Sist jeg så Renate “live” utenfor en skjerm var mars 2019. 😢 Sist jeg så Bergen “live” utenfor en skjerm var mars 2019. 😢
Og det er ikke én grunn til at det nå er gått fire og et halvt år, det har vært flere! Men grunnen til at jeg FORTSATT tenker på å reise, men enda ikke har gjort det skyldes ganske enkelt at Fjordekspressen FORTSATT ikke lengre går gjennom Trøndelag, og jeg vegrer meg for å fly. Ikke grunnet flyskrekk, for det har jeg ikke. Men angsten for å ikke finne frem på flyplassen, skjønne hvor jeg skal, hva jeg skal og hvordan – den er høyst reel!
«Jeg har ALDRI…»
Jeg har aldri dealet med flyplasser før. Akkurat som at jeg frem til november 2017 aldri hadde dealet med å bo på hotell før, og endte med å holde meg på et hotellrom i timevis fordi jeg overtenkte så til de grader hvordan det funker med å låse i tilfelle jeg gikk ut. Derfor tenkte jeg det var best å bare bli værende på rommet fra kl. 15 til 19, til ei venninne ankom byen (Bergen). Pluss at jeg hadde på dette tidspunktet enda ikke gitt Google Maps-appen en ordentlig sjanse, og var derfor skeptisk til å gjøre det i en stor og fremmed by.
Jeg har heller aldri benyttet meg av brødskjære-maskinene i butikkene fordi jeg er redd for å gjøre feil. Og det samme med apparater på treningsstudio.. 😒 Men nå var det lengselen etter å besøke Bergen igjen dette innlegget skulle handle om.
Oslo > Bergen
Etter at jeg ENDELIG våget meg til Oslo for første gang høsten 2019 har det liksom bare vært lettest å velge hovedstaden i stede – igjen og igjen. Dit går det tog, og er toget i rute tar det “bare” fem timer en vei. Og ikke trenger jeg å stresse med noe bytting under veis. Jeg KAN ta tog til Bergen også. Men da må jeg først til Oslo, for så å skynde meg neste, sett at det ikke alt har forlatt perrongen. Ja og så tar det ca. 10 timer å reise med tog til Bergen fra Oppdal. Minimum! 😟 Så jeg bør helst overkomme flyplass-skrekken. 😎
Har tenkt litt på om det er noen jeg kunne reist sammen med, men jeg vet ikke hvem det skulle vært. Så det blir nok til at jeg reiser alene. Jeg vet jeg klarer det. Jeg har fått til sååååå masse tidligere som jeg har brukt alt for mye tid på å overtenke i forveien. Og skulle jeg gjøre noe feil så er det bare gull verdt!! Dessverre er jeg ikke oppdratt sånn (ikke av den ene siden av familien anyway), men jeg vet innerst inne at rådet om å “la være å gjøre noe hvis du ikke vet hvordan du gjør det” er så jævlig feil! For å få noe man aldri har hatt må man gjøre noe man aldri har gjort. Og jeg er ikke en av de som trives i det trygge og komfortable, ikke over tid. Jeg HATER de bremsene jeg har fått utdelt. De låser seg alt for ofte og gjør stadig at jeg ikke kommer fremover fort nok. 😡 Det er greit å ta en pause innimellom, for all del. Men når du står på stedet hvil i årevis er det helt klart noe som ikke er som det burde.
En svevende samvittighet
Jeg har dårlig samvittighet ovenfor (blant andre) Renate som jeg lovet for fire år siden å snart komme tilbake til. Men jeg har først og fremst dårligst samvittighet ovenfor meg selv. For jeg trivdes så godt i Bergen de gangene jeg var der før koronaen kom, Fjordekspressen “forsvant”, og det brått ble så mye lettere å “bare ta seg en Oslo-tur” i stede.
Og misforstå meg rett. Jeg er verken så veldig lei av Oslo eller folka mine der omkring. Men nå er det på overtid at jeg får begge hendene ut av rasshølet, og at kommer meg tilbake til Bergen by <3 one way.. or another.
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski
