Livet overrasker stadig. Men eh, det kan vi vende tilbake til ganske straks. For før jeg nå “går løs” på det jeg opprinnelig tenkte å “dedikere” dette innlegget til “vil” jeg kjapt fortelle om en litt ekkel opplevelse jeg hadde i dag.. For som nevnt før er jeg ikke akkurat den tøffeste psykisk når det kommer til litt diverse. Har jeg forresten nevnt at også PLASTER står på den berømmelige lista mi? Kanskje ikke, og trolig kan det ha noe med at jeg ikke har vært så veldig bevisst på det selv heller.. Men i dag fant jeg uansett ut at det kunne vært en ide å plastre et viss sted på kroppen, og før jeg hadde rukket å sette plasteret halvveis på, ja så merket jeg brått en viss kvalme og svimmelhet presse seg på. Jeg tok en titt i speilet og merket at jeg lett kunne blitt forvekslet med “The Night King” for å si det sånn.. Jeg måtte bare legge meg ned på sofaen, få i meg noe vann, fortsette å ligge litt på sofaen og prøve å tenke på HELT ANDRE TING..
Og apropos helt andre ting: Jeg hadde EN ting jeg litt gjerne ville gjøre i dag mens det enda ikke var for sent. Og dette er igrunn både litt synd og skam, men jeg har per dags dato IKKE lest George R. R. Martins “Isdragen”. Så når jeg i dag tok meg en tur ut av huset var det i all hovedsak for å se om jeg kunne finne nettopp denne boka på Notabene (+ å catche “et par” Pokémons – kremt, kremt). Og for å si det sånn, jeg fant boka jeg lette etter, men ikke bare det. For på vei ut så fikk jeg plutselig øye på en ny Cider jeg ikke har sett før xD Sååå for å gjenta meg selv litt. Livet overrasker stadig, og LIVET ER RART. Okei greit – DA skal jeg slutte å snike inn flere “skjulte” referanser for i dag (lykke til med å “fange” dem alle)!
PS: Flere enn meg som er klare for å bli traumatisert igjen på mandag??
PSS: INGEN Game Of Thrones-spoilere i kommentarfeltet – alle som måtte prøve seg blir bannet fra å kunne skrive nye kommentarer i fremtiden på FLEKKEN! – DRACARYS!!!!
Det sies at forundringenes tid er ikke forbi. Når man først tror man VIRKELIG har noen i sin kikkert, når man tror man har sett hver eneste lille hudbrodd fra topp til tå, ja så viser det seg at det har man IKKE. Eller ihvertfall så er det det jeg håper, og i sådans stund velger å tro at dere ikke har.
Noen av dere har kanskje latt merke til at det har skjedd noe her inne? At det er noe som er blitt litt forandret på, men at du ikke heeeeeeelt klarer å sette fingerspissen på det? FORTVIL IKKE kjære medskapning og venn, for nå skal du endelig etter flere millisekunder, og hva vet jeg kanskje MINUTTER, endelig få svaret!!
Jeg har rett og slett, med GOD HJELP fra verdens flinkeste Albertine, nå fått på plass en helt ny header. Og.. Jeg.. ELSKER DEN!! Den skiller seg på flere måter en hel del utifra hva jeg tidligere har hatt av headere de siste 9 årene. Den skiller seg på flere måter ut fra alt som en gang har vært, samtidig som den på så mange andre måter IKKE gjør det.
Men så lurer jeg jo litt på da.. Hva er DERES umiddelbare tanker og reaksjoner til den nye bloggheaderen? SKRIV det gjerne ned i kommentar feltet, fordi – jeg er nysgjerrig vet dere! ^^
Dagens utfordring, den aller siste utfordringen for denne gang, er en utfordring jeg har vært noe i tvil om jeg i hele tatt “KAN” svare på. Og nå som den store og lenge etterlengtede finaledagen omsider har ankommet, ja så er jeg fremdeles ikke helt sikker på om jeg sitter med fasiten selv om jeg nå har bestemt meg for et slags svar. For jeg har jo så mye “rart”, fordi JEG ER JO SÅ VELDIG “RAR”!! Og mye av det jeg har er jo faktisk så forskjellig som man kan få det nærmest også. Så ja.. Selv om jeg nå altså har bestemt meg for hva jeg skal trekke frem, så vet jeg altså ikke om det dog er det aller rareste.
Men når det er sagt så føler jeg meg likevel sånn ganske sikker på at det jeg nå har valgt ut er det særeste å ha “i hus”. For det at folk i forskjellige aldre f.eks har litt forskjellige dukker, bamser, plakater, sjeldne filmer, spill, serier og cder, diverse sære kjøkkenutstyr, og i hele tatt.. Det er ihvertfall ikke så “uvanlig”. Men det å ha sånne velkomstolper innendørs i heimen, DET vet jeg ihvertfall ikke om noen andre som har, enn meg selv. Så DERFOR kjære venner har jeg nå landet på at det “rareste” jeg har (i heimen) er de flotte, episke gullstolpene som jeg kjøpte fra Hotel Cæsar-settet for straks to år siden! ^^
Og ja.. Det var altså det. 30 dager, 30 innlegg. Jeg håper dere som meg har kost dere ihvertfall noe på denne litt snodige ferden. Og hvem vet, kanskje slår jeg til en dag med en ny 30 dagers-challenge. Tror ikke det vil bli med det aller første da jeg personlig er mest glad i å kunne styre mest mulig selv uten at noe(n) skal bestemme at innen den og den dagen så SKAL jeg blogge om det og det og det. Så sånn sett merker jeg at det er litt godt å straks være helt ferdig også.
Men igjen, jeg skal aldri si aldri. Så HVIS noen der ute vet om en kul og annerledes challenge dere gjerne vil se dere bryne meg på – SKRIK SOM DERE ALDRI FØR HAR SKREKET!
Så og si sånn helt på starten av året publiserte jeg intet mer enn TO innlegg med diverse mål og forsetter som jeg da og der tenkte ville være spennende å strekke meg etter de neste 360-og-noe dagene. Og tro det eller ikke, men vi begynner å nærme oss farlig nærme midten av 2019 allerede, så.. Ja hvordan går det egentlig med årets forsetter?
Jeg antar at det nok er flere enn meg som er litt lei av at jeg innleder disse innleggene med “hmm, denne var vanskelig”, “nå vet jeg ikke helt hva jeg skal svare” eller “jeg vet ikke helt om dette svaret egentlig er godkjent, men i min verden er mine ord lov så da får det bare bli som det nå blir”, men.. Hmm. Denne var vanskelig, nå vet jeg ikke helt hva jeg skal svare.. Hmm, jeg vet ikke helt om dette svaret egentlig er “godkjent”, men i MIN verden er mine ord lov så da får det bare bli som det nå blir!
I FJOR vår var det en liten periode hvor jeg ikke ante hvem Silje Jahren er. Hadde ikke hørt om Silje Jahren, og ehm, ja. I really didnt know her. Men SÅ en dag hadde en viss Silje Jahren tatt og kommentert en av mine videoer, jeg ble så nysgjerrig på hvem denne Silje var, og vel: en kort historie enda litt kortere – i dag vet jeg hvem denne Silje Jahaharien er.
