Livet det leker. Og som med alle gode leker vil man av og til skade seg nå og da, og kjenne at det gjør litt vondt.
Eller vondt er å ta litt hardere i enn strengt talt nødvendig, men på en annen side – jeg leker ikke blogg! Saken er den at ting står for det meste veldig greit til. MEN jeg har for tiden litt vondt i munn. 😥 Og døgnryt… men den har dere sikkert lest mer enn nok om fra før.. 😝
Dette er heller ikke på noen som helst måte første gang jeg kjenner litt ubehag i kjeft og (tann)kjøtt. Men det er en grei stund siden sist. For jeg har vanligvis klart å holde meg rimelig sunn det siste året, vel, vanligvis.
Jeg er som kjent ikke alltid like flink til å bare la ting ligge. Dette gjelder både fysisk og mentalt. “Her om dagen” var jeg innom Kiwi hvor de har en sånn “Jubelpakke” til 70 kroner. 4 x 5 is til sammen. Dette kjøpet har siden resultert i at jeg har tatt meg en til tre is hver dag den siste uken. Og attpå til var det “lørdag” både fredag.. og lørdag.. sååå ja. 😅
Men NÅ er jeg fast bestemt på å stramme inn igjen. For selv om det ikke gjør noe vondt, så kjenner jeg likevel et lite ubehag nå og da – ved tannpuss og div måltider. Så er jeg på ingen måte keen på at dette skal utvikle seg til noe verre. Jeg har i så mange år fått så mye gode ord inne på tannlegekontoret at det ikke har vært langt fra at tannlegen har bøyd seg ned, og spurt om jeg ikke vil borre i et og annet jeg også. En meget hyggelig tradisjon jeg ikke ønsker å bryte med det første.
Så nå er det bare å ta meg sammen først som sist – så kan det hende at jeg får borret litt en dag jeg også. Aaaaaaaah!! Nå har jeg vært for singel litt for lenge merker jeg.. 🤪
Jeg har lenge lovet dere en tour fra min nye leilighet så fort tingene på lagerrommet er ferdig utpakket. Enn så lenge er det enda litt som står igjen, men det som gjenstår nå er stort sett stuff jeg satser på å få solgt gjennom Finn i en ikke alt for fjern fremtid.
Så jeg ser ikke lengre noen grunn til å utsette det lengre. 😁 Jeg venter i skrivende stund på en innrammet Rocky Horror-plakat som etter planen skal henges opp ved bokhyllene. Hadde tenkt å vente til jeg fikk på plass den, men selv om jeg hadde vært der nå er det likevel ikke sikkert jeg hadde følt at “alt” var på plass da heller.. 🤔 når er egentlig “rett tid”? osv. osv.
Vanligvis pleier jeg ikke å lage et opplegg for både de av dere som foretrekker video, og de av dere som foretrekker en mer klassisk bildedryss i blogg-løsning, men i dag har jeg bestemt meg for å gjøre et unntak.
Så dere som foretrekker levende bilder kan ta en titt øverst (som jeg antar dere alt har gjort! xD), mens dere som heller vil bla dere gjennom “døde bilder”, pic 4 pikk, kan herved gjøre det under her.
Velkommen, velkommen! 😊
Yttergang
Gang
Lager-/ gjesterom
Soverom
(Too) bad
Stue & kjøkken
Selv er jeg kjempefornøyd med hva jeg har oppnådd denne sommeren. Trives veldig, veldig godt. Leiligheten er lys og fredelig, uten å være for lys og fredelig. Den er veldig sentrumsnært, samtidig som den ikke er så nær sentrum at man blir plaget av helgestøyet. Leiligheten er utvilsomt veldig romslig – særlig for en person. Og den er også totalrenovert for ikke så veldig lenge siden. Så helt uten tvil en oppgradering kontra hva jeg har hatt tidligere både da jeg både på hybel fra 2011-2012, og da jeg bodde i sokkel fra 2012 til 2021.
Med andre ord – jeg har simpelthen kuppet mitt eget lille drømmepalass!! <3
Min o store verden går sakte, men stadig fortere, og mer sikkert fremover. 😃
Forrige uke fikk jeg tak et par bokhyller fra Møbelringen som jeg siden valgte å malte rosa da de opprinnelig var blå. Jeg har ikke noe i mot blå, men syns likevel ikke at det passer helt inn i “hula mi”.
Da jeg var ferdig med å male følte jeg at det ikke kunne blitt mer perfekt. Jeg hadde nemlig spart på restene som ble igjen etter at jeg malte pc-bordet tidligere i vår. Og det jeg hadde igjen varte akkurat til to strøk til begge hyllene før spannet omsider var tømt.
Så nå er jeg enda et skritt nærmere med å få tømt “flyttelageret” i første etasje, som jeg håper på å få benyttet som gjesterom ganske så snart. 😊 Ja forresten.. SKULLE noen ha lyst til å overnatte allerede.. i kveld, ja så hadde det absolutt vært aktuelt. For det lille som står igjen nå er det null stress å flytte under “Harry Potter-kottet” ved yttergangen. Så overnattings-gjester er jeg i og for seg klar til å ønske velkommen NÅR DET ENN SKAL VÆRE! 😄
Det jeg derimot vil vente litt til med er å reise noe steds selv. Da særlig til Oslo eller Bergen. Meeeeen.. jeg er et betydelig skritt nærmere det også nå etter at jeg fikk min første pfizer i går ettermiddag.
Sprøyten merket jeg knapt, så det var null stress. Var mer “smertefult” å rive av plasteret i dag for å si det sånn. 😛 Vurderer herved å shave armene til neste gang. Butt enyways. Jeg kjente så og si ikke noe til nålen. 💉 Den var ute før jeg i hele tatt rakk å telle. Likevel – jeg klarte å bli ganske svimmel og tåkete en liten stund like etterpå.
Med andre ord så gjorde jeg helt rett i å si fra på forhånd om min fobi og psykiske helse slik at jeg fikk sitte i en trygg og god stressless-stol. Ellers hadde jeg nok gått i gulvet på under 10 sekunder, og det hadde ihvertfall ikke vært så gøy. 🤨
Men når alt kommer til stykket føler jeg at det hele var veldig vellykket. Jeg var mildt sagt forberedt på nesten-besvimelsen på forhånd, og sykepleieren som satt ved siden av meg var veldig flink og god til å hjelpe meg gjennom det og flytte tankene mine andre steder til tåken, likfarven og fresingen hadde forduftet, og timen omsider var snipp, snapp, Snorre Martinsen.
Og ikke har jeg hatt noe ubehag i armen i etterkant. Det har nå gått 23 timer, og jeg har verken kjent på noe smerte eller nevneverdig stølhet. Var dog litt vanskelig å sove i natt. Men da ene og alene pga en viss bekymring for at jeg skulle legge meg på armen i søvne, og så skape ubehageligheter for meg selv på det viset.
Det skjedde heldigvis ikke. I stede så.. men altså, man kan ikke få både gull og prinsesser hver natt heller 😇
Jeg har aldri vært sånn spesielt glad i nåler. Det vil si, jeg likte å sy nå og da som barn. Men så fort det blir snakk om å stikke noe inn i kroppen så legger ansiktsfargen seg på løpsk før jeg får sagt “blodpropp taktapet!” – og all selvfølelse bare blekner mens skjermen freser i sort.
På fredag fikk jeg en sms jeg både har ventet på og gruet meg til å få. 😕 Jeg er satt opp til første vaksinedose torsdag ettermiddag. Et stikk jeg har bestemt meg for å ta, og jeg skal ta den nå, ikke vente til senere. Har lest og hørt fra flere som heller vil vente, og jeg har en viss forståelse for det, men samtidig har jeg også nok tro på dagens pfizer slik at jeg ikke engster meg nevneverdig for at dette senere vil vise seg å bli et valg med bismak av anger.
Jeg er først og fremst bare ikke så begeistret for ting som skal stikkes inn i kroppen. Heldigvis er dette ikke en altfor uvanlig fobi. Her i Oppdal har man nemlig gått til anskaffelse av en stressless stol fra Møbelringen til de som lettere ender opp svimmel og uvel som meg selv.
I går ringte jeg vaksinetelefonen og fortalte om mine tidligere episoder, så når jeg dukker opp på torsdag vil de som kommer meg i møte være klar over dette på forhånd, og jeg vil bli satt til en noe mer komfortabel stol helt frem til jeg føler meg pigg nok til å reise meg, og dra hjem igjen. 😊
Forhåpentligvis går dette ganske fint. Jeg har ikke grudd meg eller tenkt over dette spesielt mye siste døgnet. Er “heldigvis”/”dessverre” såpass vandt med å føle meg svimmel og i tåka til vanlig. Og så tenker jeg samtidig mer og mer på at jeg straks vil være et steg nærmere med å kunne reise til f.eks Oslo/Bergen/Trondheim igjen, fremfor å fokusere på at det kan bli litt ubehagelig i noen minutter torsdag. Samt når jeg enn måtte få tatt andre, og eventuelt en dose nr. tre, en eller annen dag/kveld.
Ofte kan de letteste og mest tilgjengelige løsningene vise seg å være de vanskeligste å komme over. Simpelthen fordi de er for åpenbare for den menneskelige IQ som har en helt egen evne til å overkomplisere og mørkelegge mer enn “nødvendig”.
Jeg husker veldig godt fortvilelsen jeg kjente på under en kjæledyr-uke i 6. klasse på barneskolen hvor alle i klassen gikk rundt og stilte hverandre diverse spørsmål om hvem som har dyr, hva slags dyr, osv. Til slutt hadde jeg spurt alle. Unntatt én. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke notert ned navn ved siden av de forskjellige svarene, så til slutt gikk jeg rundt og spurte “har jeg snakket med deg?” 🤓.
Like ved start av friminutt gikk det opp for meg at blyanten jeg hadde lett etter befant seg rett over høyre øre – den jeg hadde glemt å ta med, og notere ned i spørreundersøkelsene var jo meg selv!!
Litt sånn følte jeg det igjen i går. For siden mandag har jeg slitt med å få oppvaskmaskinen til å starte å vaske. Men i motsetning til kjæledyruke-tabben på barneskolen så skulle denne fortvilelsen komme til å koste meg litt cash. Og jeg var på et tidspunkt vært bekymret for at det skulle komme til å koste meg enda mer.
På søndag brakte det nemlig løs i Oppdal, i flere timer. Nå og da kunne man tydelig høre (og se) at det lynte ned fra himmelen. Jeg var rimelig kvikk med å ta ut de fleste kontaktene. Dvs. alt unntatt kjøleskap, kjøkkenovn, og oppvaskmaskin.
Så tordenværet var helt klart det første jeg tenkte hadde skylden da jeg gang på gang forsøkte å starte opp oppvaskmaskinen mandag ettermiddag. Men det var likevel noe som gjorde at jeg tenkte nokså tidlig at det ikke var sikkert at det var det likevel. For begge lampene som skal minne folk om påfyll av salt og glansemiddel lyste rødt. 😊😅 Så jeg tenkte at dette var noe jeg sikkert MÅTTE fylle på for at den i hele tatt skulle starte. Salt hadde jeg fra før av, men glansemiddel måtte jeg ned på Europris for å kjøpe, så da gjorde jeg det.
Men da jeg var kommet hjem igjen og hadde fått fylt på både det ene og det andre skulle det fortsatt vise seg at… nei, oppvaskmaskinen ville bare ikke starte å vaske. Søren også.. Til slutt måtte jeg bare ta kontakt med huseier å fortelle alt. Jeg fortalte at kjøleskap og kjøkkenovn fremdeles funket som bare det, og da skrev huseier at det neppe var tordenværet som hadde skylden. Men.. var vannet på? Jeg svarte at jeg hadde ikke skrudd av noe vann i hvertfall. Jeg ble så bedt om å sjekke en vrider som befinner seg rett under kjøkkenkranen. Og HER hadde plutselig asperger-delen ved meg som liker å tolke ting bokstavelig, tatt seg en ferie.
For i stede for å faktisk sjekke rett under kranen som han skrev, tok jeg i stede en titt… under vasken. Den lille vrideren på/under selve kranen tenkte jeg ikke over som en eksisterende ting i hele tatt på dette tidspunktet. Og det gjorde jeg ikke før faren til huseieren tok seg en snarvisitt innom for å hjelpe i går kveld.
Og der og da flashet det noen lys foran øynene mine. Hodet kjørte i gang en liten kortfilm i fra noen dager tidligere i sepia hvor jeg sto og fiklet med denne vrideren/bryteren, for å se om det fortsatt kommer vann eller ikke fra KRANEN hvis jeg vrir den litt slik eller slik. 🧐 Sånn sett ikke så rart at jeg ikke tenkte på dette som en ting i hele tatt, før i går. Jeg var så sikker på at denne vrideren bare er en del av vannkranen – punktum.
Så inntil i går var dette en like sannsynlig løsning som at et av håndtakene på et av dørene i huset skulle ha noe med saken å gjøre. Pluss at sist jeg hadde brukt oppvaskmaskinen hadde ikke Tor nylig viftet og slått seg løs med hammeren 4-5 timer i strekk.
Det å bestemme seg for noe er ikke det samme som at det faktisk blir gjort. 😬 Det er flere ting jeg har “bestemt meg for” å gjøre, men som aldri har skjedd, eventuelt som har tatt meg langt lengre tid enn først “bestemt”.
Mine mål og forsetter for de siste årene er et greit eksempel på det. Men de skal jeg la ligge i fred nå. 😅 Skal i stede fokusere på det jeg har foran meg her og nå. Og når sant skal sies så ligger jeg veldig godt an med å oppfylle de målene og kravene jeg har satt meg for 2021.
Det desidert største og viktigste målet, som jeg var mest usikker på om jeg skulle klare da jeg strengt talt har hatt dette som et ønske i en årrekke har jeg endelig greid å oppfylle, altså det med flyttingen. Så hva står nå igjen?
Jo, jeg skal innen året er omme “være flinkere til å støtte lokale restauranter og generelt ting i Oppdal!”. Det er det jeg har skrevet opp. Men da jeg skriblet ned dette var det i all hovedsak spise-delen jeg først og fremst hadde i tankene. Generell-delen slang jeg mer eller mindre på fordi… fordi det bare ble sånn. 🤔
Uansett! Nå som jeg bor såpass nært Pizzabakeren burde ikke det være noe problem. Men samtidig… jeg har aldri vært SÅ glad i å spise ute. Og det rimeligste for økonomien er uansett den maten man mikser selv. Og DEN maten har jeg alltid kjøpt lokalt, så jeg vet ikke jeg.. vurderer helt ærlig å skippe dette målet. Skal ihvertfall ikke handle masse dyr(ere) “bare” for å gi meg selv en *check* her.
Neste mål på lista: “Komme meg ut av Oppdal igjen!”.
Bare jeg får vaksina mi så tenker jeg dette punktet kan strykes temmelig kjapt, så jeg kan vel mer eller mindre “checke av” dette med det samme. Men ta det heeeeelt med rooo – jeg skal selvfølgelig vente til jeg får gjort det ordentlig. 😊
Og sist, men ikke minst: “Nå 500 abonnenter på Youtube!”.
Absolutt ikke et umulicum. I skrivende stund ligger jeg med 353 stykker. Men med tanke på hvor lang tid det har tatt å nå dette tallet så tillater jeg meg å være bittelitt skeptisk. 🤨😒 Det hadde utvilsomt vært en boost for selvtilliten om jeg kunne k(r)ysse 500 innen nyttårsskiftet, men samtidig vil jeg ikke lage masse stuff “bare” for å få mest mulig views, likes og subs på så og så kort tid.
Det har jeg delvis prøvd på før, og det kan til tider være gøy. Men blir dette fokuset for stort og “eneherskende”, ja så vil det fort skade både kanalen og skapergleden mer enn det gjør noe en tjeneste.
Så jeg tror vi sier det sånn at jeg skal fortsette å lage de videoene jeg selv har mest lyst til å lage når jeg vil lage de. 😃 Ikke tenke for mye på hvor bredt den og den videoen vil treffe. Og så får jeg i stede bare fortsette å se på alt annet som en fornøyelig bonus.
Men når det er sagt igjen. Hvis dere vil hjelpe meg med å nå dette målet så hadde jeg vitterlig satt pris på det. Fremdeles er et betydelig flertall av mine seere folk som angivelig ikke abonnerer (eventuelt som stadig ikke er pålogget), så er du en av de, eller hvis du kjenner noen du tror ville likt det jeg lager hadde jeg satt stor pris på om dere ville gå inn å abonnere (LINK!).
En dag jeg ikke akkurat kan si ble feiret noe særlig. For jeg holder fremdeles til i den samme lokkeleiligheten som jeg skrev ifra sist, bare med enda flere fulle esker som tar mer og mer plass, og alt det måtte føre med seg av ulemper og frustrasjonas.
Men nå er det altså (får-hopp-entligvis!!) like før. 😊 På mandag ringte Marie (aka. hun jeg skal ta over leilighet etter) og kunne bl.a fortelle at hun er ferdig utflyttet, at vaskehjelpen hadde begynt på rundvasken, og at hen skulle være ferdig til senest onsdag, altså I DAG!! 😀
Jeg har et liiiite håp nå om at jeg skal få tatt over nøklene i morgen (eller til og med i kveld??), og at Vekst har mulighet til å komme med flyttebilen på fredag. Men jeg ser en reel mulighet for at jeg må vente til over helga før jeg får flyttet over meg selv, og alle tingene mine, og kan si “bye-bye-bye-bye!” til mitt gamle hjem, og “HALLOOOOOOOEN!!” til mitt nye.
Det er ihvertfall ikke så nevneverdig mye igjen å gjøre for meg nå. Jeg er nesten ferdig pakket. Jeg har omsider fått limt på plass alle steinene bak vedovnen som ramlet av da jeg fyrte nokså uforsvarlig den første vinteren. Og ja, så er jeg så heldig at det IKKE er jeg som skal vaske ut etter at flyttebilen har vært her. 😁😁 Så jeg har som sagt ikke så mye igjen å gjøre her nå.
Angående bursdagen min i går!: Jeg skulle ønske at jeg hadde noe gøy eller spennende å si om den. Det mest spesielle må vel være at Stian Røste dukket opp igjen i “Morgenshowet på NRJ” som vikar for Kristine Arntzen som akkurat har blitt singel (jeeeenta miii 😔💜🖤) Har jo savnet å høre Stian i podcasten siden han, Marte og Mattis ga seg i høst, så at han endelig var “tilbake” i går på min 30 årsdag(!!) var jo litt gøy.
Og så er det fortsatt kos med alle bursdagshilsener på Facebook, sms og Instagram (selv om jeg har en dickbrain som skygger for typ 30% av gleden på å legge merke til hvem som IKKE har gratulerert meg (enda), hehe…), hmm, men utover det – ingen ting.
Eller jo whattafakk!! 😅😅😅😅 – man kan jo si det sånn at jeg etter snart 9 år med et stadig mer brennende ønske om å finne et nytt og b.e.d.r.e(!!) sted å bo ENDELIG har lyktes er så og si den beste bursdagsgaven jeg kunne fått (hvis vi ser bort ifra alle billionene, en personlig trener, et par filmroller, 1003 babes og det faktiske kostymet Geir Børresen var i da han spilte Max Mekker på det farverike 90-tall) .
Men akkurat nå klarer jeg ikke å tenke så mye i den retningen da frustrasjonen over å FORTSATT BEFINNE MEG I DEN SERIEGODEVIBBER-MØRDERENDE SOKKELEN dessverre regjerer mer enn den strengt talt burde.
Flytteprosessen går. Den går sakte, men sikkert frem.
I fikk jeg med meg pappa til å hente intet mer enn 20 flyttekasser. Da vi var på vei hjem fikk jeg vite at jeg mest sannsynlig ikke trenger å pakke så veldig mange kasser da det aller meste av ting jeg eier er filmer og spill som står i skap, som pappa mener fint kan være i disse skapene når det skal flyttes.
Så mulig at jeg kun pakker ned de filmene som ligger oppå, og bare lar resten stå slik de står nå når flyttebilen ankommer. 😊
Foreløpig har jeg ikke pakket ned noe særlig. Jeg venter fortsatt på at hun jeg skal ta over for skal få flyttet og vasket ut, forhåpentligvis innen den 15., og jeg tenker at HVIS min nåværende huseier finner noen som vil komme og se før den tid er det kanskje en fordel at vedkommende ikke blir møtt av en “jungel” med pakkede flyttekasser her og der.
Da er det mulig bedre at de står litt mer flate i gangen eller noe sånn som nå.
Enn så lenge er det kun bokhylla på soverommet som er blitt tømt for innhold. Og HVIS det går fint å flytte de andre type skapene med innhold i slik som pappa mente i går, er det i grunn ikke så veldig mye annet å pakke ned som jeg uansett kan få unnagjort på bare noen timer dagen før flyttebilen faktisk kan komme og hente.
Ellers så må jeg se hva jeg kan få gjort med vedovnen til uka. 😏 Første vinteren jeg bodde her (flyttet hit i 2012) var jeg litt ubetenksom med esken og isoporen som fulgte med 55 tommeren jeg da akkurat hadde kjøpt meg.
Det ble etter en stund VELDIG varmt, kunne fort fått fatale følger, men heldigvis var det “bare” noen av steinene bak som ramlet av, samt at det ble noen flekker på skifersteinen fra isoporen som jeg på et tidspunkt lot stå halvveis inn i ovnen, og halvveis utenfor, til jeg til slutt skjønte at dette var en veldig, VELDIG idiotisk ide fra meg 😟😫. 8 år siden nå! Ble med den ene gangen for å si det sånn. Har lært av mine tabber og mistakes – fremover er det kun ved og en og annen aviser jeg kommer til å fyre med!!
Usikker på hvor mye det er å gjøre med de smelteflekkene på skiferen, men disse steinene skal jeg i hvert fall få på plass innen jeg er ute av sokkelen.
Og mens jeg er inne på ved.. Jeg har vurdert å få venner og bekjente til å kjøre tingene mine for meg. Men med tanke på at jeg har en gigantisk sekk med ved utenfor inngangsdøra så har jeg kommet frem til at det nok er best å bare få flyttefolka på Vekst til å kjøre så og si alt, bortsett fra tv-en. 😊
Min slappe og tidvis ikke fult så slappe venn har særlig før hatt mye glede av å stikke seg frem inn og ut, og inn igjen i en og annen kameralinse, som siden har overført det den har fått se over til bloggens universale lesere.
Dog har jeg ikke tenkt å vise den frem igjen nå. Derimot kan det hende at ordene jeg nå skal antaste ned kommer til å fremheve noen mentale bilder som vil gjøre en og annen, meg selv inkludert, litt uvel, engstelig og kvalm. Så igjen – dere er herved advart!
Nei, jeg er slettes ikke den tøffeste fyren når det kommer til å skade seg. Ikke er jeg spesielt glad i å gå til legen heller. Jeg har noia for nåler. Jeg er glad i mye relatert til kropp, som så mange andre. Samtidig er jeg også veldig engstelig for mye relatert til kropp. Igjen, som så mange andre.
Slik kan man også si om mitt forhold til sex på sett og vis. For sex er noe av det deiligste og beste som finnes har jeg blitt fortalt av folk som har hatt seg “litt” mer enn bare den ene gangen. 😅 Samtidig er det jo en del farer ved det hele – som det for så vidt er med alt i verden.
Kjønnssykdommer er vel det mest åpenbare, i tillegg til uønsket graviditet. Og så kan man alltids skade seg ved å bli så ivrig at man faller ut et vindu, og da er litt leit hvis man holder til i 72 etasje, vanskelig å lappe sammen igjen en slik sammenklæsjet pizza, ja. Og.. Ja nå trenger jeg for så vidt ikke trekke frem de mest ekstreme og mindre sannsynlige eksemplene som er som tatt rett ut fra Final Destination-land.
Men ETT eksempel til vil jeg likevel trekke frem. Og dette eksemplet har jeg ikke tenkt på før ganske nylig at faktisk kan skje. Og i følge en podcast jeg hørte i fjor er dette enda vanligere enn mange skulle tro. Hva hvis penis ryker? Eller rettere sagt. Hva hvis STRENGEN RYKER? 😳🤢🤮
Av hva jeg har skjønt er ikke dette noe som skjer superofte, og det er nok veldig mange som har hatt mye sex med både 1 og 100 kings & queens som ikke har opplevd dette selv? Likevel.. det skjer!! Og mørketallene tror jeg er en del. For hvis vi snakker om et heterofilt samleie er det fort gjort å tenke at blodet som måtte komme stammer fra KVINNEN, ikke mannen.
Etter at jeg ble kjent med dette fenomenet i fjor hadde jeg en liten periode hvor jeg kviet meg for å klatre opp på taket og feie pipa. Helt idiotisk selvfølgelig tatt i betraktning at dette er en aktivitet jeg har utført i gjennomsnitt 2 ganger daglig helt siden jeg var sånn omtrent 14 år. Blir straks 30. Jeg har aldri ramlet ned foreløpig, så hvorfor skulle jeg plutselig gjøre det nå? Ikke sant.
Likevel.. Så fort det slo meg at dette kan skje.. Vel, jeg vet for så vidt ikke hvor sannsynlig dette er ved onani kontra sex med et annet menneske. Når det kommer til sex med andre er jeg rimelig uerfaren da jeg som nevnt over bare har gjort det én eneste gang, og da var jeg sånn typ 25 år gammel. Enywayyys – så fort jeg kom over denne poden hvor dette fenomenet ble snakket om.. Jeg fikk helt noia. Ble brått ganske svimmel, og “hva hvis” hang ved meg en god stund etterpå. Dukket stadig opp som en skremmende oldemor som ikke ville la barna holde ståa med selskap da lillehodet fort kan bite over det store..
Men så gikk det litt tid, og dette gikk mer og mer i glemmeboka. Til nå nylig. For tidligere denne uken la seher.no ut et videointervju med et “heldig” par fra “Naked Attraction Norge” som hadde møttes etter sending, hatt sex og… mannens forhud hadde visstnok revnet. Så nå sitter jeg her på ny. Vel, jeg har ikke de store problemene med å onanere nå. Dvs. ikke først og fremst pga dette. Men jeg tar meg selv i å tenke: “hvordan skulle det gå til HVIS jeg mot all formodning skulle få muligheten til å ha sex med et annet individ igjen, også “ryker” Kuklinski?”
Er det noen der ute som har noen som helst erfaring eller kunnskap rundt dette fenomenet? HVA er det som skal til for at strengen i enkelte tilfeller faktisk kan ryke? 😱
PSST!: Vil helt avslutningsvis understreke at dette IKKE er hovedårsaken til at det bare har blitt et dypp i tacobuffeen til nå. Det igjen har mer å gjøre med at jeg ikke er så god på menneskelige relasjoner, skjønne visse koder osv, som følge av at jeg blant annet har asperger syndrom.
2021 er åpenbart det “store” året hvor samtlige apper skal testes inn og testes ut – av det som for noen av dere fremdeles er den o store, og o eneste favorittblogger, per c, d, e.
I helgen lastet jeg blant annet ned TikTok.. MEN det er ikke det jeg tenkte å “tease” dere med nå.. for jeg lastet nemlig også ned den hakket mer kjente rakkeren “Photomyne” – dere vet, den man bruker får å scanne de fotografiene måtte ha liggende i en og annen gammel konvolutt fra FotoKnudsen, for så å ha muligheten til å f.eks få inn farver i originale sort-hvitt bilder osv.
Har dog ingen sort-hvitt bilder liggende, 🤨 men et og annet farve-fotografi, ja jo, det har jo blitt tatt en gang i tiden.
I går bestemte jeg meg for å teste denne mobilappen på samtlige bilder. Og da jeg først satt der tenkte jeg “hvorfor ikke la de søte bloggleserne mine få ta litt glede-vrede i dette også?“. 🥰
Så hver så god alle som en.. HER har dere intet mer enn 18 fotografier hittil aldri publiserte bilder fra ca. år 2000-2003!!
…. såååå. Nå som vi atter en gang har nådd bunnen sammen gjenstår det étt spørsmål.
