TAKK SKAL DU F**N MEG HA! <3

Hei du. Ja du ja, du som nå leser disse ordene. Jeg vil bare si takk. Takk for at du gidder. Takk for at du tar deg tid. Enten du er nokså ny her, eller har fulgt denne bloggen en goooood stund. Enten du “bare” er blant de som leser/ ser på det jeg legger ut, eller om du også er blant de som kommenterer, deler og liker mine innlegg.

Jeg vil du skal vite at jeg ikke tar deg forgitt. Og det er takket være DEG (og noen til) at jeg fortsatt gidder å holde på. Dere er faktisk blant de aller, aller beste menneskene i hele livet mitt, ja til og med dere som jeg ikke ANER hvem er. Fordi denne bloggen betyr så sykt mye for meg, selv i de periodene jeg nesten ikke har ork eller inspirasjon til å fylle den med nytt innhold.

Så igjen – tusen, milliarder takk skal du ha, hvem du nå enn er for en finflott Satan! <3

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos

Å Tine, du iskalde Tine

Å Tine, min kjære Tine
du vakre, iskalde Tine

I gode og onde dager
du ved min side står

Når jeg trett og døsig er
min kraft du gir tilbake

Først vi overens ikke kom
du ekkel fremsto og.. æsj!!

Men så du en til sjanse fikk
din topp jeg rev av og.. wow!!

Jeg forguder ditt flerkulturelle vesen
brun og hvit, noe brasiliansk og litt norsk

Og jeg elsker din bittersøte attitude
mine årer blod danser samba

Å Tine, min kjære Tine
forlat meg ikke, please

Å Tine, min iskalde Tine
tin nå mitt hjertes slag

Ønsker dere en KJÆRLIG dag videre! ^^

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

 

Ting jeg ser frem til i høst!

Jeg er ikke sikker, men jeg kan likevel se for meg at noen kanskje begynner å bli litt lei av å høre om Oslo-turen min nå. For det er jo ikke akkurat sånn at jeg ikke postet et passe langt innlegg her på bloggen på lørdag, eller at jeg ikke postet sånn 12 bilder på Insta da jeg enda var der nede og fartet. Og vel, nå har jeg uansett fått fortalt og vist dere det aller meste som er å vise og fortelle, så NÅ tenker jeg det er på tide å se litt fremover igjen, ja rett og slett fokusere på litt andre ting enn det faktumet at jeg var og besøkte hovedstaden forrige uke.

For jeg mener – det er jo ikke sånn at det ikke er mer igjen å glede seg til i 2019 heller. Per dags dato er det nemlig en liten drøss med serier, filmer, spill, og ja til og med et par musikk-album jeg ser frem til og ihvertfall HÅPER vil komme ut før jul – selv om jeg klart ser en reel mulighet for at noe av det nok kan bli flyttet litt på til etter nyttår en gang. Ja, også er det jo et og annet mer også som jeg tror og håper vil skje innen året er helt ommelett!

Foreksempel!:

– Lanseringen av det nye Flåklypa-spillet!
Alice Cooper og Marilyn Manson skal angivelig gi ut hvert sitt nye album innen nyttårsskiftet!
– Etter at jeg omsider har overvunnet og overlevd Oslo og Oslo S såpass greit så er det ihvertfall alt annet enn veldig usannsynlig at det nå snart blir noe av den Trondheims-turen min også!
– … og sånn apropos enda mer reise så har jeg også et håp om at jeg attpåtil skal få somlet meg ned til Bergen igjen i løpet av enten slutten av oktober, eventuelt begynnelsen av november!
Halloween!
Black Friday!
– Det nye Star Wars-spillet til EA!
– .. og sist, men ikke minst så går jeg for tiden rundt og venter på noen mailer fra to heeeeeerlige venninner av meg med svar på en rekke spørsmål jeg har stilt de i forbindelse med noen intervjuer jeg tror blir å se her inne om ikke alt for kjempelenge – så stay tuned! 😀

Yes, det var altså noe av det jeg håper og tror vil skje av ting å se frem til utover høsten. Er et par ting til jeg sikkert kunne lagt til også, men jeg mener NOEN “hemmeligheter” må da selv jeg ha, right? 😅

Og en siste ting. Jeg har litt lyst til å lage en sånn “fuck, marry, kill!”-video snart, men for at jeg skal kunne det trenger jeg først noen kjendis-navn jeg kan “leke med”.. Og da trenger jeg altså DERE til å hjelpe meg siden hvis jeg hadde funnet på disse navna selv så hadde det kinda vært litt juks.

Så om det er noen av dere som har noen forslag vil jeg VELDIG gjerne at dere skriver de ned i kommentarfeltet asap! <3 Ja, hvis ikke så blir det ikke noen “fuck, marry, kill!”-video på dere, rett og slett xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

OSLO BABY, OSLOOO!!!!!

Da var Oslo-turen min omsider over for denne gang – og for et nifst, men samtidig GØYALT eventyr det har vært!! Jeg har møtt så sinnsykt mange flotte mennesker hvor noen av de er venner jeg har hatt på Facebook i flere år, men aldri fått møtt in persona tidligere. Noen kjendistreff har heller ikke vært til å unngå. Og ja, så har jeg blitt litt kjent med en rekke flotte mennesker fra helt andre land som ikke kan et eneste ord norsk, men som jeg har vært nødt til å kommunisere ihvertfall noe med nå og da sånn fordi.. Vi har sovet på samme rom feks.

Det har seg nemlig sånn at når jeg på nyåret først tenkte at 2019 skulle bli det litt skumlere, store året hvor jeg VIRKELIG skal bevege meg en hel del ekstra utenfor komfortsonen min på en rekke forskjellige vis, ja så la jeg meg selv rett og slett inn på et lite, men VELDIG hyggelig vandringshjem når jeg først var så godt i gang.

Men ja, nå har jeg forsåvidt allerede laget en 20 minutter lang vlog til dere. Så hvis dere skulle være litt sånn nysgjerrig på å både se og høre mer, ja så er det igrunn bare å ta en titt på den, hvor blant annet den mine to gode venner og Youtube-“kollegaer” Håkon Rekvik og Ole Johannes Ferkingstad også dukker opp!! 😀

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

Trygge Oslo? Stygge Oslo?

Bildet er tatt fra: pixabay.com

Det sies at den beste måten å holde hjerne og kropp ung og frisk lengst mulig på, ved siden av et godt kosthold, fysiske aktiviteter, samt moderate mengder med søvn, er å stadig kaste seg ut i nye, ukjente opplevelser. Og nettopp det kommer jeg nå nokså snart til å gjøre igjen. Jo altså, jeg har jo tross alt postet TO innlegg her inne den siste måneden om at jeg tenker på å snart ta meg en tur til enten Oslo eller Bergen. Og i går ble ikke bare til at jeg hadde bestemt meg for hvilket sted jeg skal gå grønn for, for nå er nemlig turen både booket og bestilt.

Jeg har ikke tenkt å avsløre NÅR jeg drar her inne av litt ymse grunner, men det jeg godt kan avsløre er at etter MYE frem og tilbake så ble det altså Oslo som stakk av med seieren denne gangen siden det som nevnt tidligere er Bergen jeg har endt opp med TRE ganger på rad nå de siste 4-5 årene, mens Oslo har jeg bare vært og besøkt EN eneste gang, og det var i 2003 eller 2004. Med andre ord – leeeeeenge siden.

Og som en del av dere som har fulgt meg en stund sikkert har klart å tenke dere til allerede så er jeg nå noe spent. Jeg er først og fremst spent på hvordan det vil bli å finne frem til riktig togplattform når jeg skal dra hjem igjen, men jeg er også litt spent sånn med tanke på at de fleste gangene man hører om ran, vold og den salgs dritt her i Norge, ja så er det nettopp i Oslo-området disse tingene har skjedd. MEN så lenge jeg ikke reker gatelangs alene om nettene, noe jeg ikke har de helt store planene om, ja så tror jeg nok sånn egentlig at ting vil gå nokså greit.

Stay in touch?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

Euforisk forelskelse!

Nei nei nei, slapp sånn delvis av! Dette er IKKE en ny anmeldelse/review av HBO-serien Euphoria som jeg allerede har skrevet et passe halvlangt innlegg om forrige uke. Vel, i hvertfall er det i skrivende stund ikke meningen at dette innlegget bli til nettopp det, så får vi bare se hvordan det faktisk måtte utvikle seg etterhvert som jeg fortsetter å anTASTE tastatorturet.. 😅

For greia er at jeg på ingen som helst måte i hele verden har klart å la denne serien svindle hen etter at jeg så den “ferdig” sist onsdag. For siden jeg ble vitne til særlig de 10 siste minuttene av den aller siste episoden har jeg for meg selv teorisert frem og tilbake om det ene etter det andre når det gjelder hovedkarakterens EGENTLIGE sannhet. Og igjen.. Slapp helt av, jeg har ikke tenkt å spoile noe som helst her nå, så hvis det er noen som enda ikke har sett denne serien, men som har tenkt å gjøre det, og samtidig veldig gjerne vil lese ferdig dette innlegget UTEN å få noe slengt rett i dåsa – bortsett fra at jeg “kanskje” kommer til å komme med noen veldig vage, små drypp angående de allllllller første minuttene fra den alllllllllller første episoden.

I GÅR fikk jeg btw besøk igjen, av min mor. Og stort sett når jeg venter et besøk så har jeg en viss ide av hvilken tv-serie eller film vi skal se, eller hvilket spill som skal games, om det er det som er planen. Men på forhånd av gårdagens besøk var jeg veeeldig usikker. Jeg hadde litt lyst til å presentere henne for “Euphoria”, men samtidig var deler av meg litt “i mot”.. Jeg mener, dette er ikke akkurat en veldig typisk serie man FRIVILLIG setter på og ser sammen med sine FORELDRE. Meeen så ble det etter noe om og men til at jeg likevel endte opp med å gjøre nettopp det. Og tja, det ble kanskje en litt rar stemning nå og da, men alt i alt føler jeg faktisk at det gikk ganske så greit, for det meste av tiden.

To episoder ble det til at vi rakk å se før hun ble hentet av tante i åtte-tiden på kvelden, og i løpet av disse to episodene fikk jeg meg en rekke aha-opplevelser! For kort fortalt er det en rekke små scener i disse episodene jeg ikke helt forsto når jeg først så de for meg selv forrige uke, men som jeg ihvertfall føler at jeg fikk litt mer ut av nå som jeg har begynt å se gjennom serien for andre gang. Og tja, det er forsåvidt alt jeg ønsker å si om den saken her og nå.

Å ja, også vil jeg bare få lagt til at i tillegg til denne evige teoriseringen så har det også blitt at jeg har brukt en del tid på å se gjennom litt forskjellige intervjuer med Hunter Schafer de siste dagene – altså hun som spiller Jules – bestevenninna til Rue (Zendaya). Den jenta er virkelig så utrooooolig skjønn at OMFG(W)!! Og noen ganger har det skjedd at jeg har brent meg litt når jeg i etterkant av en film/serie har begynt å stalke skuespillerne bak (Tom Cruise, host, host.) Men ikke denne gangen nei, ikke LITT engang!! Ja, jeg er simpelthen helt fortapt i denne unge skjønnheten, hun virker bare så utrolig perfekt at det er faktisk ikke helt rettferdig ovenfor oss andre på denne stadig så døende planeten. Kjæreste Hunter Schafer: jeg vil gifte meg med deg og ditt herlige vesen – I GÅR!! <3 <3

Men greit.. Nå må jeg nesten gå og få i meg litt lunsj. Men ingen grunn til å gråte, jeg er forhåpentligvis tilbake med et nytt innlegg før dere i hele tatt rekker å savnet meg litt engang. Og neste gang jeg skal forsøke å ikke mase like masse om denne euforiske forelskelsen min. Jeg lover på ei kringle <3

PS: Jeg tenker litt på å straks filme en ny video igjen, men vet ikke helt hva den eventuelt “bør” handle om, eller hva den “bør” være så hvis noen der ute skulle ha noen ønsker er det bare å skrike ut.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

I kinda fail mah odyssey?!

Og sånn går nå dagene.. Neida, jo, nå skal dere høre. Etter at jeg i begynnelsen av måneden annonserte at jeg følte meg heftig ferdig med AC Odyssey etter å ha spilt det i 160 timer og VEL så det, ja så trodde jeg at jeg hadde bestemt meg for at NÅ var nok nok. Så jeg slettet spillet fra PS4en til tross for at jeg bare var noen ytterst få trophies igjen unna platina. Et par dager senere var derimot spillet installert på nytt, og derifra tok ikke lange stunden før platinaen omsider var min. Ja, så ble det til at jeg fjernet spillet fra konsollen atter en gang mens jeg stilte meg selv følgende spørsmål: hva i hekkeli hekk skal jeg spille på nå??

Så.. Jeg fant ut at jeg skulle ta en aldri så liten titt ned i de sorte skuffene hvor min fysiske spillsamling ligger og stort sett bare tiltrekker seg støv. For ja, dessverre er det en ganske høy prosentandel av det jeg eier som jeg knapt har testet ut noe særlig i hele tatt. Ja.. Noen spill har jeg faktisk ikke prøvd litt engang. Men uansett, jeg dro opp et spill, satte det inn, tok det så ut igjen da jeg kom på HVORFOR jeg faktisk ikke har giddet å spille det noe særlig back then.. Prøvde meg på noe annet, og endte opp med å gjøre mer eller mindre det samme enda en gang, og enda en gang.

Men på mandag(??) skjedde det, som forsåvidt alt er blitt nevnt i mitt forrige innlegg, at jeg nesten helt fra det blå dro frem GTA-wannaben “Vin Diesel Wheelman”. Og som jeg også nevnte i mitt “siste” innlegget, ja så hadde jeg kommet til et punkt hvor spillet pretty much hindra meg i å komme meg videre på grunn av en ekstremt frustrerende dritt-glitch. ET døgn tok det fra jeg hadde lagt også dette spillet “fra meg”, til jeg så tok det frem igjen, og bestemte meg for å prøve en gang til. Og til min store lettelse så var plutselig denne glitchen ikke lengre en greie, såååå.. Etter et times tid hadde jeg faktisk kommet meg gjennom de siste par oppdragene, til tross for at jeg flere ganger de siste dagene av diverse årsaker hadde tenkt at jeg AL-DE-RI kom til å gidde å gjennomføre dette 10 år gamle rage-and-swear-maker-spillet. Men det klarte jeg altså. Til slutt.

Og VIPPS så var jeg tilbake til en realitet hvor jeg igjen “ikke har noe å spille”. Dvs.. I går kom jeg på at jeg ganske så nylig hadde kjøpt meg Super Mario Odyssey til Nintendo Switch – SÅ hvorfor ikke bare ta å sjekke ut det? Det har jo tross alt fått meget gode kritikker, og i hele tatt. Ja, så dykket jeg altså inn i dette Mario-universet da, og vel. Jeg skal absolutt ikke nekte for at jeg ser at dette er et helt amazing godt laget spill. Og jeg har også kost meg noe med det de siste par 24 timene, men.. Det er noe som liksom “mangler”. Noe som ikke er der, men som jeg så veldig gjerne skulle hatt for å kunne føle at gamingen blir hakket mer “verdt det”. Og det jeg snakker om nå kjære lesere.. Er trophies!!

Litt patetisk, I know. Men jeg er rett og slett en trophy-junkie fra en annen verden. Et spill uten et trophy-system som man kan synkronisere i hytt og gevær når man vil slik at ALLE kan se hva jeg faktisk har klart å OPPNÅ, ja for meg så er det nærmest som å drikke alkohol uten alkohol. FOR MEG er det noe veldig obligatorisk som mangler, og så lenge Nintendo fortsetter å være såpass konservativ med å IKKE innføre et lignende trophy-system som er å finne hos BÅDE Playstation og Xbox/Microsoft, ja så blir det nok til at jeg fremdeles først og fremst velger å bruke Switchen når jeg har venner på besøk å dele opplevelsene sammen med. For som en multiplayer-konsoll er Switchen gull, men for en evig trophy-jeger som meg selv er det å bruke denne konsollen til singel player-opplevelser derimot.. Noe jeg rett og slett sliter STERKT med å motivere meg til å gidde å bry meg om.

Det blir som allerede nevn som å drikke alkohol uten alkohol.. Eller ENDA verre – som å ha en Facebook/Instagram/Youtube-konto hvor muligheten for å få likes, kommentarer, eller views for den saks skyld av en eller grunn er blitt deaktivert. For noen så fungerer dette helt sikkert som et støpt fjell, men for meg som alltid er på utkikk etter “det lille ekstra”.. etter å minne verden på at jeg fremdeles eksisterer, og som så gjerne vil vise folk at jeg fortsatt har et og annet i meg.. Oh yeah I know – jeg er et håpløst eksemplar, men dog.

Wræææææææææææææll!!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos

9 TEKNOSTALGISKE OMGS!!

Sååå kjære forfølgere, interessenter, medindivider, venner, beundrere og generelt bare fucked up stalkere, hvordan har nå dagen min vært i dag?? Jo takk – helt grei i grunn og bunn.

Det hele startet med litt frustrasjon, som så ble oppgradert til litt rent hat og sinne, som så ble nedgradert til mild frustrasjon igjen etter at det var gått en stund. Har den siste uken nemlig bestemt meg for å gi det gamle PS3-spillet (Vin Diesel) Wheelman en sjanse, ca. 10 år etter at jeg gikk hen og kjøpte det et eller random sted i bygda. Et spill som absolutt har sine (posi-hive) sider. Men noen oppdrag er altså noen sidespor røffere enn jeg tydeligvis takler.. Ja, også tror dere ikke at når jeg endelig har klart å komme meg til det jeg ihvertfall TROR er finalen på det hele så blir jeg møtt med tidenes mest irriterende cock blocker av en glitch fra en heeeelt annen verden?

Akk nei.. Ah ja, også ble jeg forresten overtalt av windows til å oppdatere pcen min igjen i kveld. Hadde jeg derimot visst hvor lang tid dette ville ta så hadde jeg nok satt det hele litt på vent, ihvertfall til jeg var ferdig med å redigere, rendre og legge ut min aller siste video som.. Faktisk er ute NÅ!!

Og den er godt mulig veldig litt sånn apropos disse tekniske oppdateringene og oppgraderingene verden stadig “må” stå over for.

Håper du kinda likte video!! ^^

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos