Her inne er alt blitt gjort til en evig tåke
veien til optimisme, den vibrerende gåte
For nå i kveld jeg frykter for fremtidens syn
og frykten den brer seg, kjapt som et lyn
Mine tanker de fylles med fryktens propaganda
om alt fra et iskaldt anger, til det gloheite klima
Hva er egentlig vitsen, jeg undrer og jeg spør
for alt omkring oss – oss selv – det dør, det dør
Men takk for at du tok deg tid til å lese mitt dikt
gå nå og lev, smil, kom igjen – oppfyll din plikt
Aylar Von Kuklinski
2 kommentarer
Bekmørkt. Har følt mye på det ordet! Men er det grunnen til at dette diktet kom nå? At du føler ting er mørkt?
Hmm.. Jeg er litt 50/50 når det kommer til om jeg egentlig tror på tilfeldigheter eller ikke, så.. Helt uten grunn er det nok ihvertfall ikke.