Når jeg nå tittet gjennom bildearkivet mitt for 2016 innså jeg at jeg heller ikke DA tok de aller mest vågale og spennende bildene som noen sinne har blitt tatt. Og samtidig vil jeg så gjerne klare å dra frem et jeg ikke har brukt før. Dette minner dog ganske mye om noe SAMTLIGE av dere alt har sett, men i og med jeg ikke er i særlig stand til å spare på de beste bildene – for hvorfor skal man egentlig gjøre det – pluss at jeg altså ikke tar de aller mest spennende bildene lengre, ja så ble det altså DETTE vi endte opp med nå! xD Sorry, not sorry.
Klokken er 04.43 i det DENNE linjen av tekst og bokstaver blir skrablet ned. Undertegnede har muligens fått i seg noen cider, og det er slettes ikke sikkert at han har helt dem ned i et alt for rolig tempo. Men ikke ned på hyrten-styrten heller. Han skulle vel strengt talt gått og lagt seg for 1-2 timer siden, men man må gripe livet ved halen og riste det så godt man kan mens muligheten enda er tilstede. Søvn liksom? Nei det har man aldri hørt om. Er ikke det strengt talt forbeholdt folk som ligger i koma, gamle folk, og de døde liksom?
Nei, jeg sier det bare jeg.. GRIP MULIGHETEN og livet ved elefanthalen mens dere enda kan. Ta ikke alt så sørgelig seriøst. Omfavn de dere måtte bry dere om med masse komplimenter og kjærlighet, og elsk på livet. For det er slettes ikke sikkert at dere får det igjen. Livet altså.
YESS!! Omsider et innlegg i denne utfordrings-ruletten jeg tror kan “sjokkere” ihvertfall SAMTLIGE av dere som har vært her inne og snoket en stund. For.. Jeg har jo både skrevet og sagt et par ganger at jeg ikke er så hakkende glad i taco lengre, noe som i bunn og grunn har skyldtes at jeg alt for lenge har vært “litt” for lat når det kommer til å eksperimentere med noe nytt som ikke innebærer Gilde kjøttdeig, opphakket ost, TORO hurtigris AND THATS IT, gang på gang på gang.
I det hele ganske teit for livet blir FORT noe grått og deprimerende når man til slutt har størknet fast i gamle vaner og ikke tørr å utfordre seg med nye, skumle impulser – LIVET SKJER VIRKELIG IKKE INNENFOR DEN JÆVLA KOMFORTSONEN!! Så særlig det siste halve året har jeg nå prøvd litt av hvert når det kommer til taco, og for å si det sånn – den gamle tacooppskriften jeg har kjørt i så og si hele livet frem til rundt nyttår en gang tviler jeg nå sterkt på at jeg kommer til å ta tilbake igjen noen sinne. Og da særlig når det kommer til ris-delen, hehe..
Foto: pixabay.com
Æhm ja. Nå er det sikkert noen som lurer på “men hva pleier du å ha i tacoen NÅ da?” og svaret på det er: det er ikke noe jeg spesifikt jeg PLEIER å ha i tacoen min mer! For nesten hver gang de siste seks månedene har jeg stappet inn en ny impuls, og tatt vekk igjen noe annet fra tidligere. For igjen.. Livet er faktisk gøyest man ikke aner hva man har i vente. Trygghet og forutsigbarhet har selvfølgelig fortsatt sine verdier, men.. Ja. Nei, jeg har altså ikke noen særlig faste ingredienser i tacoen min atm. 😀
Denne utfordringen her har jeg helt ærlig tenkt litt på de siste dagene og lurt på hvordan jeg skal løse. For jeg er jo en nokså åpen fyr, sånn egentlig. Jeg har gjort en drøss av ting jeg bare for noen år siden trodde at jeg aldri ville klare, eller ha lyst til å gjøre noen sinne. Og i tillegg er jo et av mine nokså mange livsmotto “aldri si aldri”. Jeg KUNNE forsåvidt løst det hele med å bare ta tak i noe som ihvertfall burde være en stor selvfølgelighet som at jeg aldri kommer til å voldta noen, drepe noen for gøy, eller andre ting som går ut på å skade, true og terrorisere noen. Men DET føler jeg ville vært for lettvint av meg igjen, så..
