Ofte kan de letteste og mest tilgjengelige løsningene vise seg å være de vanskeligste å komme over. Simpelthen fordi de er for åpenbare for den menneskelige IQ som har en helt egen evne til å overkomplisere og mørkelegge mer enn “nødvendig”.

Jeg husker veldig godt fortvilelsen jeg kjente på under en kjæledyr-uke i 6. klasse på barneskolen hvor alle i klassen gikk rundt og stilte hverandre diverse spørsmål om hvem som har dyr, hva slags dyr, osv. Til slutt hadde jeg spurt alle. Unntatt én. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke notert ned navn ved siden av de forskjellige svarene, så til slutt gikk jeg rundt og spurte “har jeg snakket med deg?” 🤓.

Like ved start av friminutt gikk det opp for meg at blyanten jeg hadde lett etter befant seg rett over høyre øre – den jeg hadde glemt å ta med, og notere ned i spørreundersøkelsene var jo meg selv!!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Litt sånn følte jeg det igjen i går. For siden mandag har jeg slitt med å få oppvaskmaskinen til å starte å vaske. Men i motsetning til kjæledyruke-tabben på barneskolen så skulle denne fortvilelsen komme til å koste meg litt cash. Og jeg var på et tidspunkt vært bekymret for at det skulle komme til å koste meg enda mer.

På søndag brakte det nemlig løs i Oppdal, i flere timer. Nå og da kunne man tydelig høre (og se) at det lynte ned fra himmelen. Jeg var rimelig kvikk med å ta ut de fleste kontaktene. Dvs. alt unntatt kjøleskap, kjøkkenovn, og oppvaskmaskin.

Så tordenværet var helt klart det første jeg tenkte hadde skylden da jeg gang på gang forsøkte å starte opp oppvaskmaskinen mandag ettermiddag. Men det var likevel noe som gjorde at jeg tenkte nokså tidlig at det ikke var sikkert at det var det likevel. For begge lampene som skal minne folk om påfyll av salt og glansemiddel lyste rødt. 😊😅 Så jeg tenkte at dette var noe jeg sikkert MÅTTE fylle på for at den i hele tatt skulle starte. Salt hadde jeg fra før av, men glansemiddel måtte jeg ned på Europris for å kjøpe, så da gjorde jeg det.

Men da jeg var kommet hjem igjen og hadde fått fylt på både det ene og det andre skulle det fortsatt vise seg at… nei, oppvaskmaskinen ville bare ikke starte å vaske. Søren også.. Til slutt måtte jeg bare ta kontakt med huseier å fortelle alt. Jeg fortalte at kjøleskap og kjøkkenovn fremdeles funket som bare det, og da skrev huseier at det neppe var tordenværet som hadde skylden. Men.. var vannet på? Jeg svarte at jeg hadde ikke skrudd av noe vann i hvertfall. Jeg ble så bedt om å sjekke en vrider som befinner seg rett under kjøkkenkranen. Og HER hadde plutselig asperger-delen ved meg som liker å tolke ting bokstavelig, tatt seg en ferie.

For i stede for å faktisk sjekke rett under kranen som han skrev, tok jeg i stede en titt… under vasken. Den lille vrideren på/under selve kranen tenkte jeg ikke over som en eksisterende ting i hele tatt på dette tidspunktet. Og det gjorde jeg ikke før faren til huseieren tok seg en snarvisitt innom for å hjelpe i går kveld.

Og der og da flashet det noen lys foran øynene mine. Hodet kjørte i gang en liten kortfilm i fra noen dager tidligere i sepia hvor jeg sto og fiklet med denne vrideren/bryteren, for å se om det fortsatt kommer vann eller ikke fra KRANEN hvis jeg vrir den litt slik eller slik. 🧐 Sånn sett ikke så rart at jeg ikke tenkte på dette som en ting i hele tatt, før i går. Jeg var så sikker på at denne vrideren bare er en del av vannkranen – punktum.

Så inntil i går var dette en like sannsynlig løsning som at et av håndtakene på et av dørene i huset skulle ha noe med saken å gjøre. Pluss at sist jeg hadde brukt oppvaskmaskinen hadde ikke Tor nylig viftet og slått seg løs med hammeren 4-5 timer i strekk.

Har du gjort deg noen lignende erfaringer? 😊

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos