I serien «Aylar + Finn = faktafaen!» skal dere nu få se noe så heftig som et «Vi Menn»-blad datert 22. desember 1970! 🤯
Jeg har aldri samlet på «Vi Menn» selv. Det var en tid hvor jeg av og til kjøpte det “norske” «FHM»-bladet (og der klarte jeg å bygge meg opp en ganske stor samling etter hvert), men «Vi Menn» har jeg vel bare hatt to-tre blader av. Og de var først og fremst en gave fra en venn.
Men det bladet jeg har fått kloa i nå tar for seg Ivo Caprinos Flåklypa-dukker, ca. 5 år FØR filmen om «Flåklypa Grand Prix» hadde premiere 28. august 1975. Og til å være et 52 år gammelt blad så har det holdt seg eksepsjonelt godt. 😍 Det har ikke gulnet noe særlig, og det har heller ingen slitte/ bøyde kanter. Ja, faktisk er nærmest umulig å se at dette bladet ikke er nytt – hvis vi kun skal fokusere på bladets tilstand. 😅
Ikke betalte jeg særlig mye for det heller. 😊 Dette er nok en Finn-handel hvor jeg nesten føler at jeg har svindlet selgeren. Betalte rundt 100 kroner for det, pluss frakt, og etter min mening er det verdt mer enn som så! Ikke det at jeg ikke har solgt ting til en lavere pris enn jeg kunne godt for selv, og jeg klager heller ikke, men jeg kunne lett betalt 3-400 kroner ekstra, uten å føle meg “ranet” på høylys dag.
Legg forresten merke til bladets logo! Det er ikke den jeg forbinder med «Vi Menn»!! Og ikke prisen heller (2,50). Selv om den tilsvarer nok ca. det samme som de nyere bladene koster om man bare graver frem inflasjonskalkulatoren. To sek.. 🧐 hmm.. jeg får ikke tastet inn 2,50, men ser at 2 kroner på den tiden tilsvarer 20 kroner i dag, og 3 kroner 30, så da må 2,50 anno 1970 være typ 25 kroner i 2023.
Har som vanlig ikke lest det enda, men det skal jeg gjøre en dag! Tviler på at jeg kommer til å lese meg gjennom alle 60 sidene bladet har å tilby, men skal definitivt lese sidene som tar for seg Kjell Aukrust, Ivo Caprino og «Flåklypa».
Og utover det er jo dette “utrolig gøy” å “bare ha”!
De aller, aller fleste av dere har HELT (pun not intended 💀) sikkert drømt om evner som å fly, bli usynlig, bli kjempeliten, bli kjempestor, bli kjempesterk osv. Enkelt og greit superkrefter som hadde passet ypperlig til en sentral skikkelse i en og annen mainstream superhelt-film!
Praktisk talt hadde disse kommet godt med i maaaaange situasjoner. Samtidig er det ikke til å legge under en meteoritt at disse type evner lett kunne misbrukes og gjort oss til en super… skurk. 🤠 Jeg kan selvfølgelig først og fremst snakke for meg selv, men jeg tror verken verden eller meg selv hadde hatt godt av at jeg hadde såpass store ansvarsevner. 🕷
La oss heller fokusere litt mindre.. 👾
For det er nok med evner man kunne hatt som trolig ikke hadde gjort oss til en nevneverdig stor trussel for noen som helst.
Jeg mener, HVOR DIGG hadde det ikke vært om man til en hver tid kunne justere temperaturen på kroppen selv, slik at man aldri hadde frosset eller svettet i hjel? 🥶🥵
DEN evnen skulle jeg gjerne ha snakket om i videoen over! Og jeg innser nå at evnen til å alltid komme på de “riktige” tingene I ØYEBLIKKET også hadde vært noe.. men med det sagt så er ikke de fem “superkreftene” jeg faktisk snakker om i “dagens video” totalt unyttige heller. Not by one billion lightyears!!!
Om jeg ikke får en eller annen saftig belønning i shopoholiker-himmelen en deilig dag, så vet jeg sannelig ikke mine dyrebare ord. 🥺
Pengene spruter som vanlig ut av konto, og skal man tro ryktene er det ikke det eneste som spruter bra greit for tiden.
I dag f.eks har jeg prestert å bruke rundt 180(?) kroner på snop. 😅😌 Opprinnelig skulle jeg “bare” kjøpe to 900 grams Taveners-poser som jeg hadde sett Europris reklamere for inne på «Kupp»-appen. Men etter at jeg hadde surret rundt i godteavdelingen, to-tre ganger, og stadig ikke fikk øye på de, så plukket jeg med meg en Brynhild «Supermix»-pose i stede for, eller skal jeg si I TILLEGG TIL?.. for i en korg like ved kassa fant jeg jo det jeg egentlig kom for. 😍
Jeg kunne der og da ha lagt tilbake Brynhild-posen, men… i det minste kan det hende jeg har til 4-5 helger fremover nå. Liiiiiiiitt skeptisk med tanke på at jeg jo kjenner meg selv om mine såkalte “impulskontroller” såpass at jeg VET at godteri har hatt en tendens til å bli spist opp en del tidligere enn planlagt de gangene jeg har kjøpt inn i større mengder tidligere. 😖 Men på en annen side, man kan alltids forandre seg. Om ikke i går, så kanskje i dag? 😇
Ja, også er det jo nok en gang “ta tre betal for to” på diverse vaskemiddel på Europris nå. BTW!; jeg er ikke sponset av verken Europris.. eller Jif. Fortsatt ikke. I motsetning til snop og snacks så er vaskemiddel noe som vanligvis får bli en stund. Men på en annen side så TROR jeg i alle fall at denne sprayen også holder seg en god stund, selv om datoen eventuelt skulle gå ut på dato?
Og sist, men desidert ikke minst episk så gikk det noen kronasjer til «Pokémon Go» i dag da jeg kjøpte questen «All-in-One #151», hvor man blir belønnet med en nokså eksklusiv shiny Mew etter at man har gjort alle questene questen inneholder. 🤓
Visstnok er dette en gammel quest. Renate skjønte ikke helt hvorfor jeg hadde fått mulighet til å kjøpe den da jeg nevnte det for henne over messenger tidligere i dag. Men fint at de gir nye spillere, tenker jeg, eller i mitt tilfelle; gamle og litt treige spillere, en sjanse til å “ta igjen” “det tapte”. 🥳
Jeg kan høre vannet fosse ned fra taket. Det er en sen, sen julinatt, og jeg er den eneste våkne i hele Oppdal. Utenom regnet utenfor vinduet hvor jeg sitter så er det helt muse stille i den lille bygda. ☁️🌛
De siste timene har jeg brukt på en rekke ritualer. Og for det merker jeg at sjelen kjenner på en viss… forfriskelse. 😊 Nå kan jeg i større grad fokusere på ting jeg virkelig liker enn jeg kunne da jeg sto opp for en noen timer siden. Derfor sitter jeg nå og unner meg denne lille bloggøkta, klokken ti over tre på natta.
Jeg titter ut av vinduet og merker nok en gang hvor enormt takknemlig jeg er for å være nettopp der jeg er nå. Og det kaoset jeg måtte ha rundt meg er av den mer givende typen. 🥰 Kan livet egentlig bli mer perfekt? Antagelig. Men “trenger jeg” det? Nei, jeg er fornøyd nå. Jeg takker selvfølgelig ikke nei til mer. Men jeg tar det mer som en fornøyelig bonus fremfor noe jeg skal legge krav på. Her og nå er livet ganske enkelt njuuuudelig.
Ingen ting kjennes uoppnåelig lengre. Det jeg har oppnådd i dag virket helt fjernt for ti år siden. Ja, du kan godt si UMULIG. I dag vet jeg at “umulig” først og fremst er en illusjon usikre mennesker skaper ovenfor seg selv, ofte med god hjelp fra andre. Ofte uten at man har bedt om denne “hjelpen” selv. Alt handler om hvilke tanker man har om seg selv. Og tankenes kraft er en makt det slettes ikke er bare-bare å gjennomføre “korrekt” i praksis. Men når man først begynner å mestre det, og få kontroll på det.. 😈 Satan så deilig.
Enig i at dette bildet ikke akkurat gjør meg til noe Picazzo, men Kuklinzkio er ikke så verst det heller.
Hva jeg utretter i fremtiden kommer helt an på hvilke begrensinger jeg måtte legge på meg selv. De jantete stemmene kommer og går fremdeles. Jeg kan fortsatt slite med sosial angst. Og jeg kan fortsatt fortelle meg selv at jeg ikke vil få til ting, at det ikke er noe vits. Men forskjellen på den gang da og hver gang når er at de i dag kommer sjeldnere og mildnere.
Brukte nylig 363 kroner (og 97 øre) på godteri/ grønnsaker! Neinei, ikke godteri OG grønnsaker; Godteri/ grønnsaker. 🤔
Fordi for noen så regnes nemlig Van Holten’s Pickles som både og. En meget berømt sylteagurk som har gjort det stort på «for you»-siden (Tik Tok) til folk det siste året. 🧐 Den finnes i flere varianter, og “her om dagen” klikket jeg meg inn på det store åpne internettet, og bestilte like gjerne 9 forskjellige varianter!!
Var det verdt det tho? Tiden vil vise! Hvis videoen ovenfor får nok VIIIIIIIIIIIEEEEEEEWS, så ja, helt klart!! Uten å forhåndssøle for mye kan jeg allerede her og nå “si” at jeg neppe kommer til å kjøpe disse igjen. Ikke til meg selv anyways. Hadde jeg “bare” holdt meg til sylteagurkene punktum.. men jeg skulle på død og liv smake på det jævla vannet i tillegg.. 🤮 eller laken som det også kalles..
Noen som er hypp på en drikkelek? Jeg utfordrer dere ALLE SAMMEN!: ta en shot hver gang trynet mitt lager en “mine”. Jeg lover dere – dere blir garra sykmeldt til over jula. 2040.
Prøver å komme på noe jeg har spist, eller drukket, i nyere tid som har vært verre. Det eneste jeg kommer på er en chili-sjokolade som jeg fikk av pappa i fjor en gang. 😅 En chili-sjokolade jeg ikke ante var en chili-sjokolade før jeg hadde tatt en goooood bit, og brått kjente brannen ulme seg opp i både munn og lunger. 🤯
Når det igjen er sagt så føler jeg kanskje ikke dette “grønnsaks-“godteriet”” er SÅÅ ille heller. Som en del annet føler jeg dette også er noe over-“hyped”. Hmm, ja greit… og hva sier det så om meg med tanke på alt det jeg nå har sagt og skrevet?..
At jeg er en jævlig sammensatt og sjarmerende kul kis! 😇
“Kul kis”? Nei, nå har jeg visst hengt for mye inne på gamlis-siden som blogg.no tross alt er igjen……..
Holy spirit of mother reality SÅ GODT det er å ENDELIG være “aktuell” med en ny video igjen!!!! 😄
Forrige uke var jeg i Oslo, hovedsakelig for å treffe venner and friends, men jeg hadde også et lite håp i forkant om å få filmet et eller annet til Youtube. Og for å si det sånn – jeg fikk truffet flere venner og bekjente, men jeg fikk også filmet litt – SAMMEN med venner og bekjente! 💖
Med meg hadde jeg pakket «Er du smartere enn en realitydeltager?»-kortene som følger med brettspillet «Realityspillet». Og samtlige av disse spørsmålene har jeg nå utfordret mine gode (reality)venner Jeanette («Paradise»), Ole Johannes («Første date») og Marcus («Første date» og «Paradise») i.
De fleste spørsmålene tenker jeg ikke egentlig er så vanskelig å svare på. 🤔🧠 Men under litt press, og med et kamera trykket opp i trynet er det dog ikke bare-bare å besvare spørsmål som: «når ble vinter-Ol arrangert i Oslo?», «hvem var den siste statsministeren i Norge fra KRF?», «hva het kona til Sokrates?», «eller hva heter læren om dyrene?»..
For ordens skyld: dette bildet er tatt i Oppdal i etterkant av reisen.
Dette har vært en veldig gøy og annerledes video å lage! Og dere skal absolutt ikke se bort i fra at det kommer flere slike videoer i fremtiden da jeg har en del kontakter innad i realityuniverset, særlig fra «Paradise (Hotel)».
… så vil jeg gjerne “høre fra dere” i kommentarfeltet: hvilke av de forskjellige spørsmålene hadde du klart? Var det noe som ble besvart feil som du mener vedkommende burde ha klart å svare riktig på what so ever? Og hva slags type spørsmål er dine hots and nots??
Du vet du har med å gjøre en noe scizofren enhjørning når mobildekslene hans de senere årene viser seg å dekke “alt” fra Freddy Krueger og Jigsaw til «Paradise (Hotel»). 🔪🦋
De dekslene som kan sees på bildene i dette innlegget er mine fire nyeste. Jeg har også hatt et med Chucky, men det er jeg usikker på om jeg fortsatt har. 🤔 Anyhow – her! har de av dere som måtte ønske å se det en aldri så liten link.
Mulig jeg har hatt enda flere, men jeg klarer i så fall ikke komme på hvordan de så ut. Men jeg troooor disse fem viste/ nevnte er de jeg har hatt. Punktum. Har ikke hatt SÅÅ mange smarttelefoner, og det jeg hadde av mobiler før “smart”-æraen var mobiler jeg aldri “kledde om”. Det var liksom ikke en greie back then.
Dekselet jeg bruker nå er det helt til venstre på bildet over, altså det med alle de forskjellige skrekkfilm-skikkelsene på. Dekselet helt til høyre derimot har jeg aldri brukt da jeg presterte å kjøpe deksel til en mobil jeg aldri, vel.. hadde. 💀 Sånt kan skje den aller beste, og i dette tilfellet gjorde det nettopp det.
Det dekselet jeg har vært mest “proud of” tror jeg må være «Paradise»-dekselet med palmer og plaskevann. Rent artistisk er det jeg bruker nå “kulest”/ “best”, men jeg har på følelsen av at det er litt mer unikt eller “sært” å ha et «Paradise»-deksel, enn det er å ha et horror movie-deksel. Og jeg BLØR for det “sære” og “unike”! Det blir automatisk enda litt kulere liksom av at det ikke er like mange som har det. Am I right, or am I RIGHT?”🤩
I går la jeg ut på årets første sykkeltur – og de morbide illusjonene hadde jeg pakket med! 🤪 Har ikke blåst luft i dekkene siden i fjor sommer, og mer skulle det ikke til for at jeg fikk det for meg at sykkelen plutselig skulle bråbremse og deige meg i asfalten som tidenes ekleste gruspizza med too much rød saus.
Hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle sykle til Gravfeltet på Vang (ca. 3 km (fra hjemmet)), for så å gå derifra til Vognildsbua (4,2 km (fra Vang)). Og som tenkt så gjort! En tur ble det, en tur som gjorde godt for kropp og psycho, men også Pogo.
Har generelt vært en del ute siste uka. Min “vanlige” Instagram-konto er i ferd med å bli en utelivs-konto!! 😂
I det dette innlegget blir skrevet har jeg enda ikke vært ute av huset, og det kjennes. For akkurat nå føler jeg meg………….. ja i hele tatt ikke like online som jeg har pleid å føle meg etter å ha vært ute en stund.
Så ja.. det å være ute og gå/ sykle hjelper som kjent på. Man må bruke energi for å få energi, osv. Skulle dog ønske at det hjalp på inspirasjonen også. 😝 For nå er det gått over en måned siden jeg la ut en Youtube-video sist. Og jeg går stadig rundt og håper at det snart skal “poppe opp” ideer og motivasjon til flere videoer. Jeg burde trolig slutte med det. For det å legge seg og tenke at nå skal man sove.. har en tendens til å føre til at det bare blir med alle tankene.
Blir det stort stillere fra meg nå enn det har vært de siste årene kan dere ta fanden og banne på at jeg snart kommer til å høre mine egne innvoller rumle, eller hva de enn tar for seg der inne. 😏
Jeg har knapt utrettet noe i sosiale media på lang tid, og det igjen har mye å gjøre med at jeg så vidt har gjort noe særlig i den “virkelige” verden. Og lite variasjon i lengden er som kjent DREPEN på det aller meste. Kreativitet, fantasi.. livsgnist. I just named it.
På flere måter føler jeg meg litt død. Om ikke død så i alle fall langt mer apatisk og flat enn jeg strengt talt liker. Jeg bruker mye tid på å kjede meg i stillhet. Bruker alt for lite krefter på å gjøre noe med det. Går stadig rundt om i den samme grå spiralen, igjen og igjen.
Jeg har også blitt betydelig dårligere på å holde kontakt med folk. 🎃 Og sender jeg først noen en melding så får jeg stort sett svar. Men så har jeg bygget meg opp en stadig større uvane som går ut på at jeg jo åpner meldingen, leser, men ikke svarer. 😖 Oftest ikke fordi jeg ikke bryr meg lengre, eller vil. Men i likhet med så mye annet tenker jeg at det kan vente. Og så har det brått gått såpass lang tid det blir for dumt å plutselig svare i det hele tatt.
Før var jeg superflink til å svare både folk og psykopater. Uansett hvor det måtte være. I dag er alt, og da mener jeg ALT, blitt i større grad mer tiltak. Generelt i livet. 💀
Jeg orker nesten ikke tenke på hvor langt uti 2020-tallet vi befinner oss allerede. Neida, vi er ikke en gang halvveis, men jeg syns likevel de siste tre½ årene har gått provoserende fort! 😳
Det til tross for at det ikke har skjedd så veldig mye (sett bort ifra alt “dommedag”-stuffet). Jeg sitter i alle fall med den følelsen at jeg skulle ha våget meg enda mer ut av komfortsonen enn det jeg har. At jeg rett og slett har sittet for mye for meg selv og stort sett gjort.. de samme tingene.. om og om igjen.
Men noen høydepunkter har det likevel blitt. De fleste har dog vært mer materialistiske. 🤭 Spillutgivelser, slipp av musikk, tv-sesonger, filmer, bøker etc. Men det gjelder å feire de lysglimtene man finner i livet, samme hvor “involvert” man har vært i de forskjellige “tingene” selv, om dere fatter hva jeg begriper.
Her er mine 8 viktigste høydepunkter fra 2020-tallet – så lang! (i kronologisk rekkefølge):
Marilyn Mansons følelsesladde kaos! 11. september 2020 slapp Marilyn Manson sitt 11te studioalbum «We Are Chaos». Et album som skulle bli mitt mest spilte album på Spotify de to påfølgende årene. Og dette albumet får fortsatt gjennomgå selv om jeg ikke spiller det av like intenst per nu lengre.
Få måneder etter at albumet ble sluppet ble Manson utsatt for noen veldig alvorlige anklagelser, og siden den gang har det vært uhyggelig stille fra han. Forståelig nok. Jeg har lenge vært redd for at han kan ha blitt “kansellert” for godt. Men nå ser det ut som ny musikk er på vei, ut ifra en noe kryptisk instagram-post som han publiserte tidligere denne måneden. Det burde nærmest være unødvendig å nevne hva jeg håper på i alle fall!!
“Ny” leilighet, nye muligheter!
Etter nesten 9 år i en sokkel hvor jeg til tider ikke trivdes så alt for godt var det mildt sagt på tide at jeg fikk flyttet på meg sommeren 2021.
Og siden den gang har jeg knapt sett meg tilbake. Det føles litt rart å tenke på at jeg snart har bodd i “nyleiligheten” i to år allerede. Som tidligere nevnt burde jeg ha flyttet mye før. Men jeg fikk til slutt mot til meg til å faktisk gjøre det, og det er å blir et av de viktigste og beste valgene jeg har tatt for meg selv og min mentale helse!
Etter nesten to år har jeg fremdeles ikke noen negative følelser rundt stedet jeg bor i dag. Jeg bor simpelthen på det beste stedet jeg noen sinne har bebodd, og jeg håper jeg får muligheten til å fortsette å bo her veldig lenge.
Tik Tok-stjerne til 1000! Mars i fjor “peaket” jeg omsider 1000 stalkere på Tik Tok. Det etter en aldri så liten propaganda-periode hvor jeg hadde drevet og tigget om dette firesifrede tallet innen 1. april. Lyktes jeg skulle jeg shave begge øyenbrynene live, for deretter å kjøre nesen min i en boks med hornsalt i minst 1 minutt.
Vel, hva skal man si.. jeg lyktes. Og vipps satt jeg der en kveld live foran rundt 70 mennesker, mens jeg gjorde det jeg hadde lovet. En kveld jeg hadde grudd meg litt til, men som gikk ganske så bra når jeg bare fikk begynt. Dog hadde jeg det litt verre da jeg skulle gå og handle i butikken de neste påfølgende ukene.. Men jeg hadde gjort det igjen altså!
En klem til Playstation 5!
Mot slutten av april 2022 ble det omsider MIN TUR til å sikre meg en playstation 5. Til da hadde jeg slavisk scannet Finn og diverse andre nettsider, uten å finne noe som ikke kostet opp til 50 000 kronasjer…….
Det smått ironiske er at nå har jeg hatt den i litt over et år, og jeg har stadig en tendens til å glemme at jeg faktisk har en i hus. Mest fordi ps5 fortsatt føles som en litt kraftigere ps4, versus en faktisk ny konsoll. Men med det sagt så vil jeg ikke “gå tilbake” – jeg hadde ikke reversert kjøpet om jeg kunne det. Alt i alt er jeg fornøyd, om enn ikke i like stor grad som forventningene før tilsa jeg skulle bli.
«Animal Crossing» med Renate! Animal Crossing var en stund bare et konsept jeg så vidt kjente til eksisterte, og som jeg var nokså usikker om kunne være noe for meg.
Men mai i fjor ga jeg «Animal Crossing: New Horizons» til Nintendo Switch en sjanse, og jeg har ikke angret (så veldig mye) siden. Når det kommer til de tre ordene i parantes så betyr de rett og slett at dette spillet til slutt ble en avhengighet for meg, eller skal vi si en tvangstanke! Men før jeg var der at jeg mer eller mindre spilte av gammel vane, mer enn at jeg egentlig hadde noe særlig glede av det lengre, så var det mange gode måneder hvor jeg hadde MYE glede av det, og da særlig sammen med verdens beste Renate.
Oslo 22!
Den 16. mai 2022 gjorde jeg endelig noe jeg hadde ventet på i to og et halvt år – nemlig å reise igjen!
Mens flere hadde unnet seg en og annen reise under korona-perioden hadde jeg stadig holdt meg selv hjemme. Blant annet i frykt for at jeg skulle bli tvunget til å stenge meg inne på et eller annet karantene-hotell, i tilfelle ting skulle bryte ut igjen. Eller at jeg skulle bli en av de som ble smittet under de mer “grønne”/ “gule” periodene.
Da jeg til slutt fikk meg ut av Oppdal etter all den eviglange ventetiden var det mildt sagt på overtid! Og var turen verdt ventingen? Absolutt!! Mer om denne reisen kan dere lese i dette innlegget.
Dobbel dose «Paradise»!
I løpet av det siste året har jeg ikke vært invitert til “bare” én, men TO av «Paradise» (tidligere «Paradise Hotel») sine finalefester!
Begge gangene har jeg vært rimelig spent i forveien. Ikke har jeg kjent noen av de som har vært til stede sånn kjempegodt fra før av. Og ikke har jeg til vane å befinne meg der det er flere folk på en gang heller – sånn utenom når jeg må ut å fylle kjøleskapet.
Jeg har dessuten mine utfordringer med det sosiale, spesielt hvis det er snakk om flere folk på et og samme sted. Og er det attpåtil mye støy/ bråk/ høy musikk gjør det hjernen min enda mer handlingslammet og “disconnected”.
Desto stoltere er jeg for at jeg har våget å si ja til BEGGE disse invitasjonene jeg har fått til nå. Og til tross for at jeg særlig før første festen lå våken og angstet så og si hver natt, så trakk jeg meg likevel ikke! Jeg dukket opp, igjen; begge gangene(!), og var der i litt over fire timer, IGJEN; begge gangene!!
Har tidligere sagt nei når jeg f.eks har blitt invitert til klassefest. Så det at jeg har sagt ja til disse festene.. vel, det sier vel sitt om hvor mye jeg fremdeles digger «Paradise» – uten at jeg har noe vondt å si om de jeg har gått i klasse med.
Fra Iphone SE (2020) til iPhone 11
Nok en gang kommer det ganske greit frem hvor materialistisk jeg er.. MEN når jeg først har nevnt de to «Paradise»-festene, så kommer jeg ikke utenom det faktum at jeg “måtte” kjøpe ny mobil like før jeg dro til Oslo for et par uker siden for å delta på den siste (men forhåpentligvis ikke siste) festen.
Dagen jeg skulle reise klarte jeg nemlig å miste min tre år gamle iPhone SE i vasken slik at jeg ikke fikk ladet den!!! Derfor så jeg meg nødt til å stikke innom Elkjøp en liten time før toget fartet av sted. Et uhell som kostet meg dyrt, men i det minste så sitter jeg med en hakket bedre mobil i dag, med enda bedre frontkamera og en enda større skjerm (skjermen på min forrige var “KNØTTLITEN” i forhold).
I likhet med flere av dere så bruker jeg grotesk mange timer på mobilen hver dag, og sånn sett så anser jeg det som en positiv greie å ha en mobil som man ikke egentlig skulle hatt kikkert for å kunne se “inn i”.
Gleder meg til å se hvordan dette tiåret fortsetter å utvikle seg, og hvor mange av disse punktene som måtte befinne seg på en eventuell ny liste når 2029 er i ferd med å brenne ut. 😁 Kommer jeg til å overgå disse highlightsa de neste syv årene? Eller har jeg allerede “peaket” dette tiåret?
