Det at denne bloggen i større og større grad er blitt en reklameplattform for ting jeg har nettshoppet det siste året, og ikke så veldig mye annet, det er bare å beklage, først og fremst ovenfor meg selv selvfølgelig som er det enkeltindividet jeg lager denne bloggen til, først og fremst.. 😈 På en annen side! – jeg liker å se hva andre får tak i av diverse rariteter, og man skal vel strengt talt IKKE beklage seg for at man bruker sin stadig kortere tid på det man faktisk LIKER?
Som du/ dere sikkert skjønte hvis du/ dere har sett mitt forrige innlegg, (blant andre) så er jeg en sucker for (noe) norsk film og fysisk format. Jeg er også veldig glad i et og annet nymotens podcast-format. Og av de 36 podcastene jeg per nu følger på Spotify (hvor samtlige ikke lengre er aktive/ i produksjon) så er «Perler for Svin» blitt den podcasten jeg liker aller, aller best! 🐽 (liker fortsatt «Morgenshowet med NRJ» altså, men syns de har tapt seg pittelitt i det siste)
«Perler for Svin» består av to middelmådige menn i 30-årene som tar for seg norske filmer og tv-serier. Og mens samtlige av deres konkurrenter (ingen nevnt, ingen glemt!) har en tendens til å bli litt vel stive, seriøse og kjedelige i lengden så balanserer disse gutta linja temmelig perfekt! De er aldri for useriøse slik at det blir slitsomt, og heller ikke så tørre og pirkete at det blir et irritasjonsmoment i den enden av skalaen! De av dere som måtte være uenige kan bare gå å legge dere i bingen for øvrig.
Any-fuckings-way: i disse dager feirer podden 200 episoder med en veldig særegen “publisering”. De har nemlig utgitt en episode svært så eksklusivt. For mens alle de andre epidosene er å høre på hjemmesiden deres, samt Spotify (minus de første 26 epidosene……) så har de valgt å gi ut episode 196 på kassett! Og jeg digger det altså noe så svinsykt!! 😃
Dette produktet stinker kvalitet herfra og til Sweetwater!
Kassetten er håndlaget, altså ikke noe fancy-pancy maskineri som har gjort jobben “for de”, og det er bare å ta av seg filttøflene jeg ikke har. Jeg digger designet på coveret! Jeg digger designet på kassetten!! 😍 Og klistremerket jeg har fått med ved siden skal jeg nok straks finne plass til på fryseskapet sammen med alt det andre som jeg klistret på, tidligere i høst.
Har enda ikke hørt selve kassetten da spilleren jeg har per nå spiller i slooooooow mooooootioooon. Men jeg er helt sikker på at epidosen også er prima vera. Tror heldigvis ikke det er så lenge til jeg får en bedre spiller i hus. Mamma nevnte for en ukes tid siden at jeg kunne få en (nyere) spiller som sto hos mormor og morfar – så er det bare å krysse fingrene for at den er litt raskere i båndtrekkeren.
For de av dere som måtte ha lyst på en kassett, med eller uten signatur, så er det bare å vippse 140 kroner til 41 65 31 44. Husk å sende ved navn og adresse, og så får du nok en kassett tilsendt du også – sett at det er noen igjen.
Helt til slutt vil jeg bare få takke gutta mine for 200 helmakse episoder!!!! «Perler for Svin» har vært blant mine topp fem mest spilte podcaster tre år på rad, i år på andreplass, kun slått av NRJ av den grunn at de pøser ut nye episoder fem ganger om dagen, i stede for “kun” den ene. Hører stadig gamle episoder om.. og OM igjen, TIL OG MED de første 26 som dere i januar “gjemt vekk” fra Spotify. Ja, det er for så vidt en av de få beslutningene dere har gjort jeg ikke har vært helt enig med, meeeeeeen – det er snart jul og da skal alle barna være venner, også videre 💚
Film på fysisk format er på GOD vei tilbake igjen – i alle fall hos meg! 🤪
Det var en tid hvor jeg var nokså bestemt på at jeg hadde gått over til å kjøpe (og se) film digitalt fult og helt. På den måten sparer man brått en del plass. Men det er også typ den eneste fordelen.
For selv om man har “KJØPT” en film via f.eks Youtube så har man i realiteten bare leid den frem til avtalen Youtube har med et og annet produksjonsselskap er utgått, og de bestemmer seg for å ikke forlenge kontrakten!.. 💀 Nylig kom det frem at Play Station sletter hundrevis av serier fra det digitale biblioteket til folk som i teorien har “kjøpt” de. Dette er dessverre ikke første gang noe man har “kjøpt” digitalt et sted forsvinner, og det er garantert ikke siste gang.
Og enda verre er det med stuff som ligger på strømmetjenester med abonnement. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt å se en film inne på Netflix som jeg har lagt til i “se senere”, som plutselig ikke er der lengre. Og så er det heller ikke alle som har like godt nett.. eller som i utgangspunktet har det, men som deler det med syv og ørten barnefamilier, og som et resultat av dette må lide seg gjennom unødvendig mye bufring større deler av døgnet.
Og jo særere smak man har, desto større sjanse for at man må sjekke innom både en, fem og tyve strømmesider før man omsider finner det man ønsker å se. Om man i hele tatt er så heldig. For det er ikke alt som ligger ute. Og der er særlig en “sjokkerende” stor del av den norsk filmarven “utsatt”.
Og det er mye av denne problematikken som har ført til at filmserien «Norske filmklassikere» ble til i år. Et (FANTASTISK!) prosjekt jeg har skrevet litt om tidligere – i september satte jeg bl.a opp en liste over fem filmer jeg kunne tenkt meg dukket opp – og NÅ er endelig de ti første filmene ute i butikk! 😄
Alle disse filmene eksisterer som et resultat av crowdfunding, hvor jeg har vært med på å finansiere hele åtte filmer! En av filmene («Bryllupsfesten») lå av en eller annen grunn mutters alene i postkassa mi i går, mens resten måtte jeg hente i en felles pakke på Rema i dagtidlig. Og jeg er så utrolig glad for å ENDELIG ha de i hus!!! Har vært helt besatt av å sjekke status for hvor i Norge pakka har befunnet seg siden jeg fikk sendingsbekreftelse på mail på lørdag. Og før det har jeg scrollet facebook-siden Norske filmklassikere ooooooopp og neeeeed flere ganger dagen for å se om det har kommet noen nyheter. Ja.. det gjør jeg for så vidt fremdeles.
Av disse 8 filmene har jeg sett halvparten fra før, og det er «De dødes tjern», «Bryllupsfesten», «Reisen til julestjernen» og «Fjols til fjells». Førstnevnte anmeldte jeg forresten her inne i 2012. Resten har jeg altså til gode, og av disse gleder jeg meg spesielt til å se «Insomnia» som fikk egen remake av selveste CHRISTOPHER NOLAN i 2002. Og tatt det i betraktning er det helt sykehus at ikke flere snakker om den en dag i dag! 110% en glitch i systemet.
Har så vidt det er testet tre av disse blu ray-utgivelsene. Christer (Falck) har flere ganger uttalt at kvaliteten på disse skal være så god at det ikke vil være noe poeng i å gjøre noe lignende på nytt noen sinne. Jeg har særlig vært spent på lyden. Har alt for mange dvder og blu rays hvor lyden er så lav at jeg må skru opp tv-volumet på 100 – og fremdeles har det vært for lavt!..
På de tre filmene jeg har testet i dag («Fjols til Fjells», «Reisen til julestjernen» og «Bryllupsfesten») så er ikke det et problem i hele tatt!! 😘 Bildekvaliteten er dessuten u.p.å.k.l.a.g.e.l.i.g!😍 Veldig skarpt og sexy bilde! Noen vil sikkert finne på å klage over at filmene “bare” viser 24 bilder i sekundet, noe som man merker best i scener hvor f.eks kamera er i bevegelse, men jeg er usikker på om det er noe man kan hokus pokuse i etterkant da disse filmene sikkert ble filmet sånn i utgangspunktet?
Har sett at noen på Facebook har påpekt at det stadig står skrevet “du” i stede for “De” i undertekstene på «Fjols til fjells». For meg personlig har ikke det noe særlig stor betydning. Jeg kommer neppe til å se de fleste filmene med undertekster, i alle fall ikke før om noen tiår, og jeg tviler på at jeg kommer til å bry meg om dette da heller. Filmene er tekstet på både bokmål, nynorsk og engelsk.
Og «Norske filmklassikere» dreier seg ene og alene og KUN om blu ray, så er du blant de som ligger fastklistret til dvden så er det på høy overtid med en oppgradering! 😂
På innsiden av hver enkelt film finner man forresten litt trivia, skrevet av Arvid Skancke-Knutsen:
… og er man blant de som har bidratt i crowdfundingen så følger det også med et helt eget kort til hver film hvor alle navnene til de som har vært med står skrevet. LYKKE TIL MED Å SPOTTE MEG DER! (hint: ikke let etter Aylar)
Dette er dog ikke det eneste baitet Christer Falck og Platekompaniet har slengt ut i håp om at flest mulig skal kaste seg på finansfesten. Har man vært med å finansiere fem filmer (i den aller første runden som nå er over), så fikk man én valgfri merch med på kjøpet. Og har man vært med å støtte alle ti, ja så fikk man velge seg TO valgfri merch!
Jeg vurderte å backe alle ti, men innså etter noen runder med meg selv at jeg ikke bryr meg nok om «Knudsen og Ludvigsen» og «Den forsvundne pølsemaker» til at jeg gadd å slenge på de siste 498 kronasjene (hver film koster 249). 😅 Men jeg fikk plukket med meg en ting “gratis”, og av det jeg hadde å velge og vrake i så endte jeg opp med denne stilige kaffekoppen!
Håper de fortsetter å lage MASSE slike kopper fremover. Har veldig lyst på en «Jakten på nyresteinen»-kopp (“bombe”!), og noe Wam & Vennerød-relatert hadde heller ikke feil. Jeg mener, noe må jeg jo ha å drikke gult, stivna vann fra.
Og sist, men ikke minst så har jeg kjøpt meg en kalender som jeg tenker å henge nede på hobby-/ VHS-rommet på nyåret. Denne kalenderen er ikke noe man har kunnet crowdfunde. Jeg KUNNE ha fått den “gratis”, men endte opp med å kjøpe den selv da jeg altså valgte meg ut «De dødes tjern»-koppen, samtidig som jeg ditchet Knutsen, Ludvigsen og Mr. Juster-Pølse. 👻
Da jeg bestilte kalenderen tenkte jeg at alle de ti første filmene fra første runde var garantert å være med. Inne hos Platekompaniet får man kun sett fronten av kalenderen, samt aprilposteren, ikke noe mer. Og jeg må helt ærlig si at jeg er litt glad for at min antagelse ikke viste seg å være riktig på en prikk.
Av de filmene jeg ble mest glad over å finne her så “må jeg” trekke frem «Hotel St. Pauli» og «Døden på Oslo S»!! 🖤 Har stadig til gode å se «Hotel St. Pauli», men kømm ånn – det er Wam og Føkkings Vennerød!!Dessuten er posteren veldig min stil. Ja, så er jeg ikke spesielt misfornøyd med hvordan posteren til «Lån meg din kone» ser ut heller, som jeg heller ikke har sett, og for øvrig ikke har noe videre kjennskap til. Det er virkelig noe med hvordan filmcovre ble designet før i tiden. Tror det var mye lettere å “judge a book by its cover” i gamle dager enn nå. Selv om.. folk flest har kanskje bedre råd til å gå på kino i 2023 enn kontra 1958?
Nok en gang må jeg bare få understreke hvor fantastisk jeg syns det er at Christer og co har satt i gang dette opplegget. Jeg håper at folk fortsetter å støtte de filmene de liker eller er nysgjerrige på, og at facebook-gruppen bare fortsetter og fortsetter å ta inn nye medlemmer slik at sannsynligheten for at fremtidige crowdfundinger mislykkes stadig krympes.
Per i dag fungerer det sånn at hvis en film klarer å samle inn 60 000 kroner i løpet av 30 dager så blir blu rayen produsert. Og hvis ikke får alle igjen pengene sine, både rubel og bit. 😎 Man kan velge å gi den summen man vil selv., men vil man ha filmen(e) tilsendt i posten med “skrytekort” når den omsider er klar så må man ut med 249 kroner.
Man kan også være med å crowdfunde diverse bøker om norske filmer. Og hvis bøkene går gjennom så får du navnet ditt på trykk i selveste BOKA!! Hittil har alle bøkene jeg har bidratt på gått inn. Men det er noen bøker som har “gått tapt”, så selv om det er ganske mange mennesker med på laget nå, så er det dessverre ikke alltid alt som går veien enda likevel. Med andre ord; sitter du på gjerdet er det på høy tid å ta løpefart inn mot låven, der hvor festen tross alt er. Link til Norske filmklassikere sin facebook-side har du HER! (om du ikke alt har trykket på de andre jeg har sneket inn 🤨)
Noen vil sikkert med dette innlegget igjen beskylde meg for å drive med reklame, men jeg skriver om ting som har skjedd meg, og navna må jeg jo ha med!
Som de fleste av dere nok er i stand til å bevitne – shitmassener gjennoppstandet!
Kosepratet litt med Renate over Discord tidligere denne uken som synkronpyntet sitt lille hvite mens jeg drev og “slåss” med mitt trashy rosa. Kan vel si at foreløpig har jeg ikke fått ordentlig sneisen på det med lyselenker og girlander. Ser lowkey ut som jeg har forsøkt å gjemme begge deler inn i treet. 🧐 Og så er det fult lov å kritisere fordelingen ikke minst! Deler av treet ser nakent ut, mens en annen del ikke har like mye å klage på. Sånn sett burde jeg vurdere å kalle det “verdenstreet”. Nå er ikke bildet over det aller beste for de av dere som har sykelig lyst til å se det ordentlig – til de av deredet måtte gjelde, her er en throwback-link til bildene jeg la ut i fjor. Jeg lover, det er ikke snakk om de alt for enorme forskjellene!
Og mens vi er inne på bildet ovenfor.. 1. jeg har skiftet sokker siden det forrige innlegget som ble lagt ut for en ukes tid siden – æresord med opp-ned kors på halsen! 2. sorry at jeg nå har to innlegg rett etter hverandre hvor jeg poserer oppå kjøkkenøya mi!
Ja.. jeg er så godt i gang med å minne dere, kanskje mest meg selv, på hvor dårlig blogger jeg er så hvorfor ikke fortsette. For noen uker siden fikk jeg en ganske snasen ting i posten. Gadd ikke å lage noe innlegg på det da, så.. jeg kliner heller til med et bilde nå.
Barbie på KASSETT!! Jeg mener, hvor kult er ikke det? Har ikke hørt på den enda da den eneste spilleren jeg har for øreblikket spiller i slowmo. Men jeg har hørt albumet på Spotify. Har ikke gått sånn veldig på repeat der heller, men. Jeg hørte gjennom det før jeg bestilte den, men helt ærlig så er dette et av de kjøpene som først og fremst går under den litt for store “gøy å ha”-paraplyen. Sier ikke at sangene er dårlige, og det er godt mulig albumet vil vokse på meg i fremtiden, men per nå har jeg bare prioritert å farge ørekanalene med andre lyder.
Har forresten “fått” pakke i dag også. Og den skal jeg dele med dere asap! Det vil si. Dere skal få vite hva det er. Og SE attpå til! Men jeg kommer ikke til å dele-dele. Bare så det er sagt.
Disse godstakene bestilte jeg fra Coopers Candy “her forleden” (til nyåret bør jeg virkelig vurdere å forunge ordforrådet mitt. Jeg mener, alvorlig talt! 👵) På dette tidspunktet hadde jeg alt nettshoppet langt over det budsjettet sier at jeg har råd til (blir noen tusen å føre tilbake til bruksen til uken..). Det har blitt mange bestillinger i det siste som jeg har tenkt skulle være.. den “siste”. Men så har det sneket seg til en til. Og enda en. Gjerne så tidlig som dagen etter allerede.
Men krysser fingrene for at jeg klarer å holde meg unna flere kjøp ut minst dette året nå. Det vil si.. med unntak av “en ting”. Er stadig veldig aktiv i facebook-gruppen Norske Filmklassikere hvor det for tiden kjøres en slags julekalender hvor det legges ut en ny ting på bidra.no hver dag som man kan velge å støtte med 250 kroner i løpet av en 30 dagers crowdfunding. Og her er det enten snakk om en norsk filmklassiker på blu ray, en bok om en film, eller et eller annet merch. Kommer noen filmer i posten ganske snart som jeg var med på å finansiere tidligere i høst, og “planen” er at jeg skal rulle ut et innlegg igjen til dere da. 😎
Ryktet til stigespill er ikke lengre det det en gang var. Det har på sett og vis falt litt de siste årene. Dette har jeg tenkt å gjøre noe med. Det er på tide å gi stigespill en aldri så liten oppreisning igjen. Ja, det er simpelthen på tide å ta konseptet til et helt nytt nivå! ✊
På søndag hadde jeg for første gang på lenge besøk av Rune. Vi gjorde stort sett det vi pleier å gjøre. Helt til vi kinda ikke gjorde det.
I sommer testet jeg ut samtlige av Van Holten’s grønnekle sylteagurker. Og jeg tenkte jeg var fiks ferdig med Van Holten da den siste agurken omsider var “konsumert”. Men den gang njett! For tror dere ikke at det også eksisterer en egen 1 liter juice? 😖 Hell yes!.. så fort jeg fant ut av dette innså jeg at jeg altså IKKE var helt finito med den noe særegne “grønnsaksleverandøren” likevel. Men denne gangen har jeg i det minste hatt gleden av å dele ubehaget med en venn. Tihi. 😊 Og alt i regi av det noe utleverende selskapsspillet “Hvem i rommet?”!
Jeg kan love at det hele ikke akkurat førte til “ingen sure min(n)er”…
I går startet jeg på et prosjekt jeg kinda skulle ønske at jeg hadde begynt med for mange år siden, nemlig å sette opp en digital liste over hvilke filmer jeg har på dvd og blu ray.
Fra før har jeg satt opp en liste over min digitale filmsamling, hva jeg har av 4K-blu ray, samt min fysiske spillsamling, men dvd og (“vanlig”) blu ray har jeg stadig utsatt, rett og slett fordi det er såpass mange titler å holde styr på! 😳 Og samlingen har stadig latt seg forøke, som igjen har ført til at det å sette i gang har virket som et stadig større ork.
Men nå har jeg begynt og takket være mobilappen CLZ Movies så går det mye raskere enn om jeg skulle gjort alt oldschool. Man scanner strekkoden til enhver film man har, og så blir filmen STORT SETT funnet og lagt inn uten noe videre “styr”. Dvs. det er noen ytterst få titler appen enten ikke finner i hele tatt, eller som den registrerer med feil format. 😏 Altså: appen registrert noen ganger dvd-filmer som blu ray, og ved disse tilfellene har jeg valgt å slette scannen, for så å legge inn filmen manuelt.
Er ikke så viktig nøye for meg å ha riktig utgivelse av hver enkelt film registrert, det viktigste er at jeg har en liste over hvilke filmer jeg har på det og det formatet. Har hendt flere ganger når jeg har vært inne på f.eks Platekompaniet at jeg har vurdert å kjøpe en film, men latt være fordi jeg ikke har vært helt sikker på om jeg alt eier den 😅 og DET ønsker jeg å sette en strek for nå – med og uten kode. Også gjør appen det lettere for meg å potensielt begynne å sortere samlingen alfabetisk og etter sjanger, da det også er noe jeg ikke har helt orden på enda..
Nesten ferdig med å scanne dvdene nå, ca. 300 stykk. Har av en eller annen grunn droppet å scanne tv serie-boksene foreløpig. Men planen er at de også skal inn på et tidspunkt. Og så har jeg ikke lagt inn en eneste blu ray-film enda, og det er det som vil ta mest tid. Har ikke det konkrete tallet i hodet, men jeg er rimelig sikker på at jeg har flere blu ray-filmer enn dvder. Når folk har spurt om hvor mye jeg har sammenlagt har jeg svart at det i alle fall ligger på over 1000. Riktignok har et og annet blitt solgt, men føler meg ganske trygg på at det firesifrede tallet fortsatt stemmer. 😎
Men det vil vise seg.. om forhåpentligvis ikke alt for lenge.
Å ja, så har forresten veden jeg bestilte i sommer endelig kommet. Vekst-bilen kom kjørende med en 1500-liter sekk i 10-tiden i dag, så nå kan jeg omsider fyre enda litt oftere uten å være så redd for å gå tom. Noe jeg ikke tror man kan 100% i Oppdal, men dere vet.. jeg er ganske flink til å overtenke visse ting.
Burde ha bestilt litt opptennings-ved også, men det kan jeg bare stikke innom Europris og kjøpe så og si når som helst.
13 år+ med blogging, det er klart at jeg har pådratt meg noen yrkesskader på veien!
1. Skriveleif blir nazi! Vanligvis foretrekker jeg å gå gjennom stuff før jeg publiserer, både en og tre ganger. Det hender at jeg rusher et og annet, men STORT SETT tar jeg meg tid.
«Hvordan vil det tolkes hvis jeg bruker disse ordene kontra disse ordene?» For hvordan man ordlegger seg har mye å si!
Og selvfølgelig: (grammatikk- og skrive-)Leif skal helst ikke leve!!
«Burde jeg kanskje kuttet ned denne teksten litt?», «Oi, kuttet jeg for mye nå?».
Det er mye å holde styr på! Noen ganger er det selvfølgelig viktigere at budskapet kommer frem enn at teksten ville fått en sekser av norsklæreren. Det er ikke like “katastrofe” å ordlegge seg dust i et innlegg om sitt elsk/hat-forhold til Tine Iskaffe som det fort kan bli om man trykketaster feil i et innlegg om angrepene i Gaza.
Og det samme gjelder også ellers i livet. Så skal det selvfølgelig være lov å trå feil også innenfor de mer følsomme tematikkene uten å bli ditcha, kansellert og faens oldemor, sett at du ikke med vilje har ytret deg hatefullt eller respektløst og står fast ved dine hatefulle ytringer.
Og jeg skal være den første til å innrømme det! Jeg HAR av og til latt denne “skravle-perfeksjonismen” gå litt for langt i situasjoner hvor jeg heller burde slakke mer ned. Jeg har arrestert venner av meg for å bruke ord feil, og jeg har også høyt og tydelig gjort et poeng av det når jeg har sagt noe feil selv, i samtaler hvor jeg heller bare burde “la det gå”.