Og strengt talt så er kanskje det jeg idag skal vise frem mer en type reportasje enn en sketsj, men igjen – min blogg, mine regler – så DERFOR kjære nudes and dudes vil jeg herved trekke frem en litt klein sånn folk på gata-video hvor min venn Silje.. Ja, ikke noe grunn til at jeg forklarer resten for dere egentlig, da videoen dere nå skal få se klarer å gjøre det helt fint selv! ^^
Og kjære Silje – jeg er HELT enig i at den humoren om at folk “ikke vet” hvordan etternavnet ditt uttales er utgått på dato nå, så jeg skal PRØVE å la dette innlegget være absolutt siste gangsperre. Jeg lover, men vil ikke love noe <3
PS: For de av dere som måtte lure: 1. Jeg har vært og bæsjet i dag, og da begynte jeg å tørke meg så.. Hmm, åh, jeg blir alltid litt usikker på om jeg pleier å starte å tørke meg ovenfra og ned, eller omvendt. Det å forklare noen hvor man starter og hvor man ender opp ved bæsjetørke er liksom som å forklare noen hvordan man styrer i visse tv-spill når man selv ikke har en håndkontroller i hånda – FORDI disse tingene går så sykt på autopilot når man først gjør de i praksis at man liksom “GLEMMER” det og må tenke seg ekstra om når man da “kun” skal snakke muntlig om det.
2. Enden på toalettpapiret skal ALLTID være mot deg og ikke veggen. Og det HÅPER jeg virkelig at MINST 80% av mine lesere også er enige i, og gjør, for hvis ikke.. Så har dere trolig dreti kraftig på både legg og kameltå hele lifet!
God morgen/ ettermiddag/ kveld/ natt kjære verden, HVA ENN det nå måtte være når jeg om noen dager har fått publisert nettopp dette innlegget, og ikke minst når nettopp DU sitter, ligger eller eventuelt står og leser det. I skrivende stund er klokken 03.41, datoen.. 28. april.. 2019.
Med andre ord så gjenstår det for meg å publisere åtte av disse utfordringene, mens dette er faktisk det eneste jeg enda ikke har gjort meg ferdig med sånn på forhånd. Og tja, hvordan føler jeg meg “i dag”? Hvordan føøøøøler jeg meg akkurat nå? Helt ærlig – litt lei. Jeg har akkurat kommet hjem etter en runde på (kanskje) to timer Pokémon Go, og på veien har jeg blant annet NOK EN GANG klart å irritere meg over litt søppel her og der som folk bare har kastet eller lagt fra seg.
Men bortsett fra det, pluss at jeg bør få i meg noe mat straks, så går det ellers nokså fint. Så alt i alt føler jeg meg som en svak eller kanskje middels terningkast 4 i det DENNE episke setningen blir skrevet. Men en sang som beskriver hvordan jeg har det? Tja, nå vet jeg faktisk ikke helt hva en god del av de sangene jeg liker egentlig handler om da en hinsides stor del av det jeg har hørt opp gjennom er verken på norsk eller svensk. Og med mindre det er en veldig “simpel” tekst alla Justin Biebers “Baby”, Frank Sinatras “My Way”, ELLER “Pokémon theme” for den saks skyld, dere vet, de tekstene man må være noe retarda for å ikke få med seg hva handler om.. Ja så.. Ja.
Hmm, jeg tittet akkurat raskt innom Spotify her nå, og fant faktisk en sang som beskriver ganske greit hvordan jeg føler meg likevel. For det var jo selvfølgelig EN ting jeg “glemte” å nevne i ste. Og det er at jeg nå i det siste har vært noe frustrert over noen som helst skulle sett at jeg tok og gjorde noen andre valg i livet, og kanskje hadde noen andre interesser (og venner? Hva vet vel jeg..) også enn de jeg har i dag. Noen som etter min mening lever livet sitt alt for forsiktig, holder seg stort sett unna ting som vedkommende er usikker på om h*n kan få til, og som nå og da prøver å “overtale” meg til å gjøre litt av det samme. Og yess, når jeg kom til å tenke på det der igjen nå så poppet det fort opp flere sanger som igrunn passer ganske godt.. Og blant disse har vi BLANT ANNET:
Ja, så får det bli opp til dere å gjette dere frem til hvordan disse tre sangene faktisk handler om NETTOPP MEG og MITT LIV – AKKURAT NÅ! Mo-ha-ha-ha..
Under gårdagens lille Youtube-“comeback” lovte jeg blant annet at jeg snart skulle gi dere en splitter ny liste-video, og i kveld har jeg omsider klart å fullbyrde dette løftet med hele SYV TING jeg skulle ønske var liiiiiiiitt lettere enn det strengt talt er per dags dato på date!
