Sesam sesam

Bokanmeldelse!

Krøll-Alfa Dott…

Da jeg var veldig liten ble jeg gitt en bok i gave som het «Mamma! Hvor kommer barna fra?». Jeg kan ikke huske at noen voksne (eller barn for den saks skyld) leste den høyt for meg, noen gang. 🤔 Men den lå der i bokhylla. Og jeg minnes at jeg i en periode tok den frem relativt ofte, og at jeg så på noen av tegningene midt i boken som den gang var nok til å pirre hele meg.

For boken var en barnebok om barneproduksjon. Og i en barnebok er det naturligvis nok av bilder eller tegninger å se på. I dette tilfellet var det det sistnevnte. Men selv om dette var en barnebok jeg hadde fått av mamma som veldig liten, og selv om bildene i boken var tegnet kjente jeg stadig på en viss frykt for at noen skulle komme inn og se hva jeg tittet på.

Senere skulle jeg oppdage pornografi via pappas pc. Og dette oppdaget mamma og pappa relativt fort da de (les pappa) tok en titt på loggen. Og det var ikke så populært for å si det sånn! 😱😱 Jeg husker at jeg ble snakket til ganske strengt flere ganger (hadde vanskelig for å holde meg unna når “skaden” først var gjort), og jeg følte ofte at jeg hadde gjort noe galt! På kanten av kriminelt! Måten jeg ble snakket til på da de oppdaget hva jeg hadde sett fikk meg til å føle meg enda mindre enn jeg strengt talt “burde”. Jeg fikk på ingen måte følelsen av at å se på porno var verken greit eller “normalt”. I stede fikk jeg et stadig økende inntrykk av at dette var noe ulovlig man skulle skamme seg over! Noe som skulle straffe seg!

«Sesam sesam!» (åpne deg opp)

For noen år siden bestemte Gro Dahle seg for å skrive en barnebok om pornografi. Boken heter «Sesam sesam» noe jeg syns er ekstra gøy å tenke på tatt i betraktning hvilken kjent barne tv-skikkelse søsteren hennes (Hanne Dahle) ga liv til utover det fargerike 90-tall.

I «Sesam sesam» “møter vi” brødrene Al og Kas som deler samme soverom, teppe, mamma, og pc. Storebror Kas tar ofte med seg sine “røvervenner” på besøk, og det resulterer oftest i at Al må gå ut av rommet mens Kas “og de førti røverne” okkuperer pcen, og alt annet som også er Al sitt.

En dag, like etter at Kas og “røverne” endelig har forlatt huset setter Al seg foran pcen i fred og ro. Endelig er Kal og de bråkete vennene hans borte. Endelig er Als tur til å sitte foran pcen igjen. Al taster inn pcens kode og skvetter nærmest til side når pcen “våkner til live”. 😵‍💫 På skjermen er det masse bilder og videoer som ikke minner om noe Al har sett før. Og han syns først at det hele er veldig ekkelt og ubehagelig. Han føler han har sett noe han ikke burde se, og har lyst til å klikke vekk alt sammen, alle vinduene, men får det ikke helt til.

Etter hvert begynner han å kjenne en litt rar god-følelse av alle de videoene og bildene som lyser opp foran han. Men brått så åpner døren til soverommet seg opp, moren hans kommer inn, og Al rekker ikke å lukke alle vinduene før mamma har sett alt sammen. Al har mest lyst til å bare forsvinne, men det er ingen steder å gjemme seg. Det er for sent.

Det tar litt tid før Al eller moren sier noe særlig. Det er middagstid, men mens de to sitter rundt bordet har Al problemer med å spise. Er moren hans skuffet over han? Er moren sint? Er hun flau over han? Er hun kanskje ikke en gang glad i han lengre?

Til slutt begynner moren å snakke, og til Als lettelse er hun verken sint eller skuffet. Moren viser seg å være på langt nær så dømmende som først fryktet, og betrygger Al i at det han har sett er helt normalt, og ikke noe å skamme seg over. Men at porno er et skuespill for voksne som ikke gir et reelt bilde av hvordan man “koser seg”, at porno fort kan gi både barn og voksne feil ideer om ting man “må” gjøre, eller hvordan man “må” se ut.

«Sesam sesam» er en bok jeg skulle ønske jeg selv hadde da jeg vokste opp. Og som mine foreldre skulle ha lest for meg, men også for seg selv. For en dag i dag så mener jeg at den responsen jeg fikk da jeg ble “tatt” ikke er den riktige måten å reagere på når man finner ut at barna ser på porno. Det er helt klart mye i porno som er kritikkverdig, men det å få barna sine til å nærmest føle seg kriminelle og ekle når samtalen senere blir tatt (om den blir gjort i hele tatt), er ikke veien å gå, og kan i verste fall være minst like skadelig som pornoen selv.

«Sesam sesam» er veldig godt skrevet bok. Den er skrevet med en varme og åpenhet, men også en lekenhet som gjør at den føles akkurat så trygg som en barnebok om pornografi kan gjøre. 💖 I tillegg har forfatterens datter (Kaia Dahle Nyhus) tegnet en rekke flotte og gøyale tegninger som kler historien som mamma Gro har skrevet veldig godt.

Om denne boken ikke er å finne i alle norges barnehager og barneskoler, samt i de fleste barns hus og hjem så burde den jammen gjøre det! Dette er ei veldig fin og viktig bok, om noe som fortsatt en del voksne kvier seg for å snakke med barn om, eller med hverandre for den saks skyld.

Porno forsvinner ikke fra internett, og internett ser heller ikke til å forsvinne, men i stede bli en stadig viktigere og større del av folks liv. Og om så du har sikret ditt barns ipod, pc eller hva enn mot å komme inn på visse sider, så vil de mest sannsynlig komme over og se på porno hjemme hos vennene sine. Og dessuten, porno er mye mer utbredt enn “bare” på de typiske nettsidene man kan tenke på å “blokkere” ut. Noen ganger holder det å scrolle seg gjennom Youtube, Instagram, Facebook, eller Tik Tok for den saks skyld. Pornoen er over alt, det er så og si uunngåelig, og den har cummet for å bli – enten man liker det, eller ikke.

Jeg gir «Sesam sesam» 9 av 10 stjerner!

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Dragens beste!

I forbindelse med den noe vemodige skjebnen til Dragens Hule har jeg i kveld lyst til å hedre de en siste gang med å vise frem NOE av det jeg har kjøpt fra nettbutikken opp gjennom årene – DET ER IKKE LITE! Og jeg skriver NOE for det er ikke alt jeg lengre har. Noe har jeg gitt bort, og noe er blitt kastet. Hadde f.eks en pose “blod” i dusjen før som ville vært litt rart å tatt vare på “for evig og alltid”, men for de som måtte være interessert, HER er et innlegg som kan tittes på!

Og mens jeg er inne på ting jeg ikke lengre har.. hadde også en sort paraply som det sto “VAMPIRE” på. Den hadde jeg en god stund, den var av bedre kvalitet enn samtlige paraplyer jeg har kjøpt andre steds i nyere tid.. men dessverre så tok vinden til slutt knekken på den. Bokstavelig talt. Anyways, HER finner dere noen bilder av den også.

Alt i alt har det gått svimlende store summer til dragens konto en gang i tiden. Særlig i 2011 og 2012 gikk det nærmest én bestilling i uken. Spare penger? Nei, fuck det da! Kan brått ligge død og begravet om en ukes tid.. Har gått litt tilbake i arkivet, og fant just et innlegg postet 19. januar 2012 hvor jeg har skrevet følgende; «Siden 22. mai 2011 har jeg brukt 14 884 kroner og 50 øre på Dragens Hule! Og da har jeg enda ikke regnet hva jeg har brukt på cdon.no, platekompaniet.no og andre nettbutikker! Hehe!»

Så ja, man kan trygt si at det har blitt “noen” kjøp opp gjennom.
Jeg har i dag gått litt frem og tilbake i leiligheten på jakt etter ting jeg fortsatt har. NOE er kjøpt i nyere tid, men det aller, aller meste er fra “de gode, gamle” dagene.

Av en eller annen grunn var visst ikke mamma så fan av den siste t-skjorten da jeg kjøpte den. Rart med det. Og apropos mamma. Bodde fortsatt hos henne på det tidspunktet denne skjorten ble kjøpt (våren 2011). Og med tanke på hvor mye t-skjorten har blitt brukt så syns jeg virkelig kvaliteten/ trykket har holdt seg meget godt! Dette er en t-skjorte jeg fremdeles bruker relativt ofte.

Det samme kan jeg for så vidt godt si om alle tre. Har btw flere t-skjorter fra Dragens Hule liggende, men disse tre er altså de jeg liker best! <3

I tillegg til denne sekken og sminkepungen så har jeg også hatt noen «Emily the Strange»-buttons som jeg til slutt ga bort til ei venninne. Og jeg har fremdeles en vekkerklokke som jeg konsekvent har latt stå i det rommet jeg har oppholdt meg minst i alle bostedene den har vært med. Simpelthen fordi den tikker og takker for høyt. Haha!! Og selv om den vanligvis bare står og støver ned et sted så sørger jeg likevel for å stille viserne en time frem og tilbake hvert år. Og går batteriene tom for strøm, ja så skifter jeg – SELV OM den altså bare står og samler støv som jeg samler pokémons i «Pokémon Go».

And yes!!: Vet for øvrig at «Emily the Strange» er en tegneserie. Dessverre har jeg aldri somlet meg til å kjøpe noe fra den, og har heller ikke lest den noe sted. Men tror jeg tenkte at jeg sikkert kom til å gjøre det en gang da jeg kjøpte disse merchendisene. Og jeg mener… selv om man aldri har hørt ei eneste låt fra et band så må det vel være lov å kjøpe merch fra de om man syns noe ser kult ut?

Vet ikke om det er noe særlig av bloggfølgerne mine fra “den gang da” som husker det, men jeg gjorde en greie ut av disse badeendene da jeg først “fikk de”. Spurte om dere ikke hadde noe navneforslag. Og på DEN TIDEN ga det mening å spørre leserne sine om sånt, for på DEN TIDEN så SVARTE folk som regel når man spurte. Og man fikk som regel svar på en del ting man streng talt ikke spurte om også.. Ah, det var tider.. da man faktisk fikk kommentarer her inne!!

Hmmmm… men usikker hvor vidt jeg brukte noen av forslagene jeg fikk da. Tror jeg endte med å døpe de noe jeg kom opp med selv. En av de ble i alle fall kalt opp etter en av mine favorittblogger på den tiden, og det tror jeg verken denne bloggeren selv, eller noen andre hadde foreslått. (For veldig spesielt interesserte: “dåpen” kan sees her!)

Som dere kan se med deres helt egne øyne.. jeg har MAAAAANGE buttons!! Så det å velge ut 13 stykk til et “best off”-bilde var ikke bare-bare, og jeg er fortsatt ikke helt sikker på om jeg faktisk har valgt ut de 13 jeg faktisk liker best, men, men.

Av disse fire som kan sees på det andre bildet er disse “hjemmelaget”. Dragens Hule har lenge tilbudt seg å lage knapper med den teksten du selv måtte ønske. Og da jeg sendte en mail med youtube-logoen min som png-vedlegg så fikk jeg til svar at de godt kunne lage noen buttons med den på.

Hadde en annen buttons som det sto “Aylar Von Kuklinski” på. Den hadde hvit tekst på sort bakgrunn. Og jeg har dessverre mistet den. Frykter den kan ha falt av mens jeg har vært ute og gått. ELLER så kan den ha rullet ned fra ei hylle på badet i sokkelen jeg bodde i før, og forsvunnet i sluket..

Kall meg rar veldig gjerne, men jeg syns det er litt koselig å tenke på at så og si alle som har vært og besøkt meg på et tidspunkt etter at jeg flyttet hjemmefra HAR satt sine bein på denne dørmatta! Den var noe av det aller første jeg bestilte etter at jeg flyttet på hybel, så den har vært med meg nesten hele året jeg bodde der, + alle 9 årene jeg bodde i sokkelleiligheten, + de to årene jeg har bodd i den leiligheten jeg holder til i nå.

Og ja.. Det er vel meningen at man skal ha den ute, men jeg tør helt ærlig ikke ta sjansen på at ingen stjeler den. Har jeg forresten fortalt om den gangen jeg kom hjem fra en Oslo-tur, til at det sto et føkkings veiskilt rett utenfor døra mi?? Kontaktet politiet umiddelbart, og det kom en (politi)bil og hentet det ganske umiddelbart. Så ja, man vet aldri helt med folk..

Bortsett fra «fullstendig kaos»-buttonsene lengre oppe er vel denne drømmefangeren det eneste i dette innlegget som jeg ikke har lagt ut i tidligere “se hva jeg har kjøpt fra Dragens Hule DENNE GANGEN”-innlegg.

Har ikke renset den før bruk slik jeg vet er anbefalt, da jeg mest har kjøpt den til å ha som pynt. Men jeg har særlig det siste året blitt mer og mer åpen for det spirituelle, så det kan hende jeg kommer til å bruke den sånn på ordentlig en dag. Only time will show.

Utenom «Emily the Strange» er det helt klart Victoria Francés-ting jeg har kjøpt desidert MEST AV inne på denne fine, fine siden. Og jeg skulle gjerne hatt mer. Dragens Hule har ikke solgt noe Francés-stuff på noen år nå, tror jeg. Og jeg har heller ikke lykkes i å finne noen andre norske nettbutikker som har gjort det i senere tid. Ikke utenom noen bilder/ malerier eventuelt.

Publiserte forresten et innlegg i 2019 som viser det meste jeg har av samleobjekter fra denne fantastiske kunstneren, HER kan dere ta en titt på det! Ser at jeg glemte å ta bilder av noen sengesett denne gangen, som jeg fortsatt har liggende, men innlegget viser i det minste sånn typ 90% av Francés-ting jeg har liggende.

Ja. Det var visst det..

Eller, altså.. som nevnt over – dette er ikke ALT jeg eier og har, men noen dels tilfeldig utvalgte favoritter.

Utenom de Victoria Francés sengesettene som jeg akkurat skrev om så har jeg også noen andre sengesett fra Dragens Hule som ikke har noe med Francés å gjøre.

Tusen takk Dragens Hule for alle gode minner! Det har vært en sann fryd å handle hos dere, og jeg tror ikke jeg har hatt EN eneste dårlig erfaring med dere, til tross for at jeg ga dere 101 sjanser (minst!) til å gi et eller annet kjipt inntrykk. Og jeg er ikke sånn altfor bitter for at jeg aldri ble sponset, til tross for at jeg stadig la ut nye blogginnlegg med bilder av stuffs jeg akkurat hadde kjøpt og “fått”.

Det har vært en stor, stor fryd å handle hos dere – og jeg tviler som sterkest på at dere kommer til å havne bak glemselens lås og slå! 🐉

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Summen av pjatt

Menneskelige relasjoner. Fryktelig uforutsigbart til tider. Det mest forutsigbare i hele verden til andre tider. 😏 Mye kommer selvfølgelig an på hvem man forholder seg til, mer enn selve tidsaspektet. Men tid og sted, joda, det har en del å si til tider, det også.

I møte med andre mennesker kan jeg ofte bli nervøs på forhånd. Ser jeg noen kjente eller “kjente” fjes ute i den store “åpne” verden kan jeg få litt smått panikk. 😵‍💫 Har litt sosial angst. Om noen vil vite spesifikt hva det er jeg kjemper med og i hvor stor grad så har jeg laget en video for et års tid siden som kan sees HER! Med det sagt; på noen felt har ting blitt bedre det siste året, men jeg har fortsatt litt å jobbe med fremdeles.

En ikke-invitert invitasjon!
Dog var det ikke den sosiale angsten jeg tenkte å legge ut om igjen nå, men ting jeg sier eller gjør i sosiale settinger (som selvfølgelig kan være en rot til sosial angst, men NOK OM DET FOR DENNE GANG!! 😅). For noen uker siden mens jeg sto og spilte «Pokémon Go» i nabolaget kom det bort ei til meg som jeg ikke kjenner, og det ble åpenbart etter en kort stund at hun ikke ante hvem jeg er. Dvs. JEG vet av henne fra “gammelt av”, men det ble tydelig etter hvert at det ikke helt gikk begge veier.

Samtidig som fuglene fløy frem og tilbake, og de ytterst få skyene som var på himmelen denne milde ettermiddagen svevde stille forbi så pratet vi oss gjennom det ene samtaleemnet etter det andre. Det ble generelt veldig lite smaltalk (takk faen for det!) fra noen av oss, og for det meste så dreiet det seg om de større samfunnstemaene. Ensomheten på toppen. Rikdom vs. fattigdom. Onde handlinger. Gode handlinger. Mobbing. Utenforskap. Selvmord. Rus. Sånt no. 🌎

Samtalene var ikke alt for kjedelige, og jeg syns sånn sett det var ok å stå der og prate (selv om jeg egentlig bare hadde tenkt å ta en gym i «Pokemon Go», og så hjem igjen..). Men avslutningsvis ble jeg nok en gang obs på at jeg skravlet litt fortere enn jeg fikk tenkt meg om. For brått så sa jeg noe om at jeg bor like i nærheten, og tok like så godt og løftet høyre hand og rettet pekefinger i retning hjem. 🙄 Jeg mente ikke noe annet enn å bare fortelle at jeg bor der jeg bor. At hun like etter skulle spørre om adressen slik at hun kunne notere ned, for så å komme på kaffe en dag hadde jeg ikke tatt med i regnestykket, der og da.

