Like før helga tikket inn lyste mobil-displayet opp og der sto det sort på grått at jeg har fått vaksinetime førstkommende torsdag. Jippi.
Da jeg skulle ta den første dosen grudde jeg meg en del. 😅 Ikke så mye dagene før, men. Og det er ikke sånn at jeg gruer meg noe særlig nå heller. Nå er jeg mer på det stadiet at jeg lurer på – som alle andre antar jeg – når “alt” vil være “over”.
Da jeg gikk hjem igjen fra andre dosering befant jeg meg delvis i den tro på at det skulle bli den siste nødvendige dosen for tilsynelatende friske folk under en viss alder. Og vel, nå er det visse uenigheter iblant helsepersonell og forskere hvorvidt en tredje sprøyte strengt talt er nødvendig for friske folk under 40-50, men.. 🤔 ja for å si det som det er så er jeg ikke like “motivert” denne gangen som jeg var for de to første.
Så er jeg ikke helt sikker på hvorfor jeg har takket ja denne gangen heller. For dose 1 og 2 var det ganske enkelt for å bidra til å beskytte de mest utsatte i samfunnet, samt at det skulle føles mer innafor å reise rundt igjen (noe som i skrivende stund fremdeles IKKE har blitt noe av..), men nå. Jeg er faktisk ikke sikker.
Misforstå meg rett. Jeg er fortsatt for at folk SKAL vaksinere seg samme hvor lite eller mye man har med andre mennesker å gjøre, og alt sånt no, men en tredje eller hvem vet.. det har også vært snakk om en potensiell fjerde sprøyte.. gjør jeg det fordi jeg føler at “alle” (men langt i fra alle) forventer det?
Til dere som nå måtte lese dette som at jeg vurderer å trekke meg. Dere kan bare ta det rolig. 😏 Jeg kommer til å være “snill gutt” og ta den tredje dosen på torsdag som planlagt. Men jeg er altså i økende tvil på hvor nødvendig det er, og hvorfor jeg egentlig gjør det.
«I would rather be a superb meteor, every atom of me in magnificent glow, than a sleepy and permanent planet. The proper function of man is to live, not exist. I shall not waste my days in trying to prolong them, I shall use my time.» – Jack London
Om ikke alt for lenge skal jeg sette meg ned, og finne ut av hvilke mål og eventuelt regler jeg skal sette meg for det nye året vi just har trippet inn i, men først.. på tide å analysere og låse ned det forrige.
1. januar 2021 var jeg noe bestemt på særlig én ting. At jeg skulle ha færre mål enn året før. Samtidig valgte jeg å kompensere for dette ved å legge til noen regler – noe jeg ikke har pleid å ha tidligere.
Og nå 365 dager senere er det på tide å kjøre en liten gjennomgåing for hvor flink jeg har vært til å oppfylle disse listene.
Målene jeg hadde for 2021: «Finne meg et nytt sted å bo!» – Tror de aller fleste har fått med seg hvordan det har gått: I slutten av mai kunne jeg etter såå mange lange, drøye måneder med nervepirrende og altoppslukende “skattejakt” endelig se meg selv inn i speilet og si: «Jeg klarte det!!!!» 😃😄😀😄
Et halvt år har gått siden jeg flyttet, og det lenge siden jeg har hatt det så bra som jeg har det nå!!
«Være flinkere til å støtte lokale restauranter og generelt ting i Oppdal!» – Av forskjellige grunner har jeg ikke benyttet meg sånn kjempemasse av spisesteder og sånt no, men sammenlignet med 2020 så var jeg likevel litt flinkere til dette i 21.
I tillegg har det vært enkelte ting jeg lett kunne ha handlet over nett, men som jeg i stede har klart å finne og kjøpe her. Så har jeg blitt flinkere? Ja, det har jeg!!
«Komme meg ut av Oppdal igjen!!» – Her har jeg dessverre litt dårligere “nyheter”. Kort fortalt: har jeg klart det? Nei. Men på en annen side: Mye tyder på at det skal bli lettere for meg å få reist igjen nå i 2022, så har veldig troa på at jeg skal få “tatt igjen” dette i år ved å reise for både 2021 og 2022 i… 2022! 🤯
«Nå 500 abonnenter på Youtube!» – Dette gikk dessverre ikke helt i boks. Jeg fikk en del nye abonnenter i 2021. Men mye på grunn av at det er stadig vanskeligere for mindre kanaler å nå ut i mengden i dag, samt at jeg i perioder ikke har vært like aktiv som jeg burde ha vært for å få til dette, så har jeg ikke lyktes med å passere det magiske 500-tallet, enda.
Reglene jeg hadde for 2021: «Ikke legge meg for tidlig hvis jeg ikke er trett, eller det er så og så kort tid siden jeg sist sov!» – Dessverre… Det har skjedd alt for ofte at dette ikke har blitt fulgt opp som igjen har ført til en god del timer hvor jeg har ligget i mørket og kjempet mot plagsomme tanker. 😩 Ikke nødvendigvis av den depressive typen, men tanker som av andre grunner ikke har vært meg spesielt gunstige.
«Kan jeg bruke speilrefleksen til å ta bilder til Instagram, bloggen eller what ever.. BRUK SPEILREFLEKSEN!! Og apropos Instagram; ikke legg ut typisk “my story”-content som vanlige poster!!!» – Dette er en regel jeg kjenner meg litt likegyldig til at har blitt brutt nå. For selv om speilreflekskameraet er bedre enn mobilen så syns jeg likevel at man ikke skal skimse av mobilkameraene folk flest, meg inkludert, har nå.
Når det kommer til innholdsdelen, å ikke legge ut “my story”-stuff i feeden og visa versa, så har jeg helt klart vært flinkere til dette i 2021 enn tidligere år.
«Lag akkurat det jeg vil til blogg/youtube når jeg selv vil det!! Vil jeg lage fem videoer på rad, LAG FEM VIDEOER PÅ RAD!!» – Dette er en regel jeg har brutt litt nå og da, men sammenlignet med tidligere så har jeg blitt udiskutabelt mye flinkere!
«Bruk mindre tid på badet.. *kremt* do..» – Har blitt alt for mye tid på do i 2021 enn jeg er komfortabel med å reflektere over. Blitt alt for mange timer med mobilen, samt stunder hvor jeg har tvunget meg selv til å bli sittende til jeg har fått onanert til et eller annet. En tvangstanke jeg har hatt i flere år nå og fortsatt må jobbe med å “riste vekk”.
Forandringer fryder, og forandringer gir energi! I hvert fall for min del.
I løpet av det siste halvåret har jeg hatt ting stort sett på samme sted hva gjelder andre etasje. Tv-delen har ligget i det hjørnet som befinner seg lengst unna trappen, dvd-hyllene nærmest trappen.
Og dette har fungert veldig, veldig godt, noe som i og for seg kan tas som en selvfølge, ellers hadde jeg tatt grep og flyttet på både ting, men også tang for ganske lenge siden. 😊
Slik har ting vært plassert siden slutten av juni:
Som nevnt allerede; Dette har fungert veldig, veldig godt. Likevel har det vært én liten irritasjon, samt én aldri så liten tanke som i det siste har fått meg til å tenke at jeg vil teste ut en annen vri på det hele.
Sola! Den har riktignok ikke vært noen sak siste måneden, men i sommer og i høst har jeg flere ganger irritert meg over at den gjennom glasset til verandadøren har funnet det for godt å blende meg ved å, ja.. skinne meg rett i trynet. Kunne selvfølgelig ha fikset dette ved å dekke for, men..
Ikke at jeg tror dette har vært, eller ville blitt noe sak i fremtiden da det er en brannmur som skiller min leilighet fra de to på andre siden av veggen, samt at jeg ikke har til vane for å ha på så mye lyd uansett, men jeg har likevel tatt meg selv i å tenke hvor godt naboene EVENTUELT måtte høre det, særlig i perioder hvor døgnrytmen min har vært snudd totaltopp ned og jeg gjerne har stått opp i sånn… 18, 19, 20-tiden.. For så å game, se film, eller redigere videoer for den saks skyld gjennom mer eller mindre hele natta. 😄😅
Okei, jeg hintet til at det var to punkter totalt sett i ste, men det er faktisk tre. Kjøkkenet! Jeg vet ikke helt hvorfor, men av en eller annen grunn føltes det både litt rart og litt feil å sitte såpass nærme kjøkkendelen av rommet. Eventuelt det faktum at jeg hele tiden hadde kjøleskapet, kjøkkenbenken osv. i sidesynet. Er helt ærlig ikke helt sikker på hva det var som var greia – jeg vet bare at det har vært noe.
Så tidlig i går, like etter frokost (har en relativt normal døgnrytme nå, dvs. står opp i 4-5-tiden om natta/morgenen, så ikke helt normalt, men… bedre?) bestemte jeg meg for å ta grep. I verste fall er det “bare” (kjempegøy å rote med alle ledninger og sånn) å flytte stort og smått tilbake igjen.
Startet med å hente to flytteesker i gangen nede som jeg fikk plassert bøker og dvder/blu rays i. Derfra var det i grunn bare å ta ned tv, spillkonsoller og pc, for så å tørke, blåse og suge litt støv her og der, før jeg “endelig” kunne begynne å skyve og plassere ting på sitt nye sted.
Og etter først litt “YIHUUUUU, jeg er endelig i gang, dette er faktisk litt gøy”, til “okei, dette er ikke såååå gøy”, til “fanden i Helsinki, jeg skulle aldri begynt på dette her, blir jo aaaaaaaaaldri ferdig!!!!!“, så så ting omsider ut som dette:
Jeg ble ganske umiddelbart veldig fornøyd med delen som involverer dvd-skapene samt den ene bokhylla. Men når det gjaldt det nye tv-hjørnet.. vel, jeg så fort noen nye uheldige utfordringer, og jeg ble brått usikker på hvor vidt krokodilla hadde prioritert riktig bytte. (Btw: har dagens barn fortsatt de samme krokodille-oppgavene som min generasjon hadde i mattebøkene sine?? 🐊)
Brått var sitteplassen min (høyre side av sofaen) veldig, veeeeeldig nærme vedovnen.
Er det én ting jeg virkelig elsker med denne leiligheten (i tillegg til en drøss andre ting) så er det muligheten til å speide ut mot Oppdal sentrum gjennom vinduene. Plutselig hadde jeg “blokkert” den muligheten litt. Dvs. det gikk fortsatt an, men det var utvilsomt blitt mer vrient.
Så da jeg var “ferdig” vurderte jeg kort å snu tv-hjørnet “et kvarter”. Men jeg gadd helt ærlig ikke. 😒 Jeg var sliten og lei, og hadde mest lyst til å bare spille det nyeste Spider-Man-spillet ut dagen.
Da kvelden så kom snikende begynte jeg å kjenne meg litt kald på hendene. Ute var det blitt 11 minus, og her inne.. Skulle jeg ta sjansen på å fyre opp? Vel, ikke det at jeg var særlig bekymret for sofaen sin del. Men en kjapp vurdering som endte med konklusjon “jeg vil heller være litt kaldere enn foretrekkbart, enn for varm”, førte til at jeg ble sittende rimelig passivt, kald og passe frustrert. Det ble verken noe fyr i ovnen, eller “et kvarter”-flytting for å si det sånn.
Jeg valgte i stede å sitte der å småfryse og irritere meg over mine egne valg, fremfor å ta en raskere og mer smertefri ende på det hele ved å.. gjøre noe med det. Tok med meg frustrasjonen inn på soverommet enda noen timer senere og god natt. Dere vet – gamle vaner er fortsatt stort sett vondere å vende enn “et par” møbler, noen spillkonsoller og andre duppeditter.
Spol så noen timer frem i tid og “GOD MORGEN LAIVET!!!!!” 😃😃😃😃. Ny dag, nye muligheter, ny energi, og ikke minst ny gnist til å ville fortsette å leve.
Sånn i 5-6-tiden i dag danset jeg meg opp trappen som i den musikalen livet mitt stort sett har vært siste halvåret, og Operasjon Snu var altså i gang. En operasjon som skulle ta meg forbløffende lite tid. For i motsetning til i går droppet jeg nå å ta ut blu rays i skapene under tven, og utenom Nintendo Switchen så fikk alle konsollene, pluss tv og pc bare stå helt urørt mens jeg dyttet og pushet.
Ikke sikker på hvor kort tid dette tok, men det gikk altså rimelig fort og smertefritt unna. Og nåååååå mine kjære venner ser tv-hjørnet slik ut:
Er fortsatt noen utfordringer ved å ha det sånn jeg nå har endt opp med, men er det noe jeg har lært på mine 30 år så er det at det alltids vil være NOE.
Liiiiitt svakere nettsignal. Har ikke merket noe til dette når jeg har brukt nettet, utover at jeg serdet når jeg titter på det berømmelige status-ikonet. Men skulle dette bli en relevant problemstilling så kjøper jeg i verste fall en sånn “flytte internettet rundt om kring”-dings.
Lyset i taket. Heldigvis er disse lysene dimebart, og på svakeste styrke er det no worrys. Men det skal ikke mye styrkejustering til før jeg helt klart begynner å kjenne på det. Mulig dette kan fikses bare jeg klatrer opp stigen og får endret litt på hvor lysene skal peke. Og uansett ikke noe biggie sammenlignet med utfordringene jeg ville sittet igjen med om jeg hadde latt gårdagens bli de endelige.
Nei, alt i alt er jeg fornøyd nå! 🥰
Den nye energien jeg hintet til i starten av innlegget føler og kjenner jeg helt klart på nå. Det merkes at dette er en forandring som har gjort sjela mi godt.
Ikke utenkelig at jeg kommer til å ommøblere alt tilbake til start igjen til sommeren eller noe, etter å ha fått hengt noe over verandadøra og hørt med naboene på andre siden om de har hørt noe, men de neste 4-5 månedene tenker jeg at ting skal få lov til å stå som det står.
Sofaen er fortsatt ganske nærme vedovn. Men ikke like nær som i går. Og fra min faste plass i sofaen gikk morgenens fyring med ved i hvert fall rimelig greit. 🔥😊
Okei!! Det er ikke klinus umulius at det blir gjort EN forandring til ganske så snart. Den pappeska bak sofaen.. jeg har til nå brukt den til å oppbevare masse avispapir og kvitteringer. Mulig at jeg i løpet av dagen ender opp med å tømme den, forså å bare legge alt innholdet i en av kjøkkenskuffene i stede.
For jeg er veldig enig i det som sikkert flere av dere har tenkt plenty av ganger nå: den eska hører ikke til i toppetasjen!! 😂
Det siste året skal jeg være så ærlig å erkjenne at jeg har noen nokså komplekse følelser og tanker rundt. For kan noe være både langt og kort på en og samme tid? Vel, akkurat det vet jeg ikke, men om noe kan føles sånn? – ja i aller høyeste grad!
For det første står det aller meste som var før månedsskiftet juni/juli som et mer fjernt minne for meg nå 🤨. Hva enn jeg måtte ramse opp før typ 1. juli – det føles MINST som det skjedde og ble gjort i fjor, om ikke i forfjor.
Det siste halvåret derimot føles som om det startet i går. Samtidig som de siste dagene i den første halvdelen av året virker som en evighet siden.
Mye av dette har nok rot i at jeg flyttet rundt dette tidspunktet. Og etter at jeg flyttet er det så mye som har blitt så mye bedre (og jeg kommer i farten ikke på noe som har blitt dårligere). Og det er som kjent et faktum at tid føles som raskere når livet er både gøy og bra.
Okei, so far so god? Henger dere med? For nå skal jeg prøve dere på en siste “fact”; Typ de siste dagene i sokkelen føles som en evighet siden til tross for at alt etter har gått unna på rekordtid. SAMTIDIG!!… så føles nyttårsskiftet 2020/2021 akkurat nå som om det var i går! 😳
HAHA!! Jeg skjønner om det er mye her som ikke gir mening. Jeg må nesten le litt selv her jeg sitter. Men det er altså sånn jeg føler det, og har følt det en god stund nå. Forstå det de av dere som kan.
Det er med en viss vemod jeg innser at det nå er over to år siden jeg sist befant meg utenfor Oppdals grenser. 😕 På noen måter føles det ikke lenge ut i hele tatt, men samtidig så føles det ut som en hel evighet siden. Jeg husker mye fra den siste reisen som om det var i går, samtidig som det utvilsomt har skjedd en hel del siden den gang.
Hvorfor har det egentlig drøyd så lenge? De første månedene ville jeg mest bare vente til våren kom igjen. Er noen fordeler ved å reise på vintertid, da slipper man å svette i hjel på en klam buss for eksempel. Men samtidig.. Ja så kom plutselig hendelsen som ikke bare skulle vende hele Norge opp-ned, men en hel verden!
Først tenkte jeg det hele var noe overdrevet av media. Men da de virkelig store endringene ble gjort i landet skjedde det brått en helomvending i mine tanker og holdninger rundt det hele. Jeg er som kjent ikke verdens beste på “mellomting”, så etter den dagen har jeg tatt mine forhåndsregler, som blant annet har innebåret null reiser noen steds – selv ikke i de periodene ting har virket mer trygt og stabilt.
Nå har jeg for så vidt som folk flest fått både nål en og to i årene. Er en stund siden den siste nå. Likevel sitter jeg her. Fremdeles ikke kommet meg “av flekken”..
Jeg har pengene til det. Reisekontoen dekker flere enn bare én fremtidig reise nå, for å si det sånn. Og jeg er ikke lengre like redd for å bli smittet, eller verre – for å smitte andre. 🖤 Men lysene hos de fleste jeg har hatt mest lyst til å treffe igjen har bare ikke blinket grønt. Ikke rødt heller, men gult. Gule lys har ikke akkurat stoppet meg før. Og gule lys kan jeg absolutt leve med, på sommertid. Da kan jeg lett vandre rundt på eventyrtokt i Oslo sentrum eller hvor det skulle være på egen hånd. Men snakker vi november, snart desember, ja så faller det ikke like fristende. DET lærte jeg sist!
På forrige tur ble det mye til at jeg bare satt inne på hotellrommet og ventet på at noen kanskje skulle ha tid og anledning til å treffes. Noen møter ble det. Men det ble samtidig akkurat litt for mye alenetid på hotellrommet til at jeg i dag kvier meg for å gjenta samme tabbe. Så hjelper det ikke på at flere har flyttet ut av de forskjellige byene siden da, så kontaktnettet de forskjellige reisemålene har også minket litt nå og da.
Så der har dere det. Derfor har jeg enda ikke reist noe sted siden november 2019. Jeg håper så inderlig at neste tur ikke ligger så kolossalt langt unna nå. Jeg tror ikke den gjør det. Men jeg tør ikke håpe for mye. Det kan fort være at kalenderen viser både mai og juni før jeg er på farten igjen. Men med mindre det har skjedd noe drastiske forandringer i verden med tanke på det dere vet så kommer jeg til å reise senest da. Men saaaaataan fillefranz som jeg håper at det ikke blir såååååå lenge til!!
Heldigvis er det ikke en selvfølge at summen på brukskontoen tilsvarer summen av det man har av godt humør og livsgnist. Hadde det vært tilfelle ville denne måneden vært nokså tung å pløye seg gjennom for min del, for å si det sånn! 😂
Det hele startet dagen jeg fikk nytt innskudd på konto igjen for snart en måned siden. Jeg hadde flere nokså slitte badehåndklær som jeg hadde bestemt meg for å kaste. Foreløpig tre. Til da hadde jeg hovedsakelig hatt de sorte og røde. Nå ville jeg også tilføye litt rosa i samlingen. Og siden jeg hadde pleid å eie seks stykk fra hver farve tidligere så jeg ingen grunn i å bryte med denne tradisjonen nå.
Så gikk jeg på Kid for å gå til anskaffelse av seks rosa, samt tre sorte (for å erstatte de jeg nylig hadde levert fra meg til Røde Kors). På forhånd hadde jeg tenkt at disse ville koste rundt 100 kr per stykke, så da damen bak kassen omsider sa: «det blir 2069 kroner», kjente jeg litt på det, men lot som ingenting og betalte.
Det var tross alt ikke krise. Jeg hadde enda litt til gode på bruksen, både til viktige og nødvendige ting, men også et og annet på siden av det igjen.
Så kom jeg over en sofa på Finn som jeg bare “måtte” ha. Vipps forduftet 1000 kroner til fra kontoen. Og hey – der kom det visst en innkalling på ny tannlege-time, og nok en tusing ble revet vekk fra konto.
På dette tidspunktet hadde jeg måtte begynne å låne fra meg selv. 😅 Slike tilfeller er ikke helt nytt for meg, og slike tilfeller er heller ingen fullstendig krise. Jeg har flere sparekontoer jeg kan “låne” fra når sånt måtte skje, og jeg har ALLTID overført tilbake absolutt hver eneste krone til den kontoen jeg måtte ha tappet fra når jeg har fått inn nye penger igjen.
Og nå skulle man kanskje tro at “ranstoget” var parkert for denne gang? Næh, ikke helt. Jeg kuttet nemlig nylig ut kontantkort. Nå har jeg gått fra Telenor kontant til Telenor Original med 1GB mobildata i måneden – 250 kroner. Rett før helga kom den første fakturaen. På 730 kroner. «Hva f?», tenkte jeg. Men lot det bli med det. Fortsatt ikke krise. Og jeg skjønte raskt hvorfor denne fakturaen lå an slik den gjorde.
Sitat fra fakturaen: «Som ny kunde kan du oppleve at første faktura er høyere enn forventet. Grunnen er at du blir fakturert faste priser på forskudd for en lengre periode enn en måned.»
Jeg klikket meg herved inn på mobilbanken. Betalte fakturaen uten å verken kjenne, eller tenke noe mer over det. Igjen, det er tross alt ikke krise. Og jeg føler meg nokså trygg på at det vil drøye en gooood stund før jeg kommer inn i en såpass dyr måned igjen.
Ja, eller… Jeg har jo fulgt med i nyhetene sånn delvis. Jeg har fått med meg at strømprisene vil være enda høyere nå etter at Norge har koblet seg på et eller annet i utlandet.
Samtidig er jeg en av de som tenker at det ofte er en grunn til at ting skjer. Det “ranstoget” jeg i nokså stor grad har kjørt litt selv nå (håndkle og sofa), tenker jeg har kommet rett og slett for at jeg senere i vinter skal kunne sette ting litt ekstra i perspektiv. Ikke at jeg tror jeg vil trenge det så veldig, jeg har stort sett ikke vært den som har klaget noe særlig selv når strømregningen har havnet på over 2000 kroner enkelte vinter-måneder. 🥶
Uansett. Den siste måneden har kostet meg en del cash, men jeg syns fortsatt at livet er temmelig allright. Penger er fint å ha, jeg anerkjenner det. I dagens samfunn er det vanskelig å komme utenom. Men det går helt fint å være litt “blakk” også. Hadde jeg faktisk vært helblakk uten disse sparekontoene ved siden av hadde saken vært en annen selvfølgelig. Eller kanskje, litt vanskelig å uttale meg om noe jeg ikke vet 100%.
Tror den gode moralen bare må bli så forutsigbar som den stort sett alltid er. Berik deg med de individene (menneske som fe) som gir deg den gode gleden, inspirasjonen og tilfredsstillelsen, så får alt annet bare komme etter det – det funker i hvert fall for meg!! 🥰
ADVARSEL! Dette blogginnlegget inneholder bilder og annonser fra Finn.no som enkelte kan finne støtende.
Scroll videre på eget ansvar.
Finn, kjæreste Finn – du slutter aldri å glede og fascinere! De siste to årene har du gitt meg så mye godt. Men du har også fått meg til å stille enda flere spørsmålstegn bak menneskeheten. Og tro meg, det var ikke akkurat manko på det fra før av..
«TOALETTPAPIR: Dopapir med julemotiv.»
Foto: Finn.no
Ta nå dette toalettpapiret for eksempel. Er du en av de som ønsket deg den nyeste Action Man/ Barbie-dukka da du var liten, men heller fikk nok en ufyselig, rød strikkevest i stede? PERFEKT!!
Nå kan du nemlig drite i det, og attpåtil tørke deg på nissefar etterpå. Hevnen er kanskje ikke alltid… så søt. Men fiber er tross alt blitt nokså populært i dag, såå.
For en stund siden fikk jeg opp flere forskjellige annonser inne på Finn som tilbyr ustoppede dyr. Litt usikker på hva jeg har søkt etter som har ført til disse forslagene, men jeg har søkt både “tarantella” og “rotter” for en stund tilbake, og det har jeg nå fått opp.
Og det er klart, for noen er en død tarantella, eller rotte… minst like god som en levende en. Personlig foretrekker jeg de levende og i live, men hvem er egentlig jeg til å dømme som har et menneskefoster på glass med vann i, rett over kjøkkenbenken (dog ikke et ekte et)?
Ikke er jeg så opptatt av påskekrim heller, men hvem vet, kanskje kan en utstoppet påskekylling være nettopp det som trengs for at påsken 2022 ikke skal bli like døll som de to siste?
Noen mennesker er (så godt som) urokkelige når det kommer til hvordan de responderer/ er mot de fleste andre mennesker. Noen er hyggelige og supersøte, nesten uansett hva, mens andre er frekke og ikke fult så hyggelige, uavhengig av hvordan jeg har vært ovenfor de først.
Det er ikke alltid bare-bare å spå hvem som måtte få bli værende lengst på denne kloden. Jeg kjenner til flere pessimister som lever et ikke alt for sunt liv som nå har passert både 40, 50 og… og så hadde jeg ei venninne som var relativt sunn og frisk, og langt mer positivt innstilt enn de fleste andre. Hun rakk så vidt å bli 20..
Hva det enn er jeg ønsker å oppnå kommer det sjeldent av å sitte passivt og gjøre “ikke noe”!
Hvis jeg ikke liker noe første gangen – ikke gi det opp!! Det meste jeg ELSKER, ELSKER, ELSKER i dag hadde jeg et mildt sagt lumpent forhold til og ikke så veldig trua på i førsten.. 😂
Verden går langt mer fremover enn hva Dagbladet og VG vil ha oss til å tro!
Det viktigste er ikke nødvendigvis hvor mange som liker eller kommenterer det jeg legger ut i sosiale media, men HVEM som liker og/ eller kommenterer!
Nostalgi virker som oftest bedre mentalt enn i praksis!
Skjegg, bart, kroppshår.. ææææææ – FÅ DET BORT!! (på meg selv)
Det er selvfølgelig trist og vemodig når favoritt-serien(e) tar slutt. Og enkelte serier kan aldri virkelig erstattes (R.I.P Hotel Cæsar <3), men er man åpen nok vil det dukke opp et og annet som.. ja rett og slett gjør at man ikke trenger å kaste seg utfor det alt for bratte fjellet likevel! 🙄
Samme hva man enn sier eller gjør – man risikerer alltid at noen blir fornærmet, føler seg støtt, ærekrenket etc. Det er klin umulig å please alle til enhver tid!
Jeg kan aldri for gammel for musikken til Sesam Stasjon og Kaptein Sabeltann!
Ensomhet er en følelse som LETT dyrkes kjappere mens man er blant andre mennesker, kontra når man faktisk er alene.
Jeg kan absolutt kose meg med det sosiale, men til syvende og sist er og blir jeg den beste vennen jeg noen gang kan ha! 😊
Opp gjennom har jeg vært borti masse shitty mennesker som stadig har trådd over mine grenser, plaget meg, gjort meg vondt, drevet med gaslightning (“det var ikke sånn det skjedde”, “neeei, det har jeg ikke gjort/sagt”,etc.) og generelt vært en shitload av bad news. Men min verste fienden viser seg likevel stadig å være.. meg selv!
Jeg kunne aldri vært sjef et sted. Samtidig er jeg ganske dårlig på å bli fortalt hva jeg skal/burde gjøre – enten vi snakker real life eller i spill for den saks skyld.
Smal-talk har stadig en egen evne til å gjøre til en passiv aggressiv drittsekk. Ikke nødvendigvis på utsiden, spesielt ikke hvis vi ikke kjenner hverandre så godt, men på innsiden kan det godt være at jeg sakte, men sikkert døøøøøørr.. 😩
En skikkelig god film kan ikke ødelegges samme hvor elendige remakes den måtte få i ettertid. Lets do the time warp agaaaaaaain!!
Fyren som har laget musikken til Olsenbanden-filmene har OGSÅ laget musikken til Flåklypa Grand Prix!
69 har ikke noe med grader å gjøre!
Flensost kan enn så lenge ikke kjøpes i vanlige dagligvarebutikker. 😇
Kvinner i 40-årene er stadig (stort sett) mer attraktive enn kvinner i 20-, 30-årene!
Man trenger ikke være så stødig i engelsk for å tilbringe 2-3 netter med 20 forskjellige menn fra vært sitt land!
Skal jeg først ut å reise er TOG det beste som fins!
Oslo er ikke Texas!
Bergen ligger ikke i Nord-Norge!
Nav er en greie! Samme hvor elendig man måtte gjøre det på skolen i Norge er ikke det nok i seg selv til å ende opp som uteligger etter fylte 18..
Rosa er IKKE en jente/homse-farve-punktum!
Aune Sand finnes i virkeligheten! 🥰
Ser man noe nytt og spennende i butikken – ikke vent! Folk flest er dårlig på å gi det ukjente en sjanse så det vil trolig forsvinne igjen urimelig fort..
Brus og ostepop smaker bedre etter at man har åpnet flaska/ posen og latt det fått stå en stund!
Foto: Rune Heggvoll
Det var altså 30 ting jeg har lært på mine 30 leveår. Må dog gjøre obs på at dette er et konsept jeg ikke har kommet opp med selv, men denne gangen “tjuvlånt” fra min venn Jessica – satser og håper på at det går fint, hvis ikke kan det fort være jeg blir myrdet uten forvarsel.. 😏
Uansett!! Jeg vil anbefale å ta en titt innom bloggen/ innlegget hennes. Jessica er og blir en av mine favorittbloggere all time, som virkelig fortjener alle de nydelige leserne hun kan få 💞
Yeah, så er ventetiden endelig straks over. På torsdag skal jeg igjen sette meg i godstolen, i det en forhåpentligvis hyggelig og stabil sykepleier skal få den ære det måtte være å stikke hull i min høyre arm. Jeg slapp rimelig billig unna sist da jeg ikke fikk noe særlig til bivirkninger eller plager at all, så det er lov å håpe at jeg er ca. like heldig nå også.🤞 Samtidig jeg velger å være realistisk, og heller vil ta et slikt tilfelle som en hyggelig overraskelse, fremfor en selvfølgelighet som brått kan komme og bite meg både litt her og litt der.
Drømmen har lenge vært at så fort dette installmentet er på plass så skal jeg sette meg på toget igjen. Det begynner å nærme seg to år(!!) siden sist. Og det ville vært en løgn å si at jeg ikke har savnet både den ene og den andre byen siden da. Mest sannsynlig så kommer jeg til å ta meg en tur, og mest sannsynlig vil første reise igjen gå til Oslo. Så kommer jeg for sikkerhets skyld til å ta koronatest, samt sette meg selv i karantene til testen er ferdig, så fort jeg er tilbake i Oppdal. For selv om jeg vil være “fullvaksinert” nå ganske så straks så er jeg samtidig klar over at dette ikke er noen garanti for noe som helst. 😇
Hvor tidlig jeg kommer til å reise kommer dog litt an på. For øyeblikket er de jeg er mest keen på å treffe nogen lunde opptatt, og jeg ønsker ikke å gjenta “fiaskoen” fra sist hvor jeg bare reiste nærmest på dagen, og endte opp med å nesten ikke få treffe noen – bortsett fra et dusin rumenske tiggere på Karl Johan..
Ting går i hvertfall stadig fremover. Jeg sa til terapeuten min tidligere i vår at jeg tror denne høsten og vinteren vil bli veldig bra, trolig de beste på flere år!! 😀 På det tidspunktet var jeg fortsatt noe i tvil om når en del ting som lenge har trykket og skapt mye mørke, uro og depresjonas ville lette, og fly av gårde. NÅ har de vanskeligste utfordringene sluppet tak og blitt borte, og jeg anser torsdagens vaksinetime som the final boss.
Ironisk nok vil den neppe bli i nærheten av de tøffeste av de, så sånn sett kan det virke som at mitt 2021 vil bli ganske det samme som å runde “Resident Evil 4” igjen!.. bare for å kaste ut en referanse som jeg er helt sikker på at ALLE av dere måtte ta.
Haha!! I det jeg skulle poste dette innlegget nå tikket det inn just inn en tannlege-time på telefonen.. så da har jeg én ting til å “glede meg til” de neste par ukene 😅 Yeeeeii!!
