Selv hvor skrekkelig virkelighetens virkelighet virkelig måtte virke blir jeg så visst aldri helt ferdig ved virkelig uvirkelig guffen film.
Den lille linja du nettopp, sånn forhåpentligvis, har lest nå tok meg for øvrig virkelig lang tid å skrive ned. 🤣 Sånn er det ofte med virkelig virkelige virkelighetsfjerne drømmere. Det er virkelig noe med det. Virkelig.
Det er fortsatt ingen grenser for hvordan selv det simpleste simpelthen kan overtenkes halvt i hjel. Dette innlegget skulle egentlig “bare” dreie seg om at jeg har gått noen meter ut av huset og henta ei pakke fra Platekompaniet (igjen). “Det enkleste er ofte det beste” er en innstilling jeg ikke alltid er innstilt på å huske. Enda mindre å følge.
Og nå er det på skyhøy overtid at blogg.no/ Egmont OGSÅ sender meg noe post! En byste foreksempel. For jeg syns helt ærlig at jeg har fortjent noe nå tatt i betrakting alt det mildt sagt sære og finurlige jeg har skrevet og skapt her inne, og som de har tjent reklameinntekter på. År etter år. Er jeg seriøs nå? Jeg vet seriøst ikke.
Det eneste jeg vet er helt seriøst av det jeg har skrevet (i dette innlegget) til nå er at jeg har fått post. Tre filmer til Aylarpott.
Dere.. jeg kom forresten til å tenke på.. annet.
Er jeg per i dag den yngste noen lunde aktive bloggeren blogg.no har? Jeg er for de som måtte lure 34. Finnes det noen “under meg” som holder på nå? Hadde vært litt gøy, og samtidig litt trist, om jeg FAKTISK er den yngste gjenlevende bloggeren blogg.no har igjen.
Og hvis jeg IKKE er det så skal jeg fortsette å pøse på med den noe schizofrene safta ZerOh snek inn i landets butikkhyller i høst.
Har du smakt denne halloweenske jule-safta? Eventuelt den julete halloween-safta?
Jeg syns den er saftig god! Om noen skulle lure seg nærmest helt i hjel.
Er jeg forresten bloggernes svar på Zeroh? Jeg er unektelig “litt” “all over the place” jeg også. I alle fall i dag.
Lover å skrive et mer saklig innlegg til dere neste gang. Neste gang jeg føler for å skrive et mer saklig innlegg.
Prokasteringens tid er ikke forbi! 🤪 Og det må jeg igjen bare beklage – først og fremst til meg selv. For når det først er gjort er det ute av sinn – og det er jo ekte vinn-vinn!
Hele 12 dager har det gått siden jeg mottok et nattbord fra Jysk som jeg hadde bestilt på nett. Et søtt lite nattbord med dører som visstnok skal være sjalu? 🤔 Jeg er usikker på hvorfor, men det står faktisk på jysk.no at bordet kommer med sjalusidører, som jeg antar er et annet ord for skyvedører.
Jeg har forsøkt å forstå ca. i en måneds tid hvorfor man kaller det SJALUSIDØRER. Foreløpig har jeg ikke kokkludert meg frem til en konklusjon.
Noe annet som har tatt litt tid er å pakke ut skjønnheten, for så å få den opp og fram. Syns fort at bruksanvisninger (og oppskrifter for den del) kan bli noe overveldende. 🙃 Og selv om bladet som fulgte er forholdsvis kort og enkelt, ja så skulle det ta meg nesten TO UKER å få fingrene i arbeid likevel.
MEN!! .. i går kveld ble det gjort! 😃 Og da jeg først var i gang så gikk det nokså kjapt unna. Jeg har tidligere satt sammen møbler hvor jeg har vært usikker på hvorvidt jeg har misforstått noe eller ikke. Men i dette tilfellet var det nærmest null utfordring å spore noe sted.
Og nå står bordet ved rammemadrassen, og bare leeeeengter etter at jeg skal komme og holde det med selskap. Jeg er dog ingen sel, men skapet er så visst et skap!
Det eneste som gjenstår er å montere det fast til veggen. Jeg eier per i dag ikke en drill, som bruksanvisningen anbefaler at man har. Men jeg er uansett ikke særlig urolig for at bordet skal velte, for så jævlig mye action på soverommet har selv en leilighetskanin som meg ikke til vane for å skape. 😇 Og SELV OM jeg har mine urolige netter, ja så teeeenker jeg at jeg skal klare å ikke velte det likevel.
Men dere? Tenker jeg at jeg er fornøyd med kjøpet? Er det verdt de 1699 kronasjene jeg måtte ut med, pluss 159 i fraktasje? Jeg tenker.. ja!
Nå har jeg ikke tilbragt natten ved siden av det enda, og dermed ikke “tatt det i bruk”, sånn sett. Spør gjerne hvorfor! Okei, veldig enkelt fortalt: døgnrytmen har “lagt seg” i “nattskift-modus”. Sto opp i 17-tiden i går. Hippetti-hipp hurra!
Noe som derimot virkelig IKKE får meg til å juble for tiden er at det å skulle dele blogginnlegg på Facebook virker stadig mer og mer håpløst. Av en eller annen grunn må vært enkelt innlegg nå godkjennes av en eller annen admin, dersom det skal vises i noe bloggruppe. Og dessverre bruker de aller fleste flere uker på dette, om admin i hele tatt får det med seg i hele tatt.
Så hvis noen savner oppdatering fra min blogg gjennom en eller annen blogg-gruppe på Face.. VIT at jeg fortsatt deler innlegg her og der, men uten at det lengre ser ut til å ha noe for seg.
Og jeg tror det hele kommer av at AIen til Facebook ble “trigget” av et bilde jeg valgte å bruke i et blogginnlegg på vårparten i fjor. Meta liker som kjent ikke hud så godt at det gjør noe.. 🤡 og jeg tror uten at jeg er helt sikker, at det er derfor jeg en dag i dag blir “straffet”.
Men med det sagt: Er du en av de som fortsatt liker å holde deg oppdatert på stort og smått gjennom ansiktboka, ja så har jeg stadig min helt egne Facebook-side som jeg oppdaterer synkront med dette eventyret av en blogg! Klikk her for å komme til siden min, og trykk svært gjerne Liker, om du ikke alt har gjort det.
Fra serien “ting som virket bedre på “papiret” enn på magen”.
I forrige innlegg lovet jeg å komme med en oppdatering når jeg omsider hadde fått resultatet av blodprøven som ble tatt fredag 16. januar. Det har jeg nå fått! 😁
Etter å ha sjekket Helsenorge-appen samtlige ganger i litt mer enn en ukes tid ringte jeg “for noen dager siden” (dvs. mandag (26. januar)) legesenteret og etterspurte svar. 😊 Hun jeg da fikk pratet med kunne fortelle at ting så veldig fint ut, men at jeg hadde litt lite D-vitaminer! Men ellers: “tipp topp”.
Og det gir mening. En ting er det fortsatt er vinter. En annen ting er at jeg ikke er så flink til å gå ut mens sola er oppe. 👻 Og ikke spiser jeg alt for mye fisk heller. Det hender det blir litt makrell i tomat på brødskiva (og polarbrødet <3). Og mitt favorittbrødet har visst D-vitaminer i seg, men ja. Det finns fortsatt et forbedringspotensialet.. 🤓
“Her om dagen” var jeg innom apoteket og kjøpte en boks med 100 kosttilskudds-tabletter. Håper at de vil hjelpe på på en slik måte at jeg FAKTISK merker det i hverdagen. I tillegg kan jeg godt bli enda litt flinkere til å få i meg litt mer fisk. Bare så synd man bør ha rikmannspung for å ha råd til det..
Okei, så mangel på D-vitamin kan forklare hvorfor jeg har vært så perverst svimmel nå og da de siste månedene – men hva med “det andre”? Ja hva med mageproblemene f.eks? Vel.. jeg har prøvd litt glutenfri mat siste uken. Primært brødskiver og pasta. Og jeg er usikker på hvorvidt det har hjulpet i hele tatt. Og bare for å ha skrevet det: jeg kan IKKE anbefale verken glutenfrie brødskiver eller spagetti, med mindre du faktisk er glutenintollerant! For smaken og konsistensen på det jeg har testet denne uken er kjedelige greier, altså! 🤪 Og så er det attpåtil faen så dyrt DET OGSÅ.. 😏
Nei, i dag var jeg innom Rema og kjøpte “normale” brød igjen. Det er mulig jeg burde prøvd å spise glutenfritt litt lengre.. at de 3-4 dagene jeg har eksperimentert på til nå ikke er nok, men.. jeg tror ikke det er gluten som er “greia” for mitt vedkommende. Jegtror heller det skyldes at jeg stadig ikke sover godt nok om nettene. Eller noe helt annet. 🧛♂️
En ting som styrker denne mistanken er at før “operasjon glutenfri” følte jeg meg bedre i magen enn jeg har gjort på en stund. Do-besøkene var ikke like drøye som de har vært tidligere, og jeg hadde heller ikke feset like mye, som for noen uker tilbake.
Men i går gjorde prompe-delen et lite comeback! Og da hadde jeg blant annet drukket melk rett fra kartong, i tillegg til at jeg hadde unnet meg frokostblanding – med melk. Og jeg vet fra tidligere at kroppen har laget “lydshow” når jeg har fått i meg litt mer av det hvite gullet enn jeg “burde”.
Med det sagt har jeg ikke fått i meg noe særlig melk de siste månedene.. så melk kan svært tvilsomt brukes som en skyldebøtte for de fleste mageproblemene jeg har hatt i høst og i vinter. Som igjen gjør at jeg tenker på søvnproblemene.
EVENTUELT..: Da jeg ringte og etterlyste svar på blodprøvene så sa hun jeg snakket med at jeg kunne prøve å spise rødbeter(?) og noe annet for å få mer bevegelse i fordøyelsen igjen. Det irriterer meg at jeg ikke husker hvilke produkter hun foreslo, meneh.. ja. Jeg tror ihvertfall hun nevnte rødbeter? 🤔
“Problemet” mitt er ihvertfall IKKE at jeg må veldig plutselig på do – slik jeg mistenker er problemet til de som ER glutenintollerante. “Problemet” mitt er at jeg ofte har brukt lang tid på å “tømme meg”. At det tidvis har kommet veldig små doser med “nugatti” om gangen. I tillegg til “boblelyder” fra magen, og fis og promp.. fra rumpestump.
På lørdag delte en av mine favoritt-personer på Instagram en story hvor hun kunne fortelle at hun just hadde bestilt hele 14 bøker(!!) via januar-salget til Ark!
I samme slengen la hun til at to bøker som hun selv har skrevet var blant de svært mange som var blitt priset ned.. svært mye. 😳 Dama jeg nå skriver om har ikke bare egne bøker, hun har også ET NAVN! – Ida Therese Klungland. Ida har blant annet skrevet «Jeg angrer ikke på noe» og «Alt jeg har å tape», i tillegg til at hun har en serie som heter «Cybjørg», som per i dag rommer tre bøker.
Og det var de to første «Cybjørg»-bøkene som nå var mulig å kjøpe på salg. Og for å si det sånn; som skrevet så gjort! 😁
Jeg har per denne linjen blir skrevet ikke lest noen av Idas bøker, men jeg har veldig trua på at disse bøkene er noe for meg! Jeg syns hun skriver godt på Instagram i postene og storyene hun deler der. Og hun brenner for en del viktige saker og ting som jeg også gjør. Så med andre ord: En kul flinkis som jeg absolutt kan anbefale dere å gå inn og følge – @rosapille kaller hun seg.
Vel.. tilbake til januar-salget til Ark.. Tror dere jeg klarte å holde meg til disse to bøkene da jeg først var inne og scrollet.. og scrollet.. OG SCROLLET? Nei. Jeg gjorde ikke det! 😂💀 To bøker endte til slutt med å bli seks bøker. Og i dag lå de tetrisert i postkassa, i hver sin eske.
Hva jeg egentlig syns om at Ark deler opp en bestilling i masse småpakker? Helt ærlig gjør det meg svært lite. Jo, jeg ser miljømessig en fordel ved at alt hadde kommet i en større pakke. Men utover det så er jeg på vippet av å mene at denne løsningen er “gøyere” siden jeg LIKER å åpne pakker litt for goth. Og så er det utvilsomt noe julaften i barndommen-aktig ved å “plutselig” åpne “masse” pakker igjen. 😊
Ja, og så har bestiss LilliMango(som var sjef i noen år for Ark M44 Bryne) fortalt meg at denne oppdelingen skyldes at bøkene blir sendt fra forskjellige butikker/ steder rundt om i landet.
Okki-dokki! NOK skriverier rundt hvordan Ark sender ut bøkene sine. Nå er det på høy OVERTID å fokusere litt på hvilke bøker jeg har kjøpt. Og dere skal få slippe å gjette prisen – MED frakt inkludert ble det hele kostende 406 kroner.
DET ER BILLIG-BILLIG-BILLIG! 😀
Det ble av en eller annen grunn “mye” barne/ ungdomslitteratur denne gangen. Så vidt jeg ikke har forstått noe feil, så er de fire nederste bøkene skrevet for individer som er noe yngre enn meg selv (34). Men igjen! 😎 Selv om noe er laget for en viss målgruppe.. ja, jeg trenger i grunn ikke fortsette på den “forklaringen” der.
Jeg finner stadig ut at jeg liker mye forskjellig, enten vi snakker spill, musikk, bøker, film, eller folk for den saks skyld. Og akkurat på bokfronten er det nok en fordel at de ikke er så veldig store for.. Joda! Jeg HAR lest hele «Ringenes Herre»-triologien en gang i tiden. Og jeg har lest Stephen Kings «22.11.63», som er over 800 sider tykk, men det begynner å bli noen år siden nå. Og dessverre har jeg staaaaadig vært veldig slapp hva gjelder lesing “i det siste”. Så jeg tenker.. 🤔 kanskje er noen lettleselige “barnebøker” nettopp det jeg trenger for å bygge opp leselyst-snømannen igjen!
Ooog sånn mens jeg er så goth inne på “ting” som er litt “slapt” – jeg var innom fastlegen igjen på fredag! 🏥 – hvor jeg blant annet fikk tatt en blodprøve. Jeg sliter fortsatt med diverse kroppslige og psykiske plager, så jeg tenkte at det var greit å unne meg et lite stevnemøte med nåla igjen. Så kan jeg ihvertfall kan utelate et og noe.
Per nå har det ikke kommet noen oppdateringer i Helsenorge-appen om hva blodprøven eventuelt viser. Og i følge en kompis får man ikke nødvendigvis alltid beskjed med mindre det faktisk er noe.
Jeg husker jeg fikk varsel forrige gang, dog litt usikker på hvor lang tid det tok fra prøven ble tatt, til resultatet ble klart. Men! Jeg har vært og “testet meg”. Og denne gangen svimte jeg faktisk ikke av heller, slik jeg gjorde sist. Jeg ble veldig svimmel, men det gikk fint. Hun som tok blodprøven var veldig grei og lett å snakke med. Og hun bøyde stolen bak slik at jeg fikk ligge til jeg følte meg bedre, og i hele tatt så gikk det hele helt greit. 💜 Jeg ser fortsatt ikke frem til kommende blodprøver og vaksiner jeg skal ta i fremtiden, men.. It is what it is.
Skulle jeg først få en oppdatering så skal jeg i hvert blogge om det – opp ned-kors på halsen!
(For heeelt nye lesere:) En av interessene som har vært med meg gjennom hele livet er FILM! 😎
Jeg har sett MYE film, særlig innen horror, men en del annet har det også blitt! Før kunne jeg lett pløye meg gjennom flere filmer i uka, noen ganger også om dagen/ natten! Nå er jeg “heldig” om jeg i hele tatt ser EN film i løpet av helga.. 🙃
Det å finne en film å se er dessverre blitt en utfordring i seg selv. Den skal helst ikke være for lang – bare der blir alternativene innskrenket ganske greit da “for lang” som regel tilsier alt over typ 1 time og 30 minutter.. Og så har jeg lenge hatt en tvangstanke gående om at hver gang jeg skal se noe, så SKAL det være en film jeg ikke har sett før.
Og når jeg som regel bare abonnerer på en strømmetjeneste om gangen, og ikke vil eller bør kjøpe eller leie noe “hver gang”, ja så blir alternativene brått enda mer begrenset. Jeg mener, jeg har mye godt å si om HBO Max, men de har ikke den feteste filmkatalogen dessverre. I HVERTFALL ikke innen for filmer som slutter etter rundt 1 time og 30 minutter. Særlig ikke innen horror.
Med det sagt!😁Noe har jeg sett også det siste året!
Da januar 2025 meldte sin ankomst bestemte jeg meg for at jeg skulle opprette et notis på mobilen, som jeg skulle oppdatere hver gang jeg så noe, enten det var en film jeg hadde sett tidligere, eller noe jeg så for helt “fersk”. En vane jeg har klart å vedlikeholde! – og nå sitter jeg med en liste som jeg like godt kan dele med dere. 😃
Her er alle filmene jeg så i 2025!
JANUAR Første gang: – Village of the Damned (1995) – Nattseilere (1986) – Armand (2024) – Skinamarink (2022) – Blue Velvet (1986) – Terrifier 3 (2024) – Beetlejuice Beetlejuice (2024)
FEBRUAR Første gang: – Attack of the 50 Foot Woman (1958) – Halloween Kills (2021) – Halloween Ends (2022) – The Substance (2024)
Gjensyn: – Halloween (2018) – The Wizard of Oz (1939)
MARS Første gang: – Reisen til Melonia (1989) – Ghost Rite Here Rite Now (2024) – Strange Darling (2024) – Smile 2 (2024) – The Shawshank Redemption (1994)
Gjensyn: – Månelyst i Flåklypa (2018)
APRIL Første gang: – The Grudge (2020) – Triangle of Sadness (2022) – Elvira the Mistress of the Dark (1988)
Gjensyn: – Lesbian Vampire Killers (2009) – May (2002)
MAI Første gang: – I Saw the TV Glow (2024) – Sick (2022)
JUNI Første gang: – Spermageddon (2024) – Den stygge stesøsteren (2025)
Gjensyn: – Syk pike (2022) – Bean: The Ultimate Disaster Movie (1997)
JULI Første gang: – Robocop (1987) – Hail Satan? (2019)
AUGUST Første gang: – Lisa Frankenstein (2024) – Final Destination: Bloodlines (2025) – The Monkey (2025) – Companion (2025)
Gjensyn: – Super Mario Bros. (1993)
SEPTEMBER Første gang: – Drop (2025) – Døden er et kjærtegn (1949) – I ungdommens makt (1980)
OKTOBER Første gang: – M3GAN 2.0 (2025) – Villhesten (1994)
Gjensyn: – The Runaways (2010) – Detective Pikachu (2019)
NOVEMBER Første gang: – Ti kniver i hjertet (1994)
Gjensyn: – Dumbo (1941) – Naboer (2005) – Hodet over vannet (1993) – De blå ulvene (1993) – I onde dager (2021)
DESEMBER Første gang: – Until Dawn (2025)
Det som er litt ekstra hyggelig med denne listen er at jeg er blitt flinkere til å bryte med tvangstanken om at jeg “alltid” “må” se noe jeg aldri har sett før! 😅 Og dessuten er flere av filmene greit over 1.30-grensen også – og TAKK SØTE SATAN FOR DET!
For når sant skal skrives er flere av de beste filmopplevelsene jeg klarte å unne meg og virkelig kose meg med i 2025 over dette. Jeg f.eks ELSKET The Substance, som er på hele 2 timer og 22 minutter. Og for min del kunne akkurat den filmen fint vært enda litt lengre. For oh!!! SÅ BRA!! 💚
Generelt er jeg ganske fornøyd på filmfronten for 2025. Det meste jeg har sett har vært filmer jeg har kost meg med, og likt, på en eller annen måte. Det ble et par gråsteiner da jeg dessverre blant annet syntes Skinamarink var mer slitsom og irriterende å komme meg gjennom, enn noe annet.
Og så kan jeg legge til at blant gjensyns-filmene så ble særlig “reprisen” av Lesbian Vampire Killersav den litt blodfattige typen. Jeg mener bestemt at jeg likte den godt en gang i tiden. Men da jeg så den igjen i april.. not.. so.. much. 😒 Det SKAL sies at lyden på filmen dessverre er ganske lav. Så opplevelsen hadde sikkert vært litt bedre om jeg hadde hatt noen lydplanker, eller hjemmekino-anlegg i heimen.. vel, vel. Det har jeg altså ikke.
Hm.. ja, og så skal det også sies at jeg ved første gjennomsyn (skriver fortsatt om Lesbian Vampire Killers) ikke hadde et så mildt sagt anstrengt forhold til trynet til James Corden, som dessverre minner meg om noen jeg mildt sagt ikke liker i dag.
Og mens jeg enda husker det! Det SKAL sies at jeg ogsååå så opp igjen Døden på Oslo S (1990) for ente gang, på et eller annet tidspunkt. Dessverre glemte jeg å notere ned akkurat dette gjensynet. Så jeg vet ikke helt hvilken måned det skjedde på.
Men utover det er dette en komplett liste over filmopplevelser jeg stort sett har kost meg med å oppleve. Og jeg ser veldig frem til alle gullklumpene jeg forhåpentligvis skal kose meg med utover 2026! 😄
Har du sett noe film i 2025 som har gjort inntrykk, enten den ene eller andre veien?
Tradisjon tro er jeg ei heller tradisjon utro dette året, hva gjelder å gjøre et aldri så lite dypdykk i hva som gikk greit og galt i løpet av året som just har meldt av med sin avskjed! 🥳 Og takk for det!
I videoen under går jeg gjennom hva som har vært vanskelig og slitsomt med 2025, samtidig som jeg passer på å ramse opp noen høydepunkter også. For selv om det har vært mye skurr på linja, ja så har det vært noe bra der og! 💜
Og hvordan gikk det egentlig med alle målene og reglene jeg hadde satt meg?.. *trommevirvel*.. ikke sånn kjempebra!
I år har jeg droppet å sette opp regler for meg selv, annet enn at jeg skal gjøre så godt jeg kan for å fullbyrde de målene jeg har satt.
Mine mål for 2026: 1. Bli flinkere til å SPARE! 2. (Minst) to timer til legen! 3. Slutt med “sosiale omveier”! 4. Få bedre selvtillit på kjøkkenet! 5. Tre turer til Trondheim (eller fler)!
Så er det bare å krysse tastefingrene for at jeg har en langt hyggeligere huskestue om et års tid!
Ønsk meg svært gjerne lykke til. Det kan jeg trenge! 😅
Hvordan har 2025 vært for deg? ❤️ Hvilke planer har du for 2026? 💚
Jeg har nylig organisert litt i hjemmet, men først! 🤓 – kjørhelseoppdatering!:
Har ikke såå mye å legge til utover at jeg har vært hos legen siden det forrige innlegget ble sprøytet ut. Der satt jeg i typ 50 minutter. Og jeg skravlet og skravlet! For det meste om sosialangsten, og de plagsomme tankene om at jeg har begynt å bry meg “litt” for meget om hva folk måtte si og mene om meg. 🤡 I tillegg til.. all uroen jeg har kjent på etter fuckings Amy. Og sist, men ikke minst: Et vennskap som har ligget under de mørkegråe støvskyene i ganske lang tid nå.
Fortsatt sliter jeg med svimmelhet, diverse plagsomme grubletanker, og alt det andre jeg har skrevet om før. Men som jeg skrev sist: Det er noe bedre nå enn det var for noen måneder tilbake.
Ja, som skrevet så brukte jeg mesteparten av timen på å skravle om disse tingene. Men det var en “sak” til som ble lagt på bordet i det timen begynte å nærme seg slutten. Terapeuten min! Eller skal vi si.. eks-terapeuten! For jeg pleide å gå til ei månedlig frem til verken jeg eller hun (terapeuten) ikke så det helt store poenget i det lengre for fire, snart fem år siden. Men nå er spørsmålet om jeg rett og slett burde ta det opp igjen. 😁 I alle fall for en kortere periode.
Per nå har jeg ikke bestemt meg. Men jeg lener mest mot at det vil være lurt å gi det et forsøk, igjen: i hvert fall for en liten stund. Noen endelig beslutning har jeg uansett ikke vært nødt til å ta enda fordi helligdager og ferier er visst enda en ting!
Men mest sannsynlig tar hun (terapeuten!) kontakt med meg på nyåret og sjekker “ståa”. Og tja.. jeg lander nok på å gi det et forsøk!
Musikk på boks!
Men dere.. nå er jeg L.E.I av å skrive og snakke om svimerier og andre helseplagerier! Jeg vil gjerne skifte spor. Så da passer det helt ypperlig å fortelle at jeg har forsøkt å gjøre cd-samlingen litt mindre nevrotisk.
Rett før jul svingte jeg innom Europris og kjøpte tre fancye oppbevaringsbokser, hvor to av de er lilla og den siste grønn. Da jeg kom hjem igjen og begynte å legge cder i de innså jeg at jeg godt kunne kjøpt sånn.. 7-8 til. Men! LITT bedre har det jo blitt.
Fortsatt har jeg et lite fjell oppe på det gamle sorte skrivebordet til farfar, men det har minket. Og heldigvis er ikke disse boksene særlig dyre, så jeg skal lett stikke innom Europrisen og kjøpe flere.. neste år! 😝
Eller hvem vet? Kanskje all mauren i rumpa fikser det “for meg” allerede.. litt før. 😊Bedringer har det uansett blitt. Og selv om man gjerne skulle hatt alt på plass med en gang.. så er det viktigste stadig at det er blitt bedre!
Og det gjelder i og for seg med alt i dette livet.
Det vil si, natt til i dag har jeg sovet noe. Ikke så mye som jeg burde. Og kvaliteten på søvnen er heller ikke like god som den burde vært. Men jeg har fått sovet. Litt.
Men natt til torsdag, fredag og lørdag derimot… 🙄 kanskje maks halvannen time? Jeg vet ikke. Det kan være litt mer. Det kan være litt mindre. Det jeg vet sikkert er at jeg helt klart ikke har vært i nærheten av det jeg burde! Og angsten, svimmelheten og grublingen har kommet og gått i tide og UTIDE.
Om jeg har vært hjemme eller ute, eller om jeg har stått, sittet eller ligget har ikke hatt noe betydning. Det har kommet og gått som “det” vil uansett.
Dejajajajajajajajavu!.. Og det er ikke SÅ lenge siden jeg blogget om følelser jeg helst skulle vært foruten. Det positive er at jeg siden “den gangen” har jeg hatt dager, ja UKER til og med, som har vært hakket bedre enn de ukene jeg var gjennom før jeg skrev og postet det innlegget.
Hvis vi ser vekk i fra den aller siste uken så har den siste måneden stort sett vært god. Eller skal vi si – grei.
Dessverre er det (stadig) slik at de dagene som gjerne blir mest utfordrende er de som kommer før en avtale. Vanligvis har jeg ikke noe avtalt med noen. Og da går det også som regel fint. Skulle ønske det var slik at jeg bare kan sende folk en melding, og spørre om hen vil treffes samme dag. Men de aller fleste har et liv med planer. Et liv hvor ting må planlegges i alle fall noen dager i forkant.
Det at noe som er avtalt dager, uker eller MÅNEDER i forkant er noe jeg sliter med å IKKE overtenke for mye frem til det er unnagjort, er noe som har vært med meg nesten hele livet. Og utfordringer med å holde på døgnrytmen like så.
Jeg leste nylig at folk på spekteret har ekstra utfordringer med søvn. Mulig jeg har lest dette tidligere for noen år tilbake, men det er ihvertfall ikke noe jeg har tenkt på på lenge. Med aspergers selv kjenner jeg også til flere med samme diagnose. Og flere av disse har slitt med søvn-problemer i lang, lang tid. Men igjen – jeg kjenner også til folk som ikke er diagnostisert med autisme (eller ad(h)d, for den saks skyld), og som også strever med de samme tingene. Og det er sikkert derfor jeg ikke har tenkt såå mye på at søvnvanskene mine nok kommer med asperger-diagnosen.
Ingen lege uten “ild”?.. Det er som dere skjønner stadig mye som både er sikkert og litt usikkert. Men hvis jeg nå skal legge til to ting til som derimot ER sikkert, ja så må det være at:
.. jeg IKKE har vært flink til å gå ofte nok til legen siste årene.
.. jeg i går sendte en melding til Oppdal legesenter via helsenorge.no. Beskrev kort både den sosiale angsten og den generelle angsten, samt litt om utfordringene jeg har hatt alt for ofte siste tiden angående søvn.
Med andre ord får jeg forhåpentligvis en time til fastlegen om ikke så lenge. 😊😅 Trodde på et tidspunkt at jeg hadde ordnet en time for en måneds tid siden da jeg natt til 3. november ringte 116 117 (legevakta) fordi jeg hadde vært våken i så mange timer, og staaadig ikke fått sove, og på et tidspunkt hadde veldig nerver og noia. Samme dag ventet jeg så på en telefon, sms eller mail fra legekontoret i Oppdal. Men det skjedde aldri noe mer etter den ene telefonen den ene natten.
Det som mest sannsynlig ble “greia” var at jeg misforsto noe. Ikke så rart med tanke på hvor sliten og generelt ute av meg jeg var. Husker godt at jeg ringte og hadde en samtale med en hyggelig og tålmodig kvinne. Men helt konkret hva som ble sagt.. utover at jeg skulle prøve å få i meg noe mat og sånt no.. ja, det er “rart med det” hvordan hjernen svikter når man ikke har sovet på så og så lenge.. 😜
I går er i går, i morgen i morgen.. i dag. I dag tenker jeg at det som mest sannsynlig ble sagt var at jeg skulle kontakte legesenteret når de hadde åpnet på dagtid igjen – ikke at hun i telefonen skulle ordne så legesenteret skulle kontakte meg. Men, men. Det var den gang da. Nå skal jeg la fortid være fortid, og heller fokusere på hva som gjelder HER og nå.
Forhåpentligvis får jeg booket en time om ikke veldig mange dager. Og hvis det er en ting til som er sikkert så er det at jeg aldri gir meg. Jeg har vært gjennom verre perioder før, og også denne gangen så skal jeg klare å karre meg opp på “hesten” igjen! Bare vent og se!
For noen ser den alt ut til å ha vart i flere måneder allerede (som i butikkene f.eks). Og for noen skal det helst ikke være jul, i hele tatt.
Jeg er kinda fremdeles blant de sistnevnte. I den forstand at jeg feirer ikke jul. Jeg vil helst ikke bli sagt, eller skrevet, “god jul” til.. eller “god advent” for den saks skyld. Og jeg tar helst ikke i mot julekort.. eller andre ting fra andre individer (unntatt meg selv 💜) knyttet til jul/ advent.
Men det mange gjerne kaller for JULEKULER, ja det har jeg riktignok brukt “noen” kronasjer på også i år. Og de skal nok henges opp på det rosa plastikktreet mitt, en eller annen tilfeldig måned i 2026. Dog ikke nå i desember. For da får enkelte så raskt for seg at jeg har begynt å mykne opp for julehilsner, julegaver, kort.. og søte Satan vet hva!!
Og det er jeg ikke interessert i. Med mindre. Det kommer fra min favorittperson og besteste bestevenn. Meg selv.
Jeg vil leve mitt liv mest mulig på mine premisser. Og når “alle andre” er opptatt av hvor “fint” og “flott” og “fantastisk” noe her, ja så føler jeg stadig et behov for å helst være og gjøre noe helt annet. For sånn er jeg da.
MEN!.. – jeg har som nevnt kjøpt meg noen kuler igjen. Og nok en gang er det HEIM Bryggen som står bak de meget kule kulene! 😄
Heim pleier å komme med noen gøyale nyheter vært år. Og denne gangen sto blant annet selvfeste Olaf, Gjertrud og Benny fra «The Julekalender» på nyhetslista! Så de “måtte” (men ikke MÅTTE!) jeg bare bestille asap!
I tillegg slang jeg på en bestilling på en og Asbjørn Brekke- og Lilli Bendriss-kule – som jeg tror ble lansert i fjor og forfjor.
Ikke bare har Heim laget noen ganske stilige trekuler. ESKENE de kommer med i er også små kunstverk i seg selv.
Liker spesielt godt «The Julekalender»-eskene som inneholder hvert sitt sitat fra den spesifikke karakterer esken “huser”.
På Olafs eske står det: “Næi, de va no som svarte!”. På Gjertruds eske står det: “Æ ønske mæ en sånn foodprocessor”. Og på Bennys: “Nissene!! Nissene!!”.
Jeg hadde nok valgt et annet sitat på den siste esken selv, men jeg kan selvfølgelig leve med realitetene.
Er det forresten noen som kan se eller eventuelt orker å tenke seg til hvilke assosiasjoner min bror fikk i høst da jeg linket han disse kulene? Det var særlig Benny og Gjertrud helt spesifikt som fikk han til å tenke på.. noe veldig spesifikt.
Og de assosiasjonene får han visst fremdeles. Høyst forståelig.
Når det kommer til denne Lilli Bendriss-kula tenker jeg litt så som så.. Hvor mye ligner det egentlig på Lilli B? Klærne og håret er det jeg kjenner henne igjen på. Men når det kommer til ansiktet så er jeg litt mer sånn.. “ser dette egeeeeentlig ut som Lilli B?”.
Med det sagt: jeg syns kula er kul likevel. Og ja. Det har dessverre drysset av litt maling fra “frontpartiet”. Men det kan jeg også vel leve med.
Og til 24 og sist: Asbjørn Brekke!
Denne kulen troooor jeg ble en nyhet i fjor. Men hvis man ville ha den da så måtte den vinnes gjennom en konkurranse. En konkurranse jeg ikke deltok i, og derfor åpenbart heller ikke vant. Så sånn sett er jeg glad for at den ikke lengre er.. premie-eksklusiv dette året. 😊
Til tross for noen småkritiske synspunkter – til syvende og sist er jeg rimelig fornøyd med produktene fra Heim! (hashtag IKKE sponset!).
De har mye morsomt og ikke minst kreativt for seg. Og det er dessuten en av de mindre butikkene i Norge som jeg mener fortjener den oppmerksomheten og rosen de kan få, så de i verste fall ikke forsvinner som så alt for mange andre mindre bedrifter har gjort gjennom tidene. 🖤
Befinner du deg i Bergen vil jeg varmt anbefale å stikke innom deres fysiske butikk i Bergen sentrum. Eventuelt gjør som jeg har gjort to-tre år på rad: bestill rett hjem gjennom nettbutikken!
Og er ikke “jul”etrekuler helt din greie så har de mye annet gøyalt og fargerikt også. Postkort. Klær. Bestikk. Putetrekk. Ja, kort fortalt: mye fint, og ikke minst originalt, til heimen.
Uten søvn og hvile duger vertskapet ikke? Tirsdag ettermiddag fikk jeg besøk av min noe eksentriske lillesøster, Sigrid.
Det er ikke så alt for ofte at vi møtes da hun blant annet jobber en del på Kiwien i bygda. Ja.. og så har jeg som kjent en døgnrytme som ikke alltid matcher når “folk flest” er oppe og “på”.. 😌
Planen var opprinnelig at hun skulle stikke innom kl. 13. denne dagen. Men etter at jeg hadde slitt BIG TIME med å sove noe som helst denne natten fordi jeg stadig hadde ligget lys våken og tenkt på hvor mye klokka var blitt og at “NÅ MÅ JEG SNART KLARE Å SLÅ AV DET JÆVLA HODET!”..
.. ja, så ble jo klokka både 2, 4 og etter hvert også 9 uten at jeg hadde fått sovet det spøtt! 😱 Jeg trodde jeg skulle være trygg denne natten da jeg tross alt hadde stått opp 06.00 dagen før – og også gjort det dagene før det igjen. Men da det virkelig gjaldt.. ja så skulle hodet så til de grader fucke det til for meg. Igjen!
Denne morgenen var jeg derfor veldig i tvil hva slags tekstmelding jeg skulle sende henne. Skulle jeg foreslå at vi kunne prøve å møtes i 18-tiden, i stede for klokken 13? Jeg MÅTTE jo greie å falle til ro, og i alle fall ha sovet LITT innen det?? 🤔 Eller skulle jeg stå i den opprinnelige avtalen, og bare håpe at søvnmangelen ikke ville trigge et eller annet anfall? Eventuelt.. skulle jeg be om å flytte besøket til en helt annen dag?
Etter litt frem og tilbake endte jeg med å foreslå 17-tiden samme dag. Noe hun gikk med på! 😊 Jeg hadde omsider klart å sove pittelitt da formiddagen kom. Men da besøket nærmet seg kjente jeg at formen virkelig var uggen. Jeg var sliten, sulten, og jeg følte på en stadig økt frykt for å få et angstanfall.
Heldigvis gikk det fint! Jeg sa rett ut hvordan formen var da hun kom opp trappen. Jeg fikk spist litt middag. Og etter en stund gikk noia-følelsene gradvis over. Og jeg klarte faktisk å fungere sånn noen lunde i de totale fire timene hun endte med å være her.
Kunstig (u)intelligens? Og i løpet av disse 4 timene filmet vi en aldri så liten video sammen! Det er mer enn 8 år siden vi filmet en video sammen sist, om vi ikke teller med en 4 år gammel vlog hvor man kan skimte nærværet hennes litt nå og da.
I videoen vi filmet på tirsdag viste jeg henne 5 KI-bilder som jeg hadde fått mobil-appen Photoleap til å lage, basert på noen forholdsvis “enkle” setninger jeg hadde gitt den. Så gjenstår det og se.. Klarte Sigrid å gjette HVA jeg har skrevet da hun fikk se disse veldig varierte bildene?? 🤣
Alt i alt en video jeg er ganske fornøyd med. Særlig når det kommer til egen prestasjon. Man kan merke at jeg ikke er helt i mitt S. Men med tanke på hvor skjør formen føltes kort tid i forkant, ja så syns jeg at jeg har grunn til å være fornøyd og ikke minst LETTET over at det ikke gikk verre.
Men er det noe jeg vil gjøre annerledes til neste gang vi eventuelt lager en oppfølger – så må det være å bruke en annen app som lager bedre bilder, så jeg ikke er nødt til å komme med så mange hint, som Photoleap enten “ignorer”, eller “misforstår” fullstendig!.. for som nevnt i videoen over – skal man først lage KI-bilder så er ikke Photoleap anno 2025 det beste alternativet. 💩
Hvor mange av KI-bildene i videoen over fikk DU rett på? 😅 Sliter du med å sovne inn natta/ dagen før en avtale? 👻