Jeg ender rett og slett med å trekke frem noe jeg er hakket mer åpen for at jeg faktisk KAN komme til å gjøre en gang, men som jeg per dags dato ikke ser sånn veldig for meg. Og blant disse tingene så er blant annet en tur til Asia noe jeg ikke helt klarer å se for meg at jeg noen gang kommer til å gjøre av tre enkle grunner: 1. Per dags dato syns jeg fremdeles det er akkurat skummelt nok å reise til diverse steder i Norge. 2. Mine språkkunskaper er virkelig ikke mye å skryte av. 3. Asia står nokså langt nede på listen over steder jeg kunne tenkt meg å besøke HVIS jeg først skulle reist utenfor landegrensa.
OKEI – en aldri så liten “funfaqt” sånn før jeg går løs på dagens utfordring sånn skikkelig – på Spotify så har jeg faktisk laget min egen spilleliste som basically består av bare triste emo-låter. Høres “spennende ut”? Vil gjerne sjekke den ut, sier du? Klart det, so HERE you go!
Sånn, og da som det var “ute av verden”.. Har jeg egentlig noen låter som får meg til å gråte? Svaret er faktisk nei. Ja, jo, jeg vet at jeg har svart litt sånn “jeg har ikke noe å svare på akkurat denne utfordringen, men HER har dere et svar likevel”, men DENNE GANGEN så er det faktisk sant.
MEN når det er sagt, så finnes det noen låter som greier å lokke frem litt fukt i øynene mine. For det er faktisk en liten forskjell da JEG anser ihvertfall ikke det som gråting. Og tja, akkurat disse låtene finnes det jo ihvertfall en liten håndfull av, men skal jeg trekke frem først og fremst EN sang så tror jeg det må bli kjenningssangen til den gamle, norske barnefilmen “Kamilla og Tyven”, fremført av Morten Harket:
Og grunnen til at jeg nå ønsker å trekke frem nøyaktig denne sangen.. Vel, la oss si det sånn at det er ikke bare EN grunn til akkurat det, men flere. Riktignok er det en årsak som stikker litt dypere enn alle de andre, og det er først og fremst at jeg hadde en bestevenninne som het for Camilla som døde så alt for ung for noen år siden. Og når jeg hører denne sangen som fra før av var/er trist nok som det er, ja så.. Ja, dere skjønner. <3
Hmm, denne utfordringen her var vrien. For sannheten er at jeg ikke har noen sanger som jeg hører, liker eller tenker sånn nevneverdig mer enn noe annet akkurat nå. I de siste par ukene har jeg generelt hatt et veldig nøytralt forhold til musikk. Jeg hører en god del på musikk hver dag. Men jeg er i en periode nå hvor musikken jeg hører på er blitt litt som klærne jeg velger å ha på meg – jeg tenker veldig lite over det. Jeg bare putter på noe, og det er stort sett det.
Og nå kunne jeg latt dette innlegget bare få være nettopp disse setningene dere akkurat har lest. Men det hadde ikke vært helt fair. Det hadde simpelthen vært litt for lettvint, og jeg føler at hadde jeg bare publisert dette innlegget nå uten å legge mer i det, ja så hadde ordet “challenge” rett og slett mistet all mening. Så DERFOR skal jeg nå tvinge meg selv til å ihverftfall forsøke å gi denne utfordringen den respekten som den fortjener. Ja.. Dere kan bare gå og sette på kaffekanna mens jeg nå setter meg i tankeboksen i noen minutter. BRB!
Okei, NÅ har jeg det. Som sagt har jeg et nokså nøytralt forhold til hva jeg hører på atm. Men mens dere nå gikk og slapp ut katta, kokte dere litt kaffe og skrek noen greier til den bråkete naboen deres, ja så har jeg altså klart å komme opp med et slags svar på denne utfordringen likevel.
Og det første som slo meg er rett og slett den nye theme-låta til Paradise Hotel, “Look At Me Now” av og med LAUREN. Ei låt jeg ikke brydde meg noe særlig om og tenkte var litt kjedelig første gang jeg hørte den, MEN som bare har vokst og vokst på meg etter hvert som den nye Pærra-sesongen har rullet og gått, og som jeg nå også har hørt i sin fulle helhet “et par ganger” på Spotify.
Den andre sangen jeg vil trekke frem er “Confident” av Demi Lovato. Og.. Det er faktisk mulig at det var i Paradise Hotel jeg hørte denne først også under presentasjons-videoen til Martine Lunde under uke to av sesong 9 for nå to år siden. MEN når det er sagt så var det ikke først og fremst Pærra som har gjort at jeg har et sånt elsk-forhold til akkurat denne sangen i dag, men en ganske heftig og underholdende montage fra skrekk-komedien “Happy Death Day” fra 2017. Kan også legge til at denne låta har hjulpet meg med å orke å fortsette på en del bosser i diverse playstation-spill i det siste. Hadde det ikke vært for “Confident”, ja så er det faktisk ikke sikkert at jeg hadde giddet å fullføre særlig en av de vanskeligste uhyrene i “Assassins Creed – Odyssey” foreksempel.
Og helt til slutt har vi “Space Oddity” av og med David Bowie (R.I.P <3). Ei låt som på mange måter er den rake motsetningen av de to første jeg har trukket frem nå som begge lett kan brukes i både forskjellige motivajonskurs, men også som bakgrunnsstøy på treningsstudio og energiske party like a pornstar-partys. “Space Oddity” derimot vil jeg heller si er hakket mer en emosjonell, slow og utvilsomt en mer trist “greie”. Jeg skal ikke spoile hvordan den slutter da jeg lett kan se for meg at det er flere av dere som ikke har hørt den enda, men ja. Jeg liker simpelthen “Space Oddity” herfra og til den uendelige evigheten.
Dagens utfordring – igjen ikke så veldig vanskelig! For misforstå meg rett, det er en hel del jeg skulle ønske kom tilbake av diverse serier, spill, sjokolade, iskrem og sånt no. Men når DET igjen er sagt så er det likevel tre “ting” som strekker seg ekstra godt ut i denne tåken av lengsel, savn og ettertanke.
For først av alt så savner jeg bestissjentene mine Sara og Renate. Sara har jeg som mange av dere vet kjent i snart ti år nå, og det begynner igjen å bli ganske lenge siden sist vi møttes. Renate har jeg knapt visst om i bare 4(?) måneder, og det er ca “bare” er måned siden vi møttes for første, og hittil siste gang. MEN til tross for litt tidsforskjell og sånt no så savner jeg altså begge disse herlighetene så og si like mye.
Og Berrrrrrrgen da selvfølgelig. Jeg bare MÅ få kommet meg ned til dit igjen om ikke så veldig lenge <3 Jeg bare MÅ!! 😍
For ikke så alt for mange uker siden satt jeg og snakket litt med ei venninne om hvilke superevner vi helst skulle hatt om vi fikk velge. Og akkurat der og da så virket evnen til å transportere meg til hvor enn jeg ville, når enn jeg ville, som et nokså åpenbart førstevalg ved siden av å det å kunne skru tiden tilbake og endre på diverse valg og tabber jeg gjerne skulle hatt ugjort.
Men akkurat NÅ sitter jeg først og fremst og skulle ønske at jeg hadde en bedre evne til å fokusere litt bedre, og ikke la meg distrahere så lett. At jeg hadde full kontroll på tankene og følelsene mine. At når naboene bråker som verst så kan jeg bare ignorere det lett som ingenting, og fortsette å konse på hva enn jeg holder på med der og da uten at jeg lar bråket rundt meg få ødelegge absolutt alt for meg. Og at selv om jeg f.eks har en del ting å gjøre, og kanskje nylig har hatt en krangel med noen som irriterer meg ganske greit, ja så kan jeg også bare skyve bort det når jeg ikke ønsker eller orker å bruke energi på det, men heller har lyst til å lese noen sider i en bok eller noe.
Livet hadde bare blitt SÅ mye enklere om dette var mulig. Ja.. Nå er det jo forsåvidt det, ihvertfall til en viss grad. JEG har ihvertfall et potensiale her som jeg vet er mulig å fylle. Men jeg aner ikke hvordan.. Så hvis noen har noen gode tips så tar jeg altså i mot med ååååååpne armer!
Ehm ja.. Jeg antar at dette må være den første utfordringen som VIRKELIG er en utfordring. For strengt talt så har jeg jo lagt ut og fortalt dere om så og si “alt” her inne nå. Og det knøttlille dere ikke vet vil jeg simpelthen ikke gi dere da det er ting som har med flere enn bare meg å gjøre.
Så DERFOR tror jeg heller Aylar får skape sin egen, lille vri her nå. I stede for å skrape opp ti ting som ingen vet, ti ting som ikke er nevnt verken her, på Facebook eller gjennom Youtube tidligere, ja så før jeg heller ta frem igjen ti ting som altså er nevnt før. Men som det nå begynner å bli en stund siden jeg nevnte. Og så blir det opp til DERE å telle hvor mange av disse opplysningene dere visste fra før, forså å svare med et random ord i kommentarfeltet basert på totalsummen dere ender opp med.
Ja.. Her har dere altså “10 fakta som “ingen” vet om meg”:
1. Spice Girls var blant mine aller første kjendiscrush.
2. Jeg har laget film med blant annet Harald Eia, Davy Wathne, Linn Skåber og Dag Sørås.
3. Jomfrudommen var en greie helt frem til jeg hadde fylt 24.
4. Jeg har aldri drukket meg full.
5. Jeg tåler ikke at folk snakker om farving av hår, tatoveringer og piercing uten at jeg blir fort veldig svimmel.
6. Jeg er den eldste i en søskenflokk på 3, men FØR MEG var mamma gravid med et annet barn som aldri ble født.
7. Jeg ELSKER jenter/kvinner med rødt (halv)langt hår!!
8. Første gangen jeg våget å reise utenfor kommunen helt på egen hånd dro jeg til Nordfjordeid av alle steder i verden.
9. Det var Ozzy Osbourne som først fikk meg på rockefeberen.
10. Jeg har filmet meg selv forsøke å ha sex med en maurtuve mens en kompis sto noen meter unna og holdte vakt.
YESSDA – det var 10 ting som “ingen” av dere vet det. Så, hvor mange av disse opplysningene kjente dere egentlig til fra før av. Hvis null skriv “BUHUU!!”, hvis en skriv “Bæsj!”, hvis to skriv “Analprolaps!”, hvis tre skriv “Goodie!”, hvis fire skriv “HELLstrøm!”, hvis fem skriv “SOPHIE ELISE!”, hvis seks skriv “Dong!”, hvis syv skriv “SYYYYkt!”, hvis åtte skriv “Potte”, hvis ni skriv “HALLOEN!”, hvis 10 skriv.. “Lol!”.
Jada, jada, jeg har klart det igjen jeg vet dere. For når DENNE setningen tastes ned fra tastaturet er klokken 10.27. Jeg har ganske nettopp stått opp, kindoff. “Jamen, det er da ikke så ille det”. Neida, 10-tiden er absolutt ikke det verste tidspunktet å stå opp på, det er først og fremst HVOR jeg nok en gang har valgt å sove og hva jeg igjen har droppet før innsovningen som.. som jeg finner noe kritikkverdig.
For altså, jeg har jo tidligere skrevet om episoder hvor jeg har sovnet på sofaen, rett og slett tatt HELE natta der og droppet sengen og tannpussen fullstendig. JEPP – det er AKKURAT det som har skjedd igjen nå. Rundt fire-tiden i natt hadde jeg allerede ligget her en liten stund. Plutselig reiser jeg meg opp. “Hmm, er det en mulighet for at han Aylar troller med oss nå, at han egentlig la seg til å sove på rett sted likevel?”.
Vel, jeg reiser meg altså opp, og jeg går bort til de få lysene i stua og kjøkkenet som står på – og slår de av. Og I STEDE for å ta meg en rask tur inn på badet for å pusse tennene, noe som hadde tatt meg maks 3-4 minutter.. Ja så går jeg altså tilbake til sofaen, legger ullteppet over meg, og våkner altså ikke igjen før klokken har begynt å nærme seg.. 10.
Og for å si det sånn. Dette er altså på ingen måte første gangen. Det at jeg fortsatt har så god tannhelse, at jeg GANG på GANG får sånn skryt av tannlegen, og i hele tatt – DET er noe jeg bare ikke må ta forgitt. Disse uvanene mine bør absolutt ikke få fortsette. Ja, nå er det heldigvis som oftest et stykke mellom hver gang jeg slurver sånn som dette, men likevel. Det er faktisk ikke helt greit! xD
