For en måned siden startet jeg med “Månedens blogg”.
Det er så enkelt som at jeg hver måned kårer den bloggen som har et spessielt blogginnlegg som har gjort mer inntrykk på meg, enn noe andre innlegg for den måneden.
(copyright: bildet eies av: happypain.blogg.no!)
For noen dager siden kom jeg over et blogginnlegg til min kjære og gode venn “Happypain”.
Et innlegg om hvor grensene går før hun velger å slette en kommentar, dette innlegget synes jeg var så utrolig bra, at jeg velger å kåre “Happypain” til månedens blogg!
Synes ALLE bør lese det innlegget, og tenke litt på det som står skrevet.
For å lese “Happypain” sitt blogginnlegg om grenser for kommentarsletting, klikk her!
Når jeg leste dette innlegget, så minte det meg på hvor utrolig mange uvitende mennesker det er her ute, det er utrolig mange her i Norge som kan finne på å skrive så utrolig mye teit, mye er det bare å ignorere etter min mening, men ikke alt, og dette før “Happypain” etter min mening veldig godt frem.
At en så ung person som bloggeren bak denne bloggen kan skrive så utrolig godt, samtidlig som bloggen generelt er veldig, veldig tankevekkende på en positiv måte, synes jeg er utrolig godt gjort. Det er det nesten ingen på denne alderen som er i stand til, og jeg tror man helst skal ha opplevd en del for å skrive så godt forklarende, tydelig og voksent! I tillegg er det nesten ingen skrivefeil.
“Happypain” er en blogg som tar for seg mye av det å lide, være deprimert, men at man likevel ikke må gi opp.
Som det står i banneren på bloggen:
“- tap er ikke når du faller, men når du nekter å reise deg igjen”
Jeg er veldig stolt av å være nettvenn med vedkommende bak denne bloggen, og jeg ønsker vedkommende alt godt i hele verden, og synes at vedkommende er et av de beste menneskene jeg noen gang har kommet i kontakt med! Og jeg er virkelig blitt glad i denne personen bak denne bloggen! Noe annet burde vært umulig!
Ønsker alle sammen en god og fin helg! Ta godt vare på dere selv, og nyt livet så godt dere kan!
VI BLOGGES!
o.o okiiii
Vel fortjent! 😉
bra innlegg hun skrev:) Og bra innlegg du skrev også! 🙂
Men jeg må si min personlige mening.
Jeg synes ikke det er greit å skrive om sin personlige problemer på internett. Og kom ikke å si at jeg ikke vet hvordan det er, for jeg har mange slike “problemer” selv. Men jeg synes ikke det er greit å skrive om det på internett fordi. Når man skriver om slike ting oppmuntrer man til at det er OK å ha depresjoner, eller å skade seg selv eller hva det nå måtte være.
De fleste som skriver om problemene sine vil jo egentlig si at det IKKE er greit, men når unge mennesker leser disse innleggene vil de få ideer og kanskje utføre ting de ser eller leser om på seg selv.
Skjønner du hva jeg mener?
Dette er ikke kritikk, det er bare min personlige mening.
Jeg skjønner at man vil ha oppmerksomhet, vil ha trøst… men det finnes mye annet man kan gjøre for å få dette. Man trenger ikke legge ut om alle sine problemer. Det kan føre til problemer for andre. Selv har jeg vært en person som har skrevet slike ting på nettet og jeg skaffet problemer for en jeg var veldig glad i. Henne mistet jeg all kontakt med.
valinor: Når det gjelder Happypain sin blogg så er det etter mitt syn en blogg som faktisk heller er med på å hjelpe andre som faktisk slitter.
Setter stor pris på at du kommer med din mening, og jeg vil du skal vite jeg har stor respekt for det du måtte ha opplevd/opplever.
Men, jeg er ikke enig i at det å skrive om slike ting nødvendigvis er for å trekke til seg oppmerksomhet, ros og støtt. Mange gjør nok sikkert det også, det skal ikke jeg legge meg opp i, men i mitt syn så synes jeg det er bra og sunt at enkelte legger ut om sine vansker, til hjelp for andre som faktisk sliter.
Skjønner dine tanker, noen av de, men må si meg noe uenig 🙂 Men tusen takk for en flott og original kommentar, for at du delte din egen mening 🙂
Ja jeg deler gjerne mine meninger:) Og jeg synes det er helt greit at vi er uenige i noen ting:) Det er jo slikt verden er, og det må man akseptere.
Det jeg sa om oppmerksomhet, ros og støtte var mest ment til bloggere som legger ut navnet sitt og hvor de bor. Når de legger ut navn vet alle hvem det er og klassekamerater og andre kan se på bloggen til denne personen hva hun/han føler og sliter med. Det er jo mye enklere å skrive det ned i et dokument enn å si det høyt… Likevel, dette metoden merker jeg som oppmerksomhetsyke mennesker. om du skjønner hva jeg mener.
Men det at man skriver om sine problemer og vil hjelpe andre som sliter med noe av det samme, og som ikke legger ut navn eller hvor de er i fra, og derfor ikke kan gjenkjennes synes jeg er helt greit.
Dette er kanskje en litt rar mening fra min side, men slik er det nå bare
🙂