Krangel og spetakkel, lurveleven og øresus

For ikke så alt for mange uker siden satt jeg og snakket litt med ei venninne om hvilke superevner vi helst skulle hatt om vi fikk velge. Og akkurat der og da så virket evnen til å transportere meg til hvor enn jeg ville, når enn jeg ville, som et nokså åpenbart førstevalg ved siden av å det å kunne skru tiden tilbake og endre på diverse valg og tabber jeg gjerne skulle hatt ugjort.

Men akkurat NÅ sitter jeg først og fremst og skulle ønske at jeg hadde en bedre evne til å fokusere litt bedre, og ikke la meg distrahere så lett. At jeg hadde full kontroll på tankene og følelsene mine. At når naboene bråker som verst så kan jeg bare ignorere det lett som ingenting, og fortsette å konse på hva enn jeg holder på med der og da uten at jeg lar bråket rundt meg få ødelegge absolutt alt for meg. Og at selv om jeg f.eks har en del ting å gjøre, og kanskje nylig har hatt en krangel med noen som irriterer meg ganske greit, ja så kan jeg også bare skyve bort det når jeg ikke ønsker eller orker å bruke energi på det, men heller har lyst til å lese noen sider i en bok eller noe.

Livet hadde bare blitt SÅ mye enklere om dette var mulig. Ja.. Nå er det jo forsåvidt det, ihvertfall til en viss grad. JEG har ihvertfall et potensiale her som jeg vet er mulig å fylle. Men jeg aner ikke hvordan.. Så hvis noen har noen gode tips så tar jeg altså i mot med ååååååpne armer!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Dag 2 – 10 fakta ingen vet om deg

Ehm ja.. Jeg antar at dette må være den første utfordringen som VIRKELIG er en utfordring. For strengt talt så har jeg jo lagt ut og fortalt dere om så og si “alt” her inne nå. Og det knøttlille dere ikke vet vil jeg simpelthen ikke gi dere da det er ting som har med flere enn bare meg å gjøre.

Så DERFOR tror jeg heller Aylar får skape sin egen, lille vri her nå. I stede for å skrape opp ti ting som ingen vet, ti ting som ikke er nevnt verken her, på Facebook eller gjennom Youtube tidligere, ja så før jeg heller ta frem igjen ti ting som altså er nevnt før. Men som det nå begynner å bli en stund siden jeg nevnte. Og så blir det opp til DERE å telle hvor mange av disse opplysningene dere visste fra før, forså å svare med et random ord i kommentarfeltet basert på totalsummen dere ender opp med.

Ja.. Her har dere altså “10 fakta som “ingen” vet om meg”:
1. Spice Girls var blant mine aller første kjendiscrush.
2. Jeg har laget film med blant annet Harald Eia, Davy Wathne, Linn Skåber og Dag Sørås.
3. Jomfrudommen var en greie helt frem til jeg hadde fylt 24.
4. Jeg har aldri drukket meg full.
5. Jeg tåler ikke at folk snakker om farving av hår, tatoveringer og piercing uten at jeg blir fort veldig svimmel.
6. Jeg er den eldste i en søskenflokk på 3, men FØR MEG var mamma gravid med et annet barn som aldri ble født.
7. Jeg ELSKER jenter/kvinner med rødt (halv)langt hår!!
8. Første gangen jeg våget å reise utenfor kommunen helt på egen hånd dro jeg til Nordfjordeid av alle steder i verden.
9. Det var Ozzy Osbourne som først fikk meg på rockefeberen.
10. Jeg har filmet meg selv forsøke å ha sex med en maurtuve mens en kompis sto noen meter unna og holdte vakt.

YESSDA – det var 10 ting som “ingen” av dere vet det. Så, hvor mange av disse opplysningene kjente dere egentlig til fra før av. Hvis null skriv “BUHUU!!”, hvis en skriv “Bæsj!”, hvis to skriv “Analprolaps!”, hvis tre skriv “Goodie!”, hvis fire skriv “HELLstrøm!”, hvis fem skriv “SOPHIE ELISE!”, hvis seks skriv “Dong!”, hvis syv skriv “SYYYYkt!”, hvis åtte skriv “Potte”, hvis ni skriv “HALLOEN!”, hvis 10 skriv.. “Lol!”.

