Summen av pjatt

Menneskelige relasjoner. Fryktelig uforutsigbart til tider. Det mest forutsigbare i hele verden til andre tider. 😏 Mye kommer selvfølgelig an på hvem man forholder seg til, mer enn selve tidsaspektet. Men tid og sted, joda, det har en del å si til tider, det også.

I møte med andre mennesker kan jeg ofte bli nervøs på forhånd. Ser jeg noen kjente eller “kjente” fjes ute i den store “åpne” verden kan jeg få litt smått panikk. 😵‍💫 Har litt sosial angst. Om noen vil vite spesifikt hva det er jeg kjemper med og i hvor stor grad så har jeg laget en video for et års tid siden som kan sees HER! Med det sagt; på noen felt har ting blitt bedre det siste året, men jeg har fortsatt litt å jobbe med fremdeles.

En ikke-invitert invitasjon!
Dog var det ikke den sosiale angsten jeg tenkte å legge ut om igjen nå, men ting jeg sier eller gjør i sosiale settinger (som selvfølgelig kan være en rot til sosial angst, men NOK OM DET FOR DENNE GANG!! 😅). For noen uker siden mens jeg sto og spilte «Pokémon Go» i nabolaget kom det bort ei til meg som jeg ikke kjenner, og det ble åpenbart etter en kort stund at hun ikke ante hvem jeg er. Dvs. JEG vet av henne fra “gammelt av”, men det ble tydelig etter hvert at det ikke helt gikk begge veier.

Samtidig som fuglene fløy frem og tilbake, og de ytterst få skyene som var på himmelen denne milde ettermiddagen svevde stille forbi så pratet vi oss gjennom det ene samtaleemnet etter det andre. Det ble generelt veldig lite smaltalk (takk faen for det!) fra noen av oss, og for det meste så dreiet det seg om de større samfunnstemaene. Ensomheten på toppen. Rikdom vs. fattigdom. Onde handlinger. Gode handlinger. Mobbing. Utenforskap. Selvmord. Rus. Sånt no. 🌎

Samtalene var ikke alt for kjedelige, og jeg syns sånn sett det var ok å stå der og prate (selv om jeg egentlig bare hadde tenkt å ta en gym i «Pokemon Go», og så hjem igjen..). Men avslutningsvis ble jeg nok en gang obs på at jeg skravlet litt fortere enn jeg fikk tenkt meg om. For brått så sa jeg noe om at jeg bor like i nærheten, og tok like så godt og løftet høyre hand og rettet pekefinger i retning hjem. 🙄 Jeg mente ikke noe annet enn å bare fortelle at jeg bor der jeg bor. At hun like etter skulle spørre om adressen slik at hun kunne notere ned, for så å komme på kaffe en dag hadde jeg ikke tatt med i regnestykket, der og da.

I etterpåklokskapens ånd burde jeg skjønt at det å plutselig si noe á la: «og forresten, jeg bor faktisk like i nærheten, jeg. Der borte!» lett kan tolkes som en invitasjon til å komme på besøk en dag. 🤔 Men igjen.. noen ganger kommer kjeften tankene i forveien.

Nå har det gått noen uker og jeg har ikke hørt fra henne siden. Hun fikk nummeret mitt, men har verken ringt eller sendt sms. Og hadde hun tatt kontakt og spurt om å komme på besøk, eller om vi skulle finne på noe et annet sted så hadde det sikkert gått fint. Det er ikke det. Poenget er at jeg der og da kjente at jeg ble litt oppgitt over meg selv for hvordan jeg i enkelte situasjoner ikke helt er i stand til å forutse hvordan ting jeg er i ferd med å si.. eller gjøre.. vil bli tolket av den/ de jeg sosialiserer med.

«Det er sluttsummen på kassalappen som teller!»
Hadde denne samtalen foregått som en chat hadde jeg trolig visket ut den ene setningen før den var blitt sendt. 👀 Og jeg er jo blitt flinkere til å tenke meg om når jeg prater med folk irl de senere årene, men må likevel si at jeg av visse grunner fortsatt nå og da foretrekker skriftlig kommunikasjon.

I bunn og grunn er det til syvende og sist dette livet handler om. Ta sjansen på å gå ut av huset. Og lære av de tingene man eventuelt føler man gjør “feil” på veien. Men bare for å få det på det “rene”; Det var ikke nødvendigvis “feil” å gi vedkommende adressen min, navn og telefonnummer. For hvem vet, kanskje vi kunne blitt venner i fremtiden. Det er først og fremst at det skjedde så brått, og at jeg spilte med og ga henne adressen, pluss et nummer (telefonnummer!!) selv etter at jeg skjønte at hun ønsket å komme innom en dag, som har plaget meg litt i etterkant.

Anser du deg selv som sosialt lur? 🤪

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg