Det er på dagen 1 uke siden jeg testet positivt for corona. Det går bedre nå, men jeg har fremdeles litt hostetti-host igjen. Særlig på dager hvor jeg har vært ute og gått hoster jeg i etterkant litt ekstra, så nå er det nesten så jeg vurderer å bare lime meg til sofaen til siste rusk er blåst ned fra hylla.
På en annen side blir jeg ikke sliten mer av en hver minste lille anstrengelse. Og selv om det utvilsomt kan være plagsomt med hostingen så har den altså blitt et sjeldnere innslag den også. Så tenker jeg at det å fortsette å holde på disse turene nå nok gjør meg bedre på sikt enn det gjør ondt ondere? 🤨
Og forresten.. jeg anså lenge på coronaen som “et spill”. Et spill jeg tapte da jeg omsider fikk det. Så nå lurer jeg om jeg skal starte på et nytt et hvor det er om å gjøre å slå ei venninne som per nå har hatt covid fem ganger. Jeg får tenke litt på det.
Nå er det sånn at jeg nesten lurer på om jeg lever selv. For det spørsmålet stilte nemlig Jessica meg “her om dagen” ift at det enda ikke hadde kommet noen ny oppdatering fra meg her inne. Ja det begynner strengt talt å bli en stund siden hun spurte nå, og først NUUUU kommer det endelig(?) en ny oppdatering fra meg.. 😆
Siden sist har det skjedd.. en del. 😊 Ikke så mye før (eller etter) forrige uke, men uka som var var jeg i Oslo, og la oss bare si at jeg har dratt med meg flere veldig fantastiske minner tilbake, ehm.. ja også covid da. Det skulle ta meg mer enn to år, og det måtte en fest til! Men NÅ har også jeg fått det. SKÅL! Merket allerede fredag morgen at formen ikke var helt topp-tippers. Og de siste par dagene har jeg knapt orket noe som helst. Men i dag merker jeg at føler meg bedre, og jeg ser frem til jeg blir helt frisk, og til karantene-tiden går ut fredag.
Og så vil jeg bare si at dere kan glede dere til den neste vloggen kommer ut!! Har en rekke kule ting fra denne turen jeg ser veldig frem til å glede dere – blant annet fra finalefesten til Paradise!!!!!! 🦋🦄🦋🦄 .. som var årsaken til at jeg valgte å dra ned igjen til Oslo “allerede” nå.
Uken som var har vært en sant føkkings eventyr, og de gode minnene jeg sitter igjen med veier ganske greit opp for den “deilige” “cocktailen” jobber med å få ut av kropp og sinn nå.. 😅
Skulle ønske jeg var flinkere til å holde meg selv hakket mer kort – i enkelte settinger! 🤪
Det er ikke det at man skal holde kjeft, ikke dele ting. Men av og til alt for ofte har jeg en tendens til å overforklare, fortelle irrelevante detaljer/historier, eller røpe noe jeg i alle fall burde ha ventet noen dager med.
Heldigvis er dette noe jeg stadig kan bli bedre på. Jeg tror selv at jeg har blitt noe flinkere med å ikke overshare, eller dele en viss type informasjon for tidlig de senere årene. Jeg VET at jeg har blitt flinkere til å filtrere ut noe i mine videoer.. men det skyldes i ganske stor grad at jeg har blitt flinkere til å benytte meg av saksa, såeh..
Nei. Jeg skriver uansett dette innlegget nå med i under et viss håp om at jeg en dag kan se tilbake på det og tenke at jeg fikk det til! Ofte har det hjulpet å kaste ting ut til offentligheten. Forhåpentligvis blir ikke dette et unntaks-innlegg.
Overskriften sier i grunn sitt, meneh.. folk skal i hvertfall få tenke seg om før de påstår at jeg ikke lever opp til navnet..
Siden jeg sto opp sist – det begynner å nærme seg 24 timer nå – så har jeg rukket å såkalt “skamklippe” meg igjen. Frokost har jeg spist to ganger, jeg har pløyd gjennom diverse podcaster, og jeg har karret meg gjennom perverst mange timer med «Ghostwire Tokyo».
Det jeg derimot ikke har gjort er å lage en ny Youtube-video, som jeg har tenkt å gjøre i to uker nå. Jeg har heller ikke brukt noen av “de siste timene” på å bygge særlig på sosiale relasjoner (som btw er et av nyttårsmålene mine) og jeg har ei heller.. gjort noe som.. kunne ha.. Okey – FCK IT!
Men jeg lever i det minste. Det er det ikke alle som gjør, verken i levende eller i “levende” form. Og jeg skal helt sikkert “ta meg sammen” ganske snart, og jeg skal helt sikkert gjøre masse jævlig bra for meg selv og omverden igjen. Føtti feleorkester både med og uten turban så inn i gangsperra rått det skal bli!!! 🥰
Mitt forhold til Tinder har vært noe av og på siste årene. Enten eksisterer det ikke i det hele tatt – verken mentalt eller på mobilen. Eller så gjør det det i ganske så stor grad. Passelig stor grad.. Ingen vits i å overdrive.
Etter min forrige bytur har jeg igjen kjent på hvor ensom jeg tidvis føler meg i Oppdal. Og igjen, det er ikke det at jeg ikke har venner, eller folk å snakke med her, for det har jeg. Men det er ikke her jeg har “gogjengen”. De jeg kjenner til en viss grad i nærheten er litt for A4 til at det funker så og så ofte i lengden. IKKE noe galt i å være A4-menneske – verden trenger trygge og stabile vanemennesker for at ikke alt skal gå fullstendig av hengslene! Men for mitt vedkommende blir det fort litt kjedelig i det lange omløp.
Så de siste ukene har jeg altså re-installert Tinder. 😌 Håper å finne noen som ikke bor lengre unna enn 2 og en halv time med toget. Noen jeg kan ha en viss kjemi med, og som jeg kan ha litt fellesinteresser med. Sammenlignet med tidligere er jeg blitt noe mindre sparsommelig med hjertene. Man får jo ikke match om man sviper alt og alle til venstre. Og jeg har heldigvis blitt en hel del mer åpen for hvem jeg vil gi en sjanse med årene, samtidig som jeg er blitt flinkere til å luke vekk ugress når det måtte komme opp.
De jeg først og fremst venstre-sviper nå er de som så og si ikke har noe informasjon om seg selv. 👤 Eller som har veldig få, eventuelt nokså ensidige bilder. Men utover det er jeg åpen for det aller meste. Enn så lenge er det ikke mye å skryte av. Foreløpig 1 match, og hun har jeg enda ikke fått kontakt med.
Men dere.. hva er greia med at Tinder viser profiler som er over 4000 km unna når min grense er satt til 51? Og så lurer jeg på hvordan Tinder prioriterer hvilke profiler man skal få opp og ikke. Jeg har skjønt at jo mer aktiv man er, desto større sjans for å dukke opp hos andre. Men samtidig skal de tjene penger, så det er kanskje ikke sååååå ideelt å gjøre det 2 easy for oss som bruker appen gratis å finne det vi leter etter “umiddelbart” heller.
Jeg har ikke tall på hvor mange innlegg jeg har merket med hashtagen “forandringfryder” rundt om av samtlige årsaker, men man skal ikke behøve å bakover-stalke meg så fryktelig lenge før man har funnet en god del, og vel så det..
I går derimot fant jeg ut noe som definitivt ikke bare var helt tusenfryd. For like etter at jeg hadde funnet meg et hotell i Bergen jeg kunne tenkt meg å booke inn på om noen uker ble jeg slått ned av en mindre gøy nyhet.
Tidligere har jeg reist med Fjordekspressen når jeg har reist til Bergen, noe som begynner å bli en stund siden sist (mars 2019). Og nå kjører ikke denne bussen Trondheim-Bergen lengre, men bare Stryn-Bergen, + at den ikke ankommer Bergen rundt 12 på dagtid mer heller, men i 23-tiden nærmere midnatt.
Jeg har sjekket litt rundt etter hvilke andre alternativer som finnes. Men kort fortalt virker det som at jeg må belage meg på en enda mer langdryg reise enn tidligere dersom jeg skal reise dit kollektivt nå (har tidligere tatt meg 12 timer å reise én vei), ELLER så finnes det en flymulighet fra Trondheim, men da må jeg først legge ut på en togreise som innebærer tre tids-klaustrofobiske bytter.. 😅 Og her er det viktig at alle togene er i rute! Og som ikke det er nok får jeg knapt én time på meg til å finne frem til flyplass og fly når jeg først har ankommet Trondheim.
Jeg har aldri dealet med fly og flyplass. Så for meg som har en tendens til å overanalysere og bli nokså stresset av visse nye utfordringer som attpåtil blir kombinert med det faktum at jeg på ingen måte vil få den tiden jeg helst skulle hatt så, fremstår heller ikke dette som et veldig fristende alternativ her og nå.
Alternativt kan jeg være i Trondheim i kjempemange timer før flyet går. Dvs. grytidlig på morgenen før folk flest har stått opp, for så å danke rundt frem til 15-tiden.. Såeh.. 😶
Det jeg derimot kom på NÅ er at jeg kanskje heller kan booke meg inn på et hotell i Trondheim, og være der et helt døgn (eller to) føøøør jeg drar videre til Bergen. Per nå er det dette alternativet som fremstår som minst langtekkelig og stress. Mulig jeg kommer til å gå for denne løsningen dersom Fjordekspressen ikke kjører tilbake til gamle spor og tider i løpet av (sen)sommeren.
Enn så lenge har jeg valgt å sette Bergen litte grann på vent. For nå har jeg begynt å planlegge og forbedre meg på en ny Oslo-visitt i stede. Er spesielt én venn der jeg har hatt dritlyst til å hilse på i femti ørten evigheter nå. En venn som har oppholdt tankene mine MYE de siste to årene, og som jeg enda ikke har hatt gleden av å treffe in personas drakt.
I tillegg har jeg litt mer kontroll på hvor diverse steder er og sånn i Oslo kontra Bergen, så siden min neste reise vil bli den første siden november 2019 er det nok ikke sååå dumt ha Bergen på ventelisten en stund til likevel.
Hvorfor må reiseliv av og til være så komplisert?? 🤪
Har just skrevet en tekst som jeg er ganske fornøyd med. Den er kort og enkel. Og veldig relaterbar.
Planen er å gi den et liv i form av en egen youtube-video. I og med at teksten er så kort og enkel er det logisk at jeg også skal gjøre videoen likedan.
Men i stede for å sette opp kamera her og nå forså og trykke «rec» så vil jeg heller tenke på det en liten stund. Ønsker ikke at dette skal bli enda et prosjekt som kommer og biter meg mellom øynene etter at jeg har rushet med sablene.
Forhåpentligvis skal jeg heller ikke overanalysere det (ehm… oh well), for det er også en måte å drepe sine barn på! Men skal se om jeg kan gjøre noe litt ekstra smart med det til over helga. Om det er noe som kan gjøre ideen min enda litt bedre som jeg rett og slett ikke har tenkt på i skrivende stund.
Idet nye spor stadig blir til slår det meg mer og mer hvor heldig jeg på sett og vis var den gangen bekymringene og problemene som blåste rundt meg var lokale. Så lokale at de i bunn og grunn handlet om meg selv, for det meste. Det ironiske er at jeg har det mye bedre per i dag enn veldig mange andre perioder i livet. Og psykisk helse – som først og fremst har vært min sterkeste motvind og tøffeste motbakke – skal man så absolutt ikke kimse av, eller ta for gitt.
Men «den gang da» var det i det minste så mye jeg kunne gjøre for at det faktisk ville blitt mye bedre. 🙃 Igjen – når man virkelig er fanget i det er det mildt sagt mye lettere skrevet enn faktisk gjort, misforstå meg ikke der!! Men de siste 3 årene; først en epidemi som er som tatt ut fra en kjip katastrofe-film, og nå tidenes mest unødvendige WTFf(!!)-krig i Europa, som tatt fra annen en kjip film.. jeg savner rett og slett da bekymringene mine kinda var mer innen for min egen rekkevidde. Jeg savner mer av det jeg faktisk kunne gjøre noe med og “avslutte”, samtidig som virkelig håper at verden snart får mindre av.. alt det faenskapet verden i bunn og grunn har dreid seg om “i det siste”.
For nøyaktig ti år siden i dag så skjedde det noe ganske trist og nedrig i mitt liv.
Jeg hadde døgnet. Hadde vært oppe hele natta. Ut på ettermiddagen var jeg og besøkte ei venninne for å holde meg våken noen timer til. Jeg husker vi satt i vær vår stol – eller hun satt vel strengt talt i en sofa – vi så «Snakes on a Plane» – dvs. hun gjorde det, mens jeg sleit seriøst med å holde øynene oppe. 😳
Etter som timene hadde gått stadig lengre i sitt løp var det også på tide at jeg tuslet hjem. Sånn like før slaget 17 kunne jeg melde her inne på bloggen at jeg snart skulle kose meg med lasagne før jeg siden skulle ta avskjed med nok en laaaaang og dels slitsom dag.
Lite visste jeg der og da at det var lasagnet jeg skulle si adjøs til først.. En halvtime etter dette innlegget hørte datidens blogglesere (som jeg lurer fælt på om jeg fremdeles har noen igjen av?) fra meg på nytt. Lasagnen jeg der og da skulle ha spist hadde gått rett i gulvet.. og det samme gjaldt også tallerkenen – vi må aldri glemme 🖤
I dag er det altså 10 år siden denne hendelsen, og i nå sitter jeg her på ny og utfordrer skjebnen.
La oss bare krysse fingrene for at jeg ikke sitter her og blogger igjen om et kvarters tid, men at jeg i stede sitter og hygger meg i fred og fortrolighet!
Og ja, forresten. Litt mer tilfeldig har jeg også tenkt at jeg også i dag skal se en gammel filmklassiker som jeg enda ikke har “fått” sett.
Blir dog litt mindre slanger denne gangen, for om snart er det nemlig «Scarface»-jomfruhunna mi som skal ryke. Ehm.. Jeg håper ikke dette skjebnesflørtende ordvalget knuser kvelden min fullstendig nå!
Like før helga tikket inn lyste mobil-displayet opp og der sto det sort på grått at jeg har fått vaksinetime førstkommende torsdag. Jippi.
Da jeg skulle ta den første dosen grudde jeg meg en del. 😅 Ikke så mye dagene før, men. Og det er ikke sånn at jeg gruer meg noe særlig nå heller. Nå er jeg mer på det stadiet at jeg lurer på – som alle andre antar jeg – når “alt” vil være “over”.
Da jeg gikk hjem igjen fra andre dosering befant jeg meg delvis i den tro på at det skulle bli den siste nødvendige dosen for tilsynelatende friske folk under en viss alder. Og vel, nå er det visse uenigheter iblant helsepersonell og forskere hvorvidt en tredje sprøyte strengt talt er nødvendig for friske folk under 40-50, men.. 🤔 ja for å si det som det er så er jeg ikke like “motivert” denne gangen som jeg var for de to første.
Så er jeg ikke helt sikker på hvorfor jeg har takket ja denne gangen heller. For dose 1 og 2 var det ganske enkelt for å bidra til å beskytte de mest utsatte i samfunnet, samt at det skulle føles mer innafor å reise rundt igjen (noe som i skrivende stund fremdeles IKKE har blitt noe av..), men nå. Jeg er faktisk ikke sikker.
Misforstå meg rett. Jeg er fortsatt for at folk SKAL vaksinere seg samme hvor lite eller mye man har med andre mennesker å gjøre, og alt sånt no, men en tredje eller hvem vet.. det har også vært snakk om en potensiell fjerde sprøyte.. gjør jeg det fordi jeg føler at “alle” (men langt i fra alle) forventer det?
Til dere som nå måtte lese dette som at jeg vurderer å trekke meg. Dere kan bare ta det rolig. 😏 Jeg kommer til å være “snill gutt” og ta den tredje dosen på torsdag som planlagt. Men jeg er altså i økende tvil på hvor nødvendig det er, og hvorfor jeg egentlig gjør det.