Dag 1 – Ditt siste innkjøp
Dag 2 – 10 fakta ingen vet om deg
Dag 3 – Noe eller noen du savner
Dag 4 – Dine 3 yndlings-sanger akkurat nå
Dag 5 – En sang som får deg til å gråte
Dag 6 – En ting du aldri kommer til å gjøre
Dag 7 – Favorittmaten din
Dag 8 – Et tre år gammelt bilde av deg
Dag 9 – Smykkene dine
Dag 10 – Ett bilde av deg selv, tatt i dag.
Dag 11 – Ett bilde av håndskriften din
Dag 12 – Mobilen din
Dag 13 – 5 ting du ønsker deg
Dag 14 – Noe du er redd for
Dag 15 – Rommet ditt
Dag 16 – En sang du er skikkelig lei av
Dag 17 – 10 personer/gjenstander du ville hatt med deg på en øde øy
Dag 18 – Ett bilde av deg selv som barn
Dag 19 – Innholdet i vesken din
Dag 20 – Parfymen du bruker
Dag 21 – Din verste uvane
Dag 22 – Dine 5 yndlingsvesker
Dag 23 – Nattbordet ditt.
Dag 24 – Ett bilde av deg med en gang du har våknet.
Dag 25 – Noe du gleder deg til
Dag 26 – Favorittproduktet ditt akkurat nå.
Dag 27 – En sang som beskriver hvordan du føler deg i dag.
Dag 28 – En vits/sketsj du syns er morsom.
Dag 29 – En kjendis du ligner på.
Dag 30 – Den rareste tingen du har.

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Den JÆVLA sofaen altså!

Jada, jada, jeg har klart det igjen jeg vet dere. For når DENNE setningen tastes ned fra tastaturet er klokken 10.27. Jeg har ganske nettopp stått opp, kindoff. “Jamen, det er da ikke så ille det”. Neida, 10-tiden er absolutt ikke det verste tidspunktet å stå opp på, det er først og fremst HVOR jeg nok en gang har valgt å sove og hva jeg igjen har droppet før innsovningen som.. som jeg finner noe kritikkverdig.

For altså, jeg har jo tidligere skrevet om episoder hvor jeg har sovnet på sofaen, rett og slett tatt HELE natta der og droppet sengen og tannpussen fullstendig. JEPP – det er AKKURAT det som har skjedd igjen nå. Rundt fire-tiden i natt hadde jeg allerede ligget her en liten stund. Plutselig reiser jeg meg opp. “Hmm, er det en mulighet for at han Aylar troller med oss nå, at han egentlig la seg til å sove på rett sted likevel?”.

Vel, jeg reiser meg altså opp, og jeg går bort til de få lysene i stua og kjøkkenet som står på – og slår de av. Og I STEDE for å ta meg en rask tur inn på badet for å pusse tennene, noe som hadde tatt meg maks 3-4 minutter.. Ja så går jeg altså tilbake til sofaen, legger ullteppet over meg, og våkner altså ikke igjen før klokken har begynt å nærme seg.. 10.

Og for å si det sånn. Dette er altså på ingen måte første gangen. Det at jeg fortsatt har så god tannhelse, at jeg GANG på GANG får sånn skryt av tannlegen, og i hele tatt – DET er noe jeg bare ikke må ta forgitt. Disse uvanene mine bør absolutt ikke få fortsette. Ja, nå er det heldigvis som oftest et stykke mellom hver gang jeg slurver sånn som dette, men likevel. Det er faktisk ikke helt greit! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Dag 1 – Ditt siste innkjøp

Jeg vet ikke om vi engang “bør” bevege oss LITT inn på hvor lenge det nå er siden sist jeg hadde en “30 Days Challenge” her inne, men for å si det sånn.. I skrivende stund føler jeg ikke at jeg har så mye annet å fylle denne bloggen med, så ja.

Sist jeg hadde en slik utfordring gikk det i horror-filmer hele veien til Mekka. Og siden da har jeg prøvd å finne noe annet som ikke er SÅ basic som alle de andre 30 dagers utfordringene som mer eller mindre “ALLE ANDRE” har gjort før meg. Jeg har også vært inne på tanken om å lage min egen, men endt opp med å innse at.. Æh, jeg kan like så godt ta en av de litt mer kjedelige basic-utfordringene, og heller prøve å gjøre de litt bedre enn.. Alle dere andre.

Sååååå – let the game begin!!

Ja.. Som dere forhåpentligvis alt har sett er dagens utfordring mitt siste innkjøp. Og for det første: jeg shopper så og si ALDRI lengre med tanke på både miljøet, men også med tanke på min egen økonomi. Og for det andre: jeg husker faktisk ikke hva mitt siste ikke-digitale innkjøp var. Eller, det er ikke HELT sant for jeg gjør i og for seg det.

Og ja, greit jeg kan jo forsåvidt bare vise dere hva det er, vise dere hvor DØVT mitt siste innkjøp faktisk er. TADDA!!

SÅ spennende var altså det.

Og for de av dere som måtte lure: NEI jeg har ikke planer om å reise sykt mye, starte med å gå på konserter, eller noe sånn. Jeg har kort fortalt “bare” ikke de beste naboene da det ihvertfall er NOEN i nabolaget som liker å bråke litt VEL MYE til tider.. PLUSS at jeg sliter en del med at jeg er nokså så sensitiv for uønskede lyder og sånn drit generelt, så ja. Bra kombo.

Dag 1 – Ditt siste innkjøp
Dag 2 – 10 fakta ingen vet om deg
Dag 3 – Noe eller noen du savner
Dag 4 – Dine 3 yndlings-sanger akkurat nå
Dag 5 – En sang som får deg til å gråte
Dag 6 – En ting du aldri kommer til å gjøre
Dag 7 – Favorittmaten din
Dag 8 – Et tre år gammelt bilde av deg
Dag 9 – Smykkene dine
Dag 10 – Ett bilde av deg selv, tatt i dag.
Dag 11 – Ett bilde av håndskriften din
Dag 12 – Mobilen din
Dag 13 – 5 ting du ønsker deg
Dag 14 – Noe du er redd for
Dag 15 – Rommet ditt
Dag 16 – En sang du er skikkelig lei av
Dag 17 – 10 personer/gjenstander du ville hatt med deg på en øde øy
Dag 18 – Ett bilde av deg selv som barn
Dag 19 – Innholdet i vesken din
Dag 20 – Parfymen du bruker
Dag 21 – Din verste uvane
Dag 22 – Dine 5 yndlingsvesker
Dag 23 – Nattbordet ditt.
Dag 24 – Ett bilde av deg med en gang du har våknet.
Dag 25 – Noe du gleder deg til
Dag 26 – Favorittproduktet ditt akkurat nå.
Dag 27 – En sang som beskriver hvordan du føler deg i dag.
Dag 28 – En vits/sketsj du syns er morsom.
Dag 29 – En kjendis du ligner på.
Dag 30 – Den rareste tingen du har.

HVA var det siste DU kjøpte??

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Marilyn Mansons sweet16

Skal man for en gangs skyld velge å tro på Marilyn Manson igjen så skal han nå i følge sin offisielle Instagram-profil FORHÅPENTLIGVIS snart være ute med et nytt album igjen. Og mye kan tyde på at det neste albumet hans vil bli ihvertfall noe country-preget, om ikke et helt fullstendig cunt-try-album (.. jeg antar jeg får prøve enda litt hardere neste gang!! xD).

Og for folk flest som ikke er så nevneverdig stor fan av Manson, men som likevel har hørt en og annen låt, ja så er det gjerne som oftest(?) Personal Jesus, Sweet Dreams, Tainted Love og/ eller This Is Halloween mange trekker frem, og nevner at de har hørt – fire låter som alle har en ting til felles; de er alle coverlåter.

Og i løpet av de 30 siste årene har Marilyn Manson til sammen covret… HINSIDES mye! Han er for å si det sånn veldig glad i å rappe stuffs som andre har gjort før han, forså å gjøre det om til noe eget, og yeah.. Tanken min nå er rett og slett å gi dere en aldri så liten ønskeliste over sanger han enda ikke har fingret borti, MEN som jeg tenker kunne gjort seg om han bare gadd å gi de et skikkelig forsøk. (Sorry til de av dere som nå eventuelt måtte reagere litt på den negative tonen min her nå, men la oss bare være ærlig – duden HAR tapt seg en hel del de siste årene..)

Så.. Mine herrer og kvinner – HER har dere 16 sanger som jeg tenker kunne vært spennende å Manson gjøre sin helt egne og unike tolkning av:

1. “Baby” “av” Justin Bieber
2. “Always Coca Cola”
3. “Let it go” (fra “Frozen”/”Frost”)
4. “Space Oddity” av David Bowie
5. “I Never Cry” av Alice Cooper
6. “Je t′aime moi non plus” – en duett med Lady Gaga (opprinnelig med Serge Gainsbourg og Jane Birkin)
7. “I Wish I Were a Princess” (fra “Hairspray”)
8. “More” (skrevet) av Marilyn Brown og Jane Perry
9. “Ordinary World” av Duran Duran
10. “Party in the U.S.A.” av Miley Cyrus
11. “Teenagers” av My Chemical Romance
12. “Smells Like Teen Spirit” av Nirvana
13. “Still Alive” (fra “Portal”)
14. “We′re Not Gonna Take It” av Twisted Sister
15. “Applause” av Lady Gaga
16. “Psycho Killer” av Talking Heads

Og jaaada, jeg VET hva samtlige av dere måtte tenke nå, men jeg HALLOEN – det må jo være lov å “DRØMME” i det minste, right? :-p

