt på bristepunktet, så det er jo helt utrolig at du har klart å komme dit du er i dag..
Ja, det har vært en laaaang og mildt sagt kronglete vei. Og lenge trodde jeg at jeg kom til å kjøre utenfor stupet og bare forsvinne helt i det evige mørket, men neida.
Så som sagt i videoen jeg filmet denne uka – det finnes alltid et håp et sted.
Vel, kan avsløre noe nå. Har lest i arkivet her en stund. Er i skrivende stund kommet til November 2011, ikke langt fra denne videoen du ser tilbake på. Sjekker arkivet på det meste jeg leser. Virker som du ikke hadde det bra i den videoen. Veldig bra å pushe grenser. Men jeg er nok uenig i en del ting du sier her,. Synes du skrev om mye annet enn bare depresjoner. Ser heller ikke at det er noe i veien å få ut frustrasjonen sin litt, spesielt med tanke på hvordan andre som ikke forstår ser ting. Lar man være å si noe eller skrive om depresjon og kjipe ting, så spiser det deg bare opp innvendig. Snakk det ihjel, ikke ti det ihjel står det mange steder. Så hvorfor man skal nødvendigvis begrense seg om det, eller at det blir som en snøball ser jeg ikke. Det kommer an på omstendighetene og behovet folk har. Man skal bare passe på hvor man snakker om det. Vel, kan hende jeg motsier meg selv litt siden jeg sa noe lignende om å spille Candy Crush og andre actionspill på dager som føles tomme og meningsløse for å få vekk fokuset, men det fungerer bra også. Men det er selvfølgelig meget bra at du ikke har disse selvmordstankene lenger.
Velger å ikke svare på alt du har skrevet her nå da jeg ikke tror vi kommer til å bli enige om det jeg nå velger å ikke svare på uansett, men det jeg kan si er at hvis du nærmer deg det innlegget jeg publiserte “My secrets”, ja så er du ikke så langt unna den tiden hvor jeg nærmest ikke gadd skrive om noe annet enn mørke og meningsløse tanker på veldig, veldig lenge. Så ja, årsaken til at du ikke er enig i det enda, er bare fordi du altså ikke har kommet frem til den riktige tidsperioden enda.
Men tro meg, du kommer til å forstå, og du kommer med MEGET stor sannsynlig til å være helt enig i nettopp dette her, om ikke så veldiiig lenge. Om det blir mørkt snart? Åh OM det blir mørkt snart!! xD (hashtag: spoiler-alert! – hehe!)