Har heldigvis blitt chillere med årene, det må sies. Eller nei.. det MÅ ikke.. jeg mener.. eh.. på tide å gå videre?
2. Kan det dokumenteres? KLART DET KAN! HVA er en blogg uten content? Nada kommunelada! Og hva er vel en blogger som ikke har blogget på en stund? En glemt bok på et nedstengt, støvete bibliotek.
Det var en tid hvor “ALT” skulle dokumenteres! “Alt” jeg tenkte og følte på skulle skrives om, “alt” jeg handlet skulle knipses bilder av, og jeg irriterte meg brått litt ekstra over de som jeg ikke fikk slengt inn i bloggen i form av bilder og/ eller video vs. de som var mer som meg på den måten. Sistnevnte tok jeg brått personlig, og jeg kunne raskt begynne å betvile om vedkommende egentlig var flau av å være en venn/ bekjent av meg. For det fantes vel ingen andre grunner til at enkelte ikke hadde så sterkt behov for å bli “udødeliggjort” på nett? Nei. Content skulle ut til en hver tid, koste hva det kostet ville – og ALT var content!
Og selv om jeg ikke har bloggen like sterkt i mente i 2023 som jeg f.eks hadde i 2011 eller 2012, så lar jeg meg fremdeles plages litt av og til når jeg stadig ikke har lagt ut noe på en stund. Dette er en av grunnene til at jeg nesten ALLTID går med sekk når jeg er utenfor huset. Man vet aldri når det dukker opp noe som er verdt å ta bilde av – og speilrefleksen ligger ALLTID i sekken!
Det som derimot er hakket verre er at jeg i nyere tid stadig har unngått folk “på gata” i perioder jeg ikke har hatt noe nytt og spennende å fortelle/ snakke om. Frykten for å fremstå som kjedelig og forutsigbar har bidratt til å gi meg en økt grad av sosial angst. Skal dog ikke gi skylden 100% til “blogghjernen” for dette. Jeg ER “easely bored” av natur, men bloggermentaliteten har ikke akkurat hjulpet på.
Jeg er forresten ikke særlig lett å ha med å gjøre her heller. Jeg blir lett irritert hvis jeg skjønner at folk kjenner til meg “litt for godt”. Da tenker jeg at jeg er blitt for kjedelig og ikke minst forutsigbar. Og jeg blir også fort irritert om folk bommer. Særlig hvis folk slenger ut UTDATERTE påstander om meg. Da går jeg fort ned i tvileboksen og begynner å stille spørsmål hvorvidt vedkommende egentlig kjenner meg i hele tatt.. «Følger du ikke med på bloggen/ Youtube-kanalen/ Instagram/ Tik Tok lengre????»(dette skal vi straaaaks dykke videre ned i.. ⇓). Igjen som jeg også har et ønske og behov for å fremstå som mystisk og Uforutsigbar. Nei, det skal ikke være lett altså. Men for faen.. FØLG MED DA!
3. SE MEG, LES MEG! Jeg utfordret dere for litt siden til å reflektere over det store spørsmålsfråga: HVA er vel en blogg uten dens content?
Vel, jeg skal nå utvide det litt: Hva er vel en blogg med content uten dens PUBLIKUM??
Innimellom har man rett og slett “uflaks”, eller hva man skal kalle det: Du har lagt ut et innlegg du er rimelig fornøyd med, men av en eller annen grunn er ikke responsen helt som håpet på. Derfra og ut kan veien til kjelleren være både brutal og ikke minst kort. Akkurat som rekkevidden på…
I DAG har jeg vennet meg til tanken om at “ingen” leser eller kommenterer blogger lengre. Men skulle jeg “feile” før, altså da blogg enda var poppis, å Satan i gatan!.. Det var en tid hvor man kunne betale blogg.no 15, 30 eller 45 kroner for en såkalt BLOGGSHOUT! Og for å si det sånn, det var ikke bare sjela det ble dyrt for hvis et innlegg ikke skulle få den responsen jeg mente det fortjente. Og det var ikke sånn at man kunne “shoute” et innlegg bare den ene gangen heller, – nei, nei, nei!! Man kunne “shoute” det samme innlegget så mange ganger man bare ville/ hadde “råd til”!
I dag derimot må jeg nøye meg med å dele et innlegg i 77 forskjellige bloggrupper på Facebook. Og siden “ingen” lengre er på Facebook heller.. og de få unntakene mulig har “unfollowet meg” som en konsekvens av blant annet denne “gruppe-spamingen”.. faen, hva holder jeg egentlig på med?