Hvilke låter kunne DU tenkt deg å høre en Manson-utgave av?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Resident Evil 2 – the remake

Bildet tilhører Capcom

For ganske kort tid siden skrev jeg et ikke super-positivt innlegg dedikert til den nye Resident Evil 2-remaken som kom ut til blant annet Playstation 4 tidligere i vår. Og i dette innlegget la jeg ikke LITT skjul på en gang at jeg var nokså lei og irritert som følge av at et viss mannemonster man faktisk ikke KAN beseire på noen som helst måte hadde stalket og slått meg ned eks antall ganger. Men like etter at dette innlegget ble publisert for offentligheten, ja så fikk pipa straks en litt annen bismak, og for å si det sånn: jeg har faktisk runnet RE2R hele TO ganger siden sist nå. Så med andre ord tenker jeg det er på tide å komme med en aldri så liten oppdatering på hva jeg I DAG tenker om dette spillet.

Og først og fremst så hadde jeg vel gjort litt lurt i å IKKE avsløre hvor lang tid jeg faktisk brukte på første gjennomspilling da jeg vet om flere som har klart å kjøre gjennom hele sulamitten på under 8 timer.. Jeg derimot endte opp med å ha spilt det i litt over 12 timer da første runde omsider var i kakeboks, andre gjennomspilling derimot – ikke fult så lang xD

Bildet tilhører Capcom

I min aller første runde spilte jeg som ungjenta Claire Redfield som i starten av spillet har tatt turen til Raccon City for å finne broren Chris som nå har vært savnet en god stund. Men som etterhvert blir nødt til å skifte litt fokus når hun stifter bekjentskap med en ung jente som akkurat har blitt infisert av et stygt virus, og som vil lide en grusom død om ingen gjør noe ganske brennkvikt. Og for meg ble dette den historien i dette spillet som klarte å tukle med følelsesregisteret mitt desidert best. For.. Det var en sekvens særlig mot slutten som ikke var langt unna ved å fremkalle noen tårer i øyekroken min, og jaa.. Jeg tenker igrunn ikke at jeg vil si noe særlig mer enn det her og nå.

Og i andre gjennomspilling spilte jeg som Leon S. Kennedy. En policedude med en visjon om å hjelpe så mange som mulig i Raccon City, og.. Ja, helt ærlig så må jeg bare innrømme at jeg fulgte ikke så veldig med på hva greia hans i dette spillet egentlig var, så HVIS jeg nå ikke skal jukse litt og bruke google, så husker jeg faktisk ikke noe særlig mer fra akkurat hans story, sånn borti fra at han møter på en mystisk kvinne ved navn Ada Wong, som han får “litt” å gjøre med “i fremtiden”. Mye i andre runde var forresten ganske likt som den første, men en del var temmelig ulikt også. Feks opplevde jeg zombiene som litt vanskeligere i andre runde enn når jeg i første omgang spilte som Claire. Og… Mr X, altså han store stål(?)kuken som fikk meg til å sutre litt sist.. Han er faktisk kinda enda mer med i runde 2 enn han var i runde 1, så.. “Jippi”!!

Bildet tilhører Capcom

MEN!! – sånn bortsett fra at jeg ble litt frustrert av å være så til de grader stuck med Mr. X i starten av første gjennomspilling, og selv om storyen til Leon i runde 2 ikke klarte å tatovere seg så veldig inn i hjertet mitt, ja så har jeg faktisk absolutt INGENTING mer negativt å si om dette spillet. Joda, noen av dere har sikkert hørt snakk om at manuset i dette spillet er noe cringe til tider, men for meg personlig gjør det ingen ting i negativ forstand ihvertfall, fordi 1. Jeg liker cringe. 2. DET SKAL VÆRE SÅNN, FORDI!: Dette er altså en remake av et spill som opprinnelig kom ut i 1998, og på den tiden var det “INGEN” som brydde seg nevneverdig om å skrive troverdige spillreplikker og spillskikkelser enda. Så manuset på Resident Evil 2 2019 ER litt lame fordi manuset til Resident Evil 2 1998 også var ganske lame. Med andre ord – det er en del av sjarmen – MED ANDRE ORD: Har du sansen for skumle ting som Paradise Hotel, David “Emotions” Cage eller Tommy “Alien” Wiseau for den saks skyld – SPILL Resident Evil 2!

Men ja. Resident Evil 2 er ikke bare frivillig litt cringe til tider, det er også nokså udiskutabelt ganske skummelt til tider, og PÅ RIKTIG MÅTE. For mens mange nymotens spill og filmer feiler ved en overdosering av billige og falske jump scares, så klarer Resident Evil 2 å skvise både nervene dine, hjertet og deler av hjernen din på TOTALT den riktige måten. Det hendte flere ganger at jeg skvatt ganske bra fordi jeg litt for sent oppdaget noen zombier i de mørke korridorene jeg befant meg i litt for sent, og generelt så har dette spillet en veldig fucka atmosfære, soundtrack og hele skjelve-pakka, som rett og slett er veldig nervepirrende på en måte som er MEGET lett å forsvare i etterkant.

Bildet tilhører Capcom

Og i tillegg får man også bryne seg på en del puzzles nå og da, og for å si det sånt så var det ihvertfall to mini spill jeg sto litt fast ved en god stund, MEN som jeg likevel klarte å løse uten hjelp fra verken Google, Youtube eller noen andre til syvende slutt allikevel. Og DET må jeg bare ha sagt, til å være et så “dumt” spill så er faktisk Resident Evil 2 også veldig smart igrunnen.

Kort oppsummert: Spill Resident Evil 2. Ihvertfall hvis du ikke har noen alvorlige hjerte og badekarr-sykdommer, har litt tid til overs, kan sette pris på en grei utfordring, og er litt redd for dommedag og på grunn av det føler at du trenger å forberede deg litt – SPILL RESIDENT EVIL 2! Og helst i går.

SPILL RESIDENT EVIL 2!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Det gamle hatet

Etter at verktøykassen til blogg.no ble forflyttet fra Blogsoft til WordPress er det særlig en del mindre bilder på eldre innlegg som har blitt “litt” fucket up, samt at WordPress dessverre ikke støtter alle de samme metodene man i Blogsoft kunne benytte seg av til å legge inn videoer og diverse på. Så på grunn av dette er det jo en del ting som etter overføringen har forsvunnet fra diverse innlegg. Noe som igjen har ført til at jeg særlig i romjula satt og la inn enkelte stuffs i enkelte innlegg på nytt. Dette er noe jeg fortsatt jobber litt med, men ikke i nærheten så ofte nå som før nyttårsskiftet, fordi – HVOR MANGE er det egentlig der ute som faktisk er innom og leser de gamle innleggene mine lengre uansett? Og!!: er det ikke STRENGT TALT bedre å fokusere på å produsere nye innlegg, fremfor å bruke time etter time på å reparere gamle innlegg? Jo, igrunnen. Men noen ganger er det visst ikke så lett.

Men enyway. Jeg har altså brukt “litt” tid på å gjenbesøke gamle prosjekter de siste tre-fire månedene. En del innlegg er takk og lov mest kos å besøke, mens andre.. Ikke spesielt kos i hele tatt. Ja, for å si det sånn – jeg SKAMMER meg faktisk litt over hvor utrolig trangsynt, fordomsfull og HATSK jeg en gang har vært. Hvor hard jeg en gang var, og hvor blind jeg attpå til var som satt størknet fast i mitt eget mørke rasshøl, og bare skrev nedlatende dritt om det ene og det andre, til tross for at jeg i mange tilfeller var og gjorde nettopp de samme tingene jeg kritiserte og gikk så hardt ut mot.

Jeg har hatt SÅ MANGE meninger og holdninger som rett og slett ikke har vært annet enn skadelige, og i flere tilfeller ikke riktige. En oppførsel og et verdenssyn som jeg har tviholdt så hardt på, og som på sikt ikke har gjort annet enn at jeg har støtt fra meg flere og flere følgere i sosiale media, og nesten enda verre: “venner” i den virkelige verden. Og når jeg nå går gjennom kommentarfeltet på særlig de mest meningsløse innleggene jeg har lagt ut så tar jeg meg selv i å tenke at “her HÅPER jeg at noen har reagert og ihvertfall prøvd å sette meg litt på plass!”. Og for å si det sånn.. DET har folk gjort! Men dessverre så ser det ikke ut til at det hjalp så veldig der og da. For i stede for å svare disse “haterne” med respekt, ja så har jeg heller gått i full forsvarsposisjon (stort sett, ikke alltid, men STORT SETT), og ja..; de som ikke var enige med meg, ja de var gjerne “tilbakestående” og hadde ganske enkelt FEIL!!..

HELDIGVIS begynner dette å bli en stund siden nå. Jeg har takk og lov forandret meg en del siden særlig de aller mest ekstreme tilfellene. Jeg har fortsatt en vei å gå enkelte steder, men jeg er i det minste ikke i nærheten av så negativ, dramatisk, kvass, trangsynt, hatsk og tverr nå som jeg en gang var. Og skal man først se noe positivt med disse innleggene, så.. Ja så må det vel være at de er et ganske greit bevis på at selv hvor håpløse enkelte kan bli i sin tankegang og væremåte, ja så er det alltids håp for at folk kan endre seg til det bedre likevel. Så lenge det er liv er det håp, er det visst noe som heter, og det er faen meg så sant altså!

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Forelska i tannlegen?

Ja stemmer det, DET holdt jeg faktisk nesten på å glemme – jeg skulle jo gi dere en aldri så liten oppdatering etter at jeg hadde vært hos tannlegen.. Vel, i går hadde jeg omsider time, og i motsetning til den drømmen jeg hadde natten før så var jeg IKKE et ekorn som hadde haiket meg på baksiden av en motorsykkel temmelig stresset fordi jeg hadde forsovet meg. For i virkeligheten klarte jeg å stå opp i 05-tiden og timen min var ikke før 10.30 så akkurat det var ikke noe stress i hele tatt. Eller, 10.30 på papiret, men klokken ble vel nærmere 10.50 da jeg først fikk komme inn grunnet litt forsinkelser, men enyway;

Da det OMSIDER ble min tur var det første jeg gjorde å hilse på den nye tannlegen min. En VELDIG hyggelig og allright dame med sort, langt hår i hestehale, et veldig vakkert ansikt og i hele tatt som jeg mistenker er ca på min egen alder. Hun kan ihvertfall ikke være særlig mye eldre. Isåfall holder hun seg satans godt. Jeg tenkte først at vi skulle håndhilse, men i og med at hun hadde på sånne gummi-hansker ble det heller til at vi avstands-håndhilset “på liksom”. Etterpå spurte hun om jeg trodde at jeg hadde hull, sånn med tanke på de få opplysningene jeg hadde skrevet inn på mail da JEG SELV ba om å få time forrige søndag. Jeg forklarte henne hvordan ting har vært den siste uken – at det har gjort litt vondt på den ene siden av tannkjøttet når jeg har pusset der, men at det var blitt betydelig bedre igjen nå (typisk nok), + at jeg ihvertfall TRODDE jeg hadde sett noe som jeg fryktet kunne være hull.

Deretter ble det tatt noen røntgenbilder, før hun så senket stolen jeg satt i så langt ned som under hodet mulig. Hun gransket munnen min med sine egne øyne veldig grundig og kunne ikke se noe som hun mente er grunn til bekymring. Og etter at hun hadde sett ferdig lurte hun på om jeg ville ta en sånn vanlig rutine-sjekk-og-rens mens jeg først var der. Det følte jeg absolutt ikke at jeg hadde noen grunn (eller lyst) til å si nei til, så jeg sa med andre ord JESS til det. Så la hun en sånn vannslange-faen ned i munnen på meg, og begynte deretter å skrape bort litt tannstein, og sånne andre ting som er vanlig at tannleger gjør under vanlig rutine-sjekk. Mot slutten klarte jeg med min nokså så sensitive sensitivitet å brekke meg av den hersens slangen som nærmest lå begavd ned i halsen på meg. Hun unnskyldte seg for at hun nesten “kvalte” meg, og spurte om jeg ville at hun skulle ta ut slangen igjen, og tja..

Så var omsider røntgenbildene klare for titt og se, og jeg som nå hadde ligget der og følt meg ihvertfall sånn noen lunde trygg og avslappet (womans touch skal man ikke undervurdere!!) kjente nå at paranoiaen svakt var på vei til å stikke frem igjen. Har jeg kreft? Har jeg hull? Må jeg tilbake igjen neste uke? Kommer jeg til å dø innen sommerferien? “Det ser veldig fint ut her altså. Null hull”. Og i det DE ordene ble sagt (sånn OMTRENT slik som jeg nå har prøvd å gjengi de) så følte jeg på en ikke helt ubetydelig lettelse, og jeg skjønte at jeg godt kunne tilføye dette på den etterhvert så nokså lange listen over bekymringer jeg har hatt i livet som jeg nok har latt få tappe unødvendig mye av tiden og energien min. Men når DET er sagt – jeg er likevel veldig glad for at jeg tok denne timen – for det er bedre å gå hos en tannlege (eller “vanlig” lege for den saks skyld) et par ganger for ofte, enn litt for sjelden.

Stolen ble så heiset opp igjen, og jeg ble spurt om når jeg ønsket at neste time kunne være. “Hmm. Om et år kanskje? Eller, hva er det egentlig som er mest vanlig for folk på min alder?”. “Vet du, jeg har egentlig mest lyst til å ta deg inn igjen om to år, jeg. Du har noen veldig fine, gode og friske tenner, så jeg tviler på at det vil være nødvendig å ta deg inn igjen før om sånn 22 måneder”. Med andre ord – sånn som det alltid har vært. Den forrige tannlegen min har nemlig også skrytt veldig av tennene mine når jeg har vært hos han. Noe av det siste den “gamle” tannlegen min sa sist jeg var hos han høsten 2017 var at jeg har noen tenner som er av sjeldent god og stabil kvalitet for folk på min alder. Og sånn apropos det, jeg nevnte denne historikken min for hun nye i går også, og hun så bort på meg, smilte litt og sa: “Man skulle nesten tro at foreldrene dine er tannleger!”, ja også mener jeg å huske at hun blunket til meg etter det igjen.

Altså. Jeg skal ikke si at jeg digger hun nye tannlegen min enda, men de inntrykkene jeg fikk mens jeg var hos henne i går er utelukkende veldig positive. Hun viste flere ganger at hun absolutt har humor, det skjønte jeg allerede da hun “liksom-håndhilste” på meg i det jeg akkurat hadde satt meg i stolen. Og hun var attpåtil så utrolig vennlig, tålmodig, rolig og snill at.. Ja, jeg skulle igrunn ønske at det var behov for å gå til tannlegen litt oftere faktisk! xD Og bare så det er sagt, jeg likte også den forrige tannlegen min godt, bare så ingen misforstår og tror at han var teit eller noe sånt, for det var han absolutt ikke. Sånn bortsett fra han regulerings-tannlegen min så har jeg vært VELDIG heldig med de to andre tannlegene jeg har hatt til nå. Og jeg håper så inderlig at det er hun samme jeg var hos i går som jeg også skal se på meg NESTE GANG. For hun var en sann melkedrøm uten like.

Ah, ja… Så var det betalingen min da. Jeg ble spurt om jeg ville ta det med kort. Det ville jeg selvfølgelig, MEN.. For ja, det er et men her. For da jeg hadde satt inn kortet i terminalen og var klar for å betale, ja så poppet det opp en aldri så liten feilmelding etter at jeg hadde tastet inn pinkoden. Jeg prøvde en gang til, men etter at andre forsøk resulterte i NØYAKTIG samme resultat innså jeg at jeg faktisk hadde klart å GLEMME hva pinkoden min var. Jeg prøvde en tredje gang og kjente nå at dette begynte å bli noe kleint og pittelitt ubehagelig – samme feilmelding. Jeg prøvde en fjerde gang, og takk GUD – DET VIRKET!! Det viste seg at jeg nesten hadde tastet riktig hver gang, men at det kun var det ET SIFFER jeg husket litt feil sånn der og da. Heldigvis skjønte hun at jeg fremdeles var litt nervøs og sånn, og vi mennesker har jo lett for å bli litt tåkete i hodet av stress og “grue seg til”, så hun tok det ihvertfall heldigvis bare med et pent smil.

Men jeg syntes det var litt pinlig likevel da. For det er ikke sånn at jeg nettopp har fått meg ny kode heller. Jeg har faktisk hatt den samme pinkoden i.. 11 år nå? Og i løpet av de siste 11 årene har jeg vel i snitt tastet inn denne koden på diverse butikk-terminaler 2 ganger i uken. Så ja. Det er simpelthen helt utrolig hvor surrete hukommelse og rasjonalitet kan bli når vi først har latt oss distrahere av litt angst, stress og paranoia. Men til syvende og sist en veldig hyggelig og flott tannlege-time, uten tvil. Og jeg kan jo si at dette er første gangen i mitt 27 år korte liv så langt hvor jeg NESTEN har greid å forelske meg i tannlegen min.

Forresten dere – jeg trekker tilbake det jeg skrev skrev litt lengre opp. Jeg DIGGER visst henne likevel, jeg!! xD

Er DU fornøyd med din tannlege?
Når var DU hos tannlegen sist?

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

F**k f**ketti off Mr. F**ckings X!!

Bildet tilhører Capcom

Bare for å få det sagt med en eneste gang – selv om du går rundt med hatt og store muskler av stål, jern og fandens slagkraft, ja så gjør det deg IKKE automatisk verken tøff eller skummel.

Og misforstå meg helt rett. Det er ikke sånn at jeg hater på Resident Evil 2 (remaken) nå. For det ER et bra spill, men i skrivenes stund kjenner jeg meg “litt” lei av en viss Mr X. Hmm okei, jeg skal herved prøve å skrive dette innlegget på en sånn måte at selv dere som ikke har noe særlig kjennskap Resident Evil-serien fra før av likevel skal ha en sjans til å sette dere inn i min frustrasjon nå.

Resident Evil 2 er en remake av et gammelt spill med samme navn som opprinnelig først ble gitt ut 21. januar 1998. Og i store deler av spillet må du helt på egen hånd bevege deg gjennom et nokså svært og klaustrofobisk bygg med maaaaaange mørke og traaaaange ganger. Og for å komme deg videre i spillet må du stadig finne forskjellige type nøkler, koder og lignende for å låse opp enda flere rom med ENDA FLERE nøkler og hint.. Og sånn fortsetter du basically til du omsider har klart å finne den siste nøkkelen eller what ever det er som skal til for å komme seg helt ut.

Bildet tilhører Capcom

Og for å si det sånn.. I løpet av et par timer spilling har man gjerne lusket seg gjennom de samme rommene og etasje en hel del ganger. For på flere av de første rommene man får tilgang til fra starten av er det altså en del låser og sånt no man ikke får gjort noe med får man har fått kloa i det riktige passordet, den riktige nøkkelen også videre som man først kommer over… En del senere. Og en annen ting: Dette er IKKE et spill hvor man er så heldig å ha en eller annen GPS i et eller annet hjørne som holder deg i hånda og viser hvor du skal. Den eneste hjelpen du får til å finne frem er noen kart som dessverre ikke er helt enkle å forstå seg på til alle tider.

Ja.. Også er området du beveger deg på dessuten infiltrert av en rekke zombier og andre type monstre. Og for å si det sånn… I Resident Evil 2 kan det faktisk være en fordel å bare la de være, for du har på ingen måte lommene full av krutt her, så det er dessverre ikke bare på plaffe løs på alle som prøver å drepe deg. Ja, og nå syns jeg omsider det er på tide å karve oss tilbake til det som opprinnelig fikk meg til å ville skrive dette innlegget. Mr X. En SVÆR jævel med hatt og frakk som bare ikke lar seg drepe. Jeg prøvde for “moro skyld” å bruke absolutt ALT jeg har av ammunisjon og sprengstoff mot han tidligere i dag, og innså at.. Han tar rett og slett ikke skade overhode.

Bildet tilhører Capcom

Og jo.. Jeg har vært inne på tanken om at jeg kanskje bare ikke har hatt nok ammo.. Men så gjorde jeg omsider litt re-search på det store, åpne, skumle internettet, og ganske riktig… Han kan faktisk ikke drepes. Ihvertfall ikke der jeg er i spillet foreløpig. Så ja.. For meg som surrer en del til vanlig (altså “i den virkelige verden”) når det kommer til å lære meg kart, nye steder og sånn, som HATER å være den som blir jaktet på og forfulgt og som attpå til faktisk ikke engang KAN felle den som STADIG slår meg RETT NED når jeg kommer litt for nær (noe som altså ikke skal så mye til med tanke på de stort sett ikke alt for store rommene).. Ja, jeg sier det rett ut. Resident Evil 2 er et forbanna helvete.

Igjen et veldig bra spill. Jeg vet at det er mange som ELSKER dette spillet av hele sitt hjerte, uavhengig om man har hatt noe forhold til original-spillet, eller ikke. Og jeg er altså heller ikke en av de som hater på spillet. Men for meg personlig som har klart å surre så SYKT mye frem og tilbake uten nevneverdig fremgang i et par timer nå, og som har blitt slått ned gang på gang på gang i den ene trange dritt-gangen etter den andre.. Ja, så vil jeg bare ha sagt at jeg syns Mr X er mest av alt bare jævlig irriterende nå enn noe som helst annet!..

xxx out!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

KRISTIN + SOPHIE = SUNT? – 5 TING SOM VIL SKJE INNEN FEM ÅR!

Jeg skal ikke akkurat skryte på meg at jeg er noen velutdannet spåmann, men likevel har livet gitt meg noen “hint” nå og da på ting som stort sett har vært nokså nærstående.. Så har ting skjedd, OGSÅ har jeg tatt meg i å lure på HVORFOR I HULESTE RØRLEGGER-DILDO jeg ikke gjorde mer for å forhindre det og det og det FØR det ble for seeeeent da de frempekene jeg har fått til nå ikke akkurat har vært knyttet til nevneverdig hyggelige ting, for å si det meeeeget forsiktig.

Og ja.. Jeg er kanskje ikke verdens beste spåmann når jeg selv først ønsker, prøver og øver, men det med det sagt er ikke det det samme som at jeg aldri frivillig kan treffe blink enytime?! Vel, jeg har ihvertfall bestemt meg for å gi den frivillige fremtids-spåinga et lite forsøk, så HER har dere 5 ting jeg helt oppriktig ser for meg kan ha skjedd innen FEM ÅR:

Så.. Ka dokker tru??

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!