I dag er en slik dag hvor jeg gjerne ville ha ligget i senga i hvert fall noen dager før kulda bestemmer seg for å “let it go” igjen.
For da jeg våknet sånn i 10-tiden kunne Siri fortelle meg at graderne lå på rundt -15, det vil si -18 følsomme. Og jeg hadde sikkert ligget der minst en time etter alarm hadde det ikke vært for at jeg hadde fått en melding på Finn fra ei som ville kjøpe av meg et gammelt Singstar-spill som har ligget ute for salg sirkus en måned nå.
Det ble motivasjon nok til å reise meg opp og ut fra senga, og som kanskje kan ha hjulpet meg med å holde døgnrytmen noen lunde på plass litt til.. 😅 og ikke så veldig lenge etter at vi hadde vekslet cash og adresse så var det bare å sanke motivasjon på nytt.. denne gangen ut av hula-hula.
I og med at Yr har spådd nesehår-stivelses-vær i minst 3-5 dager til, ja så tok jeg meg en tur innom Rema etterpå også for å fylle opp diverse skap her hjemme i samme slengen – sånn at jeg bare kan stenge meg inne en ukes tid hvis jeg vil det, og kose meg med gaming, og hvem vet – kanskje også “pule ut” et og annet forfriskende til dere kjente og mindre kjære følgere/fans/venner/bekjente/les hva søderfaderullandei du vil.
Åja, så skulle jeg ikke bare SENDE litt post i dag, jeg skulle også motta. Noen syns sikkert det er teit å kjøpe filmer som er markert Disney nå som vi har fått Disney+, men enn så lenge har ikke denne strømmetjenesten fått lagt ut ALT av filmer og serier som den dyrebare plastikkrumpa deres sitter og gnir seg til, såååååå..
Stemmer det!! Portrett-modus er kanskje ikke det aller mest optimale hvis jeg vil vise frem mer enn bare mitt dåne-vakre ansikt. xD
Ja så er vi omsider kommet til 2021. Og FOR et år dette skal bli!! Om det dog vil bli en realitet i positiv eller negativ forstand gjenstår selvfølgelig å se, men jeg har vektlagt mesteparten av min tro (også denne gangen..) på at dette til slutt vil vise seg å være et av de gode.
Og for å øke sannsynligheten ved å gjøre dette om til et år med masse mening, ja så gjelder det å sette seg noen mål. Men ikke bare det!! Noen regler er også kjekt.. For alt i alt er jeg min egen lykkesmed. Og lykke blir sjeldent smidd ved å bare sitte helt passivt og vente på at ting skal skje av seg selv.
Mål for 2021: – Finne meg et nytt sted å bo! – Være flinkere til å støtte lokale restauranter og generelt ting i Oppdal! – Komme meg ut av Oppdal igjen!! – Nå 500 abonnenter på Youtube!
Regler for 2021: – Ikke legge meg for tidlig hvis jeg ikke er trett, eller det er så og så kort tid siden jeg sist sov! – Kan jeg bruke speilrefleksen til å ta bilder til Instagram, bloggen eller what ever.. BRUK SPEILREFLEKSEN!! Og apropos Instagram; ikke legg ut typisk “my story”-content som vanlige poster!!! – Lag akkurat det jeg vil til blogg/youtube når jeg selv vil det!! Vil jeg lage fem videoer på rad, LAG FEM VIDEOER PÅ RAD!! – Bruk mindre tid på badet.. *kremt* do..
Det gjenstår sannelig ikke mye igjen nå før vi kan takke 2020 for sitt bidrag, og ønske et helt nytt og spennende år hjertelig velkommen.
Selv er jeg er neeesten helt klar til å skifte kalender igjen, men aller først er det én liten ting som gjenstår. For hvordan har det gått med de ni målene jeg satte meg for dette året?
Uten å spoile hele fasiten for dere, så kan jeg likevel skrive såpass som at.. Jeg har heller ikke i år fått gjort alt. Men 98% av de målene jeg ikke har nådd, har jeg ikke nådd fordi… Korona. Skal likevel til syvende og sist si meg veldig fornøyd likevel. For selv om 2020 ble et år hvor mange planer ikke ble noe av, ja så har jeg likevel fått til, og oppnådd “et og annet” fordi om 😀
1. Nå 300 abonnenter påYoutube – Det begynner å bli noen år siden nå at jeg opprettet kanalen, og begynte å bruke den (noen (Martine) lunde) jevnlig. 10 år siden er det, veldig snart 11, siden jeg for alvor begynte å lage og laste opp content, og tja.. Det har gått litt opp og ned.
Ganske lenge har det gått mer i kvantitet fremfor kvalitet, jeg har i perioder fokusert veldig negativt – laget mye innhold som ikke en gang jeg selv har vært særlig keen på å følge verken da, og enda mindre nå. Og ja, jeg har i litt for mange år lastet opp litt for mange videoer som på flere vis ikke har vært like bra.. Så har det heller ikke hjulpet at jeg har vært veldig inaktiv i lengre perioder.
Men de senere årene har ting snudd mer og mer til det gledelige. Jeg har brukt lengre tid på hver video, samtidig som jeg i stadig større grad har fokusert på å gjøre noe positivt, enn negativt. Og når jeg først har fokusert på det mer “negative”, ja så har det vært med med et viss glimt i øyet, eller i det minste mer konstruktivt enn tidligere.
Og i høst skjedde det – målet om 300 abonnenter ble endelig nådd!!
2. Nå 300 følgere på min“private” Instagram – Når det gjelder Instagram har jeg fremdeles litt å gå på. Jeg har i skrivende stund 278 følgere, som jo er noe mer enn jeg hadde i januar (husker dog ikke hva jeg satt med da), men likevel.. Ikke 300.
På en annen side trives jeg med det jeg har nå. Jeg har ikke tatt Instagram like seriøst som jeg “burde” hvis jeg skulle hatt større sjanse til å klare dette. Det er i år som i fjor blitt lagt ut flere bilder på selve siden min, som heller hadde passet bedre på “Instastoryes”, og det faktum at kanalen min er så “generell”, at jeg ikke har fokusert på et mer spesifikt tema/interesse.. Ja, dere skjønner.
3. Delta i et Paradise Hotel-event – I disse *host-host, kremt, host*-tider ble det visst fint lite fest og sånn på meg i år også, gitt! 🦋
4. Reise til Trondheim – Heller ikke skjedd. Jeg vurderte det i sommer, men jeg “turte ikke” etter at jeg hadde gått litt hardt ut mot folk som unnet seg “unødvendige” reiser hit og dit. Hyttevesenet, etc. etc.. Så for å IKKE falle uti dobbeltmoral-gryta har jeg valgt å holde meg i Oppdal hele 2020.
5. Stikke innom ei erotikk-sjappe – Fremdeles fint lite med erotikk-sjapper i Oppdal er jeg redd (nei, det er jeg ikke), så med tanke på det jeg allerede har penetrert meg innpå på nummer 4 og 3, såå..
Jeg får heller ta med meg dette målet videre inn i 2021. For nå som vaksinen er her, så får vi bare krysse munnbind og tørkeruller på at det blir mer aktuelt med fritidsreiser igjen snart, og daaaa skal dere ikke se borti fra at et eller annet småkleint innlegg fra f.eks Kondomeriet.
6. Bli en bedre tur-planlegger – Jeg har som nevnt over ikke reist noe i år, og jeg har heller ikke planlagt noe særlig, annet enn at jeg har fortsatt med å overføre litt penger på reisekontoen 😇
7. Lese minst to Stephen King-bøker – Da året lå og smilte som en nyfødt baby-Yoda begynte jeg veldig beskjedent på 22.11.63. Den desidert tyngste boka (på alle vis) siden jeg tvang meg gjennom alle Ringenes Herre-bøkene for 18 år siden, men jeg kom meg gjennom det også, til slutt.
Og like etter fikk jeg også lest “Firestarter”, etter et heldig funn hos Bookis.com.
Syns for øvrig fortsatt det er litt “gøy” at førstnevnte bok ligger på 880 sider, og sistnevnte 440, sånn i og med at.. 🤓
8. Involvere minst tre venninner i mine videoer – I fjor var jeg skikkelig dårlig på å involvere det ikke-herrelige kjønn i mine video-produksjoner. Jeg hadde en kvinne bak kamera til å forevig gjøre ca. 5 minutter av en volleyball-kamp jeg veldig plutselig skulle delta i, men ikke noe mer enn det.
I år har jeg derimot involvert fem supervidunderlige damer i mine produksjoner, hvor fire av de har vært foran kamera, og ei har bidratt til litt voice-over.
9. Slutt å sløse penger på strømme-tjenester jeg ikke bruker – Jeg har helt klart blitt flinkere på dette nå enn før. Men fremdeles har jeg et viss forbedringspotensialet. Så jeg har ikke sluttet med dette sløseriet fult og helt, men jeg er på bedringenes landevei!
Hvilke mål hadde dere satt dere for 2020? 😊 .. noen som har satt seg mål for 2021 alt? … eller 2022? … 2023??
Jeg er overtroisk litt nå og da, det skal jeg ærlig innrømme. I går var det fredag den 13. og lenge så det ut som jeg skulle unnslippe. Fikk snap fra ene bestevenninna mi som var litt pist på en fugl som hadde bæsjet ned der hun akkurat hadde vasket ferdig på jobben, og jeg tenkte i mitt skurrete sinn; “så heldig jeg er i dag som slipper”.
Spol nå tiden frem til kl. 11.11 i dag “tidlig”. Det har blitt lørdag, datoen er den fjortende, og jeg skal møte min bror på Rema om noen timer. Men jeg vil ligge litt til. Det er jo tross alt ikke sånn at jeg føler meg noe spesielt trett, så det vil helt sikkert gå fint. Jeg har gjort dette flere ganger i det siste, og det har stort sett gått helt fint. Stort sett.
Klokken blir stadig mer og mer, det har stadig blitt lengre siden jeg slo av alarmen, men på et tidspunkt får jeg det for meg at det kunne vært lurt å sjekke hva klokken er blitt her og nå. Den er 13.27!! 😱 Avtalen med min bror på Rema er 13.30. Jeg har ingen sjans i verden til å stå opp, kle på meg, vaske meg, og deretter komme meg til butikken til da. Om jeg så hadde kledd på meg i rekordfart, og styrtet ut uten å vasket meg eller noe, og bare løpt det raskeste jeg kunne hadde jeg fremdeles ikke kommet frem før rundt et kvarter etter avtalt.
Så jeg sender en sms hvor jeg forklarer hva som har skjedd, og skriver at han bare kan komme rett bort til meg i stede – døren er ulåst (om 2-3 minutter).
Heldigvis er min bror av den mer tilgivende typen, i hvert fall sammenlignet med meg, så dette er i det store bildet ingen sak. Jeg kaster meg i dusjen, og akkurat i det jeg er ferdig med å tørke og kle på meg så hører jeg at ytterdøra går opp og han er kommet.
Litt lys, og akkurat ikke nok med varme Alt i alt ble det som det pleier – et veldig vellykket og hyggelig besøk. Men det skulle selvfølgelig poppe opp en liten utfordring til. Etter en stund så spør Tørris meg om han kan låne ullpleddet som ligger på sofakanten da han fryser litt. Jeg svarer at det kan han selvfølgelig få, i tillegg som jeg bestemmer meg for å tenne opp i vedovnen som jeg stort sett FREMDELES ikke fyrer noe særlig i, selv om jeg per dags har mer enn nok ved på ganske lenge. 😅
Jeg legger i ved, avispapir og opptenningsved på samme måte som jeg alltid har gjort. Tenner på avispapiret og.. etter kort tid så slukner det. Jeg legger i litt mer papir, prøver på nytt.. papiret brenner opp. Og så fort papiret er borte.. så er gnisten også borte.. Prøver en siste gang.. samme resultat.
Vanligvis pleier jeg å fyre opp med sånne tykke fyrstikker. Sånne som gjerne brenner i 10 minutter. De har jeg dessverre gått tom for, så de tynne, lange fyrstikkene mine.. De klarte simpelthen ikke å gjøre jobben. Så etter tre forpinte forsøk ga jeg meg, og bestemte meg for å heller skru opp varmen på den elektriske ovnen noen hakk i stede.
Men som nevnt tidligere – alt i alt ble det en veldig hyggelig og bra dag likevel. Og bare sån for å fokusere enda litt lysere på det. Jeg hadde en drittdag forrige uke (og den var nokså dritt sammenlignet med i dag), og jeg hadde litt å stri med i dag også. Jeg har vanligvis ikke slike dager så ofte, så forhåpentligvis er det en grei stund igjen nå til neste gang!
De aller, aller fleste har nok på en eller annen måte fått med seg den populære drikkeleken “jeg har aldri”. I tilfelle det er noen av dere som måtte sitte og være litt usikker nå: man tar en slurk av et eller annet hver gang noen sier en setning som starter med.. “jeg har aldri”.. f.eks “jeg har aldri hatt seksuelle fantasier om meg selv”.. Helt tilfeldig eksempel, jeg lover. Enyways – har man hatt seksuelle fantasier om seg selv da, ja så skal man drikke – har man ikke hatt det, ja da lar man flaska, glasset, eller whatever stå i fred.
Jeg tenkte uansett å gi dere en liten vri på denne leken nå. I stede for å liste opp en rekke ting jeg har gjort, skal jeg i stede gi dere noen eksempler på ting jeg faktisk IKKE har gjort, med et aldri så lite ønske om at jeg skal kunne se tilbake på dette innlegget om et par år, forså å stryke et og annet fra listen.
• jeg har aldri vært i Troms og Finnmark, Viken, Agder, Vestfold og Telemark, eller Rogaland. • jeg har aldri vært utenfor Europa. • jeg har aldri spist kebab. • jeg har aldri vært på bar eller pub. • jeg har aldri vært på konsert. • jeg har aldri sett The Sopranos, Friends, Vikings, The Handmaids Tale, eller Killing Eve. • jeg har aldri låst opp en platinum-tropy på ps3. • jeg har aldri tatt på en pupp. • jeg har aldri sett en pupp. • jeg har aldri hatt sex med orgasme • jeg har aldri vært full. • jeg har aldri hatt en spesielt vellykket/ hyggelig jul siden jeg var 10-11 år. • jeg har aldri sett sola gå ned.. eller opp. • jeg har aldri tatt pedikyr. • jeg har aldri vært i et Escape Room. • jeg har aldri vært i et prøverom. • jeg har aldri pusset tennene med en elektrisk tannbørste. • jeg har aldri kjørt bil. • jeg har aldri i voksen alder følt meg 100% trygg på noen. Verken av venner, eller familie.
Jeg har ganske utvilsomt vært veldig litt i overkant flink til å shoppe, shoppe, shoppe opp gjennom. Dog ikke like flink til å selge, selge, selge.. Eller kvitte meg med ting på andre måter.
Joda, jeg har jo solgt, gitt bort og kastet noe fra tid til annen. Men stort sett har ting gått mer inn enn ut. Helt til nå.
I vår opprettet jeg meg en bruker på Finn hvor jeg klarte å karre til meg den ene gullskatten etter den andre som jeg har lett etter, og ønsket meg veldig lenge. 😊 Og nå har jeg jammen begynt å selge diverse ting der også.
Foreløpig har jeg solgt mest spill, og litt filmer, men jeg vurderer også å selge headsettet jeg har nå, samt litt andre forskjelligheter som jeg av en eller annen grunn ikke er like interessert i å ha lengre.
Før jeg begynte å taste på dette innlegget prøvde jeg å finne en dele-link til min Finn-profil slik at dere som vil eventuelt kan “følge meg”, eller i det minste se om det er noe dere ønsker å kjøpe. Dessverre fant jeg ikke noe sånt, men mulig jeg kommer opp hvis dere først logger dere inn, og deretter søker “Andreas Flatås Storli”, som er mitt brukernavn, og *kremt*… Mitt faktiske navn.
Alt i alt syns jeg dette er en gøy ting å drive på med. Jeg mener, særlig for dere som har fulgt meg i noen år så er det nok en velkjent sak at jeg har en del stuff rundt om kring, ting som tar en del plass – og den plassen ønsker jeg nå å ta litt tilbake.
Men det er en ting som plager meg litt.. Salgene, selve “forhandlingene” om jeg skal si det, syns jeg foreløpig bare har gått som en drøm, men det å sende de forskjellige pakkene på posten syns jeg har begynt å bli litt kleint.
“Åja, der er du igjen”, tenker jeg at de som jobber der tenker når jeg nok en gang popper opp der nå. Veldig teit, jeg vet, men jeg gruer meg helt oppriktig litt nå til hver gang jeg skal dukke opp der borte, og sende et eller annet.
Kall det gjerne aspergers!
Uansett, jeg har ikke tenkt å la disse litt snodige tankene og følelsene stoppe meg. Jeg mener – ER det faktisk sånn at noen skulle se “ned på meg” fordi jeg “henger” så og så “ofte” på postkontoret for tiden for å sende litt saker og ting, ja så sier det vel mer om dem enn om meg, righty? 😅
For ordens skyld: ingen av disse posterne er til salgs (foreløpig) – fikk bare lyst til å “skryte” litt :-p
Håper og satser på at disse tankene/følelsene går over snart. Begynte å tenke/føle litt sånn tidligere i vår når det kommer til å vanlig handel også. Det, samt at jeg helst skal ha noe å snakke om med den som står i kassa der og da HVIS det er en bekjent av meg. Spesielt som jeg er venn med vedkommende i et eller annet sosialt medium.
Men hvor var det jeg startet dette innlegget nå igjen… Åja, jo. Jeg har altså begynt å selge ting på Finn – og skulle noen komme over noe på min profil som virker interessant er det bare å skrike ut!!
Det er selvfølgelig en viss mulighet for at jeg jinxer de neste par månedene for meg selv nå, men jeg tar sjansen.. Jeg trooooor at denne høsten kan bli ganske så grei. Det har den stort sett vært tidligere år også, men da har det vært særlig to ting som har ligget litt bak i kulissene og laget skurr..
“Tenk om jeg bruker opp all veden!!!!!!” Noen husker kanskje da jeg dro til Bergen helt alene for et par år siden. Jeg satt mutters alene på hotellrommet i flere timer og turte ikke gå ut i tilfelle jeg KUNNE ha misforstått, eller ikke fått med meg noe viktig av det resepsjonisten akkurat hadde fortalt meg om hvordan nøkkelkort, og generelt låser og dører på hotell fungerer. Så i frykt for å gjøre noe galt ble jeg sittende og kjede meg leeeeeeeenge uten å gjøre noe som helst med det.
Og dette høres egentlig ganske ille ut, ikke sant? Og tro meg: dette er så langt ifra å være et engangstilfelle i mitt liv over saker hvor jeg har sittet og overtenkt, og endt opp totalt handlingslammet og “hjelpeløs” – at strengt talt burde jeg fått profesjonell hjelp for flere år siden med å gjøre noe med nettopp denne form for “handlings-blokkering!”.
Helt siden jeg flyttet inn i den leiligheten jeg bor i nå, som er litt over åtte år siden, så har jeg alltid vært veldig, VELDIG sparsommelig med veden. Jeg har alltid nøyet meg med en palle hvert år, og da har den samme pallen gjerne vart i… 3 år maybe? Noe som er ganske lenge med tanke på at jeg bor i en kald sokkelleilighet (som ligger i kjelleren), hvor verken ytterdøra, eller samtlige vinduer er spesielt tette at det gjør noe.
I tillegg holder jeg til i ei fjellbygd hvor det slettes ikke er uvanlig med ganske mange minusgrader. Og nå holdt jeg nesten på å glemme at leiligheten jeg leier dessuten er bygget på 70-tallet, og av hva jeg vet ikke sånn kjempe oppusset og modernisert siden den gang.
Og legger vi også til det faktum at det ikke er noen dører mellom kjøkken, gang og stue, ja så sier vel det seg selv at jeg har sittet og vært mye kald opp gjennom årene, for jeg mener – det er jo begrenset hvor mye de forskjellige elektriske ovnene faktisk funker når det har vært så og så kaldt ute også.. Og varmepumpa? Nei, den takket for seg første vinteren jeg bodde her (den var allerede ganske gammel der og da), og jeg har bare ikke giddet å kjøpe ny..
Men nå blir det i hvert fall litt annerledes. For noen uker siden gikk jeg nemlig til innkjøp av en ekstra stoooor palle med ved, i tillegg til at jeg fortsatt har en nesten full en fra tidligere år. Så nå burde jeg virkelig kunne kunne fyre litt oftere i peisen, uten å være redd for å bruke opp alt f.eks i desember, og risikere å sitte helt ved-løs i en periode i januar med 30 minus.
Bråket “utenfra” Ja, også er det enda en ting som har gjort meg ganske urolig, trist, nervøs og nedstemt de siste årene, og det er frykten for at det plutselig bare skal SMELLE i nabolaget med tanke på HØY, HØØØY festing. For det har skjedd 3-4 ganger hvert år til nå. Plutselig har naboene begynt å feste med en god del roping, HØY BASS og i hele tatt.. Helt uten noe som helst forvarsel.. Og det har ført til at jeg alt for mange dager i året har gått rundt og gruet meg sterkt, og aldri vært helt sikker på når det plutselig vil smelle igjen neste gang.
Tidligere i vår fikk jeg heldigvis samlet nok mot til meg til å si fra, og være ganske ærlig på hvor big deal dette faktisk er for meg. Noe som har ført til at jeg i hvert fall har fått beskjed nå i ettertid litt i forveien, noe som gjør at jeg per dags føler at jeg kan slappe litt mer av også på denne fronten.
For det å stadig gå rundt og engste seg for sånne ting… når man er litt lydsensitiv, har litt angst og i hele tatt… ja, nei. Det har for å si det rett ut vært helt forjævlig til tider, for å si det mildt. Og dette har bidratt til at jeg har følt meg veldig liten til tider også, for.. “Hvem er jeg, liksom?”.
Så ja.. I år har jeg endelig samlet nok mot til å ta et lite oppgjør med TO ting som virkelig har lagt en adskillig større demper på livskvaliteten min veldig, veldig lenge. Det kommer sikkert til å komme tøffere, og vanskelige perioder fremover også, det er ikke til å komme utenom, men når alt kommer til alt tror jeg likevel dette blir en av de mer avslappende og harmoniske høstene og vintrene på en god stund.
Først som sist, som sist som først – jeg er et komplekst individ!!
Jeg er stiller gjerne beina åpen for mye rart, og det trenger slettes ikke være så originalt lengre heller. Jeg kan fint se en og annen trendy video på Youtube nå og da, og lets Face IT – de “norske” reality-seriene jeg driver og engasjerer meg i er ihvertfall ikke superoriginale på noen som helst måte!
Pærra f.eks – en amerikansk reality-serie som norge, i likhet med så mange andre land, har laget sin versjon av. Tvens svar på “coverlåter”, basically!
Men hvordan stiller jeg meg egentlig til coverlåter for tiden? Vel, jeg trodde at jeg likte det veldig godt, men nå er jeg ikke sikker lengre. For er det en person som har covret en hel del, ja så er det min daddy issue in hell, Marilyn Manson, som uten noe diskusjon er en av de beste i verden til gjøre andres låter om til sine egne.
“Tainted Love” var jo det som fikk meg interessert i Manson i utgangspunktet. Det var lenge den eneste låta jeg hadde hørt, og som jeg hadde på en eller annen BRENT cd (ja, så gammel er altså jeg). Og guuuuud skal vite jeg har hatt “This is Halloween” meget mye på repeat opp gjennom åra også!!!!
Og til dags dato så hører jeg fortsatt en del på Manson. Men vet dere hva jeg har tatt meg selv i gjøre stadig oftere nå? I løpet av det siste året, eller fanden vet hvor lenge dette egentlig har pågått, så har jeg rett og slett stadig SKIPPET til neste låt hver gang Spotify eller Itunes har begynt å spille cover-låtene hans, i stede for hans egne originalsanger.
HVORFOR DET EGENTLIG?? HVOR LENGE HAR DETTE PÅGÅTT? Og igjen… HVORFOR???????????
Jeg vet helt ærlig ikke. For igjen.. Etter min mening er coverlåtene hans fremdeles GULL, GULL, GULL!! Har jeg rett og slett begynt å blitt mer “fin på det”? Er dette en merkelig form for “forfengelighet” som har sneket seg på? Og det er ikke bare Manson dette gjelder heller, andre artister også. Så ja, nei.. Jeg forstår stadig støtt ikke hva som foregår oppi skolten på meg. Og det gjør antageligvis ikke dere søte, små heller. Så jeg skal ikke engang spørre.
Nå har det gått noen uker siden de røde prikkene toget seg inn i livet mitt, fikk dannet seg en base litt her, men mest der, og siden har klødd litt sånn av og på ettersom det passer dem best selv.
Og jeg vet ikke om det skyldes at det nå er blitt litt kaldere, eller at jeg har blitt mer vandt, eller at de faktisk saaaaakte, men sikkert har begynt å forlate kroppen min igjen – kanskje til og med en beleilig kombinasjon – men dog, de er fortsatt en plagsom realitet. 😏
Så på tirsdag bestemte jeg meg for å bestille en legetime som jeg nå skal til førstkommende mandag. Noe jeg kinda gleder meg litt til for forhåpentligvis får jeg da bekreftet/avkreftet mine mistanker om hva det faktisk er for noe, samtidig som jeg vil få anbefalt en salve eller noe til å dempe denne kløen i størst mulig grad.
Ja, så er det også lov å krysse fingrene for at jeg ikke blir videre henvist til en hud-spesialist i stede, sånn at jeg må gå og vente eeeenda lengre.
For jeg er fremdeles ikke så veldig glad i å gå rundt og vente på ting – enten det er ting jeg gruer meg til, ting jeg gleder meg til, eller ingen av delene. 😑 Har jeg først noe hengende “over meg”, ja så har det en tendens til å ta i overkant mye fokus fra alt annet – helt til jeg har fått det fuckings overstått!!