Ja, så var det det der med å velge hvem av sine beste venner man skal beholde og hvem man vil sende inn i dødens rike igjen da. Hvem av barna mine er jeg egentlig mest glad i, også videre. Fortsatt.. IKKE.. Lett.. Å.. Svare.. PÅ!!
For liksom – basically så er jo ALT et produkt. Tine Iskaffe – et produkt. Paradise Hotel – et produkt. Game of Thrones – et produkt. Skyrim – et produkt. Pokémon Go eller Pokémon Sun for den saks skyld – produkter. Taco, pizza, Nøtti Frutti – produkt, produkt, produkt!!!! Så ja.. Hvordan i heiteste brennesle av en inngrodd navlefjott skal jeg klare å svare på denne her uten å få tidenes angre-klamydia like etterpå??
Men greeeit. Jeg får vel prøve å eliminere litt.. Og da STARTER jeg faktisk med Tine Iskaffe. Det smerter meg å si det. For jeg ELSKER denne herligheten av hele mitt såkalte hjerte. Det er et produkt fra gud selv som simpelthen dagen min bare ikke blir helt den samme uten. Men når det igjen er sagt så tror jeg likevel jeg hadde klart meg på bare vanlig pulverkaffe resten av livet også, noe som jeg forresten mistenker er enda mer miljøvennlig, sånn med alle de små kartongene som går med med den iskaffe-varianten.
Når det så kommer til pizza-faen kan jeg i og for seg eliminere den nokså så smertefritt da jeg nå fortiden er blitt hakket mer glad i taco. Og sånn apropos så gjør jeg nå også det samme med tacoen da jeg ikke er SÅ opptatt av mat lengre uansett. Så lenge det helst er litt sunt og smaker noen (martine) lunde greit, og jeg ALLLLLLER HELST ikke legger på meg noe særlig.. Så ja,
Hmm, ja da står vel turen for Game of Thrones og Paradise Hotel. To bittelitt forskjellige serier jeg SUPERDIGGER, men først og fremst når de er som mest aktuelle med nye episoder også videre.. Og nå som Game of Thrones begynner å nærme seg sin bittersøte slutt, og Pærra ikke har SÅ mange uker igjen for sesongen.. Og hmm, tja nå som vi er ihvertfall sånn halvveis inne i fantasy-hjørnet.. SORRY Skyrim, men du må nok dessverre også “forlate hotellet”. Et herlig spill, men allerede nå kjenner jeg at jeg er litt lei, og jeg har ikke engang passert 100 timer enda i likhet med enkelte andre jeg kjenner. Og ditto når det gjelder de to Pokémon-spillene jeg driver å veksler på om dagen også xD
Men..Faen ass! Jeg vet ikke. Jeg.. Vet.. Virkelig.. IKKE!…
Hmm.. Er det jævlig egoistisk av meg nå hvis jeg til syvende og sist velger å lande på bloggen min? For når jeg tenker meg om.. Av alt jeg etter mine personlige referanser klarer å definere som et produkt.. Så er det kanskje bloggen som er min aller største favoritt når alt kommer til alt. For liksom.. Det er via bloggen jeg har best tilgang til de fleste, beste minnene mine – sånn utenom min hjernebarken.
Og det er via bloggen jeg har fått servert de aller fleste av de aller besteste vennene jeg har i dag. Og jeg har HELT brukt mer tid på bloggen sånn totalt enn jeg har gjort på noe som helst tv-spill, film eller på en serie for den saks skyld. KANSKJE bare slått av Hotel Cæsar, men akkurat det er jeg ikke såå gira her og nå, as we speak.
Ja, nei, vet dere. Jeg utkårer herved denne flotte bloggen dere akkurat nå sitter og leser på, som MITT favorittprodukt her og nå.
Og flott – jeg har fremdeles rimferdighetene mine i orden, kjekt å vite!