Kom forresten på nå at det også var en greie å kommentere masse randome blogger en gang i tiden i håp om at folk skulle “gjengjelde tjenesten”. («Fin blogg! Kommenter tilbake?» – Jeg holdt meg heldigvis for god til akkurat den type kommentar, men leste i stede innlegget jeg skulle kommentere, prøvde å kommentere noe relevant, og krysset så fingrene for at vedkommende ville gjøre det samme..)
Var OGSÅ en greie å legge til masse “venner” på blogg.no i håp om at flere skulle se når jeg la ut noe nytt. Nei vet dere hva.. det er mye rart jeg savner fra bloggens gullalder, men VISSE ting håper selv jeg aldri returnerer!!
Men ja.. det å legge ut noe for så å føle på en totalt likegyldighet fra verden rundt. Det kan brått være døden.
4. Ille til mote
BANG!! – Dagens outfit!
Jeg er ingen moteblogger. Jeg har ytterst få “dagens outfit”-innlegg ute. Likevel tar jeg meg stadig i det hvis jeg har på den samme t-skjorten på mitt nyeste innlegg som jeg hadde for to innlegg siden. Og det hjelper ikke nødvendigvis at det er en hel måned mellom disse innleggene og at JEG vet at jeg har brukt ørten førten t-skjorter mellom dette… mellomrommet.
For dere som scroller gjennom bloggen kan dette fort se litt slapt ut. Og er det en ting jeg ikke vil at folk skal tenke på meg som så er det slapp. Vel, nest etter kjedelig og forutsigbar.
Og igjen har dette smittet over til mitt “virkelige liv”. Skal jeg treffe noen prøver jeg ofte å komme på hvilke klær, og da særlig hvilken t-skjorte, jeg hadde på da jeg hadde noe med vedkommende å gjøre sist. Dette gjelder når jeg skal møte folk fysisk, men også når jeg skal prate med folk over f.eks Discord og jeg vet at det er en viss sjanse at kamera skal på.
“Søren. Jeg postet visst en karusell på Insta med disse klærne for noen uker tilbake…”
9. juni 2011; I likhet med Mr. Bean har også jeg klart å forsove meg slik at jeg i en nervete stund risikerer å komme for sent til den rutinerte tannlege-sjekken. Heldigvis vil skjebnen ha det til at jeg rekker det i siste liten. Null hull og mangler i verken avtalebok eller Karius og Baktus Veg. 49.
Etter å ha vinket tannlegen adjø bestemmer jeg meg for å ta turen innom MIX som fremdeles er en greie i bygda. Der får jeg øye på en pocket som raskt fanger min interesse. På omslaget er det en veldig vakker kvinne som stirrer intenst inn i sjela mi. Sporens straks skal både undertegnede og pocket vise seg å være solgt. Boken heter «Ni liv» og er en fiktiv shapeshifter-roman av Rachel Vincent (og ikke en vampyrbok, slik jeg har antydet i tidligere innlegg).
Årene går og mye skal endre seg med tidens løp. Vennskap kommer og går. Jeg får stadig flere erfaringer. Blir stadig sterkere og tryggere på meg selv og mitt. Men «Ni liv» forblir stadig “urørt”. Det har seg nemlig sånn at den er en oppfølger, en del av en serie på totalt seks bøker-ish! 😘 Jeg gjør nå og da noen forsøk på å finne de resterende titlene, stadig uten hell. Lenge skal «Ni liv» være den eneste boken jeg har liggende. Høsten 2016 klarer jeg derimot å sette klørne i bok 3 og 5, men så skal det på ny ta noen år før samlingen igjen blir utvidet.
I det fingrene mine taster ned de ordene øynene dine nå leser viser kalenderen til november måned, året er 2023 og min samling av Rachel Vincents shapeshifter-serie på norsk er endelig komplett! Det skulle ta meg over 13 år, men nå er det altså gjort.
For noen uker siden kom jeg over en fyr på Bookis som hadde bok 4. Og uken som var ble jeg kontaktet av ei dame på Finn som tilbydde seg å selge meg bok nummer 1. Husker ikke når eller hvordan jeg fikk tak i bok 6, men den snek seg også inn på et tidspunkt, og NÅ kan jeg endelig sette meg ned og lese hele serien!! 😍
Dvs. jeg googlet nettopp og visstnok har det kommet en bok til i år, men jeg vet ikke om den er utgitt på norsk enda, så enn så lenge er vel den “NORSKE” serien 100% da jeg stadig ikke har interesse av å lese bøker på andre språk enn til nød dansk eller svensk.
Det føles godt å endelig være “ferdig”. Når jeg derimot begynner å lese disse bøkene er et helt annet spørsmål. Har en del ulest her og der som har ligget og samlet støv.. ganske så lenge. 😏 Kommer nok til å prioritere noen bøker jeg har liggende som ikke er en del av noe serie først. Føles så tiltaksork å starte på noe “så stort”. Som jeg skrev innledningsvis – mye har forandret seg med årene, men tålmodigheten er stadig mangelfull.
Skulle det forresten være noen der ute som har en god boksamler-app å anbefale? Sjekket ut Goodreads i helgen som jeg ikke tror jeg kommer til å vie særlig mer tid til (med det første) da det er STORE mangler der når det kommer til norske utgaver. Vet også at man kan klinke inn boksamlingen på Bookis, men der har jeg et problem med at det ikke går an å sortere bøkene man legger inn etter noen annen rekkefølge enn.. den man har lagt de inn på.. så hvis noen kjenner til en app som er bedre enn de to overnevnte på disse feltene hadde jeg blitt enda litt lettere å ha med å gjøre enn jeg alt er! 🔥🔥
«Love Hurts» sang The Everly Brothers i 1960, og jeg er smertens enig!
På fredag bestemte jeg meg for å teste det som i følge “onde tunger” er VERDENS STERKESTE LOLLIPOP!! – «The Toe of Satan».
På baksiden av esken utfordres man til å holde ut i fem minutter før man eventuelt døyver smerten med et eller annet meieriprodukt. Holder jeg tiden ut? Eller må jeg kaste inn håndkledet og simpelthen innse at jeg ikke rekker «the prince of darkness» til tærne en gang? 😈
Det er både fascinerende, litt vemodig og noe urovekkende hvordan et menneske, et hvert menneske, først blir født i det ene øyeblikket, for så å dø i det andre. Livet er gjerne så endeløs langt, og nådeløst kort på en og samme tid.
Noen lever et langt lengre og seigere liv enn andre. Noen blir bokstavelig talt frarøvet livet dagen etter, eller i noen tilfeller samme dag som de er blitt “gitt det”. Mens andre igjen presterer å bli både 80, 90 og godt over 100 før gardinene trekkes for en aller siste gang.
På mange måter er det viktig å være klar over dødens eksistens. For det kjipeste jeg kan tenke meg er å ligge på dødsleiet og angre på alt man ikke våget, eller ikke gadd mens muligheten enda sto ved like. Samtidig er det viktig at man ikke tenker for mye på det hele, da en brått risikerer å bli overfalt av tristesse, en overveldende sky av «hva er vitsen?». Og er det noe livet er ALT for kort til, samme om får 100 dager eller 100 år av det, ja så er det å angre på alt man skulle gjort, alt man burde-burde, men aldri gjorde, eller alt man slettes ikke burde fylle livet med, som tanker og anger om det man burde-burde, eller skulle ha gjort.
Her for leden var jeg innom en nettside med navn og bilde på folk i Oppdal og Rennebu som har gått bort. I og med at Oppdal/ Rennebu ikke er SÅ stort, er det veldig, veldig mange ansikter jeg lett kjenner igjen. Jeg har jo sett de aller fleste innbyggerne både en og tusen ganger, så igjen: ikke så rart!
Men når jeg så finner navn på hele tre lærere som har dødd det siste halvannet året, og hvor to av de viser seg å ha gått bort med bare en dags mellomrom, og alle tre er mennesker jeg har hatt relativt godt forhold til.. ja da er det fort gjort å bli litt rar i hodet. Og så tar jeg meg i å tenke på hvor flink jeg egentlig har vært til å hilse på de forskjellige da jeg tilfeldig har “støtt på de” i senere tid (altså etter “skoletid”).
Og derifra er det igjen lett å begynne å tenke på hvor mange andre som har gått bort de senere årene som man skulle ønske man var flinkere til å slå av en prat med, mens det enda lot seg gjennomføre.
I dag har jeg satt meg som mål å ikke la den sosiale angsten “ødelegge”. Ser jeg noen jeg vet av når jeg etter hvert får kommet meg ut, ja så skal jeg i alle fall hilse, sett at det ikke er en av de få jeg overhode ikke ønsker å ha noe som helst å gjøre med what so ever. For livet er også stadig for kort til å sløse tid på de som ikke fortjener den!
Man vet aldri når siste sjanse byr seg. Og selv om flesteparten i Norge stemples ut som gammel skjer det av og til unntak som kan slå til når som helst. Og det unntaket kan finne på å ta seg av.. hvem som helst!
Så bruk tiden din godt. Våg å si hei til de du liker og heier på, enten du kjenner de eller ikke. Vis de som betyr noe at du bryr deg på din måte. I morgen kan det være for sent.