I etterpåklokskapens ånd burde jeg skjønt at det å plutselig si noe á la: «og forresten, jeg bor faktisk like i nærheten, jeg. Der borte!» lett kan tolkes som en invitasjon til å komme på besøk en dag. 🤔 Men igjen.. noen ganger kommer kjeften tankene i forveien.

Nå har det gått noen uker og jeg har ikke hørt fra henne siden. Hun fikk nummeret mitt, men har verken ringt eller sendt sms. Og hadde hun tatt kontakt og spurt om å komme på besøk, eller om vi skulle finne på noe et annet sted så hadde det sikkert gått fint. Det er ikke det. Poenget er at jeg der og da kjente at jeg ble litt oppgitt over meg selv for hvordan jeg i enkelte situasjoner ikke helt er i stand til å forutse hvordan ting jeg er i ferd med å si.. eller gjøre.. vil bli tolket av den/ de jeg sosialiserer med.

«Det er sluttsummen på kassalappen som teller!»
Hadde denne samtalen foregått som en chat hadde jeg trolig visket ut den ene setningen før den var blitt sendt. 👀 Og jeg er jo blitt flinkere til å tenke meg om når jeg prater med folk irl de senere årene, men må likevel si at jeg av visse grunner fortsatt nå og da foretrekker skriftlig kommunikasjon.

I bunn og grunn er det til syvende og sist dette livet handler om. Ta sjansen på å gå ut av huset. Og lære av de tingene man eventuelt føler man gjør “feil” på veien. Men bare for å få det på det “rene”; Det var ikke nødvendigvis “feil” å gi vedkommende adressen min, navn og telefonnummer. For hvem vet, kanskje vi kunne blitt venner i fremtiden. Det er først og fremst at det skjedde så brått, og at jeg spilte med og ga henne adressen, pluss et nummer (telefonnummer!!) selv etter at jeg skjønte at hun ønsket å komme innom en dag, som har plaget meg litt i etterkant.

Anser du deg selv som sosialt lur? 🤪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

En litt uvannlig natt til sjøs! (Sea of Thiefes)

Jeg er det nærmeste jeg bør komme min store barndomsdrøm nå som jeg igjen har begynt å lefle med sablene i tv-spillet «Sea of Thiefes», med min gode venn Lilli(Mango)an!

.. og måtte Ruben den Røde forby at denne drømmen får utfoldet seg utenfor gamingens verden i all fremtidige fremtid. 🤪 For med så mye somling og katastrofal kaos som har forfulgt våre eventyr så langt.. er det utvilsomt best at vi forholder oss til å forbli de IRL-landkrabbene vi er. Med eller uten Tharje(i)! 🤨

I skrivende stund ligger det fire epidoser av våre sjørøver-tokts på Lillians Youtube-kanal. Dvs. det finnes flere fra “gamledager”, men denne nye serien er laget etter at hun omsider fikk kloa i et redigeringsprogram som gjør at hun i mye større grad kan klippe og redigere fritt i de opptakene som stadig blir til på magifistisk vis mens vi spiller og koser oss halvt i hjel.

De eldre gamingvideoene våre er mer eller mindre ikke klippet i i hele tatt, som igjen fører til mye kjedelig dødtid som vi (les Lillian) ville sendt planken i dag.. 🤭 MEN de epidosene som har kommet ut de siste 4 søndagene er derimot så fullastet av gull og edelstener (og en liten dose Spice Girls) at selv en keiser ville blitt stum!

Epidose 1: «Hvordan gjespe 300 ganger på rad»

Epidose 2: «Hva er symptomene på stress?»

Epidose 3: «Hvordan sette fyr på en båt»

Epidose 4: «Denne videoen inneholder ikke IQ»

Er altså på søndager disse episodene har kommet ut til nå, og den tradisjonen ser ut som skal få lov å fortsette. Det er nesten så jeg burde vente med å publisere.. i hele tatt LAGE dette blogginnlegget til da.. for den episoden som kommer seilende nå på søndag.. ja den har jeg hørt rykter om skal være så bra at det neppe vil synke helt inn før man har sett den minst syv ganger!

Så sjekk gjerne ut denne serien, og hvis dere hadde ville følge Lillian i tillegg kan det fort være jeg slipper å gå planken og hoppe i havet.. ☠️ det skal forresten sies at hun fyller år nå til helgen, så om hun hadde fått noen nye abonnenter hun kan lenke fast i fangehullet hadde det vært slavisk helt fantastisk!! 🥳

Ai, ai!! – skjønner du hva jeg mener?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Puff! – (der fordufter) den lille Dragen?

Gjennom årenes løp har jeg flere ganger meldt farvel og adjø – «dette er siste stopp!»

Jeg skulle mer eller mindre slutte med Tine Iskaffe, jeg skulle i alle fall slutte med energidrikker (Burn, Battery, Monster etc.), jeg har gjentatte ganger tatt avskjed med denne bloggen, og 1. april 2020 meldte jeg at; «Selv om jeg har funnet litt jeg muligens kunne bestilt meg her nå så har jeg likevel bestemt meg for å innse at Dragens Hule dessverre tilhører fortiden. Og fortiden skal man helst holde bak seg og se tilbake til minst mulig.»

Det jeg derimot, ja i alle fall TROR at jeg ikke har fortalt dere siden, er at jeg i forfjor endte opp med å bestille fra Dragens Hule igjen. Og det skulle jeg også gjøre forrige uke. 🖤 Var innom og tittet av nysgjerrighet for hva som er igjen der nå da jeg så at de kjører opphørssalg 💜 – «alt skal vekk»!

Så jeg endte rett og utslett med å bestille “noen” buttons, klistremerker, postkort, mineralsteiner, samt én pung. Er ikke helt sikker hva et opphørssalg er, men jeg vet jo hva det vil si at noe opphører betyr.. så..

Nei, jeg syns det er litt trist. Jeg kommer som nevnt tidligere neppe til å ha det samme forholdet til noen nettbutikk som jeg en gang har hatt til denne siden, verken.. før eller siden. Var innom EMP-shop for noen uker siden, og det kan se ut som enkelte type varer har begynt å minke hos de også. Og DET er jo bekymringsverdig siden jeg ikke vet av flere “norske” nettbutikker som tilbyr de samme type tingene. 🥺 I alle fall ikke av det samme utvalget som Dragens og EMP har (hatt). Og med tanke på at alt blir dyrere, og den norske krona har blitt svakere så er det jo ikke rart at en del butikker nå kanskje fases litt ut igjen. 💀 For folk må prioritere pengene sine annerledes nå enn da.

Anyways. I dag kom pakken. Og jeg skal aldri si aldri igjen – det er mulig det blir en Drage-bestilling til, men… HER har dere det som lå pent pakket i en hvit konvolutt i en hvit postkasse i dag “tidlig”!

Akkurat når det kommer til de fire «free hugs»-knappene så er det noe jeg har fått ved gratis. Skulle bare ønske jeg hadde mulighet til å GI FYSISKE klemmer til de vakre sjelene som har drevet denne butikken den gang da, og den gang.. nå. 😅 Med tanke på den sosiale angsten skal det ikke utelukkes at det er disse det er MINST sannsynlig at jeg kommer til å bruke ute blant folk. Men “gøy” å ha de fordi om.

Har vært for dårlig til å bruke slike de siste årene, til tross for at jeg fortsatt har igjen flere som er kjøpt “i gamledager”. Per dags er det bare to jeg har vært flink til å bruke fast, dvs; på høst/vinterjakka. Er også usikker på om det er noen av disse jeg kommer til å feste til den overnevnte jakken, eller andre klesplagg, til tross for at flere av de har potensialet til å skape litt morsomme situasjoner om jeg bare “støter” på riktig/ feil type folk.

Greit, la oss fortsette! 👽

Akkurat som med disse knappene er jeg heller ikke noen storforbruker av postkort. Det har jeg i grunn aldri vært. Men jeg liker South Park! 😁 Både av eldre og nyere årgang. Så da jeg så at disse kortene lå på, ja hva da.. 3-5 kroner?.. så var det ikke veldig smertefullt å pelme samtlige ned i handlekurven.

Alle kortene ser for øvrig helt like ut på baksiden, derfor kun det ene kortet på det ene bildet.

Som barn var jeg en ivrig samler av litt spesielle steiner. Husker jeg hadde noe(n) som glitret gull, og de(n) var helt klart favoritten. Hmm.. kjenner jeg må ta og skrive en melding til mamma og pappa for å høre om de har peil på hvor de steinene kan ligge..

Men tilbake til her og nå!! Dragens Hule har en god stund tilbyd flere forskjellige type steiner. Som med så mye annet er det ikke rare utvalget igjen av steiner der heller, men forrige lørdag så hadde de disse rosa steinene, og de passer veldig godt i mitt stadig så snikrosafiserte hjem! 💗

For ordens skyld: Det er KUN de seks klistremerkene på bilde 1 som er fra i dag, og de fant jeg det for vondt å bestille TO av! Syns disse merkene er veldig awesome, så i tilfelle jeg skulle bli tvunget bytte fryser igjen i fremtiden så har jeg noen ekstra! 😍

Tre av de har jeg alt greid å bestemme meg for hvor jeg skal ha, som dere kan se på bilde 2. (SKULLE noen være nysgjerrig på hvordan de to andre sidene av fryseren min ser ut så har dere en aldri så liten throwhback-link her!)

Det var for øvrig det jeg hadde bestilt fra Dragens Hule for denne (siste(?) gangen. 🤕 Nå kunne dette innlegget rolig fadet ut som en full pirat på sjøen. Men.. en siste ting!

Var innom Europris i går hovedsakelig for å kjøpe nytt bestikk. Det jeg fikk som innflytningsgave av mamma for typ 11 år siden har rustet og falt lit fra de siste årene. Men det er sånt som kan teskje. 😶 Nytt bestikk ble det; 8 spiseskjeer, 8 teskjeer, 8 gafler og 8 kniver for 80 kroner. Ikke så fullgæernt det!

Men før jeg var kommet så “langt” så tok jeg en titt ned i Halloween-“korga” fra i fjor. Der lå det igjen noen rester hvor alt var priset ned 50%. Siden det nærmer seg “ny” Halloween-sesong (i min verden spøkes det jo hele året) nå så tok jeg ikke med meg noe særlig. MEN det lå dog en liten krabat der som var litt vrient å bare la ligge i spindelvevet! 🕷

Lurvenskapet har ikke fått noe navn.. enda. Jeg driver og flørter/ leker litt med Elin. 😘 Dvs. TANKEN om.. dere forfatter?

Men uten at jeg helt vet hva det kommer av så er det en tanke langt “baki der” som hvisker at jeg heller burde spare Elin-navnet til den dagen jeg ender opp med å kjøpe en rød okse på svartemarkedet. Pluss at jeg allerede har et skjelett dinglende som heter Elin.

Så det er mulig jeg bare ender opp med Hanne Krogh eller noe annet “små”sexy i stede! 🔥

Stay goregeous! 🐲

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Norske Filmklassikere

Den fysiske filmsamling kan tydeligvis aldri vokse seg STOR NOK!

I disse tider er det knyttet mye spenning rundt en “ny” filmserie ved navn «Norske Filmklassikere». Et prosjekt som Platekompaniet og Christer Falck har satt i gang om å få så mange norske filmer som over hode mulig tilgjengelig i folks hus og hjem. På blu ray.

For noen uker siden ble Facebook-gruppen med samme navn opprettet, og per nå huser den litt over 5300 medlemmer! 😃 Er man ikke medlem av gruppen enda så er ikke et dumt tidspunkt å gjøre noe med det, fordi; alle som melder seg inn innen 29. september er med i trekningen om å få de 20 første filmene rett i postkassa, gratis! 😱😁

Fra før av har Christer musikkprosjektet «Norske Albumklassiker», som per i dag har ført til at, vel, flere album enn jeg gadd å telle da jeg sjekket Wikipedia-listen her nå, er blitt relansert og gjort mer tilgjengelig enn de har vært på lang, lang tid.

Og nå er det altså de norske filmene som står for tur. Jeg er ikke fremmed for å like norsk film fra verken før eller etter “min tid”. Og jeg har de siste par ukene tenkt litt på hvilke filmer jeg har aller mest lyst til å se på det lekre blu ray-formatet i første omgang. Det er nemlig ikke alt for mange filmer som er blitt utgitt på blu ray foreløpig. Av filmer før år 2000 er det vel bare «Olsenbanden»-filmene (1969-1999), «Flåklypa Grand Prix» (1975), «Lasse og Geir» (1976), samt «Lambertseter»-triologien (1959 – 1962) som er blitt utgitt – av titler jeg har hatt en viss interesse for.

Jo mer jeg har tenkt, jo mer har jeg innsett at det er flere filmer jeg gjerne kunne tenkt meg å eie enn jeg først var klar over. 🤔 Tidligere trodde jeg at jeg hadde en ganske grei liste i hodet som var mer eller mindre komplett, men så har det stadig dukket opp nye forslag på Facebook som har minnet meg på filmer jeg rett og slett har glemt litt vekk, og som jeg så har ført opp på den stadig lengre og lengre mentale listen, som jeg nå skal dele LITT av med dere!

I første omgang tenker jeg å nøye meg med å skrive om de fem filmene jeg har aller mest lyst på. Så får vi se om jeg ikke kommer med en ny liste til dere igjen ved en senere anledning.

«Jakten på nyresteinen» (1996)

Cover: SF Norge.

En av mine absolutte favorittfilmer, uavhengig av nasjonalitet, sjanger og periode. Denne (barne)filmen så jeg aldri før jeg ble “voksen”, så jeg har ikke noe særlig nostalgisk forhold til den sånn sett. Selv om jeg utvilsomt husker coveret veldig godt, samt at det var en reklame for filmen på en eller annen VHS-kassett brosjan hadde. Som så mange andre barn på den tiden syntes også jeg dette virket som en litt creepy og skummel film, og det fikk jeg dels rett i. Dvs. jeg syns ikke filmen er spesielt skummel i dag, men jeg evner å forstå de som måtte føle det annerledes.

Utover å til tider være litt mørk og dyster så er «Jakten på nyresteinen» først og fremst en film med mye hjertevarme. Skrev ei litta filmanmeldelse i 2020, så hvis noen vil lese mer om mitt forhold til denne udødelige klassikere kan det gjøres her!

«Reisen til Julestjernen» (1976)

Cover: Norsk Film A/S.

Av en eller annen grunn har jeg en tendens til å blande tittelen på denne filmen med filmen ovenfor..

Men i motsetning til «Jakten på nyresteinen» så er «Reisen til Julestjernen» en film jeg faktisk så som barn. Husker mamma lånte den på VHS til meg på det gamle biblioteket i Oppdal før Kulturhuset ble bygget, og at natten etter at jeg så den lå jeg våken ganske lenge. Jeg slet med å få sove fordi jeg tenkte sånn på hvor fantastisk vakker og magisk jeg syns filmen var, og jeg var redd for at det skulle gå lenge, og lengre enn langt før jeg fikk anledning til å se den igjen. Kanskje måtte det gå så langt som at jeg måtte bli voksen med egne penger først!

.. skal også nevnes at Hanne Krogh som spilte Sonja/ “Gulltopp” som voksen har hatt julekonserter i Oppdal flere ganger, hvorav jeg har vært på to av de. Litt usikker på om jeg den gangen skjønte/ visste at det var Sonja/ Gulltopp som sto der, men jeg er i hvertfall blitt veldig klar over det i nyere tid.

Hanne Krogh er for øvrig den eneste jeg har vært på konsert med, hvis man ser bort ifra arrangementer som var “påbudt” å se/ høre/ oppleve i lag med skolen.

«Døden på Oslo S» (1990)

Cover: Norsk Film A/S.

«Døden på Oslo S» aka. «Pelle og Proffen 1» skulle tidlig vise seg å bli en veldig viktig faktor for meg i 2006 da jeg endelig fikk mitt aller første videokamera i konfirmasjonsgave fra mamma og pappa, og jeg skulle lage min aller første film (siden min egentlige debut «School Wars», som var en film jeg laget tidligere på året, da i skolesammenheng).

Sommeren 2006 begynte jeg samt noen venner av meg den gangen opptakene til drama-action-komedie-tragedien «Ken og Morten – Den elleville mafiajakten». En film om to unge kompiser (på 15 år) som hadde et brennende behov for å eksponere og “knerte” de kriminelle i samfunnet, akkurat som Pelle og Proffen i «Døden på Oslo S».

Men der stopper i grunn likhetene. For selv om jeg gjerne ville lage mine egne “Pelle og Proffen”-filmer ser jeg i etterkant at det jeg laget den gangen ikke akkurat ligner sånn nevneverdig. Verken kvalitetsmessig, særlig ikke det, men heller ikke innholdsmessig.

En liten “fun”fact; Harald Eia som gjorde diverse Lena-parodier utover 2000-tallet fikk jeg faktisk med i en av de senere “Ken og Morten”-filmene (jeg laget 58 av de fra 2006 til 2012), men da kun i en liten voice over-rolle som “Kongen av Drivaelva”.

Håpet er at «Giftige løgner» (1992) og «De blå ulvene» (1993) også blir reutgitt slik at HELE “Pelle og Proffen”-triologien blir tilgjengelig på blu ray en dag, men det er først og fremst den «Døden» jeg har mest lyst til å se i full HD sånn i første omgang.

«Hemmeligheten i Kjuttaviga» (1994)

Cover: Grappa Musikkforlag A/S.

At det før eller siden ville dukke opp en Sabeltann-film på denne lista kan neppe ha kommet som noe sjokk for noen av dere landkrabber der ute! Og akkurat som med “Pelle og Proffen”-serien er det flere filmer fra dette universet jeg slettes ikke hadde hatt noe i mot å slå kloa i om de ble en del av «Norske filmklassikere»-serien. Men MÅ jeg velge én film så velger jeg denne.

Selv om «Skatten i Kjuttaviga» (1992) kom ut først så var det likevel «Hemmeligheten» tilfeldighetene ville ha det til at jeg skulle se først da mamma og pappa tok den opp på VHS en skjebnesvangert kveld. Og jeg er usikker på om jeg kjente til Kapteinen før det. Jeg tenker at jeg MÅ ha fått med meg noe Sabeltann-relatert før jeg så denne filmen med tanke på hvor big deal Sabeltann var den gangen, men det er likefult dette videominnet som ligger lengst tilbake av det jeg klarer å spole meg tilbake til i dag.

«Hemmeligheten i Kjuttaviga» skulle også gi meg et av de første “horror”-øyeblikkene noen sinne, om ikke DET første. Fra det øyeblikket “grusomme Gabriel” steg opp av vannet var det ingen vei tilbake. Og siden har kjærligheten og drømmen om Kaptein Sabeltanns rike hjemsøkt meg, år etter år.

«Hotel St. Pauli» (1988)

Cover: Mefistofilm.

Helt til slutt bare MÅ jeg nevne i alle fall EN film fra Wam og Vennerøds elskede og utskjelte katalog.

Per i dag er «Lasse og Geir» (1976), samt «Bryllupsfesten» (1989) de eneste filmene jeg har sett, så jeg vet ikke om det er «Hotel St. Pauli» jeg vil like best av de totalt 12 filmene jeg enda har til gode å bevitne i all sin prakt. Så grunnen til at jeg trekker frem akkurat denne filmen er litt tilfeldig, men med det sagt så tror jeg det var denne filmen jeg begynte å snuse på først, uten at jeg er litt usikker på når, hvorfor og hvordan.

Heldigvis er det langt flere enn meg som ønsker at alle Wam og Vennerød-filmene skal få en ny vår, DET er blitt ganske tydelig inne på den overnevnte Facebook-gruppen. Så av alle ønskene jeg har kommet med til nå er det kanskje dette som er mest realistisk vil bli prioritert av Christer Falck og co i første om gang.


Foto/logo tilhører: Christer Falck

En ting alle mine ønskeliste-filmer har til felles er at de allerede alt eksisterer på dvd. Og alle bortsett fra sistnevnte er for så vidt også å finne i min private samling. Hvor vidt dette har noe å si på hvor fort de vil bli prioritert er jeg usikker på. Men det virker som Christer og gjengen har planer om å gi ut filmer som alt er å finne på dvd, i tillegg til et hav av titler som kun har kommet ut på VHS, eller som aldri har vært utgitt på fysisk format i hele tatt! For DE er det også en del av dessverre.. 🙃

Vet ikke hvor vidt det skulle være aktuelt å utvide dette prosjektet med å gi ut norske tv-serier også, i så fall er «Familiesagaen De syv søstre», «Hotel Cæsar», «Venner og fiender», «Pompel og Pilt», «Sesam Stasjon» og «Vazelina Hjulkalender» svært ønsket fra min side. Men per i dag er det altså de norske filmene fokuset er mest rettet i mot.

Hmm.. lurer forresten på hvor mye hylleplass «Hotel Cæsar – Den komplette serien» hadde tatt. Se hva som skjer!..

Hvilke norske klassikere ønsker du å ha i hylla? 😎

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

400 klistremerker, 1 skap!

I forbindelse med at jeg nylig kjøpte nytt fryseskap slengte jeg også ved en bestilling på 400 klistremerker. Stadig kjedelig at “alt” skal være så hvitt, anonymt og… likt. 🥴 Derfor så jeg på det som min plikt å likvidere denne trettheten av en blek og forglemmelig boks.. som ikke er like forglemmelig lengre!

Prosessen skulle vise seg å ta noen timer. Det var ikke bare-bare å sitte på dynga og stadig overtenke hvilket merke som skulle hvor. Men jeg endte til slutt opp med et resultat jeg er passelig fornøyd med. Noen merker er muligens satt feil vei, men de merkene det måtte gjelde er heldigvis av den sorti at det nok ikke merkes (pun not intended) så lett.

Sitter igjen med en del merker som jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med. Er som dere kan se mot slutten av vloggen fremdeles skapplass, men jeg har simpelthen ikke lyst til å bruke alt da jeg helst skal ha et viss forhold til det som er på de. Og så er det noen politiske budskap på samtlige som jeg ikke nødvendigvis står for. Fritt frem å gjette hvilke merker det gjelder! 💀

Hva syns dere om (slutt)resultatet? 🦄

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

“Direkte” fra Opp-ned-land!

Hadde ikke vært meg i mot å snu opp-ned på det samme gamle som kjører rundt og rundt og rundt og rundt (etc.) i den evige rundkjøringen hvor det er såpass tåkete at man simpelthen ikke våger seg ut av den i frykt for å bli blendet av det mystiske lyset jeg så vidt enser å en gang ha hørt snakk om.

Det jeg har å rapportere om i dagens vlog er alt annet enn fremmed for kjente ører, men måten jeg denne gang har valgt å rapportere om det hele kan i det minste sies å være noe døgnvilt. I det minste.. jeg holder bakkekontakten! 🙃

Stay goregeous! 🤍

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Bergen venter! (og venter)

Sist jeg så Renate “live” utenfor en skjerm var mars 2019. 😢 Sist jeg så Bergen “live” utenfor en skjerm var mars 2019. 😢

Og det er ikke én grunn til at det nå er gått fire og et halvt år, det har vært flere! Men grunnen til at jeg FORTSATT tenker på å reise, men enda ikke har gjort det skyldes ganske enkelt at Fjordekspressen FORTSATT ikke lengre går gjennom Trøndelag, og jeg vegrer meg for å fly. Ikke grunnet flyskrekk, for det har jeg ikke. Men angsten for å ikke finne frem på flyplassen, skjønne hvor jeg skal, hva jeg skal og hvordan – den er høyst reel!

Bildet er hentet fra: pixabay.com

«Jeg har ALDRI…»
Jeg har aldri dealet med flyplasser før. Akkurat som at jeg frem til november 2017 aldri hadde dealet med å bo på hotell før, og endte med å holde meg på et hotellrom i timevis fordi jeg overtenkte så til de grader hvordan det funker med å låse i tilfelle jeg gikk ut. Derfor tenkte jeg det var best å bare bli værende på rommet fra kl. 15 til 19, til ei venninne ankom byen (Bergen). Pluss at jeg hadde på dette tidspunktet enda ikke gitt Google Maps-appen en ordentlig sjanse, og var derfor skeptisk til å gjøre det i en stor og fremmed by.

Jeg har heller aldri benyttet meg av brødskjære-maskinene i butikkene fordi jeg er redd for å gjøre feil. Og det samme med apparater på treningsstudio.. 😒 Men nå var det lengselen etter å besøke Bergen igjen dette innlegget skulle handle om.

Oslo > Bergen
Etter at jeg ENDELIG våget meg til Oslo for første gang høsten 2019 har det liksom bare vært lettest å velge hovedstaden i stede – igjen og igjen. Dit går det tog, og er toget i rute tar det “bare” fem timer en vei. Og ikke trenger jeg å stresse med noe bytting under veis. Jeg KAN ta tog til Bergen også. Men da må jeg først til Oslo, for så å skynde meg neste, sett at det ikke alt har forlatt perrongen. Ja og så tar det ca. 10 timer å reise med tog til Bergen fra Oppdal. Minimum! 😟 Så jeg bør helst overkomme flyplass-skrekken. 😎

Bildet er “hentet fra pixabay.com

Har tenkt litt på om det er noen jeg kunne reist sammen med, men jeg vet ikke hvem det skulle vært. Så det blir nok til at jeg reiser alene. Jeg vet jeg klarer det. Jeg har fått til sååååå masse tidligere som jeg har brukt alt for mye tid på å overtenke i forveien. Og skulle jeg gjøre noe feil så er det bare gull verdt!! Dessverre er jeg ikke oppdratt sånn (ikke av den ene siden av familien anyway), men jeg vet innerst inne at rådet om å “la være å gjøre noe hvis du ikke vet hvordan du gjør det” er så jævlig feil! For å få noe man aldri har hatt må man gjøre noe man aldri har gjort. Og jeg er ikke en av de som trives i det trygge og komfortable, ikke over tid. Jeg HATER de bremsene jeg har fått utdelt. De låser seg alt for ofte og gjør stadig at jeg ikke kommer fremover fort nok. 😡 Det er greit å ta en pause innimellom, for all del. Men når du står på stedet hvil i årevis er det helt klart noe som ikke er som det burde.

En svevende samvittighet
Jeg har dårlig samvittighet ovenfor (blant andre) Renate som jeg lovet for fire år siden å snart komme tilbake til. Men jeg har først og fremst dårligst samvittighet ovenfor meg selv. For jeg trivdes så godt i Bergen de gangene jeg var der før koronaen kom, Fjordekspressen “forsvant”, og det brått ble så mye lettere å “bare ta seg en Oslo-tur” i stede.

Bildet er hentet fra pixabay.com

Og misforstå meg rett. Jeg er verken så veldig lei av Oslo eller folka mine der omkring. Men nå er det på overtid at jeg får begge hendene ut av rasshølet, og at kommer meg tilbake til Bergen by <3 one way.. or another.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

Til bunns med min største fan!

Det er en håndfull mengde nettsider jeg sjekker innom med mobilen daglig. Først har vi de største norske tabloid-avisene… og dernest denne bloggen. 😌 Som det fortsatt ene og alene er meg som styrer. Likevel sjekker jeg den flere ganger om dagen, liksom for å se om det har kommet noe nytt.

Og med dette innlegget så har det jo det!! Foreløpig ikke det mest spennende innlegget, men hvem vet, kanskje kommer det til å stå noe helt sykt bare jeg fortsetter å lese lenge nok?! Eller kanskje jeg har publisert DEN ultrasuperduperfantastisketrippeltriumferende videoen?? 😁 Hmm, nei, ingen video. 🙃 Bare tekst.. Og et bilde lengre ned. Mon tro hva jeg finner på.. har funnet på?.. å skrive om denne gangen.

Jeg kunne f.eks skrevet om at jeg dumpet Telenor til fordel for Telia i går, men det vet jeg jo alt alt om. Jeg kunne også skrevet om hvordan jeg fortsatt sovner på sofaen om kvelden, men det er jeg generelt så lei av “skal være” et tema. Litt om “Hans” kanskje? Næh.. Okei, nå kommer det helt sikkert noe spennende vært øyeblikk – jeg føler det så inderlig på meg!! 😃

Fader, der var jeg visst nådd bunnen gitt..

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski